Fred og ro - og varmt!

Vi har det fredelig for tiden. Muren ut mot veien er ferdig pusset og dermed skjer ikke noe på arbeidsfronten.

Selv er jeg ferdig med vedhogsten for i år. Vi har nå nok ved til både høst og vår.


Når jeg kløyvet ved den 6. juni tok jeg en kubbe tuja som var avbarket og veide den. Da var vekten 2,9 kg. Det er ganske liten luftfuktighet her og varmt med litt vind. Når kubben ble veid den 22. juni var vekten nede i 1,4 kg. Mer enn halve vekten var fordampet.
I Norge bør vel veden ligge både vinter og vår før den er tørr nok til brenning. Her tar den samme prosessen et par uker. 
Ett furutre og to tuja ble felt. Tuja var noe dritt å arbeide med. Det var fylt med kvae og to sett arbeidshansker ble ødelagt av stoffet. 
Smågreinene ble kjørt gjennom kompostkvernen, en AL-KO 2500 R som ikke tålte  hardkjøret og motoren kollapset. Heldigvis har vi tatt vare på kvitteringen og vi får byttet i ny. I alle fall er det løftet som vi har fått. 


Fredag var vi bedt til Gaute og Signe Birkeland i Contrada Cupa for vassing og eventuelt bading i deres nye basseng.

Vi takket selvsagt ja, og nesten hele fredag gikk med til god mat, god drikke, vassing, bading og til slutt bespisning i restauranten ca en kilometer fra Trullo Pernoll.  Det er ikke mange nordmenn i området, Gaute og Signe er de som bor nærmest og det er ca 25 kilometers kjøring herfra. I grunnen litt rart, vi oppdaget dem helt tilfeldig og det viste seg at Gaute var fra Tunheim i Time, kortere avstand fra der vi bodde når vi var Hå-buer. 
Til forskjell fra oss, bor de her fast, kun avbrutt av en årlig seilingstur i Hellas og Albania.


Det er godt å få snakke jærsk og bli forstått.


Vi har fått det varme været nå. Termometeret viser 26-29 grader allerede i 8-9 tiden om morgenen. Vipper 30 og vel så det i løpet av dagen og kryper såvidt ned til omkring 22-23 på det kaldeste om natten. Normalt er vi glade for hvert vindpust, men lørdag blåste det stikker og strå og det skal det fortsette med i uken som kommer. Vi har nok av plasser med god livd så det er ikke noe stort problem.
Men, innendørs blir det fort for varmt, særlig om nettene. Vi har AC i både stue og soverom, men i soverommet blir det fort for mye kald trekk til at det oppleves som behagelig. Løsningen blir full guffe på AC noen timer før leggetid, deretter  skrus den av og takviften får svive til morgenen. Men det er og blir vanskelig å få en behagelig sovetemperatur.

Forresten, når vi kom hjem fra Cupa Pernoll la jeg merke til dette lille insektet på bordet ute. Ganske stor og grønn med lange følehorn. Etter å blitt tatt bilde av, fløy den avgårde og satte seg på en søyle. Der begynte den å spille, gnisset med vingene og avsluttet med et høylydt klikk. Fasinerende.
Insektlivet er stort sett fasinerende. Maur finnes i store mengder og de har vi en evigvarende kamp mot. Fluer, veps og andre flygere må vi bare akseptere, selv om vi fjerner alle vepsebol vi oppdager.Små gekkoer sitter på veggen  ute og spiser det de kommer over, men det monner lite. Heldigvis har vi ikke kakerlakker. 
De insekter som havner i bassenget tas opp med hov. Hoven tømmes hos hønene som setter stor pris på proteintilskuddet.  De får også all nedfallsfrukt fra aprikostrærne, med det har de gått leie av. Akkurat som morbærene. Fiken er mer populært. Det vil si, ikke fiken, men fioroni. 
Vi har ett stort fikentre i hagen (og mange mindre). Det store gir to avlinger. En i juni med store frukter som kalles Fioroni. De kan nå en vekt på ca et hekto!  Neste avling kommer likt med de andre trærne i august - september. Vi spiser lite fiken selv så at hønene liker frukten er en fordel. 
De kvitterer i alle fall med tre-fire egg daglig. Som vi ikke klarer  spise opp og derfor deler med oss hver gang vi har en mulighet.

Men vi fant en oppskrift på frittata med squash som vi vil dele;
De som  er interessert finner oppskriften her.

Vi har spist squashfrittata mange ganger, både ute og hjemme, men denne oppskriften slår alt.


Interessert i mer italiensk mat? Bruk kommentarfeltet så skal vi respondere etter beste evne og vilje. 


Mat i Italia og kanskje i særdeleshet i Puglia er en spesiell opplevelse. I Norge snakkes og skrives det om "Det italienske kjøkken". Det er helt feil. Det finnes ikke noe  "italiensk kjøkken". Hver eneste husmor har sitt eget kjøkken, sine egne oppskrifter, sin egen måte å tilberede mat på.  Det finnes regionvise forskjeller i ingredienser, men på nært hold ser vi at det er store forskjeller. Akkurat som språket. Fra oss og til Martina Franca der det snakkes "martinese" er det ca en mil. Til Ceglie Messapica er det ca ni kilometer og til Grottaglie er det ca 15 kilometer. Alle disse byer har sin egen dialekt, Martinese, Cegliese og Grottagliese. De er så forskjellige at en person fra Ceglie eller Grottaglie ikke skjønner noe Martinese og omvendt. Grottagliese har f.eks. flere spanske ord og uttrykk. Gresk, har hatt stor innflytelse på språket og det skulle ikke undre oss om det finnes ett og annet norsk ord i vokabularet. Snorre skriv jo om Eiriksønene, Sigurd Jorsalfar og Harald Hardråde at dei var på Sicilia og Puglia og herja og slåss på vei mot Jerusalem.

Lørdag ettermiddag dro jeg til Ceglie Messapica for småinnkjøp. Jeg tenkte at jeg samtidig skulle se om Pamela Filomeno var i det som skal bli en ny B&B. Det var hun og jeg fikk komme inn og se. Og ta bilder. Men, jeg gjorde en feil og bildene ble ikke som ønsket. Men det gir allikevel en liten smak av en utrolig lekker gjennomført restaurering med sans for detaljer og fargevalg. Vi skal tilbake!