Oppholdet går mot slutten

Tre uker går fort.  
For noen går det for fort, for andre går det for seint.  

Jeg synes at jeg godt kunne vært her lenger, men helst ville jeg hatt Sofie med meg.  Sofie, som er alene hjemme ville nok også helst vært her, men når det er umulig så er det umulig. 

Værmessig har det vært både og. Mye regn og mye sol. Både september og oktober kan være skiftende så langt øst i middelhavet. 

En dag regnet det såpass at veien nok heller kunne kalles elv. 

Benken under gapahuken har ikke fått puter på seg i høst. Kun en eneste solstol  har kommet ut. Grillen har ikke vært tent og antall måltid inntatt utendørs kan telles på en hånd. 

Men, måltider har det blitt. Bl.annet en tur i lag med Geir, Anne Marie og Knut til Savelletri for sjømat. 

Sjelden eller aldri får vi sjømat på denne måten i Norge. Her er alt rått.
Blåskjell, hjerteskjell, reker, kreps, blekksprut, alt dandert på en seng av is.

Deretter  fritert sjømat. 
Småfisk av forskjellig art, reker og blekksprut. 

Den siste servert på skiferplate. 

Problemet er mengden og magemål. Det er nesten umulig å få spist alt. 



Ellers har jeg fått beskåret endel trær. Bl. annet to mandeltrær som står på sørsiden av huset. 

Noen trær i bakhagen har dødd. De har ikke tålt storbrannen i fjor sommer. Det ble ved av de også. 
Nå har jeg nok ved til å fyre i Stufa Norvegese neste år også. 

Ikke at det er nødvendig for varmens skyld, men det er nødvendig for kosen. 

Vi er så heldige at Geir må kjøre hjem bilen for EU-kontroll og dermed får vi transportert olje hjem. Oljemøllen i nabolaget ble besøkt og nødvendig kvantum innkjøpt. Her sto utstyret rengjort og klar til årets innhøsting. 

 Det skal visstnok bli bedre kvalitet på oljen som knuses på gamlemåten.


















Etter knusing blir massen plassert på matter og lagt til hydraulisk pressing.
Allerede før trykk blir satt på, begynner oljen å renne.

Hos denne Frantoio stod det fem slike store presser.

Dette blir førsteklasses olje som nok faller i smak både hos oss og hos de som får en oljeflaske som en liten "pensieri".

Men nå er det slutt. Alle ting som skal inn er stort sett inne. Det eneste som mangler er utebord og -stoler. De fikk den siste olje i dag og må tørke til i morgen før de er håndterbare.

Jeg vet om ei som gleder seg til jeg kommer hjem, sent tirsdag kveld.