Endelig kan vi se at hanen, som vi har valgt å kalle Bøgvald, utfører sine plikter når det gjelder kjønnslig omgang. I alle fall med to av hønene. Om det blir resultater og ruging får tiden vise.
Det kan bli litt krise tidsmessig uansett. Vi vil primært ha kyllingklekking når Lucas kommer på besøk. Ruging tar tre uker og nøyaktig tre uker før Lucas kommer drar vi til Norge i bryllup. Dette kan fort skjære seg. Vi får ta en alvorlig samtale med Pasquale og kanskje få assistanse med overvåkning og kanskje rugehøne.
Apropos bryllup i Norge. Når vi fikk vite om begivenheten ble alle billetter bestilt. Umiddelbart!
Blant annet ble det bestilt leiebil fra Hertz. Vi må komme oss fra Gardermoen til Notodden og derfra hjem til Stavanger etter bryllupet. Vi kommer til Gardermoen omkring midnatt og det er utenfor åpningstiden til Hertz. Dette faktum opplyste jeg om ved bestillingen. Jeg følte meg allikevel litt usikker og sendte en mail til Hertz. Da fikk jeg vite at på grunn av at jeg kom så sent kom det et tilleggsgebyr på kr 625! De påsto også de hadde gitt beskjed om dette tidligere. Men min bekreftelsesmail så for det meste slik ut;
" :<br /> nbsp;a. Returlokasjon<br > & nbsp;b. Hentedato og tidspunkt<br/> & nbsp;c. Returdato og tidspunkt<br /> & nbsp;d. Bilgruppe<br /> & nbsp;e. Flyselskap og flightnummer<br /> & nbsp;f. Neverlost<br /> & nbsp;g. Online på siden "Endre/Avbestill"<br /> b. Ved å ringe Internet Helpdesk<br /><br />2".
Og mye lignende uforståelig møl. Hvordan dette kan forstås som informasjon er meg en gåte.
Og mye lignende uforståelig møl. Hvordan dette kan forstås som informasjon er meg en gåte.
Heldigvis fikk jeg tilbud om å avbestille, noe jeg gjorde. Det viser seg nemlig at Hertz kan levere samme leiebil som jeg bestilte i november omtrent 12-1300 kroner billigere nå.
Jeg liker ikke slik oppførsel. Selv om det kanskje er lovlig er det ikke god kundebehandling.
Ellers så er det fortsatt godt og varmt her i Puglia. Mellom 25 og 30 hver dag. Temperatur i tillegg til noen dager med heftig vind gjør at grønnsakhagen trenger mye vanning. Forrige cisternefylling av 70 kvintaler med vann rakk i ni dager. Kvintaler er et målebegrep her i Italia og brukes både på volum og vekt. Det tilsvarer 100 liter/kilo.
Apropos grønnsakhagen; vi har ubedne gjester som spiser. Om det er muldvarp eller insekter vet vi ikke, men melanzane visner og dør. Tre er allerede døde og vi krysser fingre for at vi kan høste auberginer når de er fullvoksne og ikke som nå når de er som store hønseegg.
Uken har blitt brukt til maling. Sofie kom på at det hadde vært penere med hvit køyseng, nattbord og bokhylle på gjesterommet. Hennes påfunn betyr at jeg må gjøre jobben.
Forøvrig hadde hun rett, det ble penere og rommet virker større og er lysere.
Fredag kveld fikk vi torevær. Relativt sent smalt det skikkelig og strømmen forsvant. Forøvrig er strømutfall helt normalt her og jeg reagerte ikke noe på at strømmen forsvant i og med at det var leggetid uansett.
Lørdag morgen oppdaget jeg at det var sikringen* som hadde slått ut. Litt senere på dagen oppdaget vi at varmtvannsberederen hadde tatt kvelden.
Turen ble tatt til Pasquale og heldigvis var begge sønnene hjemme. Da ble det befaring, deretter dro vi til Villa Castelli, 8-10 kilometer herfra. Vi nådde fram en halv time før stengetid og fikk kjøpt ny bereder. Ikke noen upris heller, € 80,00 lar seg høre.
Hjem igjen ble guttene levert hjemme hos Pasquale og Vita slik at de kunne få spist og etterpå kom de til oss. Raffaele er altmuligmann og kunne det med rørlegging, slagboring og det som skal til for å få festet berederen på veggen. Martino er altmuligmann og elektriker, han bistod Raffaele og koblet strømmen. Men, han ville komme tilbake senere til uken for å gjøre det mer profesjonelt med koblingsboks.
I butikken anbefalte guttene meg til å gå for en stor bereder. Så det gjorde jeg. 30 liter! Den gamle var på ti liter og den fungerte selv om vi var seks personer! Vi lærer oss å spare på vann og strøm her i Italia. Ikke minst siden vannet må leveres med tankbil.
Under store protester klarte jeg å putte en seddel i lommen til hver av dem.
Det er godt med slike naboer. Nei, det var feil skrevet. Det er uunnværlig med slike naboer.
* Sikringer er et annet kapittel. Vi har bare en sikring og den sitter i strømavleseren. Slik er det i alle hus. Og måleren har automatisk desentral avlesing. Akkurat som vi skal få i Norge om noen år.
Ellers så er det fortsatt godt og varmt her i Puglia. Mellom 25 og 30 hver dag. Temperatur i tillegg til noen dager med heftig vind gjør at grønnsakhagen trenger mye vanning. Forrige cisternefylling av 70 kvintaler med vann rakk i ni dager. Kvintaler er et målebegrep her i Italia og brukes både på volum og vekt. Det tilsvarer 100 liter/kilo.
Apropos grønnsakhagen; vi har ubedne gjester som spiser. Om det er muldvarp eller insekter vet vi ikke, men melanzane visner og dør. Tre er allerede døde og vi krysser fingre for at vi kan høste auberginer når de er fullvoksne og ikke som nå når de er som store hønseegg.
Uken har blitt brukt til maling. Sofie kom på at det hadde vært penere med hvit køyseng, nattbord og bokhylle på gjesterommet. Hennes påfunn betyr at jeg må gjøre jobben.
Forøvrig hadde hun rett, det ble penere og rommet virker større og er lysere.
Fredag kveld fikk vi torevær. Relativt sent smalt det skikkelig og strømmen forsvant. Forøvrig er strømutfall helt normalt her og jeg reagerte ikke noe på at strømmen forsvant i og med at det var leggetid uansett.
Lørdag morgen oppdaget jeg at det var sikringen* som hadde slått ut. Litt senere på dagen oppdaget vi at varmtvannsberederen hadde tatt kvelden.
Turen ble tatt til Pasquale og heldigvis var begge sønnene hjemme. Da ble det befaring, deretter dro vi til Villa Castelli, 8-10 kilometer herfra. Vi nådde fram en halv time før stengetid og fikk kjøpt ny bereder. Ikke noen upris heller, € 80,00 lar seg høre.
Hjem igjen ble guttene levert hjemme hos Pasquale og Vita slik at de kunne få spist og etterpå kom de til oss. Raffaele er altmuligmann og kunne det med rørlegging, slagboring og det som skal til for å få festet berederen på veggen. Martino er altmuligmann og elektriker, han bistod Raffaele og koblet strømmen. Men, han ville komme tilbake senere til uken for å gjøre det mer profesjonelt med koblingsboks.
I butikken anbefalte guttene meg til å gå for en stor bereder. Så det gjorde jeg. 30 liter! Den gamle var på ti liter og den fungerte selv om vi var seks personer! Vi lærer oss å spare på vann og strøm her i Italia. Ikke minst siden vannet må leveres med tankbil.
Under store protester klarte jeg å putte en seddel i lommen til hver av dem.
* Sikringer er et annet kapittel. Vi har bare en sikring og den sitter i strømavleseren. Slik er det i alle hus. Og måleren har automatisk desentral avlesing. Akkurat som vi skal få i Norge om noen år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar