Vedlikehold III

Hus må males. I alle fall må de det i Norge.
Hus i Italia, i alle fall her i Puglia må (bør) også behandles. Her er ikke maling eneste alternativ. Hus av betong og stein kan også kalkes.

Kalk som brukes kjøper vi i Villa Castelli og betaler € 2,50 for 25 kilo. Da får vi kalk av ypperste kvalitet. Sekkene inneholder kalk som har en konsistens omtrent som tannpasta. Produktet tynnes med vann og males på veggen. Det som da skjer er en kjemisk reaksjon med oksygenet i luften slik at kalken tilbakedannes til kalkstein.  (Kalkstein (CaCO3) brennes  og frigir CO2 og danner CaO (brent kalk) Ved tørking reverseres prosessen)  og vi sitter igjen med CaCO3)
Dette avsnittet var mannfolkprat.

I år som for to år siden fikk vi Francesco Santopietro til å hjelpe oss. I løpet av få dager var huset kalket. Det som gjenstod var gittrene foran vinduene. To var malt i fjor, men resten var fortsatt røde etter maling for flere år siden. Francesco ble utstyrt med pusseutstyr og etter to dager var alle vinduer, dør på baksiden og trappegelender pusset ned. Det som hadde vært rødmaling på jern ble nå rødmaling på Francesco.


Når det vaskes og pusses og kalkes og males må der ryddes først. Blomster i krukker og kar må fjernes fra husveggen. Samtidig fikk jeg brukt en høytrykkspyler som tilfeldigvis stod lagret i vår garasje, til å vaske hele uteområdet. Det har ikke vært så rent så lenge vi har hatt huset her.
Men allikevel må Sofie til med feiekosten...

Ellers er planleggingen til feiringen av fødselsdager den 10. august i full gang. 44 innbydelser er sendt og de fleste har sagt i fra at de kommer.
Vi skal gjøre det enkelt. Et firma i Ceglie skal stå for catering. Vi har vært og snakket om hva som skal være på menyen og fått sånn noenlunde prisoverslag. Heldigvis har vi også fått hjelp fra de innfødte til å sette sammen et passe utvalg.

Det kunne lett gått galt avsted hvis vi skulle forsøkt oss på dette.

Selv skal vi kun skaffe drikkevarer (og parkeringsplass) Vi gleder oss.

Cave di Fantiano og mere til

Cave di Fantiano er et must for oss som tilbringer tid her i det østlige Italia. Tidligere var det et steinbrudd der de tok ut den lokale bygningstein "tufo" som er en porøs bergart som stammer fra vulkanske utbrudd. Etter at steinbruddet ble nedlagt ble det bygget et utendørs teater på området. 

Det står igjen en del som ikke hadde god nok kvalitet til å bli bygningsmaterialer, det gir en spesiell stemning.

Især om kvelden når lyssettingen gjør det hele magisk.

 Vi har oppdaget at det finnes en nettside som det meste som skjer i området annonseres på. 
Der  oppdaget vi at Verdi's La Traviata skulle oppføres den 16. juli. 

Geir og Anne Marie ble kontaktet og spurt om de ville bli med. Og de ville de. Dermed ble turen tatt til Grottaglie for innkjøp av to billetter til oss og fire til Hausken og deres gjester. 
Helgen før tildragelsen fikk vi beskjed om at Geir ikke kunne finne billettene. Søndag formiddag dro jeg avgårde og fikk kjøpt fire nye billetter til dem. Mandag kom beskjeden om at de første billetter var funnet. Dermed måtte de finne noen å gi de fire billettene til. De klarte å gi bort to, Britti og Asbjørn som er på besøk hos oss tok seg av de to andre. 
Men historien slutter ikke der. De skulle komme innom oss for å få oss til å kjøre foran. Fantiano er vanskelig å finne. 
Vel ankommet måtte Geir gjøre vendereis, billettene var gjenglemt på spisebordet hjemme. Han fikk koordinater til bestemmelsestedet og dro i fulle, fulle, fart hjem igjen. Han nådde teateret rett før det hele begynte, kun 10-15 minutt forsinket. Det er ikke verst i Italia.

Britti er Sofies niese og de dro til Roma, leide bil der og dro nedover sørkysten. De brukte noen dager før de kom til oss søndag den 6. juli. Her fikk de en base for strandturer og oppdagelsesturer i nærområdet før de dro på Giro d'Salento på fredag morgen.  Vi fikk også med oss pizzakveld hos Geir og Anne Marie Hausken i Latiano. 











 Mandag kveld var de tilbake og fikk bli med på opera før de dro nordvestover for siste etappe i Italia før hjemreise. 

En liten digresjon til slutt.

Mandag kveld var vi fire i Ceglie Messapica for et måltid mat. Det var missekåring (Miss Italia) i sentrum så vi måtte parkere litt avsides. På vei til bilen oppdaget vi et par som stod på balkongen hos Sant'Anna B&B. Som skikken er hilser vi "Buona sera" og jeg tillegger t spørsmål om de trives på dette "hotellet". Vi får svar tilbake om vi snakker engelsk, noe vi gjør. Etter en kort konversasjon begir vi oss avsted, men stoppes av et siste spørsmål om hvor vi kommer fra. Når svaret er at vi er nordmenn kommer det tilbake; "da kan vi vel likesågodt snakke norsk".  Familien kom fra Stavanger!


Videoene fra La Traviata er tatt med en vanlig fotokamera (Nikon Coolpix P520) på ca 30 - 35 meters avstand. 

Vedlikehold II

Allerede når vi kjøpte huset her har vi vært misfornøyd med toalettforholdene. Lat- og gnienskap har gjort at vi har utsatt og utsatt, Det er det sikkert flere som kjenner seg igjen i.
Nå når vi hadde besøk i sommer ble problemet mer akutt. Cisternen brukte lang tid på hver fylling, såpass at det oppsto kø foran dodøren.

Spesialbutikken i Ceglie ble anbefalt og der fikk vi kjøpt nytt utstyr på fredag ettermiddag. Pamela, vår gode venninne ordnet rørleggere som stilte opp lørdag formiddag.

Så nå har vi et nytt toalett som spyler hele toalettskålen. I tillegg tar det mye kortere tid før det er klart til neste skylling.

Den ene av rørleggerbrødrene hadde med seg en syv år gammel sønn. Det hadde nok blitt formidlet beskjed om at på Villa Serena fantes basseng. Han hadde i alle fall med seg både badebukse og håndkle. Når badet var ferdig koste han seg med tegnefilmer på Youtube.

Når vi pusset opp leiligheten i Timoteveien kjøpte vi sanitærutstyr hos en (elendig) bedrift på Strandkaien i Sandnes. Der kostet toalettsetet (som varte et par år) omtrent det samme som det vi betalte for både toalett og installering her.




Når jeg hadde APE'n på service i Ceglie så jeg at det lå noen hjelmer i et glasskap. Noen av disse så ganske stilige ut. Siden jeg har en datter som via sin ektefelle er involvert i hurtigkjøring med Porsche tenkte jeg at det måtte være en kjekk gave når hun kommer på besøk i neste måned.
Han hadde ikke hennes størrelse, kun en ett nummer større. Dermed ble prisen redusert til 2/3 av normalpris.


 Det kan kanskje være vanskelig å se detaljene, men den er skinnbesatt og innsatt med Swarowski krystaller.

Størrelsen klarer nok Anja å justere ved å strikke en lue til å ha under, eller bruke en slik brannsikker en som de store guttene bruker......

Jeg er i alle fall sikker på at hjelmen vil skape både oppstyr og misunnelse i de rette kretser.


Jeg nevnte badebesøk av en syvåring. Det er ikke den eneste i den aldersgruppen som har besøkt oss. Auglends basseng er ikke beregnet på slike små, ei heller er det klargjort for sommerens dypp. Derfor kommer besøkende derfra til oss slik at barna kan få dyppet seg.

Til stor glede for de små og til fornøyelse for oss voksne som får se gleden utfolde seg.

Vi har også hatt besøk av Britti (Sofies niese) og Asbjørn. Vi har stor glede av å få vise området der vi bor. I Martina Franca er en av de vakreste kirker som vi har sett. Jeg kan ikke holde meg, men må legge ved et bilde av en "julekrybbe" i den kirken. Legg merke til uttrykket til Josef. Mitt inntrykk er at han tenker "hva er det jeg har rotet meg bort i"

Vedlikehold

Hus og andre byggerier krever vedlikehold.

Som tidligere nevnt. i grunnmuren var det en hul lyd når jeg banket. Innbruddsøksen ble brukt og jeg oppdaget at armeringsjernet hadde rustet og sprengt løs biter av mur og puss.

Nabo Suleyman og Marco ble satt på jobben og de begynte først med et spesialstoff rett på jernet. Deretter et annet stoff før de til slutt pusset med hvit kalkbasert puss.

Det ble bra til slutt.


Når Lisa var her brukte hun noen få timer på å kalke muren ut mot veien.

Hun hadde på forhånd gitt beskjed om at hun godt kunne kalke mens hun var her.
Det er en lett jobb, bortsett fra at når det er 28-30 grader er det ubehagelig å jobbe med noe som helst.


Selv slo jeg til i ettermiddag og kalket muren ut mot veien.
Jobben er unnagjort på et par timer og når det er tørt blir det riktig så pent.

Som bildet viser, det som er kalket for en dag siden er helt hvitt. Muren opp mot venstre er kalket 1/3 og det synes ikke.

Men etter kort tid i varmen skjer det mye når det gjelder kalk.



Kalking er forresten spennende. Før kjøpte vi kalk i et steinbrudd ca 4-5 kilometer herfra. Calce per pittura; € 2,50 for 25 kilo.
Nabo Pasquale fortalte at vi kunne få bedre kalk i Villa Castelli. Der fikk vi Grasello di calce for samme pris.
Sistnevnte kunne blandes til tykkere substans enn førstnevnte uten å sprekke. Dermed dekker den bedre. Og er like lett å smøre på.  Skulle vi brukt førsteklasses maling på muren hadde det nok kostet minst € 50-60. Nå gikk det med kalk for maksimum € 1,50.  Ulempen er at jobben må gjentas om to-tre år. Men tid har vi nok av.

Dette bildet er tatt en time etter forrige bilde. Her viser det tydelig hva som skjer når kalken tørker.


Forøvrig kan det være interessant for noen å vite hva kalkmaling er.
Kalkstein brennes til den oppnår en temperatur på ca 800 grader.  Deretter knuses steinen og tilsettes vann. Vi får da det som kalles "lesket kalk"
Når så den leskede kalken blir tilsatt mer vann og brukt som maling, opptar den Co2 fra luften og prosessen "reverseres" Kalkmalingen går tilbake til sin opprinnelige form og blir kjemisk sett til kalkstein. Hvis man bruker ved til oppvarmingen har man altså et helt klimanøytralt produkt. Det er ikke mye maling som kan skryte på seg slike kvaliteter.

Skal man bruke kalk på ubehandlet mur kreves det litt mer jobb. Da må muren først grunnes med kalkvann. Det får man ved å la utblandet kalk stå over natten. Da synker kalken til bunns og det dannes kalkvann øverst. Dette kalkvannet brukes til grunning, kalken som har sunket til bunns tilsettes mer vann, blandes og brukes til kalkingen.

Hjemme alene igjen.

Nå har Lucas og Lisa dratt tilbake til Norge så her i huset er det bare Sofie og meg igjen. Så lenge det varer.
På vei til flyplassen i dag morges fortalte Lucas hva som hadde vært kjekkest. Nummer en var bading i bassenget. Nummer to var bading i det store bassenget hos Birkeland.

Å få bade i sjøen i Campomarino var også stort.

Og om jakten på skorpioner nesten var resultatløst, kunne det kanskje gå an med en stor edderkopp.



Hulene i Castellana Grotte ble også rangert høyt. Og av alle ting, han likte å gå på markeder og i butikker og kjøpe klær og sko.











Det siste oppdaget vi ikke før lørdag ettermiddag da vi stakk innom en butikk før vi dro for å spise pizza.







Nå kan vi gå tilbake til de vanlige syslene igjen. Kontrollere og fotografere framgangen hos Auglend's byggeri og ellers bare slappe av en ukes tid.
Da blir det nytt besøk, denne gang av voksne som antakelig ikke krever så mye engasjering for å trives.

Aktiviteter

Å ha Lucas på besøk gir glede.

Glede for ham og glede for oss som ser på.

Men av og til kan det være greit å finne på noe annet. Onsdag dro vi derfor til Castellana Grotte. Det ble en kjekk opplevelse for oss. Lucas var imponert og glad for det han fikk være med på.

Mange trappetrinn ned, men heldigvis heis opp igjen.

















Det ble også tid til frisør på tirsdagen. Før klippen ble bilder studert på vår PC slik at han kunne bestemme frisyren. Med bildet i hånden klatret han opp i stolen og fikk akkurat den klippen han ville.











Tirsdag kveld på "norsk aften" med åtte deltakere på Ristorante il Baretto i Martina Franca.
Først en liten delikat porsjon antipasti før hovedretten.

En hel hummer til hver pluss spaghetti med en nydelig saus på.

De som maktet fikk servert crepes suzette til dessert. Det er en fornøyelse å se "far sjøl" tilberede retten på et sidebord.

Inkl. drikkevarer kom gildet på ca 190 kroner pr person.

Besøk

Lucas har kommet. det betyr at dagene fort blir opptatt med det som Lucas er opptatt av.  Og for å si det kort og konsist er det stort sett en ting som gjelder; BADING.

Fra tidlig morgen til sene kveld.
Under og over vann. Med baderinger, baller, luftmadrasser, stuping og alt som følger med.

Heldigvis kan han av og til avledes til å bli med til byen for mat, fortrinnsvis pizza.

Og en tur på besøk hos venner ble en suksess. Ikke minst fordi transporten skjedde på en litt ukonvensjonell måte.

I det hele tatt, vi koser oss alle sammen......

Puglia og sånt

For noen dager siden kom våre gode naboer Mimmo og Lina innom og gav oss en flaske Limoncello. Det er ganske vanlig å stikke innom med gaver hvis og når man har noe til overs. Selv har jeg laget eggelikør og tirsdag kveld i forrige uke stakk jeg over og leverte en halvliter av nevnte likør. Den ble umiddelbart prøvd og falt i god jord, både hos gamle og unge.

Når jeg var der ble det diskutert nordmenns innflytelse i området. Svigersønn Maurizio hadde sett et program om Norge på TV og hadde undersøkt litt mer. Han ble fyr og flamme når jeg nevnte Kong Tancred som Torfæus skrev om. Konge av Sicilia og Pul.
Så kom diskusjonen om navnet Puglia i gang. Maurizio kunne fortelle at før landhevingen besto Puglia av to øyer, Gargano og Murgia. (sistnevnte er der vi bor) Disse øyene besto mest av kalkstein som var porøs og som dermed ikke kunne holde på vann. Fra gresk kom forstavelsen a- som betyr "uten" eller "mindre". Som vi i norsk finner igjen i f.eks. apolitisk - uten politisk tilknytning, areligiøs etc.  Pul betyr vann på latin forklarte han. Dermed; Apulia; uten vann.

I år har betegnelsen forøvrig vært feil. Det har regnet og det har vært kaldt. Faktisk har det vært varmere i Norge enn her. Og det liker vi ikke.

Men det har blitt bedre. Sommeren har kommet for fullt. Mellom 25 og 30 grader hver dag gjør livet til en lek. Selv om det betyr at orto'en (grønnsakhagen) må vannes daglig er det bedre enn å måtte fyre. Men, jeg fyrer allikevel.

Ikke for å holde varmen, men for kosen sin del.

Heime alaina

Sofie har forlatt meg igjen. Det er ganske forståelig.

18. mai ble hun mormor for tredje gang.

Men før hun dro fikk jeg tid til å hente stige og motorsag. En tuja framfor huset hadde greiner som bredte seg utover og skygget for et lite morelltre og et plommetre.

Etter felling ble alt så mye bedre. Nå kan vi se om det kommer folk uten å måtte gå nesten bort til porten. Mye lysere og triveligere.

Men det ble mye som måtte ryddes etterpå. Noe blir ved, men mesteparten måtte på bålet.

Allerede  tirsdag var bålet i gang. Jeg måtte avgårde og kjøpe noen liter med diesel for å få startet brenningen, men når det først ble fyr gikk det greit. Men av og til ble det veldig mye røyk.

I løpet av dagen forsvant alt som var så smått at det ikke kunne havne i vedstabelen.

Hønene måtte evakueres, noe de trivdes med.







Og vedstabelen har økt litt.

Forresten, el-gjerdet som skulle holde hunder, katter, rever og andre rovdyr unna har sluttet å fungere. Dermed måtte nytt utstyr innkjøpes. Det bød på problemer.  Når det skulle betales via nettet måtte jeg bruke Paypal. Og der er jeg registrert med norsk adresse. Firmaet ga beskjed om at de ikke kunne sende til Norge og kansellerte bestillingen. Det ble endel skriving att og fram men det ser ut som om det er mulig at det ankommer relativt snart. Det er i alle fall avsendt.

Det som var mindre kjekt var at det ikke lenger var noe som kunne holde dyr ute. Onsdag kom det inn en løshund som det krevde innsats for å bli av med. Men det gikk til slutt og han kommer aldri igjen.

På sørsiden av eiendommen vår ligger en tomt på ca 4 mål. Eieren bor ca 7-8 mil herfra og kommer for å se til tomten noen ganger i løpet av sommeren. I og med at en vår venn Suleyman trenger jobb og Leonardo trengte noen til å harve tomten fikk jeg koblet disse sammen når eieren endelig dukket opp. Til begges glede.

Nå har det blitt tid for moreller. To av trærne har fått hard medfart når trær som stod ved siden av ble felt/beskåret. Men det gjør ingen ting, vi har mye igjen. Fire trær bugner av moden frukt. Problemet er bare at vi ikke vet hva vi skal gjøre med alt. En liten tur før frokost på torsdag viser med all tydelighet at vi har nok.

Tre kilo plukket nesten uten å bevege seg. 

Uten at det ser mindre ut på treet etterpå.

Småarbeid

Parkeringsplassen til APE'n er nå  ferdig.  Og det er bra. Gamle sementblokker både rundt kanten og oppi ble først lagt. Deretter fikk APEN'n transportere grusen som ble lagt som et lag øverst. Jeg tenkte at det ville fungere bra, men det gjorde det ikke. Når bilen ble kjørt inn på plassen, sank den ned i grusen. Løsningen ble først å fjerne noe grus, legge et metallnett, tilbake med grusen før en tynn blanding av intonaco (kalk og sementblanding som brukes til puss) ble tømt utover og stampet godt  der bilen skal stå.  Etter to dager med tørking fungerte alt som etter planen.

Forøvrig kjekt å kjøre for å hente grus. Ca 4 kilometer fra oss er det steinknuseri og der møtte jeg opp på kontoret for å handle. Etterhvert forsto jeg at grusen måtte hentes fra en silo. Bakket inn og åpnet slusen. Tre ganger måtte jeg avgårde før det var nok. Hver gang lastet jeg mellom 150 og 200 kilo. Det kom på ca 10 kroner pr lass.
Litt spesielt å kjøre APE'n opp på vekta etter de store lastebilene...
Det gikk ganske så potle hjemover. Tre små bakker måtte forseres og da måtte første gear brukes.

Mens intonaco størknet  ble det funnet fram maling, kost og rulle.

Dermed ble APE'n grønn.

Til slutt ble den parkert der den skal stå når det er sommer og den ikke er ute på tur med en av oss.

Det som ikke er så bra er huset. Vi har oppdaget at pussen har løsnet i overgangen fra grunnmur til hus på baksiden mot vest og nord. Det lyder hult når vi banker og det liker vi ikke.

Innbruddsøksen ble tatt i bruk og der viste seg at det var relativt mye som lød som hulrom. Vår nabo Suleyman trodde at det kanskje var lekkasjer i vannrøyr, når det ble pikket litt grundigere så jeg at det ikke var fukt. Det var så tørt at det støvet innenfor pusslaget.  Kanskje bare elde, det hender med de beste av oss.
Heldigvis betyr det bare ny pussing av grunnmur. Marco, mureren som laget gapahuken er engasjert og vil gjøre jobben så snart han får tid.

Søndag blir jeg gressenkemann for to-tre uker. Sofie drar til Oslo for å se sitt nyfødte barnebarn. Jeg foreslo at jeg kunne sylte moreller i hennes fravær. Det ble nedstemt, vi har visst nok syltetøy fra tidligere år. Jeg får se om jeg er lydig eller ei.  Venner er allerede invitert til å hjelpe med plukking neste uke.  Det er nok å ta av i år også.

I år som i fjor har vi satt jordskokker. De vokser som bare det. Takk til Ørnulf som deler av sin overflod.

Ting går seg til.

APE'n er kommet hjem - som ny. Reparatøren brukte en dag mer enn først lovet. I tillegg var han ikke ferdig når vi kom for å hente den.
Han hadde allerede skiftet sylinder og stempel, justert og tilpasset det meste av wirer og sånt før vi kom, men resten skjedde mens jeg ventet. Bortimot halvannen time med venting og kaffedrikking gikk før jeg kunne finne lommeboken og foreta det pekuniære oppgjør. € 85 var kravet. Det er vel omtrent som timeprisen på norske bilverksteder.

Hjemturen gikk greit, men det kunne merkes at trimmingen var en forhenværende tilstand. Der jeg før kunne kjøre i 4. gear måtte jeg av og til ned i 2. Heldigvis kan den fortsatt startes rett i 2. gear, i alle fall når den ikke er lastet. Motbakkene er mye, mye tyngre nå.

Best av alt, Sofie klarer nå å starte den på bokstavelig talt egen hånd.  Nå kan hun slippes løs på veiene uten følgebil.

Når hun først har kommet i gang går det en stund før hun kommer tilbake. Øvelse gjør mester.

Fortsatt gjenstår å lage parkeringsplassen ferdig. Prioriteringen har vært slik at jeg først og fremst har brukt tid og krefter på å få pusset ferdig redskapsrommet innerst i garasjen.

Nå, når den jobben er gjort ble det å få på plass alt av verktøy og redskaper slik at det blir lett å få tak i når behovet oppstår.

Det er fortsatt noen småting som skal flyttes fra det det opprinnelig var lagret, men stort sett er alt på plass.  Og plutselig hadde vi plass i overflod. Det er rart med organisering, det virker.

Mer APE

Vi har nesten blitt glade i den lille rakkeren. Selv om Sofie ikke klarer å starte den, så gir den oss mye glede.

I tillegg til startproblemene var det endel småting som måtte fikses. Bl. annet virket ikke hovedlyset, ett av blinklyset og bremselyset.  Derfor ble den levert inn til APE-verkstedet fredag formiddag.

Grunnen til startproblemet ble hurtig avklart. Motoren hadde fått påsatt større sylinder og dermed flere kubikk. Den må skiftes tilbake til original størrelse, 50 cc. Det skulle ordnes i lag med alt annet. Den skulle være klar mandag ettermiddag var beskjeden vi fikk. Og han skulle ta en fullstendig gjennomgang, smøre der det var nødvendig, skifte wirer som var trege og slikt.

Allikevel har vi nok gjort et godt kjøp. Når vi ser hva som er til salgs på nettet her forstår vi fort det. Denne er avertert til salgs for langt høyere pris enn det vi ga for vår.














Vi har også forsøkt en kjøretur der vi var med begge.
Om ikke annet, gir det i hvert fall en ide om størrelsen på lasteplanet.


Plasseringen var optimal for videoopptak underveis.

Vi har det morsomt hver dag.  

Høstetid om våren.

I fjor høst, før vi dro tilbake til Norge sådde vi fave (bondebønner) i grønnsakhagen. De har trivdes i vinter og nå var det tid for høsting.

Det har vært ganske surt vær i det siste, mye regn og relativt kjølig, men det har sikkert vært bra for fave'n. Nå har sommeren meldt sin ankomst og dermed hadde det tørket såpass opp at det gikk an å komme utpå uten å dra med seg kilovis med mold under skoene.

En og annen dag kom vi utpå før hovedhøstingen slik at vi kunne ta noen belger for å spise i rå tilstand. Ferske fave, rett fra åkeren spist i lag med fersk pecorino er en smaksopplevelse som bare må oppleves.

Det ble flere kasser med belger. Alle av en viss størrelse ble åpnet og bønnene tatt ut. Etterpå ble de lagt i en gryte med vann og gitt et oppkok.  Så begynte putlearbeidet. Alle bønner ble gitt et snitt med neglen og innholdet kunne klemmes ut. Kjekt når jobben kan utføres med bar overkropp i solsteiken.

Selve innmaten ble så lagt i glass. Noe ble påfylt olivenolje. (ekstra vergine selvfølgelig) Andre glass fikk først en dose eddik før det det lagt et lokk av olje over. Mesteparten havnet allikevel i plastposer i fryseren.

Som kan tas opp og nytes på kort varsel.
Enten som ingrediens i matlaging, som pure eller, som vi nettopp forsøkte, i stekepannen med fløte i noen minutter, deretter et dryss med ost som smeltet før vi smelte det hele i oss.

Velbekomme!

Det skjer så mye....

Det skjer så mye i vår lille verden. 2. mai hvert år er det dyremarked i Ceglie. For det meste høns i alle aldre, men også kaniner, kalkuner og ender. I tillegg til verktøy og utstyr for dyrehold. Siden våre høner nå er to og tre år gamle tenkte jeg at nå var det på tide å supplere litt. Selv om de fire vi har verper hvert sitt egg hver eneste dag vet man jo ikke hvor lenge det varer.  Og det er alltid godt å ha et overskudd å dele med naboer og venner.

Tidlig formiddag dro jeg avgårde i APE'n og fikk kjøpt to nye, 4 1/2 måneder gamle av arten. Bøgvald holdt nesten på å gå fra konseptene, her kom nye damer som overhodet ikke var interesserte i hans tilnærmelser!
Ikke for det, hans tilnærmelser til de andre hønene blir oftest avvist de også. Han har ennå ikke helt forstått hvordan det med forplanting fungerer. Oftest faller han av, de få gangene han kommer så langt som oppå.
Det bedrer seg vel etterhvert som han blir eldre.....



APEprosjektet går sin gang. Mimmo beklager at han har hatt så travelt at han ikke har fått undersøkt mer om muligheten til å få montert selvstarter. Dermed blir bruken begrenset. Jeg selv brukte den når jeg dro og kjøpte Intonaco (murpuss) Seks sekker a 25 kilo havnet på lasteplanet og ble transportert hjem. Dette var over maksgrensen for last iflg. bilens dokumenter. Men det gikk bra selv om farten gikk ned allerede før vi nådde begynnelsen av bakkene.

Sofie klarer ikke å starte den, så jeg må trå til med en hjelpende hånd. Men når den først sviver kan hun ta noen turer i nærområdet for å lære seg gearskift etc. Fredag ettermiddag var en glimrende dag for slik prøvetur. Etter lang tid måtte jeg ut på leting. Da sto hun på toppen av en bakke. Motoren var død. Døren fikk hun ikke igjen og når hun forsøkte å skyve APE'n i gang mistet hun skoen...... To damer i en liten mopedbil kjørte forbi henne mens hun stod der. De kjørte nesten av veien av pur forvitenskap over denne "gamle" utenlandske damen med APE.

 Me he inkje meir løye enn det me laga sjøl.... og hun kom hjem i god behold med begge skoene på.

Mer APE og "andre dyr".

Det blir en hel føljetong av dette bilkjøpet.

Forrige gang skrev jeg om at vi ikke klarte å stoppe motoren. Mandag kveld var Pamela og Mimmo innom for et annet ærend og da fikk vi sett hvordan motoren skulle stoppes. Det var en godt skjult knapp som Mimmo kunne vise oss som gjorde susen.

Tdligere på dagen hadde jeg vært i Ceglie hos det "offisielle" APE- og Vespaverkstedet;  Moto Leporale Di Leporale Angelo. 
Jeg la fram problemet med at min kone ikke klarte å starte dyret og derfor ville jeg gjerne ha montert en selvstarter. Ikke mulig var responsen. Men jeg kunne godt få kjøpe en nyere modell med både selvstarter og andre fordeler. 

Selvstarterproblemet ble forklart til Mimmo. Han nektet å tro at det var sant og hevdet at han visste om noen som kunne ordne dette. "Jeg sender mail i morgen med nærmere beskjed".
Nå har det gått noen dager uten beskjed, så vi avventer.

I mellomtiden har vi fjernet alle klistremerkene på kjøretøyet. Det var da vi fant navn og telefonnummer til verkstedet i Ceglie. 

I stedet har Sofie fått montert alternativ transport i tilfelle problemer.








For ikke bare snakke bil, kan vi fortelle at vi har fått tyver på besøk. Vi har jo plantet om de spirte kastanjenøttene. Fått dem i potte med god jord, vannet, gjødslet og stelt etter beste evne. En ettermiddag når vi kom hjem etter handletur oppdaget vi at en plante var forsvunnet. Neste dag var en til borte vekk. I lag med mye mold i potten. Denne gang er det ikke tobente, men små brune firbente som forsyner seg.  Nå er det lagt ut små pakker gift med morellsmak i hagen. De konsumeres i stor fart så kanskje vi slipper flere tyeriraid. Småtrærne er nå flyttet opp på pumpehuset, kanskje er de tryggere der. 
Jeg har fått plantet noen flere enn de som ble stjålet så det er ingen fare for bestanden. Om de til slutt blir voksne trær blir en annen historie.


Søndag kveld fikk vi besøk inne i stuen. En stor påfuglspinner fløy inn og etter noen runder i rommet satte den seg på et kaminur. 
De kan ha et vingespenn på opptil 15 cm. Denne hadde "bare" 13,5.

Klokken stoppet! Det er Europas største sommerfugl og var et imponerende skue. 



Endelig har elektrikeren gjort seg ferdig med strømopplegget i garasjen. Nå har vi lys i både selve garasjen og i rommet innenfor. Samt stikkontakt i garasjen. Jeg måtte støpe over røret fra huset og til garasjen. Det ble å satse på ferdigmørtel denne gangen. Og siden vi nå har vi høvelig kjøretøy til å få hjem noen sekker ble det kjøpt seks sekker a 25 kilo. APE'n dro det hjem uten nevneverdige problemer. Skjønt motbakker - da pustet den tungt allerede før den møtte motstand.

I hagen gror det bra. Fave (bondebønner) som i sådde i fjor høst er klar for innhøsting. Flere dager har jeg sittet med bøtter med favebelger og renset for deretter gi bønnene et oppkok før skinnet ble fjernet. Deretter ble de puttet på glass og tilsatt enten eddik med en skvett olje på toppen eller bare god olivenolje. 

Her er hentet en stor bøtte fave....













som blir renset etter alle kunstens regler før de blir gitt ett oppkok.
Deretter blir "skinnet" fjernet og innholdet havner på glass.

Til slutt ser man at av en bøtte fave blir det litt over en halv liter mat. 

Man blir imponert av de italienske husmødre som tar slikt tomodighetsarbeid på strak arm. For å få dette resultatet måtte jeg jobbe i ca 2 timer!

APEkjøp III

Houston, we have a problem.

Det er veldig mye som skal passes på når dyret skal startes.  Først må man åpne bensinkranen, så choken, så dra i spaken. Av med choke, vente litt og så avgårde.
Stopping er litt verre. Det finnes ingen nøkkel eller stoppknapp eller bryter å skru av. Det blir å sette den i gear, bremse og slippe ut klutchen.
Jeg tror at den har stått lenge ubrukt. Alle wirer er nok fulle av gammel størknet grease og støv. Det er tungt med clutch og gear.
Men det verste er at Sofie ikke klarer å dra starthåndtaket for å få motoren i gang.  

Når papirene kommer i morgen eller mandag får jeg ta en tur på verksted og få skiftet wirer og foringer. Forhåpentligvis klarer Sofie startprosedyren da.

Ellers er bilen tipp topp. Kan sikkert bli kjekk å ha.








Setetrekket  var klart modent for utskifting.

Ellers er den relativt enkel å håndtere dersom man vil sjekke understellet.

Sofie er mest imponert av skvettlappene: