Vi har hatt det så ymse med været. Pelletsovnen har fått kjørt seg, noen ganger nesten hele dagen. Nå er det som regel nok med en liten tenning om kvelden etter at solen har sluttet å varme.
Påsken er svære greier her i Puglia. Selv om de kun har en ekstra dag fri, (2. påskedag) så er første påskedag den store dagen for å gå ut og spise. Slik også i år. I alt var vi 18 nordmenn samlet på Ristorante Antimo, et vakkert sted rett utenfor Ceglie. Parklignende område, hester som gikk og beitet, store gamle oliventre ga et pent uttrykk.
Vi ble møtt med en velkomstdrink utenfor det nybygde tillegget til hovedbygningen. 
Så bar det innendørs og etegildet kunne begynne. Det er imponerende hva et kjøkken kan prestere når det er så mange gjester. Det ble ikke foretatt opptelling, men det var sikkert mellom 50 og 100 gjester.
Etter desserten bar det ned en vindeltrapp til et lite kjellerlokale. Det ble det servert digestivo; forskjellige likører for å hjelpe fordøyelsen. Sikkert helt nødvendig.
Ikke at vi bare har vært ett eneste sted og spist, så langt ifra. Flere av våre favorittsteder har vi fått tid til. Osteria Pugliese der vi ikke behøver å bestille, de vet hva vi vil ha. Trattoria Piaceri &Tradizioni, der vi hilser på fornavn på Giuseppe & Federica. Macchiaviva Bistrot i Grottaglie og Coco Pazzo i Martina Franca, Vox Popvli i Ceglie, der det første vi møtes med er "Livar! Benvenuto".
Vi kunne selvsagt besøkt mange andre steder også. Men, tiden strekker ikke til å nå over alle vi har lyst å besøke. Nye lodder og nye sjanser.........
Før vi dro var det et par ting som var planlagt utført. Utelyset er ikke montert. Vi tenkte at det kanskje var best, og ble finest resultat hvis en elektriker gjorde jobben. Nicola ble bestilt, men dagen før han skulle komme fikk vi beskjed om at han hadde falt og skadet seg. Så det prosjektet blir utsatt til høsten.
Gryteoppheng er på plass, men må justeres. Det kom i feil vinkel, men dersom taljene blir byttet tror jeg at det skal bli som planlagt.
Noe som var lite planlagt var kjøkkenbenk ute. Vi har en liten benk til høyre for grillen, men med vond rygg er den for lav til å kunne arbeide på uten at det blir vondt. Gaute A. hadde et par marmorplater til overs og en av dem havnet hos oss. Vi har en god trelasthandel i byen og etter nøye måltaking ble materialer innkjøpt og benk snekret sammen.
Det har ikke blitt grillet denne gangen, men bordet ble testet når det skulle strykes. Det viste seg at høyden var perfekt.
Legg forøvrig merke til blåregnen bakerst. Vi trodde den hadde avgått med døden når vi ankom, men det var ganske så feil. Tvertimot har den brukt fikentreet til å klatre i. Nå er den tre-fire meter oppe.
Ellers har vi (Livar) brukt litt tid med å hjelpe et par som leter etter hus i området. Ett som vi bare så utvendig når de var her fikk jeg siden anledning til å se inne.
Det skuffet ikke. Tre soverom, bad, kjøkken og stue. Vedfyrt pizzaovn ute, to utekjøkken, 40 kvm overdekket terrasse med grillområde, eget lagerskur og diger tennisbane. Ca 3 mål tomt med frukttrær. Prisforlangende € 82.000.-
Det var bare ett av flere. Men kanskje det der man fikk mest for pengene.
Vi så et herskapelig hus, to etasjer og basseng. Det hadde stått tomt noen år og forfalt.
Pris € 110.000. Men, det måtte brukes mye midler på å få huset og eiendommen tilbake til fordums prakt.
Vi så også et annet. mye nærmere byen. Det så noe bedre ut, men prisen økte også til € 150.000. Her fulgte alle møbler med og personlig syntes jeg at kjøkkenet var lekkert.
Torsdag var det markering av frigjøringsdagen her i Italia. Det er ikke akkurat som 17. mai i Norge. Men det var en tilstelling i Cave di Fantiano i Grottaglie. Vi regnet ikke med at arrangementet var noe for oss nordmenn, men vi tok turen og tok med Aasen/Hanssen slik at de kunne få se stedet. Det er alltid imponerende å se det gamle steinbruddet som har blitt omgjort til utendørs teaterscene. Det som ikke kunne brukes ble stående igjen som søyler i landskapet. Minst 20 meter høye iflg. egen beregning.
Etterpå dro vi til Grottaglie for et godt måltid. Såpass mye ble servert at det var umulig å spise alt. Ganske så normalt her.
Slik går dagene her i "Mezzogiorno".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar