søndag 12. juni 2022

Vi selger

 Så er det avgjort.  Det vil si, jeg har gått med på Sofies forslag.  Om å selge Villa Serena.

Sofie har bestemt seg for lenge siden, jeg har vært måtelig interessert i hennes forslag. Men, jeg innser at kroppen sier stopp. Det blir for mye å gjøre og når alt medfører smerter, forsvinner mye av gleden.

Det har ikke vært lett å innse at epoken med hus i Italia går mot slutten.  Denne våren måtte jeg bare krype til korset og sette huset til salg.  

Vi har lagt ut annonse på Finn.no siden vi selv mener at dette er et hus som kan være midt i blinken for nordmenn. Passe størrelse både ute og inne. Møblert, som en italiener sa; skandinavisk.  Her er mer hygge og kos enn det man normalt finner hjemme hos italienere her i Puglia. 

Vi har også annonsert det på en italiensk nettside; Subito.it.  Det er gratis. 

Vi har også kontaktet et meglerfirma, forøvrig det samme som vi kjøpte gjennom for 16 år siden.  Vi var såpass imponert over behandlingen vi fikk da, at vi med glede vil bruke dem igjen. For ikke å snakke om hjelpen vi fikk både i prosessen og lenge etterpå. 

Så til spørsmålet om pris. Jeg gikk gjennom prospektene hos forskjellige meglere og så bilder, kart og beskrivelse. Deretter la vi prisen litt lavere enn gjennomsnittet.  Vi har også gjort en annen vri, vi har satt den prisen som kjøper skal betale.  Alle omkostninger i forbindelse med salget står vi som selgere for.  Da blir det mye lettere for eventuelle norske kjøpere å forholde seg til summen. De offentlige avgiftene er ikke lett å forholde seg til. Det avhenger av beliggenhet, størrelse på tomten og størrelsen på huset. Så skal megler ha sitt, Notaio (Notarius Publicus) som ordner tinglysingen skal ha for sin jobb, tolken (krav når en av partene er utlending) skal ha sitt etc. 

Men selv om det står et salg for døren. må det jobbes. Mandag kjøpte jeg teakolje og smurte utebordet og alle seks stoler. Det kan være lurt å kunne vise at vi tar vare på tingene. 

En megler var også innom mandag. Skrøt av at han hadde klienter i hele Europa. Greit nok, han kan bare forsøke.  Vi skal uansett finne vår egen megler som kan stå for eventuelt salg. Konkurranse er bra. ingenting betales til meglere som ikke får i gang et salg. Tirsdag kom han med et belgisk par som var begeistret for huset, torsdag kom megler tilbake med et bud som vi ikke aksepterte, kom med motbud og siden hørte vi ikke mer. 

Forøvrig ville megleren ha panoramabilder fra taket. Det fikset jeg og samtidig tok jeg bilder av aprikostreet vårt.  Man kan trygt si at det bugner. 

Moreller har vi også hatt i mengder.  Mye mer enn vi har bruk for.

Jeg har syltet noen liter, venner har forsynt seg, men det er mer igjen som fuglene etterhvert får kose seg med.

Det rare er at prisen på moreller varierer enormt etter hvor man befinner seg i Italia.  Jeg leste nettopp at i Milano koster moreller € 14-18 pr kilo. Her, på markedene er prisen jeg har sett; € 2 eller lavere.  I nord-Italia opereres det med "norske priser".  

Apropos priser. "Vi befinner oss i et område som skryter av "Chilometre zero" - kortreist mat.  Her kommer småbonden med sine varer og stiller på lørdagsmarkedet. Men her kommer også Peppe som selger norsk tørrfisk. Forøvrig av en kvalitet vi kan se langt etter i Norge. Han fortalte meg at han hvert år importerte ti tonn tørrfisk fra Norge. Den beste kvalitet han selger er "filetto" den koster € 10-12 pr kilo. Vi har sett tilsvarende hos Meny i Norge til 8-900 kroner pr kilo.  Forstå det den som kan. 


Forstå meg rett, dette er ikke et vanlig blogginnlegg.  Det er et innlegg for å få deg interessert i å overta vår eiendom. Eller fortelle noen andre om huset.  Et sted der du og dine kan har glede av å tilbringe varme somre i lag med barn og barnebarn på samme måte som vi har gjort. Til store gled for både store og små. 








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Mens vi venter...på det siste blogginnlegg

 Mens vi venter...på det siste blogginnlegg kan vi jo fortelle litt om andre ting som skjer. En ukes tid før vi skulle dra tilbake, oppdaget...