Høner II

 De hønene som ble anskaffet først, var gamle og midt i muteperioden. De hadde sikkert gått inne hele sitt liv og blitt hakket så mye at de var ganske nakne på ryggen.  De ble røde når de havnet her, ute og i solen. Egg var det så som så med. To av dem la egg, men sjelden. En dag kunne vi i beste fall få to egg, noen dager ett, men de fleste dager ingen.  Pasquale - vår eiegode nabo, hadde fortalt at det var hønsemarked i Ceglie den 2. mai og vi hadde blitt enige om at vi dro dit sammen. Mandag formiddag kom han og hentet de fire gamle hønene og innlemmet dem i sin store flokk. Kanskje de verper mer der når der er en hane til å holde orden i flokken.  Vi dro avgårde på formiddagen og ganske riktig, hønemarkedet var i godt gjenge. Vi fikk tilbud om syv høns for € 10, men avslo. De hønene var minst like gamle som de som Pasquale hadde fått. Nå ville jeg har yngre eksemplarer og i tillegg noen som var vakre å se på.  Til slutt havnet en hvit italiener, en brun ditto og to svarte/blå i en eske. De er så unge at det nok kan gå en stund før egglegging starter.  Men vakre er de.

Den hvite er spenstig. Det gikk ikke mange timer før den var på utsiden av hønsegarden. Etter innfanging ble flyvefjærene stusset og de neste to forsøk på flyving endte kun med forsøkene.


De gikk fort inn i huset sitt og lå der i timer. Sannsynligvis er det en traumatisk opplevelse å bli fraktet til og fra marked.


Hønene er primært anskaffet for eggene. Men, vi ser nå at egg er av mindre betydning. Det er kjekt å ha noen levende vesener i nærheten, noen som setter pris på at vi gir mat og vann og i beste fall kvitterer med ett og annet egg.
Vi ble også tilbudt hane til en rimelig pris, men avslo. Jeg husker med skrekk tilbake til Brasil, når jeg første natt kl. 03:30 ble våknet av hanegal. Det viste seg at naboens hønsegarde lå tre-fire meter fra soveromsvinduet. Og vinduene i Brasil var dårligere til å isolere for støy enn de er her i Italia. Jeg tror jeg stod oppreist i sengen i løpet av tre sekunder etter første gal og det hørtes ut som om hanen var inne i soverommet.


Når det er sagt; Pasquale og Vita syntes synd på oss som ikke lenger hadde verpere og begynte å samle inn et par eggleggende høner som vi kunne ha mens våre vokste seg til. Tilbudet ble høflig avslått. Mine høner, mine egg, dine høner, dine egg.