Travle dager

Søndag var vi "resterende" nordmenn i området invitert til lunch i Lamacesare hos Aksel og Lise Lotte. Geir kom innom hos oss, dermed sparte han noen mils kjøring. Igjen, mye god mat og godt drøs der vi kunne sitte ute i solskinnet og nyte dagen. 


Det er nesten som det blir for mye av det gode når det både er forretter og to sorter grillmat og dessert fulgt av tre-fire forskjellige roseviner. Men, for å sitere Mae West; "Too much of a good thing can be wonderful."



Mandag hadde vi masse ærend.
Først til Villa Castelli for å sjekke om tohjulstraktoren var ferdig - og det var den.  De ville komme til oss i morgen for å hente freseaggregatet for å teste både traktor og utstyret på eget terreng før de sa seg fornøyd med jobben. 

Deretter  til smeden for å få en støpejernpanne reparert for Geir​. Håndtaket på Jøtulpanna var litt løst og jeg tenkte at kanskje måtte det ny nagle til for å få det hele i orden. Men smed Pasquale la panna på ambolten og hamret naglen stram igjen. Betaling; akkurat null.

Deretter til Grottaglie for å hente en pakke før vi dro til Leroy Merlin for å å kjøpe bl.annet grillbriketter. Grillkullet som selges i butikkene nå er sannsynligvis noe som har blitt liggende over fra i fjor. I alle fall brenner det ikke særlig bra. Derfor kjøpte jeg Weber briketter for å få best mulig resultat når det gode kjøttet og fisken og andre godsaker havner på grillen. 



Over til Auchan for anna handling. Der fikk vi tak i kaffetrakter til Terje​. Vi hadde planlagt å dra innom til Geir for å levere den reparerte stekepanna. 
Men da jeg parkerte på Auchan,  hvem andre enn Geir kom gående rett foran bilen. Dermed sparte vi noen kilometer og Geir kunne la seg imponere av rask jobbing fra både min og smedens side. 



Deretter til Le Colonne i Brindisi (et lite Kvadrat) der Sofie ville kjøpe bukser. Det fikk hun også gjort, jeg fikk kjøpt en jakke før vi fikk et godt måltid mat. 

Derfra dro vil til Guido og Angela som vi visste hadde besøk av datteren Daniela med sin lille sønn Lorenzo. Han er født tre uker før lille Anna Jaqueline og vi har derfor noenlunde kontroll på hva som kunne falle i smak når det gjaldt leker. 

Vi fikk endatil ha han på fanget og synge norske gamle barnesanger før han fikk på sko og skulle vise at han kunne gå, bare han hadde en hånd å holde i. 

Han skulle egentlig blitt kalt Livar, men faren motsatte seg navnevalget til besteforeldrene.
Jeg kan leve med det.