Bloggeproblem og anna småtteri

Ett problem med blogging er å få alt med. Sist søndag når jeg var ferdig med bloggen og hadde publisert den, sa plutselig Sofie etter å ha lest gjennom bloggen; du har ikke skrevet om............
Dette gjentar seg gang etter gang, korttidsminnet forsvinner. Kanskje er det alderen, kanskje noe annet. Det blir ingen annen råd enn å ta det jeg glemte i neste blogg.


Her kommer noe av det:


Punktering.
Torsdag i forrige uke, midt i maleprosessen måtte jeg kjøpe mer maling. Dro avgårde og samtidig fylte jeg diesel på bilen. Betjeningen på bensinstasjonen - ja de er betjente her - bemerket at det var lite luft i det ene dekket. Sporenstreks tok jeg avgårde til vår "dekkmann" i Ceglie Messapica for lapping. Når dekket var tatt av så vi begge at lapping var er kortvarig utsettelse. Dekkene var skjevt slitt og hadde lite mønster på innsiden. Alle fire ble skiftet til de dyreste dekkene han hadde på lager. Og det var ganske billig i forhold til norske priser.

I hagen vokser og gror det. Det går nesten ikke en dag uten at vi plukker noe spiselig derfra. F.eks. erter, tomater og squash. Det gir en egen følelse å stikke ut og hente det som siden havner på bordet.

Om ikke annet så i alle fall krydderurter.


De store jørginene som vi flyttet fra potte til jord har overlevd og trenger ikke vann hver dag lenger. Vi får håpe de overlever vårt to ukers norgesopphold som begynner på torsdag.

I mars kjøpte jeg en kompostkvern som skulle brukes til å kappe greiner etter vedhogst. En AL-KO 2400R. Etter ganske heftig bruk stoppet den. Permanent. Kanskje tålte den ikke belastningen med tujagreiner fulle av seig kvae. Imidlertid ble den forsøkt tilbakelevert til butikken, men de videresendte meg til deres reparatør. Etter nesten tre uker fikk jeg beskjed om å komme og hente ny kvern. Jeg så gjorde og det viste seg at jeg fikk en større og kraftigere modell, en 2500R, enn først innkjøpt.  Nå blir det å kappe greiner igjen, det har samlet seg opp en hel haug i mellomtiden. Denne kvernen ser mer solid ut, mer stål og mindre plast. Kvisthogging går som en drøm.

Av og til får vi tid til litt lått og løye. Som når vi var bedt på søndagskaffe hos naboene. Der var nesten hele slekta samlet. Mimmo og Lina, datter Anna Lisa med mann Mauritzio, Linas søster Filomena med kjærest Riccardo, samt deres bror  Gino med kone og to sønner. Sønnene på 16 og 18 ble imponert når jeg forklarte om Grooveshark og andre muligheter som nettet kunne brukes til. Mauritzio fulgte opp og skrøt av den "gamle" naboen som var så teknisk oppegående.


 Ikke alle av oss er like høye. I alle fall ikke fysisk.


Mimmo og Lina bor i Grottaglie, omtrent 16-18 kilometer herfra. I mange år har de eid en trullo på sørsiden av oss. Det er bare en tomt mellom husene så vi har relativt tett kontakt. Grottaglie er noen grader varmere og fuktigere  om sommeren enn det er her oppe i høyden. Det kan være opp mot 5-6 grader forskjell. Og når termometeret stiger over 30 kan det være godt å ha et "kaldere" tilfluktsted. Men, de overnattet aldri her. De dro hjem om kvelden. Alltid. Like til nå. Nå når vi er her føler de seg trygge og overnatter oftere. Ikke hver natt, men de sover over rett så ofte.
Linas familie har hjerteproblemer. I fjor fikk hennes bror infarkt. Heldigvis skjedde det på jobben, han er barnelege på sykehuset. Linas søster Filomena har hatt problemer også og dermed ble Lina innkalt til kontroll. Under testingen på sykehuset  i november i fjor fikk hun ett kraftig infarkt og havnet rett på operasjonsbordet. Seks bypass ble resultatet. Hell i uhell er vel rett betegnelse. Vi fikk ikke vite noe før alt var overstått og alt vel. Familien ville ikke gjøre oss urolige! De er så søte at....


Lørdag kveld var vi invitert til Fara og Francesco i Grottaglie for å spise spaghetti med cozze (blåskjell) Akkurat den retten er noe av de beste vi vet og selvsagt svarte vi ja. Problemet er bare at Fara serverer så mange forretter og annet snacks at vi er stappmette før spaghettien. Men, det er utrolig godt og Fara er en utmerket kokk. Vi trives i lag.
Søndag var vi invitert til Campomarino til Wenche og Volker. Der også bli vi traktert med god mat og drikke før vi alle sammen dro til stranden for et dypp eller to i det Joniske hav.


Der også ble vi traktert slik at vi ble stappmette. God mat overalt!




Vi har det varmt for tiden. Over tretti grader hver dag og lite vind. Da var det godt å komme til Campomarino der det alltid er en liten bris som kommer inn fra havet.


Uansett hvor vi drar har vi mulighet til å ta med oss noe fra eiendommen vår. Det være seg squash, tomater, aubergine, peperoni, egg etc. Det gir oss stor glede å kunne dele av vår overflod.


Vi skrev i forrige blogg om ønsket om kyllinger til Lucas kommer på besøk. Planene må skrinlegges. Selv om hanen utfører sine "ekteskapelige plikter" er det ingen klukkelyd fra hønene. Han må nok nøye seg med foring, vanning, basseng og leking.

Fart i hanen og ny scaldabagno

Endelig kan vi se at hanen, som vi har valgt å kalle Bøgvald, utfører sine plikter når det gjelder kjønnslig omgang. I alle fall med to av hønene. Om det blir resultater og ruging får tiden vise.

Det kan bli litt krise tidsmessig uansett. Vi vil primært ha kyllingklekking når Lucas kommer på besøk. Ruging tar tre uker og nøyaktig tre uker før Lucas kommer drar vi til Norge i bryllup. Dette kan fort skjære seg. Vi får ta en alvorlig samtale med Pasquale og kanskje få assistanse med overvåkning og kanskje rugehøne.

Apropos bryllup i Norge. Når vi fikk vite om begivenheten ble alle billetter bestilt. Umiddelbart!

Blant annet ble det bestilt leiebil fra Hertz. Vi må komme oss fra Gardermoen til Notodden og derfra hjem til Stavanger etter bryllupet. Vi kommer til Gardermoen omkring midnatt og det er utenfor åpningstiden til Hertz.  Dette faktum opplyste jeg om ved bestillingen. Jeg følte meg allikevel litt usikker og sendte en mail til Hertz. Da fikk jeg vite at på grunn av at jeg kom så sent kom det et tilleggsgebyr på kr 625! De påsto også de hadde gitt beskjed om dette tidligere. Men min bekreftelsesmail så for det meste slik ut;

" :<br />&nbsp;&nbsp;nbsp;a. Returlokasjon<br >&nbsp;&nbsp;&nbsp;b. Hentedato og tidspunkt<br/>&nbsp;&nbsp;&nbsp;c. Returdato og tidspunkt<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;d. Bilgruppe<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;e. Flyselskap og flightnummer<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;f. Neverlost<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;g. Online p&aring; siden "Endre/Avbestill"<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;b. Ved &aring; ringe Internet Helpdesk<br /><br />2". 
Og mye lignende uforståelig møl. Hvordan dette kan forstås som informasjon er meg en gåte.

Heldigvis fikk jeg tilbud om å avbestille, noe jeg gjorde. Det viser seg nemlig at Hertz kan levere samme leiebil som jeg bestilte i november omtrent 12-1300 kroner billigere nå.

Jeg liker ikke slik oppførsel. Selv om det kanskje er lovlig er det ikke god kundebehandling.


Ellers så er det fortsatt godt og varmt her i Puglia. Mellom 25 og 30 hver dag. Temperatur i tillegg til noen dager med heftig vind gjør at grønnsakhagen trenger mye vanning. Forrige cisternefylling av 70 kvintaler med vann rakk i ni dager. Kvintaler er et målebegrep her i Italia og brukes både på volum og vekt. Det tilsvarer 100 liter/kilo.
Apropos grønnsakhagen; vi har ubedne gjester som spiser. Om det er muldvarp eller insekter vet vi ikke, men melanzane visner og dør. Tre er allerede døde og vi krysser fingre for at vi kan høste auberginer når de er fullvoksne og ikke som nå når de er som store hønseegg.


Uken har blitt brukt til maling. Sofie kom på at det hadde vært penere med hvit køyseng, nattbord og bokhylle på gjesterommet. Hennes påfunn betyr at jeg må gjøre jobben. 

Forøvrig hadde hun rett, det ble penere og rommet virker større og er lysere.


Fredag kveld fikk vi torevær. Relativt sent smalt det skikkelig og strømmen forsvant. Forøvrig er strømutfall helt normalt her og jeg reagerte ikke noe på at strømmen forsvant i og med at det var leggetid uansett. 
Lørdag morgen oppdaget jeg at det var sikringen* som hadde slått ut. Litt senere på dagen oppdaget vi at varmtvannsberederen hadde tatt kvelden. 
Turen ble tatt til Pasquale og heldigvis var begge sønnene hjemme. Da ble det befaring, deretter dro vi til Villa Castelli, 8-10 kilometer herfra. Vi nådde fram en halv time før stengetid og fikk kjøpt ny bereder. Ikke noen upris heller, € 80,00 lar seg høre.

Hjem igjen ble guttene levert hjemme hos Pasquale og Vita slik at de kunne få spist og etterpå kom de til oss. Raffaele er altmuligmann og kunne det med rørlegging, slagboring og det som skal til for å få festet berederen på veggen. Martino er altmuligmann og elektriker, han bistod Raffaele og koblet strømmen. Men, han ville komme tilbake senere til uken for å gjøre det mer profesjonelt med koblingsboks. 
I butikken anbefalte guttene meg til å gå for en stor bereder. Så det gjorde jeg. 30 liter! Den gamle var på ti liter og den fungerte selv om vi var seks personer! Vi lærer oss å spare på vann og strøm her i Italia. Ikke minst siden vannet må leveres med tankbil.
Under store protester klarte jeg å putte en seddel i lommen til hver av dem. 
Det er godt med slike naboer. Nei, det var feil skrevet. Det er uunnværlig med slike naboer.

* Sikringer er et annet kapittel. Vi har bare en sikring og den sitter i strømavleseren. Slik er det i alle hus. Og måleren har automatisk desentral avlesing. Akkurat som vi skal få i Norge om noen år.

Fred og ro - og varmt!

Vi har det fredelig for tiden. Muren ut mot veien er ferdig pusset og dermed skjer ikke noe på arbeidsfronten.

Selv er jeg ferdig med vedhogsten for i år. Vi har nå nok ved til både høst og vår.


Når jeg kløyvet ved den 6. juni tok jeg en kubbe tuja som var avbarket og veide den. Da var vekten 2,9 kg. Det er ganske liten luftfuktighet her og varmt med litt vind. Når kubben ble veid den 22. juni var vekten nede i 1,4 kg. Mer enn halve vekten var fordampet.
I Norge bør vel veden ligge både vinter og vår før den er tørr nok til brenning. Her tar den samme prosessen et par uker. 
Ett furutre og to tuja ble felt. Tuja var noe dritt å arbeide med. Det var fylt med kvae og to sett arbeidshansker ble ødelagt av stoffet. 
Smågreinene ble kjørt gjennom kompostkvernen, en AL-KO 2500 R som ikke tålte  hardkjøret og motoren kollapset. Heldigvis har vi tatt vare på kvitteringen og vi får byttet i ny. I alle fall er det løftet som vi har fått. 


Fredag var vi bedt til Gaute og Signe Birkeland i Contrada Cupa for vassing og eventuelt bading i deres nye basseng.

Vi takket selvsagt ja, og nesten hele fredag gikk med til god mat, god drikke, vassing, bading og til slutt bespisning i restauranten ca en kilometer fra Trullo Pernoll.  Det er ikke mange nordmenn i området, Gaute og Signe er de som bor nærmest og det er ca 25 kilometers kjøring herfra. I grunnen litt rart, vi oppdaget dem helt tilfeldig og det viste seg at Gaute var fra Tunheim i Time, kortere avstand fra der vi bodde når vi var Hå-buer. 
Til forskjell fra oss, bor de her fast, kun avbrutt av en årlig seilingstur i Hellas og Albania.


Det er godt å få snakke jærsk og bli forstått.


Vi har fått det varme været nå. Termometeret viser 26-29 grader allerede i 8-9 tiden om morgenen. Vipper 30 og vel så det i løpet av dagen og kryper såvidt ned til omkring 22-23 på det kaldeste om natten. Normalt er vi glade for hvert vindpust, men lørdag blåste det stikker og strå og det skal det fortsette med i uken som kommer. Vi har nok av plasser med god livd så det er ikke noe stort problem.
Men, innendørs blir det fort for varmt, særlig om nettene. Vi har AC i både stue og soverom, men i soverommet blir det fort for mye kald trekk til at det oppleves som behagelig. Løsningen blir full guffe på AC noen timer før leggetid, deretter  skrus den av og takviften får svive til morgenen. Men det er og blir vanskelig å få en behagelig sovetemperatur.

Forresten, når vi kom hjem fra Cupa Pernoll la jeg merke til dette lille insektet på bordet ute. Ganske stor og grønn med lange følehorn. Etter å blitt tatt bilde av, fløy den avgårde og satte seg på en søyle. Der begynte den å spille, gnisset med vingene og avsluttet med et høylydt klikk. Fasinerende.
Insektlivet er stort sett fasinerende. Maur finnes i store mengder og de har vi en evigvarende kamp mot. Fluer, veps og andre flygere må vi bare akseptere, selv om vi fjerner alle vepsebol vi oppdager.Små gekkoer sitter på veggen  ute og spiser det de kommer over, men det monner lite. Heldigvis har vi ikke kakerlakker. 
De insekter som havner i bassenget tas opp med hov. Hoven tømmes hos hønene som setter stor pris på proteintilskuddet.  De får også all nedfallsfrukt fra aprikostrærne, med det har de gått leie av. Akkurat som morbærene. Fiken er mer populært. Det vil si, ikke fiken, men fioroni. 
Vi har ett stort fikentre i hagen (og mange mindre). Det store gir to avlinger. En i juni med store frukter som kalles Fioroni. De kan nå en vekt på ca et hekto!  Neste avling kommer likt med de andre trærne i august - september. Vi spiser lite fiken selv så at hønene liker frukten er en fordel. 
De kvitterer i alle fall med tre-fire egg daglig. Som vi ikke klarer  spise opp og derfor deler med oss hver gang vi har en mulighet.

Men vi fant en oppskrift på frittata med squash som vi vil dele;
De som  er interessert finner oppskriften her.

Vi har spist squashfrittata mange ganger, både ute og hjemme, men denne oppskriften slår alt.


Interessert i mer italiensk mat? Bruk kommentarfeltet så skal vi respondere etter beste evne og vilje. 


Mat i Italia og kanskje i særdeleshet i Puglia er en spesiell opplevelse. I Norge snakkes og skrives det om "Det italienske kjøkken". Det er helt feil. Det finnes ikke noe  "italiensk kjøkken". Hver eneste husmor har sitt eget kjøkken, sine egne oppskrifter, sin egen måte å tilberede mat på.  Det finnes regionvise forskjeller i ingredienser, men på nært hold ser vi at det er store forskjeller. Akkurat som språket. Fra oss og til Martina Franca der det snakkes "martinese" er det ca en mil. Til Ceglie Messapica er det ca ni kilometer og til Grottaglie er det ca 15 kilometer. Alle disse byer har sin egen dialekt, Martinese, Cegliese og Grottagliese. De er så forskjellige at en person fra Ceglie eller Grottaglie ikke skjønner noe Martinese og omvendt. Grottagliese har f.eks. flere spanske ord og uttrykk. Gresk, har hatt stor innflytelse på språket og det skulle ikke undre oss om det finnes ett og annet norsk ord i vokabularet. Snorre skriv jo om Eiriksønene, Sigurd Jorsalfar og Harald Hardråde at dei var på Sicilia og Puglia og herja og slåss på vei mot Jerusalem.

Lørdag ettermiddag dro jeg til Ceglie Messapica for småinnkjøp. Jeg tenkte at jeg samtidig skulle se om Pamela Filomeno var i det som skal bli en ny B&B. Det var hun og jeg fikk komme inn og se. Og ta bilder. Men, jeg gjorde en feil og bildene ble ikke som ønsket. Men det gir allikevel en liten smak av en utrolig lekker gjennomført restaurering med sans for detaljer og fargevalg. Vi skal tilbake!

Bel tempo e una strada dritta. (fina vere å beine veien)

Vi tenkte at når Lucas kommer på besøk i august, ville det være kjekt for han dersom det ble klekt ut kyllinger når han var her.
Men kyllinger krever en far, og det har vi ikke. Pasquale ble forespurt om vi kunne få låne en hane et par uker og det kunne vi. Hane ble fanget, transportert hjem og sluppet løs i hønsegården.

Det ble nedtur. I alle fall for hanen. Hønene likte slett ikke å få slikt mannebesøk. Han forsøkte først å imponere med å blåse opp nakkefjær og gjøre seg stor, men til ingen nytte. Han ble kjeppjaget omkring av alle hønene. Han fikk være inne i lag med dem om natten, men om dagen ble hans bevegelser nøye overvåket. Hvis han prøvde å spise kom minst en høne løpende og jaget ham.
Han er livredd stakkar.

Pasquale som lørdag gjorde siste innsats på pussing av muren ute mot veien i lag med sønnen Raffaele*, ble konsultert.

Han mente at vi burde gi hanen sjansen to-tre dager før vi eventuelt leverte den tilbake. Kanskje burde vi forsøke med en yngre hane som ikke var så skremmende for småpigerne.
Men lørdag stengte vi han ute fra huset slik at han ble nødt til å omgås. Om kvelden var det da bare den brune høna som mobbet han. De andre så ut til å akseptere hans nærvær. Såvidt.
Senere på kvelden kom Pasquale tilbake i lag med en venn fra Villa Castelli. Bak i bilen hadde han en sekk og oppi sekken en ny hane. Den ble vingestekket og sluppet inn til småpigerne. Den gamle ble innfanget og havnet i sekken.
Det var andre greier. Ingen mobbing, kun kos. Den ivrigste mobberen av gamlehanen slo til og renset nebbet til den nyankomne.

Og i femtiden søndag morgen hørte vi hanegal! Han er fortsatt særs skeptisk til oss mennesker. Tenk å bli puttet i en sekk og deretter vingestekket! Det vår være måte på behandling.

(Legg forøvrig merke til sporene)



Muren ut mot veien er ferdig nypusset og framstår i all sin prakt for de som måtte passere forbi. Pussen oppå muren er impregnert slik at vi skal unngå fuktinntrenging. Det ble bra til slutt.

Vi kan trygt si at vi har fått sommer og vel så det. 23-24 grader før klokka ni om morgenen. Det topper seg utpå ettermiddagen med temperaturer opp mot trettitallet. Og så ned på ca 20 på det kaldeste om natten.

Det må vannes i grønnsakhagen hver kveld. Zucchini (Squash) vokser slik at vi må ha det på menyen daglig. Rødbetene har blitt så store at vi to kvelder har kost oss med saltbakte rødbeter. Det smaker godt. Melanzane (Aubergine) er også i god vokster. Jeg så på en norsk nettside at de ikke burde bære mer enn 3-5 frukt pr plante i norske drivhus. Her er det ingen begrensing. 8-12 pr plante var helt normalt fortalte Pasquale. Tomatene er ikke modne, men i år ser det ut til at de blir store til gjengjeld. Og de vannes stort sett ikke! Vi har også tatt sjansen på å flytte noen store Dahlia (de som morene våre kalte Jørgine) som stod i potte over til et bed i hagen. Forhåpentlig klarer de seg selv om de nå må ha vann både morgen og kveld. Hvordan det går når vi er på Norgesbesøk om en måneds tid er en annen sak.


* Raffaele er den av Pasquale og Vitas sønner som er gift og bor i Villa Castelli. Sammen med Giovanna har de lille Federica som blir tre år i november. På grunn av finanskrisen som har rammet byggevirksomheten er det ikke nok arbeid slik at Raffaele kan gå på jobb hver dag. Giovanna hjelper til ved å være med i det som vi i gamle dager på Jæren kalte "kånegjeng". Halvannen time kjøring hver vei, sju timers jobbing med tynning av druer er hennes innsats. For det får hun netto utbetalt 28 Euro pr. dag! Da er det godt å kunne tilby arbeid som gir tilskudd til familiekassen.

Morellblogg

Morellsesongen er over - hos oss.


Det har vært fantastisk i år. Vi har plukket og syltet og laget likør. Men det kjekkeste har vært at våre venner har plukket til eget forbruk.


Fem familier har plukket tilsammen over seksti kilo og tatt med hjem for å lage marmellata.
Hønene har spist så mye  moreller at de knapt gidder mer.

De lever sine gode liv i det som Lucas kalte "vedaskog" og legger nesten fire egg hver dag. Av meget forskjellig størrelse.


Det er så mye egg at vi også deler med oss når det er mulig. Så i tillegg til moreller får våre venner egg med seg hjem.


Delt glede er dobbel glede.

Pinseblogg

Pinse forbigås i stillhet her i Italia.  Det er som en vanlig helg og hele folket er i arbeid, i alle fall hos oss.
Jeg skrev tidligere om muren ut mot veien som ikke var særlig pen lenger. Og om at Pasquale skulle foreslå noen andre til å gjøre jobben. I samråd kom vi fram til at hans sønn Raffaele kunne påta seg arbeidet. Raffaele arbeider normalt på en betongvarefabrikk noen få kilometer herfra. Men, på grunn av finanskrisen mangler de oppdrag og de ansatte får ikke jobbe fullt. Dagene uten arbeid betales de av det italienske NAV og da blir det utbetalt € 30 pr dag. Ikke akkurat store summer. Derfor er ekstrajobbing kjærkomment. Pasquale er håndlanger.

Først ble alt løs puss fjernet.  Noe hadde jeg fjernet med hammer og meisel, men Raffaele brukte øks.


Da fikk han med seg mye mer enn jeg hadde klart. Og muren ble relativt jevn.....

Noen steder var steinene bak pussen oppsmuldret. Og søylene som holder porten var også skadet like inn til armeringen. Her måtte det betong til.


Selv kjørte jeg, i lag med Raffaele til betongvarefabrikken for å kjøpe det stoffet som skulle brukes på muren. Det er en pussblanding av sement og kalk. Bilen ble lastet med 550 kilo i bagasjerommet. Turen hjemover gikk derfor i relativt sakte fart.

Dette stoffet ble blandet med vann og vips; klar til påføring. Etter en kort tørkeperiode ble det hele vasket med kalkbørste og vann og resultatet ble utmerket. Det legges også stoff oppå muren slik at ikke vann skal trenge ned og sprenge pussen på ny.

Prisen på dette arbeidet blir omtrent halvparten av det tilbudet vi fikk av den mureren som Pasquale advarte mot. Og vi sitter igjen med en følelse av at vi er til økonomisk nytte i lokalsamfunnet.

I løpet av uken som har gått har det kommet opp skilt og piler langs veien. Søndag skulle det være terrengsykkelløp. Og søndag formiddag kom syklistene susende forbi. 
Noe av løypen gikk på asfalt, andre på grus og noe ute i terrenget. Lørdag ettermiddag gikk jeg langs en del av løypen og fant et herlig turterreng som vi ikke har gått i tidligere.

Turområde

Vi bor slik til at det er mange muligheter for å gå turer i nærområdet. Små veier på kryss og tvers, noen stengt med bommer og grinder, men vi kommer oss forbi de fleste hindringer.

Via Google Earth har jeg lagt opp noen få ruter som varierer i lengde. Noen på småveier andre på litt større veier. Noen grus, andre gress eller asfalt.

For en jærbu er det nesten litt heimsligt med alle steingjerdene, men de er som regel noe høyere her i distriktet. Men vakkert er det.

Det er rart å se at dersom det står ett tre i veien når det tørrmures, da fjerner man ikke treet, men lar det inngå i muren. Når treet senere dør, sages det som er utenfor muren bort.

Langs alle rutene er det et vell av blomster. De fleste viltvoksende, men noen er også plantet. Men aller vakrest på denne årstiden er valmuene.

Valmuer er ugress her, men de er så utrolig vakre.

Noen er selvsagt plantet for å kunne nytes som frukt. Som denne vakre granatepleblomsten.

Så går vi "paa gjengrodde stier" og lar naturens skjønnhet og mangfoldighet roe oss ned i hverdagen.

Noen steder er tørrmurene fylt med gamle døde røtter fra forlengst døde vekster. Det gir en vakker effekt.

Slik er det i vårt nærområde. Slike opplevelser kan vi ha når vi vil. Det gjelder bare om å se. Roe seg ned og leve livet.

Hvem vet hva som befinner seg rundt neste sving.

Klikk på bildene så ser du dem i større utgave.

Meir søndagsblogg

Sommer og sol - ogni giorno.


Muren ut mot veien har lidd vondt i årenes løp. Forrige eiere har lagt på et lag med puss, men ikke pusset oppå muren, noe som gjør at fuktighet kommer inn ovenfra og pussen løsner da fra selve muren.  
Vi tenkte at når Pasquale allikevel har murer kunne vi spørre samme mann om å fikse hos oss også. Og det kunne han. Mot et relativt klekkelig honorar. Men, kvalitet koster tenkte vi og når Pasquale brukte vedkommende burde det være et kvalitetstegn.  
Men, etter noen dager kom Pasquale og sa at vi ikke måtte bruke den mureren. Han jobbet sent og kom med krav om mer penger underveis for å fullføre prosjektet. Han lovte å hjelpe oss med å finne en mer seriøs arbeider til å hjelpe oss.


2. juni drev jeg og skulle lage mer morellikør da saftpressa gikk til pieses. Med mange kilo moreller ferdigplukket var gode råd dyre. Det er italias nasjonaldag og normalt er alle butikker stengt. Jeg sjekket på nettet og fant at Conforama i Fasano hadde åpent. Jeg sjekket  samtidig tilbudsavisen (i nostri volantini) og fant et kamera til en rimelig pris som jeg ville se nærmere på. Jeg har kjøpt et Samsung kamera for ikke lenge siden, men er meget misfornøyd med det. Det har vært til feilretting èn gang og er nå sendt til Norge for reparasjon en gang til. Ikke at jeg tror det blir bedre av den grunn. Nå ligger det på postens tollkontor og der blir det vel liggende en god stund.


Conforama ble besøkt, saftsentrifuge kjøpt og kamera vurdert og innkjøpt også. Det har endel spennende funksjoner som bl.annet panoramabilder med kjekke effekter.

Dermed kan alle se at Sofie er mangfoldig!


I hagen gror og vokser det. Melanzane (Aubergine) har blomstret og satt frukt. Det samme med både tomater, peperoni dolce og zucchini (squash). 

Morbærtreet i gårdsrommet bærer frukt i mengder. Vi synes ikke de er noe særs gode og dermed blir det nedfallsfrukt. 

Men en dag når "vannmann" Franco kom for å fylle basseng og cisterne ba vi han spise om han ville. Jeg tror aldri jeg har sett noen som ble så fornøyd av å spise frukt. han stappet munnen full, gomlet og åt.




Bak huset lever våre fire høner det gode liv. Spiser rester fra kjøkkenet, hønefor, moreller samt det de finner når de sparker og graver i jorda. De kvitterer med fire egg daglig. Den størst brune høna legger det største brune egget. Den lille hvite legger det neststørste hvite egget og de to sorte legger de minste brune. Så nå er det kokt egg og morellsyltetøy til frokost hver dag.

Værmessig kunne vi nesten ikke hatt det bedre. ca 25 grader hver dag, litt sol og litt skyer. Lørdag dro vi til Francavilla Fontana på marked. der var det over tretti grader og steikende sol. Det var nesten litt for mye av det gode. Vi stakk innom på en bar for forfriskninger og satt ute i skyggen for nytelse. Tre italienere satte seg ved nabobordet og etter en tid spurte de, som vanlig, om vi var tyskere. Når de fikk fortalt at vi var norske, fikk vi vite at de hadde reist på cruice langs kysten. Vært i Stavanger, Bergen, Lofoten og Nordkapp. Bella natura! Og det skulle de gjøre en gang til, minst. 

Marked er forøvrig en kjekk opplevelse. At de orker forstår vi ikke, men de pakker ut nesten hele varebeholdningen, legger det på bord eller henger det opp og etter få timer pakkes det hele ned igjen. Prisene er det heller ikke noe å si på. Kvaliteten er mange ganger mye høyere enn prisen skulle tilsi. For oss "rikinger" blir det endel bomkjøp av størrelser, men vi støtter opp om næringslivet. 
Denne gangen ble det tre par sko og litt anna småtteri. Sko til € 10, 15 og 20 lar seg høre. Og de dyreste var i hanskemykt skinn! Pelle vera!

Søndagsblogg

Nå er endelig skjortene ferdige hos skredderen i Francavilla Fontana. Jeg fikk SMS fredag ettermiddag og dro avgårde lørdag formiddag for å hente dem. Og vi ble imponerte over arbeidet som var gjort. Totalpris for hver skjorte ble i underkant av 300 kroner.

Fredag begynte også egglegging hos unghønene. Søndag ble det frokost med nykokt egg og marmelade fra egne moreller. Samt friskpresset appelsinjuice.


Kortreist mat med andre ord.

I ettermiddag blir det ny morelldugnad. Familiene Andriani, Formuso og Lentini kommer for å få med seg så mye moreller de orker. Alle de fire store trærne bugner fortsatt av solmodne gode moreller. At Francesco og Fara allerede har plukket kilovis av ett tre - det synes ikke i det hele tatt.

Og så har vi ett lite tre som står slik at vi går forbi ofte. Det har ikke så mange moreller, men til gjengjeld er de store.






Jeg har også plukket noe til litt likørproduksjon. Morellene kjøres gjennom saftsentrifugen og resultatet ble en liter saft. Den tilsettes samme mengde sprit og så blir det å vente noen dager før siling og tilsetting av sukkerlake.
Når sentrifugen allerede var i gang, plukket jeg også morbær. Men bare til ½ liter saft. Jeg har aldri hverken hørt om eller sett morbærlikør så det blir spennende.  Restene av frukten havner hos hønene som setter stor pris på slik mat.  
De er forøvrig helt ville etter moreller. Jordbær bryr de seg ikke om, heller ikke hele morbær. 


Livet er bra, temperaturen ligger på 22-28 grader og solen skinner. Hver dag, hele dagen.


Nå er kvelden kommet og jeg måtte bare lage et lite tillegg til dagens blogg. Det ble plukket 21 kilo moreller i ettermiddag. Av samme tre som Fara og Francesco plukket mange kilo fra tidligere i uken. 

Og som jeg har spist av, samt laget likør fra.
Alle var ivrige plukkere...

Og til slutt ble det tid til skøy og spetakkel ved morbærtreet.

Moreller

Det er kanskje litt irriterende for nordmenn å lese om moreller nå. Vi ser på nyhetene at det blåser og regner i gamlelandet. Men her hos oss, her er morellene modne. Vi har seks morelltrær av varierende størrelse. Og bærene modnes til forskjellig tid. Heldigvis.

I fjor plukket vi fra ett tre og laget ca 7,5 liter likør. Pluss mye syltetøy.  I år gidder vi ikke så mye og ba derfor våre venner Fara og Francesco om å komme på morelldugnad hvis de hadde lyst. 

Det hadde de og tirsdag kveld stilte de opp.  For å få tak i de bærene som hang høyest brukte jeg sag og saget av hele greinene. Da slipper jeg å beskjære disse greinene i september. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Men, selv om de dro avgårde med mange kilo bær synes det nesten ikke på treet. Det trengs noen dager til med sol og pent vær, så er det en ny runde med andre venner forhåpentligvis.


Og når det treet er ferdig plukket står neste for tur.

Og det treet bugner med kart. I store mengder.


Det klages i Italia over morell"høsten" i år. På grunn av været modnes morellene over hele Italia samtidig. Det påvirker prisen som blir lavere enn tidligere år. På markedene selges nå moreller for €2,50 -3 pr kilo.
Vi gir bort våre.

Når vi plukker ser vi at en del bær er skadet av fugler. Diss havner hos hønene våre. Og den menyen setter de stor pris på. Uansett hvor mange de får går det bare en kort stund før alle er spist. Inklusive kjernene.
(Nei, Olaug, det er ingen egg foreløpig fra unghønene)


(Hvis du vi se større bilder, klikker du på bildet.)

Skoging og ut på tur

Søndag 22. mai - lite å gjøre. Vi forsøker å holde helgefred, selv om ikke alle omkring oss gjør det samme. Livar trenger å komme til hektene igjen etter en travel lørdag.  Utpå dagen ble motorsaga funnet fram og naboens ønske om fjerning av tre ble imøtekommet.

Det står en rekke med tre i nabogrensen mot sør. Vi vet ikke hvorfor, men han som eier tomten har bedt oss om å fjerne greinene som vokser utover hans tomt. Under greinene er det en steinrøys og derfor mangler vi forståelse.  Men, vi vil ikke ha sjau og har besluttet å fjerne trærne. Eiendommen på ca fire mål er forøvrig ubebodd og beplantet med små oliventrær. Han som eier jorda er innom en og annen søndag og river litt ugress nær trærne.

Ergo ble to av trærne felt lørdag, begge ble kappet i passe biter og er klargjort for hjemtransport og kløyving.  Det ene treet ville ikke falle i henhold til planen og havnet hos naboen. Heldigvis traff det ikke noen av hans oliventre, men det medførte mye ekstra arbeid. Og det ser ut som om samme skjebne er tiltenkt resten av trærne i rekken. De lener seg innover naboeiendommen og har også flest greiner på den siden.  helst burde vi ventet til det kom sterk vind fra sør, men det er et sjeldent fenomen her.

Tilbake til søndagen. Dagen opprant med god varme, 20 grader kl. 09. Sofie forslo en tur i finværet og jeg er lett å be. Vi dro østover Salentohalvøya, Gjennom Francavilla Fontana, Manduria og Avetrana før vi til slutt havnet i Porto Cesareo, en by som minnet oss om Spania med sitt fokus på turister.  Vi fikk en absolutt brukbar lunch med sjømat før vi satte kursen hjemover igjen. Men det var varmt i den byen. Termomteret i bilen viste 27 grader når vi parkerte.

Rett etter en kurve på vei hjemover måtte det bråbremsing til. En gjeter skulle ha flokken med geiter over veien til bedre beite.






Vi har det bra her. Sommeren er ankommet med temperaturer omkring 20-25 grader og mørke stjerneklare fløyelskvelder.  Tirsdag blir det største morelltreet klart for innhøsting. Vi har invitert Fara og Francesco til å plukke så mye de orker. Vi har flere trær der morellene modnes etterhvert. Det vi ikke makter å spise eller bruke på annen måte får vel hønsene få.

Og hønsene trives.  De ligger ute og "molder" seg, spiser  det de får og lever herrens glade dager. Men ennå har de ikke begynt produksjonen av det de er anskaffet for.

Men det gjør ingen ting. Det er bare koselig med litt liv og røre i hagen.

Italieneren i oss......

Gang på gang ser og opplever vi at nordmenn vil til Italia. De har en drøm om å se og oppleve dette historierike landet. De vil oppleve maten, se bygninger og minnesmerker og ta inn kunsten og kulturen. Tilfeldig oppdaget vi en blogg om et ungt par (ungt i våre øyne) som har tatt fri fra jobb i tre måneder og bruker denne tiden på å reise og å oppleve dette fantastiske landet. De skriver blogg om sine opplevelser og det kan du lese her. jeg har selv lest bloggen deres og fått tillatelse til å legge ut linken. Les og kos dere.


17. mai er overstått. Det er lite barne- og folketog her. Men vi tre norske par i området hadde satt hverandre stevne hjemme hos Aksel og Lise Lotte. Som i Norge var ikke været velegnet til å sitte ute og spise, men det var bra innendørs. Og spise fikk vi. Utrolige mengder av velsmakende retter ble presentert til vår store ganefryd. Vi hadde vært forsiktige med matinntak på formiddagen og det blir nok ikke spist mer før langt inn på neste dag. Lise Lotte hadde tatt flere retter fra "Sølvskjeen" Den italienske "rutete kokeboken"  Vi bladde litt i boken og den kommer nok til å stå på vår julegaveønskeliste i år.

Takk til Aksel og Lise Lotte for et uforglemmelig måltid.

Klær III

Nå er bryllupsklærne i boks. Onsdag kveld dro vi til Grottaglie, hentet Fara og Francesco og sammen dro vi til Martina Franca og klesmagasinet "Pallazzo confezioni" der. Både dress og drakt var ferdige og ble prøvd. De satt akkurat som de skulle. En smule ekstrarabatt ble innvilget, vi betalte og dro glade derfra. Francesco er plaget med migrene og ble stillere og stillere etterhvert. Vi forsto at det beste var å slippe dem av hjemme hos seg selv og at vi dro hjem til oss selv.
Nå gjenstår de håndsydde skjortene som syes i Francavilla Fontana, en annen by i nærheten.


Forrige torsdag var vi på marked i Grottaglie og lette etter en jakke til Livar. Jakke ble funnet og etter endel om og men, forhandlinger om pris og størrelse ble det kjøpt en (sommer)dress til samme pris som en jakke ville kostet. Problemet er buksene som på slike steder alltid selges uten opplegg. Men, for oss som har jevnlig omgang med en skredder i Grottaglie er problemet lite. Buksen er prøvet og tilpasset i skredder Francesco's hjem og skal være leveringsklar på søndag. Alt løser seg med de rette kontakter.


Ellers så har det blitt felt et furutre på eiendommen. treet er kappet og er nå nesten ferdig kløvet og stablet. Grener er det mye av, de minste kjøres gjennom kompostkvernen, de større blir kappet til ved. Det er godt å ha noe å drive med når helsa tillater.

Hønene trives og vokser, skjønt den minste av dem har sterk utferdstrang. Selv om den er vingestekket to ganger, klarer den å karre seg opp på toppen av nettingen, der den sitter og venter på å bli jaget ned igjen. Her må nok tankevirksomhet til for å finne løsninger som holder den lille Houdini'en på plass.




Søndag hadde vi invitert våre gode venner Guido, Angela og Daniela til et norsk måltid. De setter alltid stor pris på å komme her og spise, så også denne gangen. Det ble først servert litt antipasti; skinke, ost, reddiker, fennikel og anna smågodt, før søndagsteika kom på bordet. Kalvesteik med god saus, potetpure som var iblandet hakket løk og rosmarin og salat fra egen hage.  Dessert; jordbær og fløte.









Etter maten sovnet Daniela i solen og sov en times tid.






Vi andre kunne kose oss ute i godværet.











Familien Pagliara arbeider mye og har sjelden tid til slike besøk lenger. Å starte opp et eiendomsmeglerkontor er mye jobb og når de får kunder gjør de en større innsats enn de fleste andre meglere. Kunder blir tatt med hjem og gitt mat,  tatt med for å vise området i tillegg til de  eiendommer de er interesserte i.


Samtidig skal de ha tid til privatliv samt arbeid i hus og hage. Tiden strekker ikke til og livskvaliteten forringes påstår Guido.


Desto kjekkere er det for oss å kunne gi dem et avbrekk i strevet.




Forresten; hvis du liker det du leser, er kommentarer hjertelig velkomne.