Lørdagsblogg

Onsdag, etter "hønemarkedet" dro vi til San Marco for å kjøpe ost som vi hadde bestilt der ved en tidligere anledning. Osten er laget av sauemelk som siden er pakket i høy og halm. Alt deretter pakket i gråpapir. Spesialprodukt som vi ikke får tak i noe annet sted og som selv der må bestilles. Siden Gaute og Signe Birkeland bor rett i nærheten måtte vi selvsagt nedom og hilse på dem også, gi dem en pose egg etc.
Neste gang vi skal handle på "vårt" supermarked skal vi ta med ost slik at Lina i ostedisken kan få prøve og kanskje overtales til å ta inn litt av det dyre spesialproduktet.
Pasquale og Vita var innom torsdag formiddag en snartur og da fikk de prøve litt ost, kjeks og øl. Det smakte godt, men da de fikk høre hva slik ost kostet, innrømmet de at det var utenfor deres budsjett. Langt utenfor.
Vi ga dem også litt kaviar, ikke ekte, men heller ikke tubekaviar. Det falt også i smak, men med samme prisreservasjon som osten.


Fredag 4. mai hadde vi avtalt å møte Aksel og Lise-Lotte Horvei til lunch i Martina Franca. Etterhvert har vi funnet noen gode restauranter i området. Denne gang bestilte vi hos Osteria del Coco Pazzo da Stefano, et sted vi har vært et par ganger før. Og som har fått omtale i Tripadvisor.com rangert som nummer 2 av 40 restauranter i Martina. (Vi bruker ofte å spise på den som er rangert som nummer én også.)
Selv om vi hadde lyst til å prøve husets antipasti*, hoppet vi over det denne gangen etter at Stefano forklarte om dagens anbefalinger. Vi bestemte oss for at jentene, (nå var jeg vel snill) skulle først ha pannekaker fylt med mozarella di bufalo samt fløte, deretter spegris og løk i form under dekke av butterdeig. Vi menner gikk for risotto med vongole (venusmusling), deretter andebryst, ett til hver. Vi er i grunne glade for at ike tungen fulgte med ned. Det smakte vidunderlig.

Uheldigvis hadde jeg ikke kamera med så mobilen måtte brukes. Det gir ikke et reelt bilde av maten.
Det er vanskelig å sammenligne med norske spisesteder. Hvor kan man få slikt å spise utenom de mest eksklusive restauranter,  hvor man ikke må må være rikmann for å stikke innom for en lunch?

Innehaveren, Stefano Colucci er litt av en type. Forrige gang vi var der stod motorsykkelen utenfor, en BMW R650. Han ble i fyr og flamme når han forsto at vi var norske. Han ville nemlig kjøre til Nordkapp på MC. Vi fortalte at når han dro herfra og kjørte ca 3000 km kom han til Norge. Og da, da var han halvveis.
Da sa han at han ville vente til han ble pensjonist. Men det ble vanskeligere da forklarte vi. Norske priser og italiensk pensjon er ikke kompatible.
Norske pensjoner og italienske priser et bedre alternativ.

Hjemme igjen ble jordfresern benyttet. Endel av fave'n ble høstet i går, men det var helst for å klargjøre for mer planter. Etter rensing ble vel tre kilo lagt i fryseren. Deretter ble "riset" fjernet for å gjøre klar til fresing. Men, vi har bare høstet tredjeparten av det som vi plantet i fjor høst. Og nå tok vi "rått og råde", ikke bare de belgene som var utvokst. Det blir nok bønner til både gryteretter og pure framover.
På vei hjem fra San Marco på onsdag var vi innom Agriverde i Locorotondo og kjøpte vanningsanlegg. Plastrør med huller som legges over plantefeltet, samt fordelingsinnretning.

Det ser ut til å fungere meget fra. Nå får krydderurter, løk, tomater, rødbeter, reddik og hvitløk vanning i all stillhet.
Og lørdag ble det kjøpt inn flere tomatplanter, melanzane (aubergine) og persille. Vi glemte selvsagt peperoni, det får vi handle inn ved neste anledning.
I tillegg har nå både rabarbra og gresskar spirt og forhåpentlig bestemt seg for å vokse seg store i sommer. Vi gleder oss. Ikke minst fordi vi har kjøpt frø til kjempegresskar.




Vi slutter aldri å undres over naturen her i Puglia.
Over alt finnes det vill fennikel. Rett over gjerdet hos naboen står dette prakteksemplaret i full blomst. Ca 2,5 meter høy er den et imponerende skue.

*
Italiensk antipasti er verdt et kapitel for seg selv. Mange av våre lesere er vant med spanske tapas, men her er det satt i system. Husets antipasti kan bestå av både kalde og varme småretter, kanskje opptil 20 forskjellige! Det er mye mat og som regel bestiller vi en antipasti på deling. I alle fall hvis vi skal ha en primi eller secondi etterpå. En annen ting er at når vi nordboere ser at det er kjøtt på menyen, bestiller vi kanskje en kjøttrett. Og får et sykke kjøtt (eller fisk for den del) på en tallerken. Man må altså huske på å bestille "contorni" i tillegg. Det kan være poteter tilberedt på forskjellige måter, salat etc, og står som eget tillegg i menyen.

Ubedt besøk

Når vi anskaffet høner i fjor påstod vår gode nabo Pasquale at siden vi ikke hadde hund, kom hønene til å bli revemat relativt fort. Vi løste problemet ved å sette opp to tråder med elektrisk gjerde i "revehøyde".  Det har fungert bra, i alle fall har vi ikke hatt besøk av "Vulpes vulpes" så vidt vi vet. Vi har hatt besøk av "Felis silvestris domesticus" og det observerte vi fra kjøkkenvinduet. . Det var et kostelig syn når den etter smyging kom i berøring med tråden. Jeg tror ikke den stoppet opp for ettertanke før den hadde løpt flere hundre meter.  Jeg tror ikke den kommer tilbake.


Søndag når vi kom hjem etter et utsøkt restaurantmåltid sprang det en Canis lupus familiaris, (selv om familiaris er et tøyelig begrep her i området) i hagen. Den hadde sannsynligvis også prøvd seg på et måltid ferskmat. Den hadde imidlertid kommet mellom tråden og nettet. I alle fall var nettet buklet og skamfert. Jeg tror ikke den heller kommer tilbake. 
Vi har også sett Mustela putorius  i området. Den kommer nok under tråden og over nettet hvis den vil, men hittil har det gått bra.

Jeg har  sett flotte grå høns på høstmarkedene,  men de var ikke akkurat den beste tiden for oss å kjøpe på. Ikke nå heller, viste det seg. Det var ingen grå høner til salg på markedet i Ceglie messapica i dag. Så jeg endte opp med en liten brun en. Den så ut som om den trengte et nytt godt hjem.  Vi får se om det blir en like god eggleggingsmaskin som de tre andre fargede. 


Den hvite høna tar imidlertid ikke det med egglegging så alvorlig. 

Så når vår nyinnkjøpte lille brune høne ankom flokken på onsdag formiddag, kom den til et trygt hjem. Hanen Bøgvald var nok litt skuffet over at de nyankomne var så ung at den ikke forsto hans amorøse tilnærmelser. Han får smøre seg med tålmodighet og kose seg med de voksne i ventetiden.

I grønnsakhagen observerte jeg en relativt lang piskeslange her om dagen. Senere så Sofie den når den solte seg på baksiden av huset. Sannsynligvis en Hierophis viridiflavus, en ikke giftig slange som kan bli opp mot to meter lang!!  Denne var nok omkring en meter.  
Denne slangtypen er nokså vanlig i området, vi ser dem jevnlig på veiene.


I 2009 så vi to eksemplarer som sannsynligvis var midt i parringsakten rett nedi veien her. Uheldigvis hadde jeg bare mobilkamera med, men det ble spennende bilder allikevel. Rett etter at jeg hadde tatt bildet ble jeg oppdaget og de stakk fra stedet i en fart.

Ellers så vokser det og gror her. I fjor sådde vi noen hekto fave (hagebønner) og nå spiser vi dem til hvert måltid omtrent. Bl.annet brukte vi fave når vi laget frittata her om dagen. Det var utmerket spise.


Det er i alle fall kortreist mat så lenge vi har både løk, bønner, hvitløk og egg fra egen eiendom.

Omkring oss piler det firfisler dagen lang. Denne hadde vært i nærkontakt med noen som ville spise den, derfor en smule forkortet akterparti. Men, den sprang som bare det oppå muren på sydsiden.

L'estate è qui

Etter relativt lang tid med mye nedbør og mange "kalde" dager, ser det ut til at sommeren er kommet.  Uteliv, jordarbeid, blomster etc. Nytelser og arbeid står i kø.  Jeg fortalte om at når taket over pergolaen var ferdig brukte jeg restene til å lage en blomsterkasse. resultatet ble så tilfredsstillende at ånden kom over meg igjen og etter en tur til trelasthandleren ble det snekret tre kasser til, denne gang til å stå på bakken.

Vi hadde også litt beis igjen som måtte brukes opp. Det rakk akkurat på hengende håret.

Det ene drar det andre med seg og fredag var det avgårde til planteskole i Martina Frranca for innkjøp av mer blomster. 

På hjemveien stakk vi innom et supermarket for litt småhandel og der fant vi også et kafèbord med to stoler til en billig penge. Nå er vi fornøyd.  Det var ikke at vi akkurat hadde bruk for det, men det var et tomrom på plassen utenfor som Sofie syntes måtte fylles med noe.

Lørdag blir det marked i Ceglie og da skal vi kjøpe tomatplanter til grønnsakhagen.  Jorda der de skal stå er frest flere ganger og er i god stand. Det er forøvrig begrenset med plass, vi sådde så mye bønner, løk og hvitløk i fjor høst. 

Jorda er spesiell her. Næringsrik rødlig leirjord som er så finkornig at når vi går i våt jord, henger det mye på. Når det så faller av, kan vi se hva som er skrevet i sålen. 

Murarbeid gjenstår. Pussejobben i fjor på ettersommeren var til en viss grad forgjeves. mye må pusses omigjen og denne gangen skal jeg forsøke å impregnere de vannrette overflater for å se om vi kan få et bedre resultat etter vinterens herjinger.

(Du kan klikke på bildene for å forstørre dem.)

Festivitas

Nabo Pasquale og Vita har vært gift i 38 år den 22. april. Det måtte markeres og vi ble (selvsagt) invitert med. De har vær her flere ganger, både han alene og begge i lag for å forvisse seg om at vi kom. Vi forsøkte etter beste evne å tilpasse oss "italiensk tid" som betyr at vi i alle fall ikke skal komme for tidlig.
Rett før vi dro stoppet Mimmo og Lina utenfor. De hadde fått en pose egg forleden og nå hadde Lina bakt kake til oss som takk.  Mens de var her stoppet en bil utenfor og en ukjent mann kom mot oss. Hilste pent på alle og begynte å drøse med alle. Om vi var tyskere? Han snakket nemlig tysk må vite. Selv om vi svarte benektende på dette fortsatte han på en blanding av tysk og italiensk. Han bodde ikke langt fra oss og om det var mulig ville han satt pris på besøk. Kaffi'en var alltid klar for gode naboer.

Og så stoppet Raffaele også utenfor. Hilste på alle utenom oss. Han hadde travelt og ville bare minne oss på at vi måtte komme oss avgårde til festlighetene.   Vi er ikke "størbidde" og dro umiddelbart. Det ble kjekt gjensyn med alle tilstedeværende. Ikke minst kjekt var det å treffe lille Federica (3½) igjen. Hun hadde spurt etter Sofia og Livar hver gang de hadde dratt forbi på vei til Nonno e Nonna. (Italienerne forstår ikke at noen kan hete Sofie med e til slutt. Hunkjønnsord slutter nemlig med a.)

Vi var ikke så mange, bare elleve rundt bordet, men antallet la ikke noen demper på stemningen.  Det begynte med lasagne. Vi har spist lasagne mange ganger før, men aldri smakt maken. Etterpå var det to slag kjøtt (kalv og svin)  to slags frittata og så kylling og kanin i lag med poteter. Så peanøtter og frukt, jordbær og til slutt to slag kaker,  kaffe og likør. (samt grappa for spesielt interesserte)   Vi fortale at vi ofte spiste jordbær med sukker og balsamicoeddik. Det hadde ingen prøvd før og eddiken kom på bordet i en fart. Og fikk avsetning. Jordbær i Italia smaker endel "tammere" enn i Norge men med balsamico til smaker det veldig godt.

Det ble spørsmål om vi hadde grappa i Norge. Vi nektet og fortalte om den norske potetspriten;  akevitt. For å demonstrere dro jeg hjem og hentet en skvett som var igjen av Løitens Linjeakevitt. Det var en ny opplevelse for de fleste og Raffeales svigerfar ytret ønske om at vi burde ta med noen flasker til ham. Når han fikk høre hva det kostet i Norge ble interessen helt borte.
Det utløste en diskusjon om prisnivå, lønninger og pensjoner. Nicole forklarte at han og konens pensjon tilsammen utgjorde ca 11500 kroner utbetalt pr. måned. Det var ikke mye, men de klarte seg relativt bra syntes de. Vi er såpass trygge på vennskap og kjennskap at vi tør fortelle om hva vår inntekt er, noe som skaper hoderisting og vantro. Men, ikke misunnelse!! De er fornøyde med seg og sitt og lever sitt liv som de har råd og anledning til.  Og på tross av lite penger så har de et godt liv!

Fredelig, ja!

Her er så fredelig at det er en tilstand.

Litt er det alltid å henge fingrene i. Bl. annet så vi at når vi hadde lagt taket over pergolaen at underlaget kanskje var litt svakt. Avgårde til trelasten for å kjøpe flere 5x5 for å legge under. Men, det var umulig å oppdrive så vi endte opp med 5x120. Boltene som holdt de gamle på plass ble løsnet og nye planker ble stukket under. Det var en jobb jeg hadde gruet meg til. Jeg hadde sett for meg både oppjekking, sleggeslag og det som verre var.
Men, det gikk som en drøm og i løpet av en times tid var alt fikset.

Etter alt arbeidet var det en fjøl til overs. Og så stod det noen rester av en sengebunn i garasjen. Alt ble hentet fram og i løpet av lørdag formiddag var det snekret og opphengt en blomsterkasse.

Planter hadde vi allerede kjøpt, vi måtte til "vivaio" for å kjøpe blomster til Pasquale og Vita. Vi er bedt til feiring av 38-års bryllupsdag i morgen. Dermed ble en hortensia kjøpt.  Vi får ganske mye plante for en tier.....

Vi fikk og tak i en inneplante som sannsynligvis havner ute etter avblomstring.
Vi har prøvd dette med hell tidligere. En hortensia som ble kjøpt i fjor står nå full av knopper ute i en blomsterkasse. Jørginene er det verre med. Der er det ikke tegn til liv, selv om de ble overdekket før vi dro til Norge i fjor høst.




Pasquale kom oppom med post i dag og vi hilste "på gjensyn" når han dro.  Kom klokken 12 sa han, så får vi en time eller to til drøs før de andre kommer...............


Og hønsene er i full produksjon. fire høner og fire egg pr dag. Nok til å gi bort til venner og naboer.

Uvær og hagerapport.

Vi har det ikke bra værmessig for tiden. Vi har stort sett minst ti grader varmere enn i Stavanger, men vi synes det er for lite. Og så har vi hatt mye regn. Vi har hatt 180 mm siden vi kom for 2½ uke siden. Og det er mye her.
Det er grønt overalt og ugresset koser seg når det er så vått.
I fjor, før vi dro til Norge, satte vi alle restene av hvitløk som vi hadde liggende. I tillegg kjøpte vi et kilo småløk som vi satte mesteparten av. Og til slutt, 3-400 gram fave (bondebønner)
Hvitløken har vokst og trivdes, selv om feddene ikke er utviklet helt ennå. Vi bruker det grønne som smakstilsetning i potetstappe etc. Løkene er fortsatt små, men smaker godt. Fave er avblomstret og har satt belger som nå er ca 10 cm lange.
Innimellom alt som er sådd og plantet vokser det ugress. Endatil vassarve! Heldigvis er det lett å fjerne når jorden er så fuktig, men det tar på ryggen.
Men det er tydelig av vi som jærbuer ikke har samme forhold til jorden som de "innfødte".  Lørdag kom Pamela Filomeno innom i lag med far Antonio for å hilse på. Han kommenterte at her stod plantene tett! Og det har vi lagt merke til andre steder her også. Her er det mye større avstand mellom plantene. Men, vi får se etterhvert om ikke det går bra på vår måte også.
Pamelas far er storbonde med flere eiendommer, både her i Puglia og i Basilicata. Han driver med spisedruer som hovedinntektskilde, men har også kiwi, appelsiner etc. Og produserer olivenolje. 400 tonn årlig!  Om vi likte artisjokk? Selvsagt gjør vi det og da ville han komme innom med litt til oss. Og så måtte vi bare plukke moreller hos han dersom vi ikke hadde nok på egne trær.  ....
Vi skrøt av varmen og vennskapet vi opplevde her i Puglia, men ble avfeid med at det man sår, det høster man.

Søndag dro vi på tur i området. Fra oss og til Mottola, derfra til Castellenata Marine for lunch, derfra til Ipercoop ved Taranto for litt shopping før vi returnerte hjem. På Ipercoop kom vi over en ny måte å selge spekepølse på. Eller skal vi kalle det rullepølse?  Vi fikk også tak i nye solstoler til erstatning fra de som vi kjøpte i 2007 og som er utslitt nå.
En liten tur på tilsammen ca 16-16 mil.

På det varmeste vippet det 20 grader, men det gav ikke lyst til lange turer i vannkanten.

Onsdag formiddag kom Pasquale og Vita innom. Bare for å være sikre på at vi hadde forstått at vi skulle komme til dem på søndag til feiring av 38 års bryllupsdag! Det skulle ikke komme så mange gjester, helst bare nær familie, men selvsagt måtte vi komme.  De hadde vært ute og gravd opp ville liljer.  Vi fikk tildelt både hvite og blå som vi kunne plante i egen hage.

Ellers så blomstrer det omkring oss. I fjor kjøpte vi en liten plante midt på sommeren. Før vi dro hjem flyttet vi den til en større potte og nå ser den slik ut. Den har vokst fra 10-15 til 80 cm i diameter. Og er full av vakre hvite blomster.

Vi fikk også noen sukkulentavleggere hos Fara og Francesco i fjor. En "rosett" ble også satt i en stor potte i fjor høst. Nå har den vokst og utviklet seg og nå er den ca 40 cm høy.

I fjor fikk vi mer aprikos enn vi hadde forventet. Vi hadde nesten ikke sett blomster og kart før de begynte å falle som nedfallsfrukt. I år ser vi mengdevis av kart allerede. Hvis alt dette blir til frukt har vi et overflodsproblem. Heldigvis har vi venner som bor i blokkleilighet.

Utenfor pergolaen har vi plantet to blåregn. I år har de blomstring for fult. det er et vakkert syn.

Det blir kanskje mye feiing av gårdsplassen, men slik det ser ut nå, tar vinden seg av problemet. Vi får håpe at de holder seg til neste uke da det er meldt finvær med vindstille og sol. Da kan vi kanskje få nyte duften også.

Vi har aldri sett så rikelig blomstring på våre Mele Cotogne som i år. Vi har tatt avlegger for to-tre år siden og nå blomstrer den også.  Vi nordmenn kjenner vel navnet Kvede bedre.

Her i Italia brukes frukten mest til marmelade. Det er interessant fordi på Portugisisk heter planten marmeleiro.

Vi bruker frukten til likør. Den er så god at vi har etterspørsel blant venner om de kan få en flaske!
Eller man kan skjære frukten i tynne skiver, drysse over sukker og rødvin for så å bake hele sulamitten i stekeovnen til vinen er fordampet. Det smaker kjempegodt.

Påskelunch

I år som i fjor, vi nordmenn hadde satt hverandre stevne på La Silvana. Dessverre hadde Lise-Lotte blitt syk slik at hun og Aksel ikke møtte. Dermed ble det bare Gaute og Signe Birkeland og vi i år. Ikke som i fjor da vi var ca 20 nordmenn. Men, selv om vi ble få, var det ikke noe å utsette på maten og mottakelsen vi fikk. I alt satt vi til bords over fem timer.

Reservasjonskortet og menyen er alltid imponerende;


Som dere ser, masse forskjellig. Noe er fremmedartet, men annet er lett gjenkjennelig, om ikke dimensjonen er vanlig for nordmenn.


(det er lammekotelett!)

Desserten i år var frisk frukt, kaker, kaffe og likør.

Slett ikke noen dårlig lunch.

2. påskedag ble nedtur. Vi våknet av vinden. Stiv kuling og regn, bare et par varmegrader ute. Full fyring samtidig med full fart på varmepumpen. Problemet er relativt lite, vi har nok ved, vi har masse bøker og filmer til å kose oss med innendørs. Og vi er mette etter gårsdagens matorgie.

I avisen kan man lese at det er beregnet at ca 5 millioner italienere går på restaurant første påskedag og at hver betaler ca € 40 for gildet. En nedgang på ca 7% fra tidligere år. Det kalde været må nok ta en del av skylden, i alle fall for laber utfart på picnic 2. påskedag.

Ferdig

Taket over pergolaen er ferdig lagt.

10 cm bred bord ble lagt med en cm mellomrom. Over mellomrommet ble det lagt fem cm brede lister. Alt var beiset på forhånd, bortsett fra det som skulle vende opp. Oversiden ble malt hvitt etter hvert som arbeidet skred fram. Da slapp jeg å krype oppå taket og male.  Det ble mye opp og ned i stigen. Og det kjentes i kroppen de dagene jobben stod på.

Selv om taket er ferdig oppsatt er det en liten detalj eller to som mangler. I går når jeg hadde malt de seks bord jeg hadde lagt opp, kom det ganske uventet regn. Det var ikke kjekt å få vann på vannløselig maling. Det rant vannblandet maling over alt. Også gjennom sprekker i kvister og ujevnheter i fjølene.  Heldigvis opprant dagen i dag med sol og varme slik at det tørket opp fort og kunne få et nytt strøk maling. Men, først måtte jeg høyttrykkspyle gårdsplassen under for å fjerne malingsrestene.  De siste åtte-ti fjølene er ikke malt oppå enda, det er litt utrygt værmessig i helgen.
Nederst skal det monteres takrenne. Det må vurderes om jeg skal kjøpe en ferdig eller snekre sammen en selv. Siste alternativ er nok mest utfordrende for en klamphogger som meg, men den som intet vover, intet vinner.

Nå kan utemøblene flyttes ut.
Nå kan kroppen få en velfortjent hvil.

Hønene har også kommet seg over sjokket med å bli transportert tilbake fra vinterferien hos Pasquale. Det gikk en ukes tid før produksjonen kom i gang som normalt. Men nå er det overflod. Bøgvald sliter litt mer med overgangen. Han savner kanskje et større harem for han galer dagen lang.

I går kom Vita og Pasquale innom på formiddagsbesøk. Vita er flink på kjøkkenet og nå hadde hun bakt typiske påskekaker. Selvsagt så mye at vi også ble tilgodesett med et fat. Vi kvitterte med kaffe og hjemmelaget likør. Pasquale kan, på grunn av diabetes, ikke nyte likør, så det ble akevitt på ham i stedet.

Vi ser lite påskepynt i hjemmene, men butikkene bugner av påskekaker innpakket i papir i gilde farger.

I Italia er påske stort, selv om de kun har en ekstra fridag, mandag 2. påskedag. Men da har de feiret en hel uke - minst. Med palmeblader, olivengreiner, kirkegang etc.

Gangsperr

Som jeg skrev tidligere, det har vært uvær i vinter. Hos nabo Mimmo og Lina har vinden veltet tre store furutrær. Og da mener jeg store! De har havnet hos Pasquale som vinterved og de var 60-70 cm tversover. De var minst tretti år gamle. Hos oss har vinden brukket noen greiner på det store treet ved innkjørselen og en grein av et tre nede i "skogen", samt en bitteliten tuja. Billigtaket over pergolaen har også blåst ned, men det var av en kvalitet som gjorde at vi var overrasket hver vår over at det enda lå på plass.  Nå  har jeg funnet en trelasthandel i Ceglie der jeg fikk kjøpt inn nesten uhøvlet matrial som skal bli nytt tak. De ville selge meg høvlet med not og fjær, men det tror jeg ikke ville være lurt med de store temperatursvinginger vi har. I tillegg vill malingen ikke sitte godt på slikt.
De blir beiset på undersiden, malt på oversiden og lagt som tømmermannspanel. Alle bord beises først på det som skal være undersiden og males trinnvis på oversiden etter som arbeidet skrider fram. Dermed slipper jeg å ligge oppå og male.

Men, det tar tid når 40 flate bord skal beises på en side samt begge kanter. I tillegg skal alle overliggerne beises på en side.

Alt dette mens vi innimellom gjør andre ting. Som å rydde alt som har blåst inn under busker og trær, rydde ugress fra roser og klatreplanter.





Og så må vi ta oss tid til å nyte blomsterprakten fra morelltrærne.
Og av og til bare gjøre ingen ting.

Men, det føles som om det er langt igjen til alt er som vi vil ha det.

Det verker i alle ledd og i muskler som vi ikke engang visste vi hadde.

Søndag ettermiddag var alle bord beiset og alle rester av det gamle pergolataket fjernet. Nå skal bare tverrliggerne beises før det nye taket settes opp.

Bånn gass.

Så er det på'an igjen.
Rydningsagen og plenklipperen ble "flittig" brukt i dag, selv om mye gjenstår. Det er masse ugress i hagen og det vil ta timer med luking blant grønnsakene. Hønene, og hanen Bøgvald kom hjem igjen allerede på onsdag og alt er bare velstand for dem. Bøgvald mangler endel halefjærer som forsvant under innfangingen, dermed er  han ikke så staselig som i fjor.

Men det er stritt. Vi tror vi har arbeidet mer i dag og i går enn vi gjorde i hele vinter!

Flyturen var et kapittel for seg. Bagasjen kom (selvfølgelig) ikke fram samtidig med oss og torsdag ringte transportøren og ville ha veiledning til å finne oss. Det hadde vi forutsett og brukt google.map til å få veibeskrivelse på italiensk. Denne sendte jeg til ham som SMS, idet jeg var ute på shopping og Sofie var hjemme. En times tid etterpå ringte han igjen. Det burde tatt 5 minutt for ham å kjøre fra der han ringte meg. Jeg måtte kjøre for å møte ham. Han hadde forstått SMS'en, men gadd ikke bry seg.
Shoppingen var briller. Jeg hadde tatt synsprøve i Norge og ville kjøpe nye briller i Italia. Her får jeg alt for omtrent det som innfatningen koster i Norge. Vi har funnet en optiker som vi er meget godt fornøyd med og han leverer før avtalt.

Ellers er det vakkert her nå. Mandeltrærne står i full blomst. Morelltrærne likeså. Morelltrærne ble kraftig beskåret i fjor høst så det blir nok ikke hundrevis av kilo i år. Men det blir nok rikelig både til oss og til våre venner.

Forresten, vi har godt vær med over 22 grader og sol. Og i går når vi hentet hønene hos Pasquale og Vita ble vi invitert på lunch - selvsagt.

Plutselig tilbake

Nedtellingen startet tidlig i år. Timeanddate.com ble flittig brukt for å finne ut hvor mange dager som gjensto. Og tankene har vært i Puglia i lang tid. Ikke minst ble  uteområdet planlagt. I år ble masse forskjellige frø kjøpt inn. Stevia, rabarbra, pampasgress, gresskar, forskjellige blomster etc. fra Impecta.se.  Det blir spennende å se om noe eventuelt hva, som spirer og vokser.

Vi bestilte billetter tilbake allerede i fjor høst og har mottatt flere meldinger om rute- og tidsendringer underveis. Vi bestilte billettene hos Wideroe.no og hver gang vi fikk endringsmeldinger sjekket vi nøye. Noen endringer likte vi ikke og fant andre alternativer som vi skrev om til Wideroe.no. Nesten hver eneste gang imøtekom de våre ønsker. All ære til dem.
Bildet viser de forskjellige alternativer som ble presentert for oss. Opprinnelig skulle vi lande 14:30.
Ruten fra Oslo til Roma ble så innstilt og vi måtte fra Oslo til København. Landing 17:15.
Dette protesterte vi på og mellomlandingen i Oslo ble droppet. Landingstid;  17:15.
Vi fulgte med og ba om andre alternativer og til slutt ble ruten; Stavanger - København - Milano - Roma - Brindisi. Landing som opprinnelig planlagt 14:30. Mange  flyplasser med kort tid på hver. Så ble det i alle fall ikke kjedelig.
En stund før avreise fikk jeg et nytt anfall av podagra og etter å ha blitt tipset av vaktmesteren i blokka skrev vi til Wideroe.no og spurte om det var mulig å få transport fra gate til gate på flyplassene. Det var det. Vi ble tatt godt i vare på alle steder, plassert i elektriske biler og rullestoler og transportert lett og greit fra sted til sted. Bra opplegg, ikke minst fordi vi hadde svært liten tid på de enkelt transittstedene.
Men, selvsagt kom ikke den innsjekkede bagasjen fram samtidig med oss. Vi får se etterhvert når og om den dukker opp.

Henting på flyplassen var, om ikke akkurat forespurt og avtalt så i alle fall påtvunget. Francesco Semeraro insisterte nokså tidlig på at det var han og Fara som skulle stå for transporten fra flyplassen til bilforhandleren der bilen vår står parkert om vinteren. Ikke bare det, når de kom hadde de vært og handlet for oss. Litt kylling, tomat, eple, pære, ost og i tillegg litt hjemmeprodusert vin og nedlagte grønnsaker. Nok til at vi klarer oss til neste dag. For, når vi kom var alle butikker stengt i siesta'en.
Heldigvis kan vi ta hevn i august når de skal reise til Stavanger. Da skal vi hente dem hjemme og kjøre dem til flyplassen, samt hente dem to uker senere. Det er så godt å kunne gjøre gjengjeld.

Før vi dro fra Norge hadde jeg en samtale med en nabo i blokka. Hun spurte litt om vårt liv i Italia. Om vi kjente noen italienere? Uten å tenke svarte jeg at det nok var 40-50 stykker som vi hadde omgang med. Oi, tenkte jeg etterpå. Jeg snakket vist med store bokstaver her. Og så begynte vi å telle etter. Vi talte bare dem som vi kjente så godt at vi hadde vært hjemme hos dem, eller de hos oss. Og oppdaget at jeg slett ikke hadde tatt for hardt i. Dette har skjedd i løpet av fem somre. Rett nok har de siste somrene vært ovale, men allikevel!

Og det er kjekt at vi, mens vi var i Norge fikk spørsmål om når neste blogginnlegg kom. Og her er det. Plutselig.

I tillegg har vi hatt kontakt med to andre par som er interessert i Puglia og muligheten for å skaffe seg eiendom til glede og adspredelse.

Vi sendte også en mail til våre naboer, Pasquale, Vita og Martino og ba om de stakk oppom huset på søndag og satte på varmen og satte i gang kjøleskapet. Vi fikk mail tilbake på søndag ettermiddag om at det var gjort. I tillegg hadde de vasket gulvene inne og spylt det flislagte uterommet. Bare så at det skulle være kjekkere for oss å komme tilbake. Og det var det.

Men, det er tydelig at vi har vært borte en stund. Ugresset har kost seg i vårt fravær. Mange greiner har blåst ned i vinter og gradestokken  viser at det har vært 1,3 minusgrader på det kaldeste. Taket over pergolaen har også blåst ned. Det ble vi ikke overrasket av. Det var ikke akkurat topp kvalitet. Nå gjelder det bare å finne et godt alternativ. Kanskje trepanel?
I grønnsakhagen har både løk og hvitløk trivdes i vinter. Fave (bønner) står i full blomst og spår om gode måltider framover.  Nedturen er at det ser ut som om kanskje muldvarpen også har trivdes i vårt fravær.  Vi får se når vi kommer nedover i ugresset og nærmer oss jorden.

Dette ble blogginnlegg nummer 200. Vi tar et glass vi og skåler for det.

Siste ..... med gjengene

Jeg husker tilbake til 1973 - i London for første gang. En kveld gikk vi på kino og så "American Grafitti" som rett etterpå kom på norske kinoer og ble hetende "Siste kveld med gjengen"

Nå har vi hatt siste kveld med gjengen "vår" Vel, ikke den siste totalt, men den siste i år. Torsdag kveld satt vi to hjemme og tenkte høyt. Da kom vi på at vi skulle be med noen av våre beste italienske venner på restaurant på fredagskvelden.
Første punkt ble bestilling av bord. Først mail, deretter telefon for å bekrefte at vi fikk plass. Deretter mailer og SMS'er til våre venner. To fra Carosino, fem fra Grottaglie.  Tre Francesco, Cira, Pina, Fara, Rosa g oss. Alle ville bli med og det ble avtalt å møtes i restauranten kl. 21. Ristorante Opera hadde misforstått og trodde vi skulle komme torsdag kveld. Men, det løste seg, noen småbord ble satt sammen og plutselig var det allikevel plass til alle. De hadde tydeligvis ikke lest mailen som vi sendte på torsdag.
Vi hadde tatt med oss årets kastanjehøst. I år kunne vi dele ut fire poser med nesten 2½ kilo i hver.

Det er like kjekt å treffes, hver eneste gang. Denne gang litt ekstra kjekt fordi vi kunne vise at vi satte pris på vennskapet på en håndgripelig måte.

Vi ble stappmette alle sammen. Fem antipasti etterfulgt av to pizza. Med øl og vann, kaffe og grappa til slutt kom regningen på under tusen kroner. For ni!!
Vi lar oss stadig imponere over prisnivået når vi går ut og spiser.
Underveis ringte Guido for å forsikre seg om at likørproduksjonen av mele cotogne var i rute. Han ville så gjerne ha en flaske av det gode.....
Og akkurat når vi hadde satt oss, kom også Mauritzio, AnnaLisa og Filomena for å spise et godt måltid. Slik kan det ha seg at vi kjente nesten halvparten av gjestene på restauranten denne kvelden.


Søndag markerte vi vår avreise igjen, denne gang  med lunch på Al fornello da Ricci i Ceglie. En av de fire restaurantene i Puglia som har stjerne i Michelinguiden. .Vi har aldri vært der før, men ofte tenkt på å besøke stedet. * Bestilling ble først foretatt for oss to. Etterpå fortalte vi det til Signe og Gaute Birkeland. De ville bli med og bestillingen ble endret til fire. Lørdag kveld kom det SMS fra Aksel og Lise-Lotte Horvei der de fortalte at den planlagte brigde på søndag var avlyst og de ville gjerne være med de også. Dermed ble bestillingen igjen endret, denne gang til seks. Men nå ba jeg om tilbakemelding dersom det var umulig for restauranten.  Første gang vi bestilte for to fikk vi nemlig tilbakemelding om at de hadde reservert bort til 22 personer!

Søndag formiddag kom det fire mailer med bekreftelse på at bestillingen var notert, og ½2 var vi på plass. Til et matopplevelse!

Vi bestilte antipasti (forretter) til fire. Deretter en primi og en secondo til hver.


Jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier at biffen av kalv er den beste biff vi noensinne har smakt. Servert i lag med frityrstekt  artisjokk.











Til slutt dolce (dessert) og kaffe.

Vin og vann ad lib. til samtlige. Prisnivået er noe annerledes på restauranter med Mihelinstjerne, men vi ble positivt overrasket her også.




















Mandag kveld var vi  i lag med Guido, Angela og Daniela i San Vito dei Normanni. De har hatt så travelt at vi har sett lite til hverandre i år. Det er bra på to måter. For det første betyr det at vi har blitt mer "selvgående" på de fleste felt og trenger mindre hjelp. For det andre betyr det at jobben som eiendomsmegler og advokat går bra.
Men heldigvis var den restauranten de ville gå på i San Vito stengt og vi dro derfor til Coppularossa i nabobyen Carovigno. Vi bestilte antipasti for to, men kelneren misforsto og vi fikk for fem. Det ble ikke annet enn antipasti. I mengder. Det er en av rettene som vi aldri mer prøver oss på. Vi har forsøkt, men smaken tiltaler oss ikke. Trippa!

For de av dere som har, eller har hatt hund virker det kanskje noe velkjent. For andre må vi fortelle at det dreier seg om kuvom!
Det gjør ingen ting om vi hoppet over akkurat denne. Det var rikelig av andre retter og vi tror ikke at vi trenger å spise mer før til kvelds på tirsdag.

Hallemalle som me ede. Men kanskje kan det være bra å ha litt å gå på når vi kommer hjem til kneippbrød og makrell i tomat.

Du får ha oss tilgitt om du synes vi skriver for mye om mat, men her i Italia lever man for å spise, ikke som i Norge der man spiser for å leve.



Slik har vi det og slik har vi hatt det. Dette blir sannsynligvis siste blogginnlegg på en god stund, men vi kommer sterkt tilbake


*
Ceglie Messapica har som motto; "Citta d'arte, Terra di gastronomia". Og det viser igjen i utbudet av spisesteder. Alt fra enkle trattorier og osterier til restauranter i verdensklasse. Vi kan gå og spise og drikke godt for €15-20 for to personer og vi kan betale € 50-100 pr. person på toppstedene.


På Allora.no kan man også finne link til bloggen vår. Allora driver italienskopplæring både på nett og fysisk.

Nedtrapping

Nedtrapping av blogging på grunn av forestående hjemreise. Det blir nok ikke mange innslag framover nå.

Høsten har kommet med skiftende vær og temperaturer som oppfører seg som en jojo. Det kan variere 10 grader fra dag til dag. En dag med sol, vindstille og 25-28, neste nede i 15 -16 grader med småregn og vind.

Pasquale kom innom på onsdag og spurte om han skulle beskjære våre frukttrær. Det kunne han få lov til og torsdag morgen var han i gang et par timer med den lille motorsaga si. For meg betyr det at alle greiner og stammer må fjernes. Stammene og de tykkeste greinene blir til ved, smågreinene blir kjørt gjennom kompostkverna. I alle fall mesteparten. Noe er så fullt av sidekvister at de bare legges til tørk så får vi lage et lite bål til våren.

Torsdag kveld var vi invitert med ut på restaurant i lag med våre naboer, Mauritzio og AnnaLisa, Mimmo, Lina og Filomena. Først hjemom til samtlige. Det var første gangen vi var hjemme hos noen av dem. Normalt treffes vi bare i trolloen rett ved siden av vårt hus.  De hadde store leiligheter i Grottaglie alle sammen. Særlig leiligheten til de unge; Mauritzio og AnnaLisa var lekker.

I restauranten ble det endel diskusjon om hva vi skulle spise, men vi endte til slutt med å bestille fire av husets antipasti. Samtidig ble det bestilt tre pizza. Antipastien skulle være med hovedvekt på sjømat fordi jeg er glad i den slags spise.
Og sjømat fikk vi. I mengder. Marinert rå tunfisk og andre fiskeslag, fritert gamberetti, (reker) og blekksprut, Gresskarsuppe med reker, bresaola, er bare noe av det vi husker. Underveis forsto vi at tre pizza ville bli i meste laget og fikk redusert bestillingen til to. Som også ble for meget og restene ble tatt med hjem av AnnaLisa. Det er forøvrig helt normalt her. Pizza som man ikke klarer spise opp får man med i en eske hjem. Det er også helt forståelig når man ser størrelsen på det som serveres.

Vi har fått spist godt i det siste.

Lørdag dro vi sammen med Aksel og Lise-Lotte til Volker og Wenche i Campomarino. Volker kjører hjem i egen bil hjem til Norge og har plass til å ta med seg ting i bilen. Aksel fikk sende med 25 liter olivenolje (ekstra vergine) av egen produksjon, vi fikk også sende lokalprodusert olje og endel keramikk som ellers måtte tas med som håndbagasje.
Wenche og Volker har hus et par hundre meter fra det Joniske hav.

Fine sandstrender, men nå begynner det å bli for kaldt til å ha stor glede av å bade, men barna hadde vært uti i denne uken. Men ikke lenge.


Søndag var det Cira sin 60-årsdag. Det måtte selvsagt feires og vi dro til Grottaglie om ettermiddagen.

Som vanlig var vi de første gjestene. Litt senere kom søsteren Rosa,  Franco (svigersønn) og Franco og Pina. Datteren Antonella hadde laget kaker i anledningen.

Vi ble der i timesvis og koste oss  stort. Det er så kjekke mennesker som vi har blitt venner med. En flott familie!!

Neste år skal vi dra på busstur sammen til Sicilia. Vi gleder oss allerede.