Når villdyret våkner

Eller Motocoltivatore V
.
Mandag 25. skal jeg på sykehus i Martina Franca. Forhåpentlig får jeg fjernet gipsen. Det er etterlengtet selv om jeg regner med litt innkjøringsproblemer etter 25 dager med tre fingre i gips

Jeg har dratt i gang motocoltivatoren et par-tre ganger allikevel.  Det er en rutine som må trenes på. Det er ikke bare å dra i snoren som på en plenklipper. Nei, først må gasspådraget stilles på fullt. Deretter er det en hendel på siden av motorblokken som må dras ut. Til slutt vikles snoren på starthjulet og man drar og gir slakk slik at motoren liksom "gynger" før man gir et skikkelig pådrag slik at stemplet slår over.  Plenklipper er som regel under 150 cc og bensindrevet. "Villdyret" er på 707 cc - en sylinder - dieseldrevet med høy kompresjon.

Å kjøre den i grønnsakhagen er en sak. Der må det stoppes og snus etter fire-fem meter. Ganske mye bry når det må gjøres med bare en hånd.

Lørdag startet jeg den opp og kjørte over til bakhagen. Tidligere har jeg klippet gress i noen striper slik at det skal være lettere å frese. Jeg fikk kjørt noen runder for å få testet opplegget. Det gikk relativt bra, men å koble inn og ut freseaggregatet, differensialsperre og slikt var nesten umulig med bare en hånd og litt...
Men det ble allikevel resultat utav turen.

Noe av det kjekkeste var å oppdage at det ikke var så mye steiner som jeg hadde trodd på forhånd. Det kan lett bli bra til slutt.

Siden det sies at godt begynt er halvt fullendt kan jeg si at jeg har halvparten igjen.

Og mandag er det nye lodder og nye sjanser.


Vi har også besluttet oss for å installere alarm. Etter anbefalinger på nettet og hos vår venninne Pamela falt valget på Cosmopol. Installering ble gjort i løpet av et par dager så nå har vi alarm på alle vinduer og dører, inkl. garasjen.
Manglende skriveferdigheter (gips) gjorde at bruksanvisningen ble så som så, noe som igjen har medført tre falske alarmer. En ved å legge inn feil kombinasjon på panelet, en ved å gå inn og raskt ut igjen uten å slå alarmen av og på (jeg var rask, men det det hjalp ikke)  og en ved å dra opp vindusjalusiet om morgenen før alarmen var blitt avslått.
For vår del er det like bra, vi lærer litt etterhvert og vekterne lærer seg raskeste veien til oss.