Likør

Vi har mye frukt og urter på eiendommen. Eller rettere sagt, vi hadde i alle fall før brannen i høst. Noe av det som vokser og gror havner til slutt i produksjon av likør.  Når det er sagt, volumet av produksjon overstiger volumet av konsum.  Slik er det ofte med hobbyer. Det har lett for å ta over.

Det kreves fire ingredienser for å lage likør. Smaksgiver, det være seg frukt eller urter, sukker, vann og sprit.  Sukker og sprit må kjøpes. Sukkerprisen i Italia er omtrent som i Norge, men spritprisen er på et annet nivå.  I Norge er literprisen på 60% alkohol minst kr 620.- Her i Italia får man kjøpt 96% til € 10 pr liter. (11 ganger så dyrt i Norge med dagens valutakurs)

Råstoffet som jeg har brukt til nå er;

Aprikos, moreller, epler, pærer, morbær, valnøtter, rosmarin, villappelsin, sitron, laurbær, vill fenikkel, mele cotogne (kvede), kaktusfiken, plomme, johannesbrødfrukt, granateple og granskudd (tatt med fra Norge).

Frukt, bortsett fra appelsin og sitron, blir som regel kjørt gjennom saftsentrifuge for å få mest smak og minst avfall, men urtene får bare ligge på sprit. Appelsin og sitron, der brukes stort sett bare skallet.

Etter å ligget i sprit noen dager eller uker alt ettersom, blir det tilsatt sukkerlake. Denne varierer i sukkerinnhold alt etter hva slag likør det skal bli, men personlig liker jeg ikke at det blir for søtt.

Deretter skal det siles. Først grovsiling gjennom kaffefilter, deretter legges en bomullsdott i trakten og det siles på ny. Dette siste tar tid.

Så er det lagring. Jo lenger jo bedre. Nå i høst hadde jeg ettersyn og så at noen av flaskene som har stått noen år hadde fått bunnfall. Dermed ble det ny siling, forhåpentlig for siste gang.

Som sagt, produksjon overstiger konsum og jeg har brukt å gi bort flasker som vennegaver. Bl. annet har Pasquale fått likør av Mele Cotogne. Det falt såpass i smak at året etter kom han med en kasse frukt siden han hadde sett at våre busker hadde liten avling,  og spurte forsiktig om jeg hadde mulighet til å lage litt mer slik at det kanskje falt mer i hans vei...

Noe det selvsagt gjorde.

Noe havner på peishyllen i fine keramikkflasker.

Mens andre havner på bakrommet i påvente av forfremmelse.

I år blir det lite eller ingen ingen produksjon. Urtene har stort sett brunnet opp, Mele Cotogne har få frukter og de andre fruktene var modne når vi ikke var her.  Men det kommer flere muligheter hvis vi lever og har helsa.