Ogen er komen

Endelig har vi fått levert ovnen som smeden i Villa Castelli har laget til oss.

Den skal være bare til kos. Tidligere har jeg laget en bålpanne av en halv trykktank fra vannpumpen. Det virket forsåvidt bra, men så noe hjemmelaget ut.

Etterhvert ønsket jeg meg noe mer profesjonelt.  Etter å ha sett et glimt av en utepeis på et dansk TV-program ble smeden her satt i arbeid.

Jeg har måttet være tilstede under produksjonen for å få fortalt nøyaktig hva jeg ønsket.

I dag ble den levert.

Og fyrt opp i umiddelbart selv om det var midt på dagen. 

Om kvelden når det skumret så det enda bedre ut.

Og så kom regnet. Men det måtte jo et bilde til for å vise ovnen når det var blitt mørkt.

Jeg er venn med firmaet på Facebook. Jeg tror de er ganske stolte av ovnen de har laget.











Ellers blomstrer det pent hos oss nå. Blåregnen er fylt av blomster. I alle krukker og kar likeså. Det er en fryd.

Jeg har også felt et dødt tre og er i god gang med kløyving. Det godt å ha elektrisk vedkløyver når dimensjonene blir store.

Bare det ene treet erstatter alt vi har brent i fjor høst og i vår.

FÆRIGE!

Det er med stor tilfredstillelse at jeg kan skrive at vi er ferdige. Ferdige med gapahuken med både muring, tak og lys.
Og vi er fornøyde med resultatet.

Først ble det murt ca to meter opp fra den lave eksisterende muren. Pluss en liten vinkel for å stive av muren.

 I selve muren ble det laget tre små hull som det skulle være levende lys i. På baksiden av disse festet jeg speil. Så kom det tak over og dør ut mot baksiden av huset.  Samme smed som laget ny ytterdør laget også lukkeren til den nye døra.  Det ble bare lekkert.

Vi har god kontakt med en lokal elektriker som ble engasjert til å legge opp elektrisk lys. Sammen dro vil til en butikk i Villa Castelli for å ta ut lamper som skulle monteres. Vi måtte også til Grottaglie for å kjøpe stofftrukket ledning og porselensknotter til å feste det hele med.

Det ble ferdigstillet torsdag formiddag.  Elektrikeren måtte dra før han var ferdig med opplegget i garasjen. Han var lydmann for et kor i Villa Castelli og torsdag kveld skulle de ha konsert i en kirke i Lecce. Jeg spurte om de bare sang religiøse sanger? Nei, var svaret. De synger også gospel!

Og om kvelden kunne vi skru på lyset og bare beundre.

Her skal det bli koselige kvelder når temperaturen kommer på ett litt mer behagelig nivå.








Underveis i prosjektet  oppdaget vi at vi har for mye utemøbler. En gruppe på fire stoler og ett bord som vi kjøpte i 2007 er besluttet fjernet. Heldigvis finnes det andre i området som setter pris på "gamle" møbler og torsdag ettermiddag ble hele sulamitten transportert til nye eiere.

Bordet måtte lastes etter at bilen var kjørt ut på veien. Ellers hadde det ikke vært mulig å komme ut gjennom porten.

De nye eiere var ikke hjemme på eiendommen når vi leverte og vi håper at gaven falt i smak.

Farten dabber av

Det minker på framdriften. Men det har ikke stoppet opp.

Mandag fikk vi endelig kontakt med "vår" elektriker. Han hadde byttet e-post adresse så det måtte SMS til for å få kontakt etablert.
Om kvelden kom han for å få et overblikk over våre ønsker når det gjaldt belysning i gapahuk og garasje. Vi måtte justere våre planer, men hans var nok bedre. Sammen dro vi til Villa Castelli for å ta ut lamper som skulle monteres.  Onsdag morgen kommer han tilbake for å begynne arbeidet. Det var avtalen. Men tirsdag kveld kom det melding; han var syk med feber og kunne ikke komme i morgen. "god bedring" ønsket vi han og sa at han fikk komme når han var frisk.

Når vi hadde innbrudd ble fjernkontrollen til den ene varmepumpen stjålet. Nabo Martino ble satt på saken med å skaffe en ny. Mens vi stod i butikken for å kjøpe lamper og annet kom Martino inn døren. Det var her han hadde bestilt fjernkontrollen! Den var ikke ankommet og han fikk gitt beskjed om at det i grunnen var jeg som skulle ha den. Dermed må jeg nok tilbake senere i uken for å få den.


I hagen spirer og gror det. Det har vært en god vinter når det gjelder overlevelse.
I fjor klarte vi ikke å spise alle kastanjene, de siste falt til jorden i vårt fravær. Når jeg tok en runde under treet for å fjerne noe eføy oppdaget jeg at de hadde spirt. Nå er ti-tolv stykker spadd opp og har havnet i potter. Det blir spennende å se om det blir til noe.

Kanskje kan det bli til gaver til andre nordmenn i området som ikke har så eksklusiv frukt i hagene sine.

Kanskje må vi beholde noen selv også. Vi har stor tomt med plass til mange flere trær enn vi har nå.















Baksiden av gapahuken var det ikke gjort noe med. Den synes omtrent ikke, kun når man kom ut fra garasjen.  Og hvis man kikket nøye etter. Det var allikevel litt irriterende at det kun var murblokker der når resten var fint pusset. Dermed tenkte jeg at det får jeg gjøre noe med. Som sagt så gjort. To sekker med Intonaco bianco (hvit murpuss) ble innkjøpt og pussearbeidet ble igangsatt.  Få timer etterpå var jobben gjort. Det ble ikke som når de profesjonelle gjør det, men til vårt bruk er det bra nok.

Forsikring og sånt

Vi har hatt innbrudd. De som har lest bloggen vår har nok fått med seg det.
Vi har forsikring. Det er det nok også noen som har fått med seg.
Vi har fått oppgjør. Det har nok de færreste fått med seg.

Innbruddet skjedde 6. mars. Jeg kontaktet forsikringselskapet samme dag for å fortelle hva som hadde skjedd og at jeg tenkte at det var best at jeg dro så snart som mulig for å sikre eiendommen og få orden på sysakene. Jeg fikk beskjed om å dra, selskapet ville dekke reiseutgiftene.
Av bildene jeg hadde fått gikk det klart fram at det måtte lages en ny sikkerhetsdør. Da ville Intasure gjerne ha et overslag over hva denne døren ville koste. Jeg sa at et overslag kunne medføre høyere sluttpris idet en leverandør måtte komme på stedet og utferdige et tilbud. Og da ville det bety at firmaet kanskje tok hardt i for å dekke opp eventuelle vansker med produksjon og installering. Dette godtok Intasure og straks etter ankomst kontaktet jeg vår lokale smed og dørprodusent for å få laget ny dør.
Det ble ingen billig affære.

Samtidig ble huset gjennomgått for å finne ut hva som var stjålet og hva som var ødelagt.  Alt ble notert etterhvert og nye ting ble anskaffet. Det være seg TV, motorsager, printer, PC, subwoofer, og andre "dyre" ting som ble stjålet.  Noe hadde jeg kvitteringer på, andre ting ikke.
Regneark ble oppsatt og Intasure ble gitt tilgang til dette. Ting som jeg oppdaget stjålet ble funnet senere ute på eiendommen. Tyvene har tydeligvis hatt travelt.  Dette ble notert på regnearket.

Jeg kom til huset mandag 10. mars. Intasure ble fortalt at jeg ikke hadde full oversikt før Sofie kom den 26. mars. Beskjeden derfra var at de la ting på vent til hun kom og fikk gått gjennom sine ting for å se om hun manglet noe.
Selvsagt manglet hun noe, bl. annet endel smykker. Iflg. vilkårene er de ikke dekket så der var det ikke noe å hente.
Endelig rapport ble sendt 28. mars.

1. april kom det tilbakemelding om tilbudet fra forsikringselskapet. Det var omtrent i samsvar med vårt krav. De hadde rundet ned til nærmeste € 50,-. Vi aksepterte dette, signerte og sendte tilbake.

2. april kom det melding om at beløpet var overført.

3. april var pengene på konto.

Det skal noe til å slå slik saksbehandling.

Vi vet ikke hvordan et slikt tilfelle ville bli behandlet av et norsk forsikringselskap. Men etter hva vi har erfart og hørt om, ville det nok ikke blitt så lett som det vi har opplevd.  Intasure anbefales på det varmeste.

Selvsagt har vi ikke fått med oss alt. Vi oppdager stadig nye ting som er forsvunnet, men det er småting.  Vi har snart lagt denne episoden bak oss og ser framover. Til nye dager, nye opplevelser og nye gleder.

Nesten ajour

Nå er vi nesten ajour med hus og hjem. Oppryddingen etter innbruddet er stort sett unnagjort. Det meste er notert og skrevet ned på et regneark som forsikringselskapet har tilgang til.  Kvitteringer, både gamle og nye er scannet og sendt.
Men vi tør liksom ikke helt si at "nok er nok". Vi må nok ha litt mer tid til å tenke etter, kikke litt omkring og dermed kan vi plutselig komme på noe som vi hadde og ikke finner lenger.

Heldigvis har vi hatt byggingen av  leveggen med tak over til å ta tankene bort fra elendigheten som et innbrudd fører med seg. Vi har kalt det gapahuken vår.

 Torsdag kveld tente vi lys i nisjene som er laget. Det ble ganske så stemningsfullt. Vi gleder oss til å kunne nyte dette uterommet etterhvert som temperaturene stiger.  Det er også bestilt et fyrsted som vi kan ha bål i - kun for kos, hos samme smed som leverte den nye ytterdøren.
Vi så et program på dansk TV i vinter og oppdaget en uteovn som så spennende ut. Jeg fant programmet på nett-tv og klarte å ta en skjermdump av ovnen. Etterpå klippet jeg et papirark slik at det kunne forestille ovnen. Smeden ble begeistret og kunne love levering i neste uke. Bilder kommer når ovnen er ferdig og i bruk.

Våren er tydelig ankommet. Det er grønt overalt. Også der det helst ikke skal være grønt. Ugraset har hatt en kjekk vinter og nyttevekstene roper på tilsyn.

I bakhagen blomstrer det. Første tre på bildet er mandel, (avblomstret)  deretter moreller og til sist plommer. Nå er det opp til bier og andre bestøvere å sørge for at det ikke bare blir blomster, men også frukter.

Været er fortsatt ustabilt.
Vi våknet torsdag morgen til torden, vind, regn og hagl.

I løpet av dagen klarnet det opp og ble riktig så bra. Men, om kvelden dro det seg til med mer regn. Forsåvidt bra at det regner når det er mørkt. Vann er alltid kjærkomment her.




Kalde netter og formiddager gjør at det minker på vedstabelen. Det blir også fyrt litt om kveldene. Heldigvis har vi nok å ta av i skogen vår. Et pinjetre ble beskåret for et par år siden for ikke å komme bort i elektrisitetskablene. Treet tålte ikke angrepet av motorsagen og er nå dødt. Bare det ene treet vil nok gi brensel nok for en ny vår og forsommer.

Opprydding og fiksing

Oppryddingen har gått inn i en annen fase. Når innbruddstyvene hadde ødelagt såpass mye for å komme inn, kreves det mye innsats for å få brakt det i orden igjen.

Smeden har vært for å ta mål og besiktige skaden og mandag formiddag kom han med to arbeidere. De skulle fjerne den gamle døren, legge på ny marmor der den gamle var knust og klargjøre for dørmontering tirsdag.

Heldigvis har jeg funnet og tatt vare på gamle fliser som lå spredt omkring på tomten. Dermed  får vi lagt "nye" fliser lik de som var ødelagt.  det er forøvrig den eneste måten vi kan aldersbestemme huset på. Alle fliser har nemlig 1982 i mønsteret på baksiden.

Tirsdag morgen kom smeden med den nye døren, som avtalt.

Og ved middagstid var den montert. Hengslene er sveiset, låsen har tre steder den slår ut. Det ser bra ut.  Nå gjenstår bare å male den. 

Sporene etter innbryterne er snart borte. Det eneste problemet er for Sofie å få ryddet klær og sko på plass. det er en jobb jeg med glede overlater til henne. Jeg har bare pakket dem ned i store poser foreløpig.
Ellers har det også blitt tid til å dra en tur til IKEA. Vi vil erstatte det gamle vaklevorne spisebordet og tilhørende stoler. Varene er besiktiget på Forus så jeg visste hva som skulle kjøpes. Bordet kjøpte jeg ikke denne gangen, vi må nok være to til å buksere det inn og ut av bilen og inn på kjøkken hjemme.
Men jeg fikk kjøpt puter til den benken som  bygges under gapahuken. Det er godt å ha de i hus slik at størrelsen på benken kan tilpasses putene.

Ben tornato

Jeg hører det overalt; Ben tornato - velkommen tilbake. I matvarebutikken blir jeg hilst med klemmer og kyss på kinnet. På markedet nikkes det gjenkjennende. Hos naboer og venner settes det tydelig pris på at jeg er tilbake. Det spørres etter "tua moglie" og jeg kan bare si at Sofie kommer snart.

Jeg har fått ryddet verste rotet etter våre ubedte gjester. Så nå er det å konsentrere seg om det daglige livet. Som å få plantet i blomster og kar.

Jordbærplantene er i jorda.

I tillegg er det kjøpt endel blomsterplanter til potter og kar. Det blir nok pent etterhvert.

Fave (bønner) ble sått i fjor høst før vi dro hjem. De står med blomster nå. Det gir en ekstra glede å kunne spise selvdyrket mat. Minuset er at vi må vente på at de er innhøstet før vi kan få tomater og andre ting i jorda.

Salat er allerede til salgs på markedene så kanskje får vi satt noen planter mellom løkene. Men først må det lukes. Vinteren har visst ikke vært så veldig hard så det er mye som har godtgjort seg innimellom løkene.
Årets første ville asparges er også spist. Den kommer ikke i hus engang før den er fortært. Smaken kan ikke sammenlignes med den dyrkede. Det blir som å sammenligne markjordbær med industriproduserte.

Ellers blir det mye vasking av utearealet for tiden. Når det mures, kappes murblokker, pusses, sages etc. blir det mye støv og graps som må fjernes.  Lørdag var det tredje gang på en uke at høytrykkspyleren var i gang. Det har også samlet seg endel grønske på golv og vegger ute. Heldigvis tar klorin seg av dette uten stor muskelinnsats.

Og hønene var på frigang for første gang i år. Hanen; Bøgvald II måtte ha litt hjelp for å finne åpningen i nettet. Han ble ganske despo nå hønene forlot ham. De dro ikke langt, når det var på tide å få dem inn igjen var de bare kommet fem-seks meter fra åpningen. Det var så mye som skulle undersøkes og sjekkes.

Gapahuken er nesten ferdig, litt pussing, dørhåndtak og bygging av benker så er det gjort.

Kanskje kommer alt i orden til Sofie kommer på onsdag. Det er lov å håpe...

Tiden flyr

Det er travelt for tiden. Mye skal gjøres på kort tid. Jeg har hatt besøk av representanter for forsikringselskapet. De ble, som jeg, en smule forbannet over det som hadde skjedd. Innbrudd er ikke greit i utgangspunktet, men disse kjeltringen hadde hatt det travelt. De forsto nok at det hadde gått en alarm. Dermed ødela de alarmen. Deretter koblet de fra routeren og kaset den ute.  De tenkte nok at det var en forbindelse mellom disse. Noe det ikke var.

Deretter fikk de travelt med å sjekke om det fantes verdier utover det som var tilgjengelig og lett synlig. TV, motorsager, PC, kløyveøks og kikkert var sannsynligvis førstevalget. Deretter kom det rare. De stjal skjærefjøler på kjøkkenet og alle traktene. De tok også med seg slangen til støvsugeren!! Hva i allverden skal de med en støvsugerslange uten støvsugeren?

Heldigvis har vi et skikkelig forsikringselskap som ordner opp. Mye bedre enn de norske selskaper. Og ikke minst, mye bedre enn de italiensk som kan bruke flere år på oppgjøret.

Det første jeg satte i gang med var å få tak i ny sikkerhetsdør. Heldigvis har vi funnet en "smed" anbefalt av våre lokale venner. Han kom umiddelbart og tok mål til ny dør. Sannsynligvis levert i løpet av ukes tid eller vel så det.
Ellers har dagene gått med til å renske opp etter "gjestene" og erstatte det som er stjålet. Noe lar seg ikke erstatte. Gaver som vi har fått vet vi hverken verdi på eller hvor det er anskaffet. Men jeg tar det med godt mot. Jeg prøver å ha forståelse for at ikke alle har det like godt som oss nordmenn og dette kan være en måte å få del i rikdommen på. Når vi så må få erstattet gjenstandene får det litt omsetning hos de lokale butikken. Ikke bare negativt altså.

Det blir også tid til andre ting også. Leveggen som ble planlagt de to siste vintre er på gang. Murblokkene og det som skal til ellers kom på plass i dag morges. Murerne jobber som avtalt. Det gir også en god følelse, på denne måten hjelper vi noen som er arbeidsledige og trenger hver eneste euro.

Ikke bare muringen, men også taket over vår "gapahuk" skal de ta seg av. Forhåpentlig blir de ferdige med det hele i løpet av uken


Etter at forsikringselskapet sine representanter hadde besiktiget fikk jeg mail fra selskapet om at jeg måtte oversende kopi av politianmeldelsen. Det kunne bli vanskelig, tenkte jeg og ba vår venn Maurizio om hjelp. han skulle komme og følge meg på lørdag. Men måtte dessverre melde avbud, han fikk ikke tid før torsdag. Da tenkte jeg at jeg kunne forsøke uten hjelp. Det gikk bra. Faktisk var Carabinieri meget hjelpsomme og jeg fikk den bekreftelsen jeg behøvde. Det eneste de ville ha i tillegg var en oversikt over hva som var stjålet og/eller ødelagt.

Etter politiet dro jeg til våre gode venner Cira og Francesco i Grottaglie. Det ble et hjertelig gjensyn med hele familien. Uten at det var planlagt ankom jeg rett før lunch. Etter pasta ble det servert kanin. Den var minst like god  om ikke bedre enn den som ble servert forleden på Al Fornello da Ricci, en av to restauranter i Puglia med Michelinstjerne.
Jeg hadde planlagt å dra videre til Ipercoop for å kjøpe ny støvsuger. Da fikk jeg vite at dersom jeg hadde kundekort fikk jeg 20% rabatt på alle varer utenom mat. Men slikt kundekort hadde ikke jeg. Francesco hadde og ble med meg til kjøpesenteret. Dermed sparte jeg (forsikringselskapet) endel euro.

Hønene er kommet hjem. Alle fire trives med det. Men stakkars Bøgvald overlevde ikke vinterens strabaser. Han hadde flere rømmingsforsøk og etter å ha blitt fanget for n'te gang fant Pasquale han død i hønsegården en dag. Men, jeg ble umiddelbart tilbudt ny hane. Så nå er Bøgvald II på plass. til stor glede for alle parter skulle jeg tro. Nummer 2 er ikke så redd og skeptisk overfor mennesker som nummer 1 var. Og han er akseptert i flokken.

Uventet hjelp

Torsdag dro Sofie til Oslo. På vei til flyplassen fikk vi telefon fra Geir som er i Italia nå. Han hadde et ærend i huset vårt og kunne fortelle at det hadde kommet ubedte gjester hos oss også.
I forrige blogginnlegg fortalte jeg at i planene for sommeren inngikk bytte av den ytre sikkerhetsdøren. Nå var endel av jobben gjort.

Heldigvis har vi forsikring. Og forsikringselskapet dekker billetter hvis jeg ønsker å dra dit. Og det vil jeg.

De dekker alle utgifter, alt tap uten å trekke fra det som irriterer så mange i Norge, nemlig aldersfradrag.  Det eneste som vi må betale er egenandelen som er ca 2000 kroner.

Jeg fikk også telefon fra en god italiensk venn som snakker bra engelsk. Han ringte på vegne av nabo Pasquale og skulle fortelle hva som hadde skjedd. Det viste seg at alarmen hadde gått bare 20 minutt før Geir ankom! Kjeltringene hadde hatt travelt når de kom inn. De har rotet noe aldeles forferdelig, men ut fra bildene ser det ikke ut for at de har stjålet mye.

Men de har jobbet hardt.

Alarmen slår bare ut når døren blir åpnet og når de fjerner både karm og dør i en operasjon jobber de relativt uforstyrret en tid.
Vi har to ytterdører og den indre var heldigvis ikke låst så den ble ikke ødelagt. Den er låst nå.

• Alt i alt er det ikke så ille. Jeg får reise før planlagt, det er ikke noe minus.
• Jeg sparer penger på fjerning av den gamle døren.
• Geir henter meg på flyplassen, da sparer jeg penger til taxi.
• Jeg får tid til å rydde både inne og ute slik at alt blir fint til Sofie kommer i slutten av måneden.

Forsikringselskapet sender også en representant for å vurdere skaden, antakelig allerede på tirsdag. Snakk om service.

Nå får jeg også renset for ugras som har vokst og kost seg i vinter.

"Bare velstand" er vel å ta for hardt i, men det kunne vært verre.  Men det betyr at jeg får det litt travelt før avreise. Mye som jeg skulle bruke et par uker på, må gjøres i samme antall dager. 

Planer for 2014

Når vi sitter i Norge går tankene til Italia og eiendommen der. Ikke minst når det nærmer seg avreise.

Tankene sviver omkring prosjekter som kan/bør/skal realiseres i sommer.  Det kan være litt risikabelt å fortelle om planene, men samtidig kan det gi oss et visst press på å følge opp planene.

Det største prosjektet blir levegg mot nord. Denne skal bygges i en vinkel og siden skal det legges halvtak over. I tillegg skal det lages en dør mellom huset og leveggen.


Det betyr at først må det fjernes et morbærtre (det eneste vi har) og det må legges inn betongfliser der treet stod.

Kanskje prøver vi å lage stiklinger av noen greiner for å se om vi kan drive fram nye tre.  Det er gratis å prøve.

Vi vil også få satt opp en vegg innerst i garasjen for å få et låsbart rom til maskiner og utstyr. Vi begynner å få endel verdifullt utstyr som det kan være en fordel å få fjernet fra eventuelle ubedne gjesters nysgjerrige blikk. Ny vegg betyr at vi må ha dør. Da vil vi flytte sikkerhetsdøra fra huset og inn i garasjen. Da må det kjøpes ny dør til huset. Akkurat dette siste har vi hatt lyst til lenge, den døra vi har i dag er gammel og ikke av beste kvalitet. Heldigvis har vi etterhvert fått så mye oversikt at vi vet hvor vi skal få tak i dører, tak, murer, snekkere og andre fagfolk som trengs til å gjøre jobbene.

Gjøre selv....jo det har streifet oss. Men det begrenser seg fort.

• Trefelling og å legge nye fliser i hullet blir egeninnsats. 
• Pussingen av leveggen blir kanskje også egeninnsats. 
• Kanskje beising av treverket. I alle fall der det er saget og justert under oppføringen.

Resten blir det andre som gjør. Det synes vi er greit. Puglia er ikke akkurat det letteste stedet når det gjelder økonomiske forhold. Det gir oss en god følelse å være i stand til å hjelpe økonomisk ved å benytte lokale håndverkere.

Til slutt; innkjøp av møbler som kan passe inni "gapahuken" må vi nok også klare selv.  Med glans. Eller kanskje får vi bare snekkerne til å lage benker. Så kjøper vi puter på Ikea eller hos andre passende leverandører.

Vi har også fått shoppet litt i vinter. Etter mye om og men, leting i både Italia og Norge har vi endelig fått tak i ringer til å ha på hønene.

Når vi beholder hønene i mange år må de merkes slik at vi kan holde kontroll på årgangene. 

I kommersielle hønebesetninger blir hønene slaktet når de er 70 uker! Og når vi vet at de ikke begynner å legge egg før de er 20-25 uker forstår man at å være industrihøne ikke akkurat er dyrevennlig.

Men de kan leve i opptil ti år. Gjennomsnittlig alder er 6-7 år så våre har lang tid igjen. Om de legger egg like lenge er et annet spørsmål.

Det er ikke normalt for høner å legge egg hver dag. Det normale - for moderne raser - er å legge egg når daglengden er over 13-14 timer. Når det går mot høst om minkende daglengde stopper leggingen for å starte igjen når det går mot lysere tider.

Vinteren brukes til å supplere kalkdepotet i beinbygningen, som igjen tæres på i den perioden det legges egg.
Vi skaffet de første hønene våre i 2011 og har supplert med et par stykker hvert år etter. Ett innkjøp var bomkjøp og i fjor vinter forsynte reven seg av et par mens de var på vinterferie hos Pasquale, så i år vil jeg supplere med flere enn to.  Det skjer 2. mai på det årlige hønemarked i Ceglie Messapica. 

Det er kjekt å ha noe som kan brukes som gaver til venner og naboer. Egg er alltid populært.

Her om dagen så vi et program fra Dansk TV. I et lite glimt dukket det opp en uteovn.

Heldigvis lå programmet også på nett og dermed var det mulig med en skjermdump.
Det var et interessant design og så ut til å være en lett oppgave for en platearbeider.
Så kanskje........


Hva ellers skal vi gjøre? Jo, det skal ordnes elektrisk opplegg. Lys under gapahuken og lys inne i garasjen.
Heldigvis er det et utelys på nordsiden av huset. En lampe som vi aldri bruker. Der kan strømmen hentes. Og når vi bruker LED-lys så vil det bety mindre belastning på det eksisterende ledningsnett enn om det skulle være en 60W pære i utelyset slik det allerede er nå. Vi kjenner en elektriker eller to, så dette blir nok bra.

Ellers så har vi stor glede av å få sendt en masse bøker og noen hagemøbler med Geir H. Han kjører nedover med bobil i år også, dermed har han plass. Med Fretex som bokleverandør og Geir som transportør er det mulig å bygge opp biblioteket i Italia på en enkel og rimelig måte.

Flybilletter, leiebil og slikt

Å dra til utlandet kan by på problemer. Ikke minst problem med å finne flybilletter med en reisetid som passer og til en pris som er overkommelig.

Disse to parametre kolliderer ofte for oss som vil dra til et så "avsides" sted som Puglia.

Bestiller man i god tid - og da snakker man måneder på forhånd - kan man få gode priser og korte reisetider. Men så endrer kanskje flyselskapet tidene og alternativet blir ikke lenger så godt.

For oss har vi to muligheter når det gjelder ankomst. Enten Brindisi eller Bari. Brindisi er nærmest, bare 48 kilometer. Fra Bari er det dobbelt så langt og mye mer hektisk trafikk. Bari er tross alt en by med over tre hundre tusen innbyggere og det merkes på trafikken. Flyplassen i Brindisi når vi uten å kjøre inn i heftig bytrafikk.

Når det gjelder bestilling av billetter finnes det et utall av muligheter.

Man kan gå rett på flyselskapenes sider og være heldig og finne bra pris og reisetid. Det hører nok til unntakene.

Man bør heller bruke søkemotorer slik som Google, Finn, Momondo, Seat24 etc.   Jeg vil sterkt advare mot å bruke Wideroe.no. Vi har brukt dem tidligere og tapt mye penger på grunn av manglende tilbakemeldinger om kanselleringer fra selskapet.

Det er også viktig å sjekke reisedager.

Normalt er tirsdag og torsdag de billigste reisedagene. Lørdag og søndag kan være bra alternativer.  Noen selskap har ikke ruter alle dager og det kan derfor være en fordel å sjekke alle ukens dager.  Noen flyselskap endrer reisedager årlig slik at om du fant at Airbaltic hadde beste rute og pris lørdag et år, har de kanskje søndag eller tirsdag  året etter. Eller ingen flyginger fra Norge i det hele tatt.
Noen billigselskap kommer ikke med på de vanlige søkemotorene. Derfor kan det være greit å orientere seg litt ekstra.

Når man har funnet en rute til en pris som man aksepterer kan man deretter gå inn på flyselskapets side for å sjekke om det er billigere å bestille der. Vi har opplevd at det da har være både dyrere og billigere.

En tredje mulighet er å sette sammen flyreisen selv. Ta utgangspunkt i hvilken flyplass du vil reise til og se hvilke selskaper som har direkteruter dit. F. eks. både Bari og Brindisi har direkteruter til mange flyplasser som igjen er lette å nå fra Norge. Husk bare å beregne god tid for bagasjeutlevering og ny innsjekking. Ta også hensyn til at det kan oppstå forsinkelser og kanselleringer. Da står man fort igjen uten rettigheter overfor flyselskapet med hensyn til ny billett, overnatting, mat etc.

Selv har vi og andre bestilt  til og fra Roma og fått en meget billig billett derfra med Alitalia  til Brindisi.
I 2012 bestilte vi med Airbaltic for turen nedover i mars.2013 Pris ca kr 1700,- for en vei.  Omtrent samtidig bestilte vi billett T/R Stavanger til Bari i august 2013. Den billetten kostet 1525 for begge veier.

Så med god planlegging og langt tidsperspektiv er det mulig å gjøre meget gode kjøp.

Leiebil
Noen har spesialavtaler om rabatt gjennom arbeidsgiver, fordelskort o.l. Allikevel kan vet være en fordel å sjekke hva som er gunstigst prismessig.

Det finnes flere søkemotorer.

Vi har tatt en beregning for to uker i april og to uker i august 2014. Augusttallene i parantes.

Leiebilguiden  kunne tilby to uker for  € 369,- (€ 417)  E-leiebil er et bra alternativ. Her ble prisen € 338,- (€ 409) Alle oppgitte priser er for minste alternativ.

De som velger å dra med Ryanair finner tilbud om leiebil på deres nettside. Ulempen er at  du må betale ekstra for at bilen er fylt opp med drivstoff ved utlevering! Og du bør levere den tilbake med så lite som mulig på tanken. Billigste bil hos Ryanair var € 438,- (€ 437) Dyrt og med dårlige betingelser.

Noen opplever at man nesten blir påtvunget ekstra forsikringer når bilen skal hentes ut. Et alternativ er å kjøpe en forsikring som dekker slike ekstrautgifter. Intasure selger slik forsikring for ca £ 45 pr år. Vi har vårt italienske hus forsikret hos dem og er meget godt fornøyde.


Når det gjelder betaling er det i grunnen bare en ting som gjelder; Kredittkort.  Betaler du med kredittkort får du pengene igjen om flyselskapet skulle gå konkurs, bilutleieselskapet ikke klarer å levere o.l. De fleste kredittkort har også innebygget reise- og avbestillingsforsikring dersom minst 50% av reisen er betalt med kortet.
Betaler du med ditt vanlige norske visakort (debetkort) er pengene tapt om slike problemer skulle oppstå.

GOD TUR!

(jeg tar ikke ansvar for at du får hverken billigste pris eller korteste reise om du bruker mine tips)

Trafikken i Puglia

Å kjøre i Italia står for de fleste nordmenn som et mareritt.  Det kan derfor være på sin plass å forklare litt om kjørestil og sånt.

Å kjøre i Italia er mange forskjellige ting. Å kjøre i nord-Italia kan være en ganske annerledes opplevelse enn å kjøre i sør-Italia.

Våre erfaringer har vi stort sett fra sør-Italia.  Derfor kommer beskrivelsene derfra. 

I Norge er vi vant med skiltet "forkjørsvei".

 Det er sjeldent her i Puglia. 

Men, veier og gater av mindre betydning er ofte merket, enten med skiltet vikeplikt eller stoppskilt.  

Er det ikke skiltet ser man i stedet merking i veibanen, enten haitenner eller heltrukket linje.   

Lettest er det å tenke seg at dersom man ikke ser skilt eller merking på asfalten er man på det man i Norge vil kalle forkjørsvei.  

Er det lite trafikk på landeveien så kjører  man deretter. 

I byene kan det ofte være annerledes. Her tar man mer hensyn. Hvis man vil.  Er det lite trafikk kjører man som på landeveien. Er det mye trafikk slipper man andre fram, enten de kommer fra høyre eller venstre, uansett vikeplikt og andre regler.  Er det mye trafikk på den gaten man skal inn på kjører man forsiktig fram til de andre blir nødt til å stoppe.  Det er helt akseptert og når alle gjør det skaper det bare smidighet og ingen sure miner. 

Lyskryss;  I Norge har man gult lys mellom rødt og grønt. Det har man ikke her. Fra rødt til grønt er det ikke gult. Vi som har levd en stund har hørt at alle italienere kjører samtidig når det har blitt grønt. Kanskje var det slik før, men nå virker det som om mange sjåfører benytter anledningen til en liten lur.  I lyskryss går det uendelig tregt. Og det finnes noen lyskryss som vi overhodet ikke ser hensikten med. 

Langt ute på landeveien mellom Ceglie Messapica og Francavilla Fontana er det tre lyskryss for trafikk på noen småveier med nesten ingen trafikk.  Vi har sett en eneste bil komme ut fra sideveien en eneste gang på alle årene vi har bodd her.

Rundkjøringer kan være farlige. Man kan oppleve "full stopp"  eller vikepliktskilt inne i rundkjøringen. Og samme skilt når man skal ut av rundkjøringen. Her gjelder det om å ha tungen i rett munn. Hver rundkjøring ser ut til å ha egne regler.

Fartsgrenser er et annet kapitell.

Noen sjåfører (inkl. undertegnede) anser skilt om fartsgrenser som retningsgivende. Men etter å ha fått mulkt (€ 50) for å kjøre for fort (6 km/t) i femtisonen har også jeg roet meg ned litt. Det som er viktig er å ikke overstige grensen med mer enn 40 km/t. Det kan vistnok få innvirkning på om man får beholde førerkortet.

Siste gang jeg kom i kontroll var det kun dokumentkontroll. Vognkort, forsikringskort og førerkort ble kontrollert. 

Forrige gang fulgte jeg ikke med i timen og ble tatt i radarkontroll. 56 km/t i 50 sone. Det medførte mulkt; € 50,- Vi har ikke postadresse i folkeregisteret her og dermed kom ikke mulkten til oss. Dermed troppet politiet opp på døren og delte ut innbetalingsblanketten. De hadde forøvrig en hel bunke bøter som de var ute for å levere. 

Parkering er verdt et eget kapittel. Her betyr parkeringsplass en plass som nesten er stor nok til bilen. Om det er nær et kryss eller fotgjengerovergang er uinteressant. Om andre blir hindret er det deres problem, ikke mitt, synes å være innstillingen.  Vi har selv opplevd å spørre folk som var i gang med å taue vekk ulovlig parkerte biler om hvor vi kan parkere. Vi fikk til svar at det var ok akkurat her. Når vi kom tilbake til bilen var alle andre feilparkerte biler tauet bort. Alle unntatt vår. For vi hadde spurt på forhånd. Selvsagt finnes det regler her også. Biler parkert i en kurve i Francavilla Fontana fikk hver en bot på € 80,- Her er det gulmerket forklarte politiet meg, dermed bot. 

Sikkerhet.

Vi forskrekkes stadig over folks manglende bilbeltebruk. Her ser vi stadig far og mor på biltur med små barn i mors fang i forsetet. Eller i fars fang mens han kjører samtidig som han snakker i mobiltelefonen. Nyere biler har alarmsignal dersom beltet ikke er i bruk. Men her får folk tak i løse beltelåser som de setter inn i låsen slik at signal stoppes. Eller de legger bilbeltet i seteryggen og sitter oppå det.  Italia har dobbelt så høy dødelighet i trafikken som Norge.  Kanskje henger det sammen med fatalitetstenking. Bildet av en madonna eller en helgen i vinduet virker sikkert like godt som beltebruk.  

Det er påbudt med bruk av bilbelte. Også å bruke kjørelys, Disse påbud ser det ikke ut til at særlig mange bryr seg om. Vi tenker stadig på hva som kan skje med småbarn i forsetet hvis airbagen blir utløst og kommer farende i 300 km/t rett i ansiktet på barnet. 

Det som kan stresse utenlandske sjåfører er den bilen som ligger bak. Det føles som om det er centimeter som skiller støtfangerne. Det er viktig å ikke la seg stresse, sjåføren bak vil passere deg ved første anledning. Og vil snart bli erstattet av en ny bil.

Forsikringselskapene er mer nøkterne. Kaskoforsikring koster skjorta.  Selv har vi forsikret i et utenlandsk selskap. Full kasko og fri kjørelengde koster omtrent tredjeparten av det et italiensk selskap forlanger for bare ansvarforsikring.

Av og til er det trafikkontroller. Disse er skiltet på forhånd, i alle fall radarkontrollene.  I tillegg varsles det med lyshornet av alle som møter oss.   

Lyshornet har forøvrig motsatt mening i Italia. I Norge; kom igjen, jeg venter på deg. I Italia; pass på, her kommer jeg.

Skilting kan være problematisk for nordmenn. Kommer du til et kryss og det er et skilt på høyre side av veien, med pil som viser til venstre, da skal du kjøre rett fram.

Står samme skilt på venstre side av veien skal du svinge til venstre. Det krever litt øvelse til å begynne med. Vi anbefaler GPS, Da går det (som regel) noe lettere.

Trives vi i trafikken?

Ja. Det gjør vi. Her glir trafikken greit. I byene taes det hensyn til hverandre. Det er ingen tuting, ingen fingre i været.  Bare velstand med andre ord.

Men nå er bilen parkert for vinteren

Og vi er tilbake i Norge.

Imidlertid er det allerede bestilt billetter for returen til våren.

Hva kan blogging føre til?

Vi har ofte lurt på hvem som leser våre tanker og refleksjoner over livet for oss nordmenn i Puglia.  Og om de har glede av det som leses. Om vi påvirker tanker og ønsker hos leseren.

Noen ganger tvinges vi til å ta et skritt tilbake og tenke etter.

Geir og Anne Marie leste bloggen vår og ba om hjelp til å se på et hus. Nå har de kjøpt (et annet) hus i Puglia.

Rune fortalte om at han hadde en onkel som hadde hus i Puglia og som blogget om det, til en kollega. Nå har Gaute og Lill-Karin kjøpt hus i Puglia.

Terje leste bloggen vår og som resultat lette også han etter hus i området. Nå har han også kjøpt hus i Puglia.

Kanskje er det ikke helt korrekt oppfattet fra vår side, men vi er sikre på at akkurat de hus som tl slutt ble kjøpt, skjedde fordi vi var tilstede i prosessen.

I tillegg er det flere andre som har kontaktet oss og bedt om mer informasjon. Som vi har gitt etter beste evne.

Vi har bl. annet ytt bistand til en journalist som ba om hjelp. Det resulterte i flere avisartikler i Norge. Også i nettavisene.
Vi har  vært og sett på leiligheter og hus for flere andre nordmenn. Tatt bilder og formidlet våre inntrykk. Det har ikke resultert i ny bosettting (ennå).

Det siste som har skjedd er at to italienske arkitekter og en ingeniør har kontaktet oss (via en nordmann som bor i Bari) og bedt om en samtale om livet her. De har planer om å kjøpe gamle eiendommer i naboregionen Basilicata, pusse disse opp og selge til nordmenn.


Først og fremst kjøpe (nesten) ruiner i gamlebyen, bruke lokale håndtverkere til å sette dem i tipp topp stand for deretter selge til interesserte nordmenn.

Konseptet høres spennende ut, men det kan være mange skjær i sjøen før de kommer i mål. Men, det er klart at eiendommer i Basilicata koster en brøkdel av det tilsvarende eiendommer koster lenger nord i Italia. (Toscana) Og det kan være vel så interessant å bo i Sør-Italia.  Både værmessig og på andre områder er Sør-Italia mer det som nordmenn lengter etter i støvlelandet. Det er bare det at nordmenn ikke vet om det.


Det å blogge er et tveegget sverd.
Det er klart at vi trives her i Puglia. Vi møtes av varme og vennskap overalt. Dette er opplevelser vi gjerne vil dele. Delt glede er dobbel glede.
Men om det skulle komme for mange turister her vil noe av ektheten forsvinne. Det hjelper ikke at delt sorg er halv sorg. Genuiteten ved området er det som gir sjarm. Blir den tynnet ut forsvinner sjarmen. Vi vil ikke at regionen fylles opp av turister uansett nasjonalitet. Selvsagt er dette egoistiske tanker. Vi vil oppleve alene. 

Men vi er ikke så veldig bekymret. Foreløpig er det kronglete å dra hit. Man må som regel fly via Roma eller Milano. Og dit kommer man ofte ikke uten en ekstra mellomlanding. Selvsagt avhengig av hvor man reiser fra. Og på hvilke tider man vil reise.
Det er heller ikke akkurat billigbilletter som vi må kjøpe.  Man må regne med ca 4000 for billett fra Oslo, Bergen og Stavanger til Brindisi eller Bari. Det må da bestilles i veldig god tid.


Som en liten digresjon. Terje kom til huset sitt den 15. oktober. Denne gang i lag med sin søster; Laila. Vi har hatt stor glede av å treffe dem igjen. Søskenbarn treffer man oftest i begravelser nå for tiden, men nå fikk vi begge anledning til å bli bedre kjent. Terje og Lailas foreldre hadde omgang med Sofies foreldre så de var på en måte "gamle kjente" selv om kjennskapet var for femti -seksti år siden.  Det virket som om de hadde vennskapet i behold.
Vi har vært i lag på markeder, restauranter etc. Til glede for alle parter.  Å gå på oppdagelsesturer i området byr på spennende opplevelser. Ikke minst i matveien.

Kaffe, når, hva og hvilken.

Det er fort gjort å trå feil i den italienske kaffeverden.  Det kan være greit å ha noen retningslinjer.

• Det er ingen ting som heter espresso (i Italia). Det heter caffè. Og uttales kaffee. Trykk på siste stavelse.
• Latte macchiato - eller bare macchiato er nok det nærmeste du kommer det du tror er caffè latte. (kaffe med melk) Denne bestiller du aldri etter kl. 10. Macchiato er den italienske frokosten, kanskje med følge av en søt kjeks.
• Cappuccino er også en frokostkaffe. Du kan til nøds strekke bestillingen av cappuccino fram til kl. 11. Å drikke cappuccino etter middag blir nesten som å spise frokostblanding som dessert.
• Doppio er som navnet sier, dobbel dose caffè.
• Caffè Americano vanlig caffè tilsatt varmt vann.
• Caffè lungo er noenlunde det samme som Americano.
• Caffè kan man få i flere utgaver. Normale er en liten kopp med sterk kaffe. Ristretto, samme kaffemengde, men bare halve mengden vann. Corretto (korrigert) er kaffe tilsatt en liten skvett grappa, brandy eller hva du måtte ønske. Jeg anbefaler at du forsøker med Sambuca. 

For åtti år siden ble denne lille dingsen oppfunnet.  

Den fås i forskjellige utgaver, prisklasser og størrelser. Alle italienske hjem har flere slike på kjøkkenet. 

Alle butikker med respekt for seg selv har en hylle med reservedeler; håndtak, pakninger, filter etc.

Hvis vi blir invitert på ettermiddagskaffe får man aldri servert kaffe samtidig med kake. Da får man annen drikke, det være seg vann, brus, vin, likør etc. Kaffien kommer helt til slutt når vi er ferdige med spisingen. 

Det er så selvfølgelig med sukker til kaffe at noen tilsetter sukker i kannen slik at alle får samme søtsmak enten man vil eller ei.

Høst - også i Italia

Det går sikkert og trutt mot høst. Naturen fylles med vakre farger.





Kastanjetreet bærer rikelig med frukt i år, såpass at vi kan spise hver dag og endatil gi bort.

Det smaker utrolig godt. Kanskje er det sunt også?

Været er også bra. Såpass at vi kunne sitte ute på fredagskvelden og nyte over 20 grader til kvelden gikk over i natt.

God mat og god drikke i lag med gode venner - kan man ha det bedre?

Vi måtte bruke det "gamle" bordet. Ikeabordet av tre stod i garasjen for å få den siste olje - for i år.

Apropos været. Vi har hatt regn. Til nå i oktober har vi fått ca 40 mm. Mer som en normal regnværsdag i Rogaland.
Oktober er mer ustabil enn sommeren. En dag kan vi ha 18 grader, den neste 28. En time av og til med torden og høljeregn, noen timer med sol og varme.
De 40 mm har gjort at det har blitt grønnskjær over alle de brunsvidde markene. Noe ikke minst hønsene trives godt med. Nå blir eggene om mulig enda bedre.

Di Auglend har vært på høstferie i sitt hus. Svoger Rune ville så gjerne få med seg en pastamaskin som kunne lage pasta med hull i. Vår venn Francesco ble gitt oppdraget som detektiv og kunne snart melde om hvor slikt var å oppdrive. Sammen dro vi guttene på handletur til Expertbutikken i San Giorgio Ionico.

Det ble pastamaskin på både Rune og Gaute. Ikke alt tilleggsutstyr var lagervare, men sannsynligvis mulig å bestille i Norge.

Slik går dagene hos oss.

Høstetid og norgesbesøk.

Rett før vi dro fra Norge spurte jeg Ørnulf om det var mulig å få med noen knoller fra hans jordskokk. På grunn av tele i jorden var det ikke mulig og jeg kjøpte derfor åtte knoller hos Meny Helgø (1/2 kg til kr. 50)
De kom fort i jorden og 8. mai stakk alle sammen hodene opp igjen.

Siden har de vokst og vokst. Fått gjødsel og vann etter alle kunstens regler.





Nå er de over to meter høye og blomstrer.

Det vil si, de var to meter høye. I dag brakk de fleste stenglene i et vindkast.

Høstetid.

To planter ble gravd opp. Tilsammen halvannet kilo. Så nå blir det å tråle nettet etter spennende oppskrifter.

Søndag var vi på suppleringstur til Geir og Anne Marie. Litt syltetøy, et dusin egg og litt tomatsaus ble plassert i kjøleskapet i påvente av at de ankommer utpå dagen tirsdag.

Når vi allikevel var så nær San Vito dei Normanni tenkte vi at en kort visitt hos Angela og Guido

 kunne være kjekt. Og det ble det. Den korte visitten ble faktisk over fire timer med innlagt herlig lunch.


Mens vi var der tikket det inn en SMS fra Espen A.H. Han fortalte at familien nå var i Ostuni og de ville gjerne treffe oss.  På grunn av full avtalebok ble vi enige om lunch mandag.

For etter San Vito måtte vi til Grottaglie. Vi hadde sagt ja til ettermiddagskaffe der. Cira serverte hjemmebakt pai. God mat, god drikke og gode venner gjør at livet føles lett.

Så kom det telefon fra Pamela som driver B&B Sant'Anna i Ceglie. Hun fortalte at hun hadde fire nordmenn på overnattingsbesøk. De kom på grunn av avisartikkelen om Puglia.

Hun er så takknemlig for at vi hjelper til med  skaffe gjester.

Mandag morgen måtte jeg til Ceglie for å få vasket bilen innvendig og utvendig. Det tar en times tid og da bruker jeg ta en tur i gatene for å ha noe å se på i ventetiden. I hovedgaten ser jeg fire eldre turister og spurte dem på italiensk om de var turister. "Yes, we are Norwegians" var svaret og derfra ble det lettere. Vi stakk innom på gelateria for hver sin is og deretter på uteservering ved Pazza Plebicito der kaffe ble inntatt. De fortalte at de aldri før hadde vært så langt øst i Italia, men at det slett ikke ble siste gang. Og "hotellet" de bodde på var det mest spesielle og vakre de noen gang hadde overnattet på.

Etter litt handling var det tid for å møte Espen m. fam. og sammen dro vi hjemom for å hente Sofie før vi dro videre til Martina Franca. (Espen ville også se Bøgvald, den mest kjente hanen i hele Italia)

Vi havnet på Osteria del Coco Pazzo der vi fikk et godt måltid (som alltid) av Stefano.  Tre timer med spising igjen. Det må ikke bli en vane. Det kan bli farlig for livlinjen.

Slik går no dagan...