Som mange av våre lesere vet, så driver Sofie med dialyse, såkalt peritoneal dialyse.
I den forbindelse trenger vi ta med en masse utstyr fra Norge, men får utlevert selve dialysevæsken på et lokalt apotek. Systemet fungerer veldig bra. Bortsett fra at vi, når vi pakket glemte å få med to esker koblingsutstyr. Det oppdaget vi i dag og en desperat leting ble igangsatt. Til ingen nytte.
Eskene ble tatt bilde av,
ett eksemplar av hver type ble stappet i lommen og Livar dro avgårde til apoteket for å be om hjelp.
Det var forgjeves, de visste ikke engang hva PD var, selv om de formidlet dialysevæsken til Sofie. De forsøkte å ringe sykehuset i Fracavilla Fontana, uten hell. Jeg måtte dra avgårde selv. 13-14 km. Etter mye leting fant jeg fram til Nefrologisk avdeling, men der drev de bare med bloddialyse og kunne ikke hjelpe. Når jeg spurte om kanskje Presidio di Brindisi Di Summa - Perrino kunne bistå, ble besvart med en skuldertrekning. Jeg tror faktisk ikke at legen jeg snakket med visste hva peritoneal dialyse var.
Uansett dro jeg til Brindisi, 35 kilometer unna. Der slapp jeg ikke inn, hospitalet var stengt og åpner om ti minutt fikk jeg vite. Hadde jeg brukt så mye tid allerede, klarte jeg å vente ti minutt og når porten åpnet var jeg igang med leting. Veldig lite skilting og ingen å spørre, så det tok sin tid. Men til slutt fant jeg en heis som var lovlig å bruke for oss vanlige dødelige og kom opp i avdelingen. Fant en søt sykepleier som skulle finne en lege. Men, legen var opptatt med en pasient, så det ble ny venting. Når legen endelig dukket opp, var det å forklare det hele på ny. Det var en smule utfordrende, siden alt foregikk på italiensk. Legen måtte få tillatelse av sykehusledelsen, men heldigvis tok det ikke lang tid før døren til lageret ble åpnet og jeg kunne vise bilder av eskene som vi behøvde.
Problemet ble dermed løst. Jeg kunne dra hjem igjen med lett hjerte. 55 km senere rullet jeg inn i gårdsrommet og alle sorger var slukket. For hvis jeg ikke hadde fått utstyret måtte kanskje Sofie bestilt ny billett hjem før planlagt avreise.
Sorgene er i alle fall slukket til i morgen, da har jeg avtale hos tannlegen kl. halv ni.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
SLUTT
Så er eventyret over. Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen. Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...
-
Av og til lurer jeg på om noen leser i bloggen min. Og om det er interessant for andre enn våre nærmeste. Hvis du synes det er kjekt, kommen...
-
Når jeg skal skrive om mat og spising i Italia, blir det subjektivt. Det kan ikke bli annet. Når vi nordmenn tenker Italia og mat er det e...
-
Tidlig i sommer hadde vi besøk av den sorten vi ikke liker. Noen hadde forsynt seg med de gamle solcellelysene vi hadde montert på muren. D...
Fredags morgen slukker sorgen, slukker sorgen til . . . .
SvarSlett