Nå er bryllupsklærne i boks. Onsdag kveld dro vi til Grottaglie, hentet Fara og Francesco og sammen dro vi til Martina Franca og klesmagasinet "Pallazzo confezioni" der. Både dress og drakt var ferdige og ble prøvd. De satt akkurat som de skulle. En smule ekstrarabatt ble innvilget, vi betalte og dro glade derfra. Francesco er plaget med migrene og ble stillere og stillere etterhvert. Vi forsto at det beste var å slippe dem av hjemme hos seg selv og at vi dro hjem til oss selv.
Nå gjenstår de håndsydde skjortene som syes i Francavilla Fontana, en annen by i nærheten.
Forrige torsdag var vi på marked i Grottaglie og lette etter en jakke til Livar. Jakke ble funnet og etter endel om og men, forhandlinger om pris og størrelse ble det kjøpt en (sommer)dress til samme pris som en jakke ville kostet. Problemet er buksene som på slike steder alltid selges uten opplegg. Men, for oss som har jevnlig omgang med en skredder i Grottaglie er problemet lite. Buksen er prøvet og tilpasset i skredder Francesco's hjem og skal være leveringsklar på søndag. Alt løser seg med de rette kontakter.
Ellers så har det blitt felt et furutre på eiendommen. treet er kappet og er nå nesten ferdig kløvet og stablet. Grener er det mye av, de minste kjøres gjennom kompostkvernen, de større blir kappet til ved. Det er godt å ha noe å drive med når helsa tillater.
Hønene trives og vokser, skjønt den minste av dem har sterk utferdstrang. Selv om den er vingestekket to ganger, klarer den å karre seg opp på toppen av nettingen, der den sitter og venter på å bli jaget ned igjen. Her må nok tankevirksomhet til for å finne løsninger som holder den lille Houdini'en på plass.
Søndag hadde vi invitert våre gode venner Guido, Angela og Daniela til et norsk måltid. De setter alltid stor pris på å komme her og spise, så også denne gangen. Det ble først servert litt antipasti; skinke, ost, reddiker, fennikel og anna smågodt, før søndagsteika kom på bordet. Kalvesteik med god saus, potetpure som var iblandet hakket løk og rosmarin og salat fra egen hage. Dessert; jordbær og fløte.
Etter maten sovnet Daniela i solen og sov en times tid.
Vi andre kunne kose oss ute i godværet.
Familien Pagliara arbeider mye og har sjelden tid til slike besøk lenger. Å starte opp et eiendomsmeglerkontor er mye jobb og når de får kunder gjør de en større innsats enn de fleste andre meglere. Kunder blir tatt med hjem og gitt mat, tatt med for å vise området i tillegg til de eiendommer de er interesserte i.
Samtidig skal de ha tid til privatliv samt arbeid i hus og hage. Tiden strekker ikke til og livskvaliteten forringes påstår Guido.
Desto kjekkere er det for oss å kunne gi dem et avbrekk i strevet.
Forresten; hvis du liker det du leser, er kommentarer hjertelig velkomne.
lørdag 14. mai 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
SLUTT
Så er eventyret over. Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen. Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...
-
Av og til lurer jeg på om noen leser i bloggen min. Og om det er interessant for andre enn våre nærmeste. Hvis du synes det er kjekt, kommen...
-
Når jeg skal skrive om mat og spising i Italia, blir det subjektivt. Det kan ikke bli annet. Når vi nordmenn tenker Italia og mat er det e...
-
Tidlig i sommer hadde vi besøk av den sorten vi ikke liker. Noen hadde forsynt seg med de gamle solcellelysene vi hadde montert på muren. D...
Det e så kjekt å lesa Livar. Du passa i det der miljøet.
SvarSlettSissel
Hei!
SvarSlettSå koselig å høre fra andre norske som er i Italia! Var så vidt innom bloggen deres nå, og den skal jeg lese mer av ja:-) Bor dere her nå, eller er det bare i perioder dere er her? Synd vi ikke skal innom området, hadde vært gøy å besøkt dere. Ungene sa en dag her at de syntes det var litt for lite norsk å høre i dette landet:-) Veldig gøy at dere vil legge ut link til bloggen min, det er så gøy å skrive når folk vil lese, så det må dere gjerne gjøre ja:-)
Med hilsen Berit og "en reise i Italia".
http://enreiseiitalia.blogspot.com
Da legger jeg inn en link til deres blogg neste gang jeg skriver noe. Vi bor her snaut halve året, vi kaller det en oval sommer. Men vintrene innendørs i Italia er kaldere enn vintrene innendørs i Norge. Og så er det problemet med NAV og fravær mer enn 180 dager per år. Hvis vi er borte lenger, er vi ikke lenger medlem i folketrygden og må evt. betale frivillig medlemskap som er 9,1% av brutto pensjon! Årlig!
SvarSlett