Det slår aldri feil

Det slår aldri feil.  Når vi kommer til Villa Serena er det alltid verre enn forventet. Det er mer graps utenfor, flere døde insekter inne og slett ikke slik vi trodde og håpet.  
Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang. 

Vi startet ut fra Timoteiveien omtrent kl. 04.10 og ankom Sola flyplass i god tid. Vi har mye "ulovlige"  ting i håndbagasjen. Alt det som Sofie måtte behøve om problemer med reisen skulle dukke opp.  
Denne gang dro hun etter å ha tømt bukhulen for dialysevæske.  Det ble vi glade for underveis.  
Til København kom vi før tiden og vi hadde bestilt assistanse slik at det sto rullestol og ventet på henne ved gaten. Vi tar ingen sjanser når transittiden er kun 40 minutter.  Denne gang hadde vi klart det lett uten siden avgangsgate bare var et par hundre meter fra ankomstgate.
Neste tur var til Zûrich. Helt problemfritt og landet i god tid. Her også var de to gater kun få meter fra hverandre. Her hadde vi også tid til å få et måltid mat sammen med Gaute og Lill Karin som denne gang dro samme rute som oss. 
Inn i neste (siste) fly for å dra til Brindisi. Vel ombord fikk vi beskjed om at det ble en 
liten forsinkelse på grunn av problemer med en luke til bagasjerommet. Den lille forsinkelsen ble på et par timer. Ut av flyet og inn igjen etter en tid. 

Vi skulle ha ankommet kl. 13.50. det ble kl. 16.30.  Så var det å stå og vente på innsjekket bagasje.  Forgjeves.
Vi fire som kom fra Sola via CPH fikk ikke koffertene. Heldigvis traff vi en hjelpsom og hyggelig ansatt i luken som skulle gjøre alt for at vi skulle få bagasjen så hurtig som mulig. 
Jeg måtte skrive ned adressen vår her i Italia.  Det hjelper ikke mye. så jeg skrev ned kjøreanvisning fra Ceglie til Villa Serena. På italiensk.  Tenk å treffe gamle norske pensjonister som kunne skrive på italiensk og tilmed oppføre seg hyggelig..... Han kom nesten ut av det lille hullet som vi gamle husker som "tal her"-

Hjemkommet dukket det opp problemer.
Bilen startet. Det var bra.
Før avreise fikk vi melding fra alarmselskapet at det var problemer. En detektor i garasjen ga signal om ubudne gjester -  gang på gang. Det ble antatt at den ubudne var av den lille firfotingn som her  kalles topo.  Det var ikke bra.

Beymringen var i grunnen om den lille rakkeren hadde kost seg med å lage reir under panseret og kanskje brukt isolasjonen fra ledninger som materiale. Det viste seg at de som hadde forsøkt seg på bilen bare halvparten antall føtter. Jeg vet ikke hvordan de har fått det til. Bilen sto på samme sted som når jeg forlot den i fjor høst.  Men, den var ulåst. Den ekstra rattlåsen som var montert er borte vekk og vinduet på høyre side var åpent. Lokale katter har satt stor pris på behagelig underlag for nattesøvn. 

Jeg vet i grunnen ikke hva som er verst, ha bilredning og verkstedbesøk for skifte at ledninger, eller å måtte fjerne store mengder kattehår fra setene i tillegg til små runde fotspor over alt inni bilen.  

Det ble siste alternativ. Men det var ikke meg som sto for jobben. Bilvaskeren i Ceglie fikk jobben. Det tok en times tid. Prisen for en slik jobb er normalt  € 15. Beløpet på kvitteringen var overstreket og korrigert til € 18,-. Han fikk € 20. Det er en av de få gangene jeg har tipset, men denne gangen var det virkelig verdt det. 

Det ser ut som jeg ikke blir arbeidsledig på en stund. I fjor, etter brannen  kjøpte jeg slåmaskin for å fjerne høyt gras. Det ser ut som om jeg får god bruk for den nå. 

 Slåtten tas stykkevis og delt.

Uheldigvis, eller heldigvis, alt etter hvilket sted man ser det fra, så har det regnet og graset er så vått at slåtten må utsettes litt.  Men når det ble slått litt mer dukket en liten blomstereng opp, fylt med valmuer der som bassenget som brant opp stod