mandag 15. april 2013

Stafett

Her i området drives det en form for stafett som vi misliker.
For å ta et eksempel;

I fjor før jul fikk vi en mail fra Riccardo der han spurte om det var mulig å få prøve norsk røykelaks. "Qando ritornerete fammi la cortesia di portare del salmone norvegese affumicato, chiaramente se e' possibile   cosi' vedremo la differenza con quello che si trova da queste parti"
Selvsagt kunne vi det og vi kjøpte inn flere laksesider for å ta med.  Vi delte dem i to for å få plass i kofferten, pakket dem godt inn i bobleplast og avispapir. Og selv om bagasjen ble forsinket med en dag, var laksen fortsatt frossen når den kom fram.

Så Riccardo fikk laks som han ønsket. Så kom han innom søndag mens jeg laget middag. Med gave til meg; En flaske Grappa fra øverste hylle.
Slik virker stafetten. Gir du en gave, får du noe igjen.

Vi ville heller at de sa takk og stoppet der.
Noen gir oss pynteting til huset. Av en slik art og utforming at vi mange ganger sier at vi vil ta det med oss til Norge.

Vi misliker slike stafetter. Og vi sliter med å få forklart av det slett ikke behøves noen gjengaver.

Søndag kveld kom Leonardo og Grazia innom. Heldigvis hadde vi akkurat varme boller i ovnen...... Til et glass vin eller to forsvant bollene fort. Men hovedbudskapet var et annet. Kunne vi komme nedom (600 m) på fredag til pizza en gang mellom ett og to. Begge er lærere, Leonardos elever er 15-16 år gamle og skal ha hatt engelskundervisning.  Fredag kom mange av hans elever på besøk og de ville gjerne at vi kom og fortalte om viktigheten av å kunne kommunisere på engelsk. Fortelle om muligheten for å arbeide i "oljå" og både tjene godt, bo hjemme i Italia i friperiodene og være sikret jobb. Det siste er meget viktig her i området. Arbeidsløsheten er stor, især blant unge.

På den måten kan vi forsøke å gi litt tilbake for alle gleder som vi opplever her.

Mandag formiddagen kom Suleiman med sin lille lastebil og leverte halvannen kubikk med sand og tre sekker sement. Inklusiv transporten kom det på € 30,-, noe mer enn han forlangte.

På forhånd var det laget klar fundament til ene siden av hageboden.














Armering var kjøpt og lagt på plass og nå kunne betongblanderen som vi har lånt hos Geir og Anne Marie få jobben med å blande.










Det hele gikk som en drøm og etter tre blandinger var det hele gjort.



Men nå gjenstår det verste. Neste "stripe" skal plasseres i vinkel og vater med den første.  Og til slutt skal det lages en i midten slik at golvdragerne ikke får for langt spenn.

Og så skal kroppen spille på lag, noe som ikke alltid er tilfellet.  Slik det føles etter jobben må jeg besinne meg og bruke mer tid.




Forøvrig var det en utrolig god Grappa.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...