lørdag 12. mai 2018

Hell i uhell.


Det er alltid mye å gjøre om våren. Enten den er i Sør-Italia eller i Norge.  
Forskjellen er at våren kommer senere på nordlige breddegrader.  I tillegg er det slik at her i Puglia foregår det mye planting og såing om høsten. Vinteren er regnfull og som oftest ikke så veldig kald så når våren kommer høstes det både erter, bønner og annet  som har brukt vinteren til å vokse. Så også hos oss. 
Før jeg dro nordover i fjor høst sådde jeg erter og plantet hvitløk og fennikel. Hvitløken er ikke blitt så veldig stor, men bra nok til å bruke i maten. Fennikelen gikk i stokk, men erter er det mye av. Problemet er bare å finne dem. Valmuer og annet ugress har også vokst i løpet av vinteren. 

Nuvel, søm en kjent politiker sa. Slåmaskinen har fått jobbet. Men jeg hadde en aning om at når kniven ble koblet til, så var det  for lite friksjon til at det fungerte optimalt. Gode råd er dyre, eller rådyr er godt. Jobbing med å stramme kilereima ble igangsatt. 
Når andre forteller om skjellsettende opplevelser, så sier det at alle detaljer kan huskes  og at handlingen minnes i slow motion. Det er løgn.  Jeg husker bare at fingen kom mellom kilereim og hjul og at det var vondt Uhorvelig vondt. Ropte og skreik etter Sofie at hun måtte hjelpe, i alle fall finne en kniv. Det ble litt att og fram, forbannelse og tårer, men til slutt fikk jeg skåret over kilereima og fikk fingeren fri, dog i en redusert tilstand. 

Det rare er at det ikke var vondt etterpå. Nummen, men uten smerter. Nabo Mimmo delte velvillig ut pyrisept og en norsk lege som tilfeldigvis var i området kunne konstatere at ingen ting var brukket.  Ny kilereim er innkjøpt hos den lokale "Autoricambo" (bildeler) så nå er de bare velstand. 

Sjefen i Autoricambo synes det er kjekt at jeg stikker innom. Han vil så gjerne være på vennskapelig fot og i dag var det dialekten i Ceglie som var fokuset. Han, og kundene som var der samtidig fortalte at Ceglieserne var late og dermed ikke gadd si ordene helt ut. Barca ble barc, grazie ble grazi og snaut nok det. Mye lått og løye, men de aksepterte ikke forkorting av summen som skulle betales...

Sofie var med på handleturen lokalt. Det er en spesiell opplevelse å handle her. Grønnsaker og frukt er best hos grønnsakhandleren så derfor kjøper vi ikke det på supermarkedet. Kjøtt og fisk er best hos slakter og fiskehandler, brød hos bakeren, pålegg i salumiera og ost på gårdsutsalg eller i ostebutikken.  Det betyr at det går lang tid på handlingen i tillegg kjøring og til slutt tillegg for tid for Sofie i en kles- og skobutikk. 

Om ettermiddagen dro jeg til IKEA for å handle et par stoler. Vi har besluttet å skrote fjernsynet som bare sto i veien og aldri ble brukt. I tillegg har vi ofte for lite sitteplass når det kommer gjester. 
Nettsiden kunne fortelle at de hadde fire på lager og jeg dro avgårde. Halvannen time senere var det allerede for sent, de hadde solgt de siste.  Litt annen farge og litt annen pris, så kom det allikevel et par stoler med hjem. 

Fingeren er allerede såpass at jeg kunne både montere og rydde etterpå.
Hvis det fortsetter i samme takt så er det ikke lenge før den nye kilereima er på plass. 

Oppdatering 10. juli. 
Jeg har fått tilbake følelsen i fingeren.  Det virker som om alle nerver har grodd sammen, eller laget nye nervetråder. 


1 kommentar:

  1. Ingen grunn til reprise med kilereima vil eg tru. I drygaste laget for å få eit godt blogginnlegg.

    SvarSlett

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...