Da drar vi fram vannslangen. Og vanner i grønnsakhagen og i blomsterbed- og potter. I grønnsakhagen står tomatene og er grønne, zucchini (squash) tar vi inn daglig og spiser, peperoni blomstrer og artisjokkene er klar til tredje innhøsting. Det skal skje om halvannen uke, for da får jeg besøk fra Norge igjen.
Sofie drar til Norge i neste uke for å besøke barn og barnebarn. Savnet, især etter Hannah og Sarah er stort.
Lørdag dro vi til Taranto, for å gå på kjøpesenter. Sofie hadde lyst på mer klær, igjen. Det ble råd med både klær og andre nødvendighetsartikler. Og så er det herlig å komme inn slike steder der temperaturen er endel grader lavere enn ute.
Hjemme igjen var det første vi gjorde å skru på AC'en i stuen før vi satte oss ute. Det var deilig å komme inn fra 28 til 23, selv om det fort steg opp igjen når vi skrudde av AC'en.
Søndag ettermiddag kom Francesco, Cira og Rosa innom - såvidt, og ba oss komme til lamiaen deres i femtiden på ettermiddagen. Kaffe og panzarotti sto på menyen, samt andre gjester. Vi dro selvsagt avgårde, slike selskaper må vi bare få med oss. På det meste var vi 12 stk, men en måtte dra tidlig. Damene satte i gang med matlaging, vi menn satt ute i skyggen og småpratet.
Her er Cira i gang med deigen, Rosa hjelper til med vannet.
Deigen er blanding av halvparten vanlig hvetemel og halvparten semola, litt smør, tørrgjær og vann.
Arbeides lenge og vel, deretter rulles det ut til små "boller" som får heve en time eller to.
Sofie klarte å imponere når bollene skulle rulles, et emne under hver hånd. Da stod de andre damene og beundret håndlaget.
Etter heving ble emnene kjevlet ut til små runde leiver som det ble lagt mozarella og mortadella, parmesan, oregano og tomatsaus oppå.
Til slutt brettes leivene i halvmåner, presses sammen med gaffel og stekes i nøytral olje.
Servert varme er dette storveies mat.
Når man i tillegg sitter ute ved langbord i lag med gode venner og behagelig temperatur blir nytelsen optimal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar