Klok av skade har jeg fått laget en kjøreanvisning på italiensk. I klartekst med hvor man skal svinge til høyre eller venstre og nøyaktige avstander. Dette er lagret som et googledokument som alle med linken kan få tilgang til.
Så også når jeg bestilte slåmaskinen. Flere steder anga jeg linken og forklarte at dette dokumentet bør printes og festes på esken slik at budfirmaet kunne finne fram. Det ble bekreftet av firmaet at det hadde de gjort.
Torsdag midt på dagen ringte firmaet og sa at budfirmaet var på vei til meg. Når jeg sa at jeg ikke var hjemme før om en halv time var det helt ok. Vel hjemkommet ble det venting og venting før jeg ringte selger og etterlyste. Da fikk jeg vite at budfirmaet hadde gitt opp og dratt sin kos.
Hvis jeg kunne ringe dem i morgen etter 9 og avtale så skulle det nok gå bra. Telefonnummer fikk jeg på mail. Jeg sendte en ny veibeskrivelse på sms og forsøkte å ringe fredag kl. 09.00. Telefonnummeret var ikke aktivt sa stemmen..... Ny kontakt med selger. Han sjekket og ringte tilbake og spurte om jeg kunne stille ved gravplassen i Ceglie kl. 12 så skulle budfirmaet komme dit. Men jeg måtte bekrefte med SMS til sjåføren først. Telefonen hans kunne visst bare brukes til SMS, ikke samtaler. Når jeg så sjåføren ca 12:30 forsto jeg at å lære en slik person å ringe eller motta samtaler nok kunne by på problemer.
Et par timer etter hjemkomst var dyret montert og prøvestartet.
Men den blir nok ikke satt i arbeid før neste år. Vi trodde at det hadde regnet og at graset sto mannshøyt. Det stemte ikke. Det har ikke regnet siden mai fortalte Pasquale. Men så begynte det å regne litt i dag og da blir det bare gjørme om jeg skulle prøve å komme utpå for å hente litt småstein.
Pasquale klaget også over årets avlinger. Eller mer mangel på sådanne. Han kunne fortelle at det nesten ikke var oliven hos noen i Puglia. Tomater og vindruer var det også smått stelt med. Får nok passe på å kjøpe fjorårets olivenolje så man ikke blir helt ruinert. Etter at vi kjøpte hus her har vårt oljeforbruk skutt i været. så nå varer en fem-literskanne ikke så veldig lenge.
Fredag kveld dro jeg til Torre Canne for et måltid på en velkjent sjømatrestaurant. Terje og Geir stilte også opp, sistnevnte som sjåfør.
Det er kanskje ikke snilt å vise bilder, men jeg tar sjansen.
Om det kan være noen trøst, på hjemveien ble det høljeregn og torevær....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar