Puglia sitt "slagord" er: Terra, mare, sole e vento. På norsk; Jord, strand, sol og vind.
Nå har vi opplevd vento. Fredag 18. juni var det 33 grader, sol og tilnærmet vindstille, men det begynte å skye over. Lørdag begynte det å blåse litt og gradene gikk ned til 28. Søndag, 26 grader og mer vind. Mandag fortsatte nedturen til 24 og fem dråper regn. Tirsdag 21 grader og nesten storm. Fire dager og tolv grader er ikke akkurat kjekt. I alle fall ikke når man venter besøk fra Norge og et sted der det er VARMERE!
Heldigvis ser det ut til å være kortvarig, men man vet jo aldri.
Når Lucas var her, kjøpte vi en liten propell til han. Det gikk flere dager før plasten knakk. Vi gjemte restene til etter at han hadde reist tilbake til Norge og nå hadde jeg kjøpt et riveskaft og laget en propell som i tillegg viste vindretning. I dag fløy et blad fra propellen. I tillegg hadde tverrstangen snurret så mange ganger rundt at skruen hadde skrudd seg ut og hele innretningen hadde blitt ødelagt.
Jeg må nok investere en ny euro for å få gang i det hele igjen.
På en av pillarene til pergolaen hadde vi hengt opp to tallerkener. Vinden tok den ene som knustes, men jeg klarte å berge den andre. Vi hadde et teppe hengende på muren til lufting, det klarte jeg såvidt å berge rett før det fløy avgårde.
Det rareste var en firfisle som kom pilende over gårdsplassen. Vinden var så sterk at den mistet fotfestet og slet skikkelig for å komme seg i sikkerhet.
tirsdag 22. juni 2010
torsdag 17. juni 2010
kjøkken / hage / produksjon
Med grønnsakhage og bærtre blir det fort for mye til at vi klarer å spise underveis. Første problem i år var morellene. Vi har seks morelltre på tomten og i år bar de minst like mye som i fjor. Det er litt rart, andre forteller om særdeles dårlig avling i år.
Våre moreller modnes forskjellig. Ett tre som står østenfor garasjen, er tidlig. Neste om står ti meter borte er det seneste, men det er en annen variant. I bakhagen modnet de sånn midt i mellom. Som sagt, første tre modnet tidlig og vi spiste og spiste. Deretter plukket vi det vi maktet og gadd fra bakken. Dette ble til nesten 10 liter syltetøy.
En ukes tid senere klatret jeg i gardintrapp og i selve treet og plukket nesten tomt. Det ble til likør, 7,4 liter for å være nøyaktig.
De fem andre trærne fikk fuglene spise av uten innblanding fra oss.
I går morges kom Pasquale innom med en bærepose zucchini (squash). I tillegg har vi god avling på våre egne. Vi har spist dem i salat, stekt dem i olje og fritert dem. Nå hadde vi plutselig over tre kilo som det måtte gjøres noe med.
Sursylting ble alternativet i år som i fjor. Lake ble kokt, zucchini og løk skåret i skiver på mandolinen og lagt i laken. Etter tre-fire minutters koking havnet det så i sylteglass. Da de var gjort var jeg i grunnen litt skuffet. Det ble fire halvlitersglass av det hele, pluss mye lake til overs. Kanskje skal jeg ta vare på laken og lage en omgang til når flere har modnet.
Men det er godt å ha noe å henge fingrene når jeg er alene hjemme. Sofie har dratt fra meg!
Men hun kommer tilbake når norgesbesøket hos barn og barnebarn er overstått. Og om en snau uke får jeg besøk av Anja og Borger. Det gleder jeg meg til.
Våre moreller modnes forskjellig. Ett tre som står østenfor garasjen, er tidlig. Neste om står ti meter borte er det seneste, men det er en annen variant. I bakhagen modnet de sånn midt i mellom. Som sagt, første tre modnet tidlig og vi spiste og spiste. Deretter plukket vi det vi maktet og gadd fra bakken. Dette ble til nesten 10 liter syltetøy.
De fem andre trærne fikk fuglene spise av uten innblanding fra oss.
I går morges kom Pasquale innom med en bærepose zucchini (squash). I tillegg har vi god avling på våre egne. Vi har spist dem i salat, stekt dem i olje og fritert dem. Nå hadde vi plutselig over tre kilo som det måtte gjøres noe med.
Men det er godt å ha noe å henge fingrene når jeg er alene hjemme. Sofie har dratt fra meg!
Men hun kommer tilbake når norgesbesøket hos barn og barnebarn er overstått. Og om en snau uke får jeg besøk av Anja og Borger. Det gleder jeg meg til.
søndag 13. juni 2010
Vi fryser ikke akkurat
Varmen har kommet. Sommervarmen. Når vi står opp om morgenen (formiddagen for de fleste andre) er det mellom 25 og 30 grader. Hver dag. Hvis vi er heldige blåser det litt, men ikke nok til at vi kan være i solen. Det blir å sitte i skyggen og ikke gjøre noenting før i kveldingen. Da går temperaturen ned til ca 26-28 grader og det trekker over et lett skydekke.
Da drar vi fram vannslangen. Og vanner i grønnsakhagen og i blomsterbed- og potter. I grønnsakhagen står tomatene og er grønne, zucchini (squash) tar vi inn daglig og spiser, peperoni blomstrer og artisjokkene er klar til tredje innhøsting. Det skal skje om halvannen uke, for da får jeg besøk fra Norge igjen.
Sofie drar til Norge i neste uke for å besøke barn og barnebarn. Savnet, især etter Hannah og Sarah er stort.
Lørdag dro vi til Taranto, for å gå på kjøpesenter. Sofie hadde lyst på mer klær, igjen. Det ble råd med både klær og andre nødvendighetsartikler. Og så er det herlig å komme inn slike steder der temperaturen er endel grader lavere enn ute.
Hjemme igjen var det første vi gjorde å skru på AC'en i stuen før vi satte oss ute. Det var deilig å komme inn fra 28 til 23, selv om det fort steg opp igjen når vi skrudde av AC'en.
Søndag ettermiddag kom Francesco, Cira og Rosa innom - såvidt, og ba oss komme til lamiaen deres i femtiden på ettermiddagen. Kaffe og panzarotti sto på menyen, samt andre gjester. Vi dro selvsagt avgårde, slike selskaper må vi bare få med oss. På det meste var vi 12 stk, men en måtte dra tidlig. Damene satte i gang med matlaging, vi menn satt ute i skyggen og småpratet.
Her er Cira i gang med deigen, Rosa hjelper til med vannet.
Deigen er blanding av halvparten vanlig hvetemel og halvparten semola, litt smør, tørrgjær og vann.
Arbeides lenge og vel, deretter rulles det ut til små "boller" som får heve en time eller to.
Sofie klarte å imponere når bollene skulle rulles, et emne under hver hånd. Da stod de andre damene og beundret håndlaget.
Etter heving ble emnene kjevlet ut til små runde leiver som det ble lagt mozarella og mortadella, parmesan, oregano og tomatsaus oppå.
Til slutt brettes leivene i halvmåner, presses sammen med gaffel og stekes i nøytral olje.
Servert varme er dette storveies mat.
Når man i tillegg sitter ute ved langbord i lag med gode venner og behagelig temperatur blir nytelsen optimal.
Kan man ha det bedre?
Da drar vi fram vannslangen. Og vanner i grønnsakhagen og i blomsterbed- og potter. I grønnsakhagen står tomatene og er grønne, zucchini (squash) tar vi inn daglig og spiser, peperoni blomstrer og artisjokkene er klar til tredje innhøsting. Det skal skje om halvannen uke, for da får jeg besøk fra Norge igjen.
Sofie drar til Norge i neste uke for å besøke barn og barnebarn. Savnet, især etter Hannah og Sarah er stort.
Lørdag dro vi til Taranto, for å gå på kjøpesenter. Sofie hadde lyst på mer klær, igjen. Det ble råd med både klær og andre nødvendighetsartikler. Og så er det herlig å komme inn slike steder der temperaturen er endel grader lavere enn ute.
Hjemme igjen var det første vi gjorde å skru på AC'en i stuen før vi satte oss ute. Det var deilig å komme inn fra 28 til 23, selv om det fort steg opp igjen når vi skrudde av AC'en.
Søndag ettermiddag kom Francesco, Cira og Rosa innom - såvidt, og ba oss komme til lamiaen deres i femtiden på ettermiddagen. Kaffe og panzarotti sto på menyen, samt andre gjester. Vi dro selvsagt avgårde, slike selskaper må vi bare få med oss. På det meste var vi 12 stk, men en måtte dra tidlig. Damene satte i gang med matlaging, vi menn satt ute i skyggen og småpratet.
Her er Cira i gang med deigen, Rosa hjelper til med vannet.
Deigen er blanding av halvparten vanlig hvetemel og halvparten semola, litt smør, tørrgjær og vann.
Arbeides lenge og vel, deretter rulles det ut til små "boller" som får heve en time eller to.
Sofie klarte å imponere når bollene skulle rulles, et emne under hver hånd. Da stod de andre damene og beundret håndlaget.
Etter heving ble emnene kjevlet ut til små runde leiver som det ble lagt mozarella og mortadella, parmesan, oregano og tomatsaus oppå.
Til slutt brettes leivene i halvmåner, presses sammen med gaffel og stekes i nøytral olje.
Servert varme er dette storveies mat.
Når man i tillegg sitter ute ved langbord i lag med gode venner og behagelig temperatur blir nytelsen optimal.
onsdag 9. juni 2010
Apropos mat
Erfarne og entusiastiske norske hage- og grønnsakelskere vet at zucchini har to sorter blomster. Hanner og hunner. (Akkurat som krabbene)
De som ikke vet så mye kan få vite at zucchini er det samme som det vi kaller squash.
I dag kom vår gode venn og nabo; Pasquale innom med en pose blomster.
Disse, fortalte han bør du fylle med ricotta (ost) før de stekes.
Som sagt så gjort, dette ble middagen i dag;
Blomster, fylt med ricotta, dyppet i mel/vann/saltblanding og deretter stekt i extra vergine olive oil.
Var det godt?
Det er jo et definisjonspørsmål. Godt var det, veldig godt var det, ekstremt godt var det.
Vi klarte selvsagt ikke spise alt, noe blomster blir nok spist i morgen også. Og så vet vi jo at våre egne zucchini står der og blomstrer..........
Forresten du må ha Spotify for å åpna linken der oppe i innlegget. Hvis du ikke har Spotify, gi tlbakemelding og det kan kanskje ordnes..................
De som ikke vet så mye kan få vite at zucchini er det samme som det vi kaller squash.
Disse, fortalte han bør du fylle med ricotta (ost) før de stekes.
Blomster, fylt med ricotta, dyppet i mel/vann/saltblanding og deretter stekt i extra vergine olive oil.
Var det godt?
Det er jo et definisjonspørsmål. Godt var det, veldig godt var det, ekstremt godt var det.
Forresten du må ha Spotify for å åpna linken der oppe i innlegget. Hvis du ikke har Spotify, gi tlbakemelding og det kan kanskje ordnes..................
Så sitter vi her
Så sitter vi her igjen, vi to. Lucas og Silje har dratt og vi bare nyter stillheten og selvsagt været. Ikke fordi at besøk ikke er kjekt, langtifra.
Været ja. Det har endret seg en smule. Til det bedre. Faktisk har det blitt så varmt at skygge og helst litt vind er det beste alternativet. 26-28 grader forteller oss at nå er endelig sommeren kommet.
Ikke at det har vært dårlig tidligere, men dette er definitivt sommertempertaturer. Og varmere skal det bli. Det er meldt opp mot 35 i uken som kommer. Heldigvis bor vi høyt (360m) slik at vi unngår heten som de strir med de som bor nede på Salentohalvøya.
Selv om det er varmt blir det gjort litt nyttig. Livar holder på med siste innsats i vedaskog, Sofie vasker og steller og gjør klart til neste besøk. Anja og Borger kommer på besøk når Sofie er i Norge. Hun drar om en ukes tid for å se om barnebarna som er dypt savnet. Heldigvis har AirBerlin rimelige billetter fra Bari til Oslo. Ulempen med AirBerlin er at flyging skjer bare en eller to ganger pr uke og avgangen fra Oslo er ekstremt tidlig om morgenen slik at reisende fra andre deler av Norge må overnatte i Oslo. Og ankosmt fra Bari til Oslo er sent om kvelden slik at samme problem oppstår da. Men, billetter til under 800 kroner pr vei gjør alternativet attraktivt.
I dag har Livar vært hos tannlegen. Rett før jeg dro fra Norge knakk et stykke av en jeksel og min utmerkede tannlege Hamid Husseini hadde ikke tid til å ordne dette før avreise. Han anbefalte imidlertid at jeg ordnet det i Italia. Det kan være farlig å anbefale slikt, tannlegeprisene her i Italia er nok en smule eller to lavere enn i Norge. I dag var det bare en tilstandsrapport for tannlegen, neste avtale er fredag kl. 13. Han lurte på om det var mulig for meg å komme da, det var som regel umulig for italienere å komme på et slikt tidspunkt, det kolliderte med lunchen. Og mat er viktigere enn tannleger, i alle fall her i Puglia.
Kveldene her nå er det vi kaller fløyelskvelder. Noen ganger legger vi litt ved på grillen, tenner opp og bare sitter og koser oss. Varmt og godt, bålet er kun for kos, ikke for varme. Og livet er godt.
Av og til ringer vi til venner i Norge via Skype og avgir en liten tilstandsrapport. Det er ikke alltid like populært - tilstandsrapporten altså - om været her og der.
Skype har vi stor glede av. Vi kan snakke med slekt og venner for en slikk og ingenting. De som selv har installert Skype på sin PC, ringer vi gratis, de som "bare" har fasttelefon ringer vi for 13,5 øre pr minutt. Det er faktisk billigere enn vanlig telefonabonnement hjemme i Norge.
Telefonsystem i Italia er rart. Det finnes flere mobiloperatører; Wind, Vodafone, TIM etc. Men de har ikke lik dekning overalt. Det virker som om de har hver sin mast med antenner. TIM har god dekning her, Vodafone såvidt, Wind har dekning litt nedi veien. Normalt brukes kun TIM, men før vi visste alt dette kjøpte jeg en telefon med Wind-abonnement. Det var billigere å kjøpe en telefon med abonnement enn bare abonnementet. Det fulgte med masse penger på "kjøpet", men så viser det seg at dersom man ikke lader opp minst en gang pr år, ja da sletter telefonselskapet SIM-kortet og beholder de penger man har betalt inn. Slik også med mitt Wind-kort. Plutselig virket ikke telefonen. Jeg visste ikke hvorfor, og kontaktet en Wind-butikk. Her fikk jeg beskjed om at jeg måtte ringe selskapet fra telefonen (som ikke virket)
Jeg fant en annen Wind-butikk i går og fikk hjelp og forklaring der, takket være en annen kunde som snakket engelsk. Jeg måtte kjøpe nytt SIM-kort og deretter sende et brev (!) til Wind sitt hovedkontor i Milano og be om å få mine penger overført til det nye SIM-kortet og deretter få tilbake mitt gamle nummer. Dett ble innfløkt å skrive, sikkert innfløkt å forstå, og i alle fall innfløkt å få til. Byråkrati er visst et annet ord som kunne passe.
Vi har også hatt et sært tilfelle med briller.
Sofie hadde kjøpt briller her i fjor (tror jeg det var) Dolce & Gabbana av alle ting. Her om dagen knakk det litt av stangen og butikken der de var kjøpt ble oppsøkt. Hun visste at bruddet antakelig kom av at hun brukte clip-on solbriller og bestemte seg for å kjøpe ett nytt par briller, denne gang med glass som skiftet farge, alt etter lysstyrke. Joda, det skulle gå greit, kom tilbake om ti dager, så skulle brillene være på plass, samt en ny stang til de "gamle". Etter ti dager kom vi tilbake, men nei, ingen briller. Triså i butikken måtte imidlertid få sjekke de gamle brillene, hun hadde visstnok "forlagt" lappen fra første besøk. Hun ringte også og etterlyste bestillingen og kunne fortelle at de var sendt fra fabrikken og ankom i morgen tidlig. Certo! Etter fire uker, seks forespørsler og 13 telefoner fikk vi endelig vite at innfatningen var ødelagt av de som laget glassene. Kunne Sofie ta ut en ny innfatning så skulle nye briller være på plass i løpet av tre dager. Neitakk var Sofie's svar. Jeg vil vente til jeg er tilbake fra Norge før jeg bestemmer meg. Vi kan ikke stole på ansatte som ikke har bedre forståelse for sine kunders problemer og som i tillegg tyr til gjennomskuelige løgner for å forsvare egen udugelighet.
Det kan i samme forbindelse nevnes at Livar også bestilte nye briller hos en annen optiker. Der gikk det ca en uke før brillene var klar for henting og betaling.
Krigen mot maur fortsetter. Jeg vinner hvert slag, men på sikt tror jeg nok at jeg taper krigen. Eller at det blir en form for våpenhvile fra maurenes side så lenge vi bor her. Men jeg må ta en tur med mordvåpenet i hånd annehver dag eller så. Det er nødvendig med denne krigen. Vi har også snegler som vi ikke vil ha i grønnsakhagen, derfor legger vi ut gift til dem. Men denne giften drar maurene avgårde med og drar ned i hullene sine. Det samme skjedde med rottegift som vi la ut etter å ha sett en mus.
Vi har en mur mellom grønnsakhagen og nabotomten. Over denne kommer sneglene og vi legger derfor ut gift oppå muren. Den er forsvunnet i løpet av en natt. For maurene hos naboen har jeg ikke kontroll over. Tilbake til grovt salt for å stoppe sneglene.
Ellers så drives det med jordarbeid.. Jeg har gått til innkjøp av rydningsag og kaster meg utpå slåtten med liv og lyst. Etter slått må det rakes hvis det skal kunne kjøres jordfreser.
Livet er bra her, men varmt.
Været ja. Det har endret seg en smule. Til det bedre. Faktisk har det blitt så varmt at skygge og helst litt vind er det beste alternativet. 26-28 grader forteller oss at nå er endelig sommeren kommet.
Ikke at det har vært dårlig tidligere, men dette er definitivt sommertempertaturer. Og varmere skal det bli. Det er meldt opp mot 35 i uken som kommer. Heldigvis bor vi høyt (360m) slik at vi unngår heten som de strir med de som bor nede på Salentohalvøya.
Selv om det er varmt blir det gjort litt nyttig. Livar holder på med siste innsats i vedaskog, Sofie vasker og steller og gjør klart til neste besøk. Anja og Borger kommer på besøk når Sofie er i Norge. Hun drar om en ukes tid for å se om barnebarna som er dypt savnet. Heldigvis har AirBerlin rimelige billetter fra Bari til Oslo. Ulempen med AirBerlin er at flyging skjer bare en eller to ganger pr uke og avgangen fra Oslo er ekstremt tidlig om morgenen slik at reisende fra andre deler av Norge må overnatte i Oslo. Og ankosmt fra Bari til Oslo er sent om kvelden slik at samme problem oppstår da. Men, billetter til under 800 kroner pr vei gjør alternativet attraktivt.
I dag har Livar vært hos tannlegen. Rett før jeg dro fra Norge knakk et stykke av en jeksel og min utmerkede tannlege Hamid Husseini hadde ikke tid til å ordne dette før avreise. Han anbefalte imidlertid at jeg ordnet det i Italia. Det kan være farlig å anbefale slikt, tannlegeprisene her i Italia er nok en smule eller to lavere enn i Norge. I dag var det bare en tilstandsrapport for tannlegen, neste avtale er fredag kl. 13. Han lurte på om det var mulig for meg å komme da, det var som regel umulig for italienere å komme på et slikt tidspunkt, det kolliderte med lunchen. Og mat er viktigere enn tannleger, i alle fall her i Puglia.
Av og til ringer vi til venner i Norge via Skype og avgir en liten tilstandsrapport. Det er ikke alltid like populært - tilstandsrapporten altså - om været her og der.
Skype har vi stor glede av. Vi kan snakke med slekt og venner for en slikk og ingenting. De som selv har installert Skype på sin PC, ringer vi gratis, de som "bare" har fasttelefon ringer vi for 13,5 øre pr minutt. Det er faktisk billigere enn vanlig telefonabonnement hjemme i Norge.
Telefonsystem i Italia er rart. Det finnes flere mobiloperatører; Wind, Vodafone, TIM etc. Men de har ikke lik dekning overalt. Det virker som om de har hver sin mast med antenner. TIM har god dekning her, Vodafone såvidt, Wind har dekning litt nedi veien. Normalt brukes kun TIM, men før vi visste alt dette kjøpte jeg en telefon med Wind-abonnement. Det var billigere å kjøpe en telefon med abonnement enn bare abonnementet. Det fulgte med masse penger på "kjøpet", men så viser det seg at dersom man ikke lader opp minst en gang pr år, ja da sletter telefonselskapet SIM-kortet og beholder de penger man har betalt inn. Slik også med mitt Wind-kort. Plutselig virket ikke telefonen. Jeg visste ikke hvorfor, og kontaktet en Wind-butikk. Her fikk jeg beskjed om at jeg måtte ringe selskapet fra telefonen (som ikke virket)
Jeg fant en annen Wind-butikk i går og fikk hjelp og forklaring der, takket være en annen kunde som snakket engelsk. Jeg måtte kjøpe nytt SIM-kort og deretter sende et brev (!) til Wind sitt hovedkontor i Milano og be om å få mine penger overført til det nye SIM-kortet og deretter få tilbake mitt gamle nummer. Dett ble innfløkt å skrive, sikkert innfløkt å forstå, og i alle fall innfløkt å få til. Byråkrati er visst et annet ord som kunne passe.
Vi har også hatt et sært tilfelle med briller.
Sofie hadde kjøpt briller her i fjor (tror jeg det var) Dolce & Gabbana av alle ting. Her om dagen knakk det litt av stangen og butikken der de var kjøpt ble oppsøkt. Hun visste at bruddet antakelig kom av at hun brukte clip-on solbriller og bestemte seg for å kjøpe ett nytt par briller, denne gang med glass som skiftet farge, alt etter lysstyrke. Joda, det skulle gå greit, kom tilbake om ti dager, så skulle brillene være på plass, samt en ny stang til de "gamle". Etter ti dager kom vi tilbake, men nei, ingen briller. Triså i butikken måtte imidlertid få sjekke de gamle brillene, hun hadde visstnok "forlagt" lappen fra første besøk. Hun ringte også og etterlyste bestillingen og kunne fortelle at de var sendt fra fabrikken og ankom i morgen tidlig. Certo! Etter fire uker, seks forespørsler og 13 telefoner fikk vi endelig vite at innfatningen var ødelagt av de som laget glassene. Kunne Sofie ta ut en ny innfatning så skulle nye briller være på plass i løpet av tre dager. Neitakk var Sofie's svar. Jeg vil vente til jeg er tilbake fra Norge før jeg bestemmer meg. Vi kan ikke stole på ansatte som ikke har bedre forståelse for sine kunders problemer og som i tillegg tyr til gjennomskuelige løgner for å forsvare egen udugelighet.
Det kan i samme forbindelse nevnes at Livar også bestilte nye briller hos en annen optiker. Der gikk det ca en uke før brillene var klar for henting og betaling.
Krigen mot maur fortsetter. Jeg vinner hvert slag, men på sikt tror jeg nok at jeg taper krigen. Eller at det blir en form for våpenhvile fra maurenes side så lenge vi bor her. Men jeg må ta en tur med mordvåpenet i hånd annehver dag eller så. Det er nødvendig med denne krigen. Vi har også snegler som vi ikke vil ha i grønnsakhagen, derfor legger vi ut gift til dem. Men denne giften drar maurene avgårde med og drar ned i hullene sine. Det samme skjedde med rottegift som vi la ut etter å ha sett en mus.
Vi har en mur mellom grønnsakhagen og nabotomten. Over denne kommer sneglene og vi legger derfor ut gift oppå muren. Den er forsvunnet i løpet av en natt. For maurene hos naboen har jeg ikke kontroll over. Tilbake til grovt salt for å stoppe sneglene.
Ellers så drives det med jordarbeid.. Jeg har gått til innkjøp av rydningsag og kaster meg utpå slåtten med liv og lyst. Etter slått må det rakes hvis det skal kunne kjøres jordfreser.
Livet er bra her, men varmt.
fredag 4. juni 2010
Hjemme alene - igjen
Kofferten hans var pakket og gjort klar allerede kvelden før. Alle leker hadde vi gjemt etter at han hadde lagt seg. ute av øye, ute av sinn tenkte vi, og det stemte. Bare to-tre småting tok tante Silje med i håndbagasjen slik at han skulle ha noe å leke med på flyplassene i Brindisi, Milano og Amsterdam. Det er lang reise for en liten gutt. Heldigvis er tante Silje tålmodig og vet hvordan han skal behandles.
Han har kost seg masse hver dag. Truffet igjen mennesker som han traff i fjor, men hadde glemt, slik som Francesco som bildet viser. Og hos Fam. Guido Pagliara i San Vito dei Normanni fant han etterhvert tonen og lekte høylytt med hele familien
Han satte også stor pris på å spise nespolle og fjorårets mandler hos Guido.
Han har vært overalt på eiendommen, spist moreller og jordbær med hele ansiktet og badet i et lite basseng innkjøpt spesielt for anledningen.
Tante Silje har kalket huset utvendig. Det var nok i tidligste laget, det er nok bedre å gjøre slikt arbeid på ettersommeren etter at alt er godt uttørket. Men det får være som det er. Det er i alle fall godt at det er gjort.
Kalking fra taket og nedover var et mareritt for Silje som har høydeskrekk. Hun hadde grudd seg lenge, men det ble litt bedre når hun fikk vite at det er meterhøye murer omkring taket. Noe er nok Lisa sin skyld som hadde skremt henne på forhånd. Men allikevel, det var skummelt. Lille Lucas klatret, under oppsyn, både opp og ned uten problemer.
Vi får vurdere neste år hva som skal gjøres. Noe av pussen har løsnet - men ikke falt av - på baksiden av huset. Det må nok fikses neste år.
Vi hører rykter om at det skal bli mulig å byggemelde og å få byggetillatelse i ettertid for ulovlig oppførte bygninger. Det kan bli nyttig for oss og vår garasje som sikkert er oppført ulovlig. Det er nok en del av Berlusconis initiativ for å få fortgang på økonomien igjen. Det har blitt tillatt å bygge på 10% av bygningsmassen også. Men når man som vi, bare har 80 kvm i utgangspunktet blir et påbygg på 8 kvm i grunnen mer bry enn nytte.
Nå er vi alene igjen, Lucas og Silje har akkurat landet på Sola. Vi får bare håpe på at bagasjen også kommer fram samtidig, ikke minst siden det i hver koffert ligger en pakke salsicce. (Italienske pølser for de uinnvidde)
fredag 28. mai 2010
Omforladels
Å ha Lucas på besøk gir grunn til blogging. Dere som har barnebarn forstår det, dere som ikke har, får bare hoppe over denne bloggposten.
Han synes det er utrolig kjekt å være hos oss. Vi spør av og til om han vil hjem, og da blir han nesten litt sint. Fredag var vi i Fasano på Zoosafari og da falt han så lang han var på asfalten. Skrapte opp kneet litt og gråt. Da ville han til far i Stjørdal. Det er greit sa jeg, men da må du reise fra Italia. Da stilnet gråten umiddelbart og det skulle ikke være mer snakk om reising. Før vi kom så langt hadde vi hatt en tur i bilen gjennom dyreparken. Mating av dyr gjennom bilvinduet var en skrekk-og frydblandet opplevelse. Det var vanskelig å dele kjeks med alle de rare dyrene, det var nok best at morfar tok seg av slikt.
Samme sted er det også forskjellige andre aktiviteter, nesten som en blanding av vannland og tivoli.
Silje hadde han med seg i radiobil, noe som var meget populært. Etterpå måtte morfar bli med i tømmerrenne. Bare oss to i båten, men han syntes det var kjekt det også.
Vi var innom et kjøpesenter på veien og fikk tak i litt mer leker. Vel hjemme etter en halvtime "på aua" i bilen ble det mye leking med nye traktorer og vannpistol. Han nynner og småsynger hele tiden. Av og til tar han en runde for å sjekke hvor alle er og om det skjer noe som han må passe på å få med seg. Vannslangen er en stadig kilde til fristelse og det er vanskelig å si nei for oss som er glade i det lille sjarmtrollet.
Han måtte også være med i trillebåren når morfar skulle hente litt nysaget ved. Etterpå måtte han også prøve morfar sine "vedsko"
Han synes det er utrolig kjekt å være hos oss. Vi spør av og til om han vil hjem, og da blir han nesten litt sint. Fredag var vi i Fasano på Zoosafari og da falt han så lang han var på asfalten. Skrapte opp kneet litt og gråt. Da ville han til far i Stjørdal. Det er greit sa jeg, men da må du reise fra Italia. Da stilnet gråten umiddelbart og det skulle ikke være mer snakk om reising. Før vi kom så langt hadde vi hatt en tur i bilen gjennom dyreparken. Mating av dyr gjennom bilvinduet var en skrekk-og frydblandet opplevelse. Det var vanskelig å dele kjeks med alle de rare dyrene, det var nok best at morfar tok seg av slikt.
Silje hadde han med seg i radiobil, noe som var meget populært. Etterpå måtte morfar bli med i tømmerrenne. Bare oss to i båten, men han syntes det var kjekt det også.
Vi var innom et kjøpesenter på veien og fikk tak i litt mer leker. Vel hjemme etter en halvtime "på aua" i bilen ble det mye leking med nye traktorer og vannpistol. Han nynner og småsynger hele tiden. Av og til tar han en runde for å sjekke hvor alle er og om det skjer noe som han må passe på å få med seg. Vannslangen er en stadig kilde til fristelse og det er vanskelig å si nei for oss som er glade i det lille sjarmtrollet.
Han måtte også være med i trillebåren når morfar skulle hente litt nysaget ved. Etterpå måtte han også prøve morfar sine "vedsko"
Han sa at han skulle "banke ved" men det ble det ikke noe av. Det var vanskelig nok å få med seg støvelen når han skulle opp et lite trinn.
Vi er alltid litt bekymret når vi skal ha ansvar for en liten treåring uten både faren og moren, men det går utrolig greit. Tante Silje er populær og han er lett å omgås. Sover middag hvis og når han vil, legger seg problemfritt om kveldene og står opp glad og fornøyd neste morgen. Hvis bare alle barn var som han.
Han liker å hjelpe til, ikke minst der vann er involvert. Bildet viser når han hjelper tante Silje med kalkblanding.
Det er som sagt viktig å være med der det skjer noe.
torsdag 27. mai 2010
Lucas og Silje er her
Tirsdag 25. mai ankom Silje og Lucas. Silje skal kalke hus og murer, Lucas skal bare kose seg. Det er litt rart med Lucas. Han har en oppfatning av hva Italia i grunnen er. Det er huset til morfar og Sofie, ikke noe annet sted. På vei hjem fra flyplassen spurte vi han flere ganger om han var i Italia, men han svarte benektende like til vi parkerte i gårdsrommet. Heeer er Italia.
Nå var han framme, etter mange timer på reisefot.
Det ble tidlig kveld for den lille kroppen og neste dag måtte han sove middag i flere timer. Men han koser seg. Allerede dagen etter ankomst dro vi til Martina Franca for innkjøp av klær, sko og leker. Lucas' far hadde vært lydig og flink og kun pakket det som var nødvendig for turen og første natt.
Derfor ble det flere sett med kortbukse og T-skjorte, sandaler og "Crocs" i nesten ekte plastikk.
Lekebutikken i Martina Franca er et eldorado, heldigvis gikk det fort å finne to-tre biler, spann og spade før han var klar for hjemtur.
Bassenget har blitt forsøkt to ganger, men han syntes vannet som holdt ca 20 grader var for kaldt. Det var bedre i august i fjor med ca 30.
Men det skal ikke stikkes under en stol at vann allikevel er kjekt. Vannslangen satte vi på "dryppvolum" men det fant han fort ut av og koste seg verre. Det er et lite problem når vi er så forsiktige med "kjøpevann" å slippe en treåring løs med vannslangen.
Vi var også på tur ned til Pasquale og Vita for å sjekke dyrene der. Grisene måtte inspiseres to ganger, hønene var kjekke, likeså kyllinger, kaniner, valper, skilpadde etc. Men det var bittelitt skummelt, best å holde litt avstand og la morfar ta seg av nærkontakten.
Lucas er lett å ha med å gjøre. Han nynner og småsynger dagen lang. Leker med bilene sine og er med på alt som skjer. Når han blir trett kviler han middag og når det er kvelden, er det i seng uten protester. Det er verre om morgenen. Vi gamle pensjonister liker å ligge frampå litt, men det er vanskelig nå.
Maten er et kapittel for seg. Vi visste fra i fjor at de små pølsene som selges i butikkene her er populære. Slik også i år. Men jeg hadde i tillegg kjøpt salsiccia som jeg stekte. Det overskygget alt av det han hadde prøvd av pølser før. De er ikke tykkere enn tommelfingeren, men allikevel; 50 cm pølser går ned uten store problemer. Salsiccia er saftige pølser stappet i tarm. Store biter inni og med utrolig mye og god smak. Vi hadde regnet med at dette nok var for sterk kost for en norsk treåring, men der tok vi grundig feil.
Vi tar stadige småturer i nærområdet, til fots eller med Lucas i vogn. Og når vi har vært borte en stund vil Lucas tilbake til Italia. Han må jo hjelpe tante Silje når kalken skal blandes.
Nå var han framme, etter mange timer på reisefot.
Det ble tidlig kveld for den lille kroppen og neste dag måtte han sove middag i flere timer. Men han koser seg. Allerede dagen etter ankomst dro vi til Martina Franca for innkjøp av klær, sko og leker. Lucas' far hadde vært lydig og flink og kun pakket det som var nødvendig for turen og første natt.
Derfor ble det flere sett med kortbukse og T-skjorte, sandaler og "Crocs" i nesten ekte plastikk.
Lekebutikken i Martina Franca er et eldorado, heldigvis gikk det fort å finne to-tre biler, spann og spade før han var klar for hjemtur.
Bassenget har blitt forsøkt to ganger, men han syntes vannet som holdt ca 20 grader var for kaldt. Det var bedre i august i fjor med ca 30.
Men det skal ikke stikkes under en stol at vann allikevel er kjekt. Vannslangen satte vi på "dryppvolum" men det fant han fort ut av og koste seg verre. Det er et lite problem når vi er så forsiktige med "kjøpevann" å slippe en treåring løs med vannslangen.
Vi var også på tur ned til Pasquale og Vita for å sjekke dyrene der. Grisene måtte inspiseres to ganger, hønene var kjekke, likeså kyllinger, kaniner, valper, skilpadde etc. Men det var bittelitt skummelt, best å holde litt avstand og la morfar ta seg av nærkontakten.
Lucas er lett å ha med å gjøre. Han nynner og småsynger dagen lang. Leker med bilene sine og er med på alt som skjer. Når han blir trett kviler han middag og når det er kvelden, er det i seng uten protester. Det er verre om morgenen. Vi gamle pensjonister liker å ligge frampå litt, men det er vanskelig nå.
Maten er et kapittel for seg. Vi visste fra i fjor at de små pølsene som selges i butikkene her er populære. Slik også i år. Men jeg hadde i tillegg kjøpt salsiccia som jeg stekte. Det overskygget alt av det han hadde prøvd av pølser før. De er ikke tykkere enn tommelfingeren, men allikevel; 50 cm pølser går ned uten store problemer. Salsiccia er saftige pølser stappet i tarm. Store biter inni og med utrolig mye og god smak. Vi hadde regnet med at dette nok var for sterk kost for en norsk treåring, men der tok vi grundig feil.
tirsdag 25. mai 2010
På flyplassen i Brindisi
Som jeg har skrevet tidligere, vi var på ferie i Roma. Når vi kom tilbake stod Guido som skulle hente oss, inne i ankomsthallen (ved bagasjebåndet) og ventet i lag med en politimann. Det viste seg at politimannen hadde gått på skolen i alle år i lag med Guido og regnet han som en av sine venner. Vi ble selvsagt presentert for ham og fikk forklart at han var Politisjefen på flyplassen. Skulle vi komme ut for problemer av noe slag skulle vi bare ta kontakt.
I dag var vi tilbake på flyplassen for å hente Lucas og Silje. Hvem andre enn Politisjefen oppdaget meg og måtte hilse. Jeg måtte deretter bli med inn på kontoret hans, for han hadde noe han ville diskutere med meg. Jeg fulgte med på baksiden av det offentlige området og havnet til slutt i ankomsthallen. Sofie ble også hentet inn og han forklarte hvorfor han ville snakke med oss.
Det viste seg at han eide et hus som ingen bodde i og det var heller ikke helt ferdig innvendig. Kunne vi formidle til våre bekjente om at han gjerne ville leie det ut på langtidskontrakt. Slik vi forsto han, hadde han ikke råd selv. men dersom noen kunne gjøre huset ferdig, og ha utgiften med det, kunne de få leie huset "gratis" i mange år framover. Alt skulle selvsagt ordnes med formell kontrakt oppsatt av advokat.
Vi lovte at vi skulle fortelle om tilbudet og med dette er første initiativ tatt fra vår side.
Han ville ta kontakt senere slik at vi kunne se hvordan eiendommen og huset så ut. I avtalen inngikk også at hus, innbo etc skulle bli godt passet på.
Vi får se etterhvert hvordan det går.
Det var i alle fall en meget sympatisk opg hyggelig fyr.
I dag var vi tilbake på flyplassen for å hente Lucas og Silje. Hvem andre enn Politisjefen oppdaget meg og måtte hilse. Jeg måtte deretter bli med inn på kontoret hans, for han hadde noe han ville diskutere med meg. Jeg fulgte med på baksiden av det offentlige området og havnet til slutt i ankomsthallen. Sofie ble også hentet inn og han forklarte hvorfor han ville snakke med oss.
Det viste seg at han eide et hus som ingen bodde i og det var heller ikke helt ferdig innvendig. Kunne vi formidle til våre bekjente om at han gjerne ville leie det ut på langtidskontrakt. Slik vi forsto han, hadde han ikke råd selv. men dersom noen kunne gjøre huset ferdig, og ha utgiften med det, kunne de få leie huset "gratis" i mange år framover. Alt skulle selvsagt ordnes med formell kontrakt oppsatt av advokat.
Vi lovte at vi skulle fortelle om tilbudet og med dette er første initiativ tatt fra vår side.
Han ville ta kontakt senere slik at vi kunne se hvordan eiendommen og huset så ut. I avtalen inngikk også at hus, innbo etc skulle bli godt passet på.
Vi får se etterhvert hvordan det går.
Det var i alle fall en meget sympatisk opg hyggelig fyr.
søndag 23. mai 2010
Både og... krig og forventning.
Fyringsesongen er faktisk ikke slutt enda. Kalde kvelder og netter gjør at vedstabelen minker for hver dag. Forresten er det ikke helt rett, jeg har saget ned enda et tre og begynt kapping, kjøyving og stabling. Faktisk så vokser stabelen jevnt og trutt.
Vi er ikke helt fornøyde med været. Vi har hatt flere dager der måleren ikke har tippet 20 grader. Og det blåser og vi har endatil en og annen liten regnbyge. Nesten som norsk sommervær på sitt beste.
I tillegg har vi begynt å krige. Krigen er mot maur, som blant annet har spist opp salaten vår. D.v.s de spiser rotsystemet slik at salaten dør. I butikken der det selges gass og dyrefor, fikk vi hjelp til å finne det mest virkningsfulle stoffet, samt noe som skulle stoppe soppangrep på busker og trær. Alt ser meget potent ut og jeg har en runde hver dag med maurmiddelet. Drysser ned i hullene og dreper maur med stor entusiasme og glede.
Nye salatplanter er innkjøpt og plantet. Etter råd fra Birkeland's nabo drysset vi litt gjødsel i hvert plantehull.
Tomatplantene trives veldig bra. Kraftige busker har det blitt og de største tomatene er nå så store som moreller.
Rådet om gjødsel i plantehullet fikk vi da vi feiret 17. mai i lag. Vi ble faktisk en Stavangerkoloni på seks stykker som feiret med en herlig lunch i trullo Pernoll.
Moreller ja. Vi har seks trær av forskjellig størrelse og med forskjellig plassering på tomten. Det største får mest livd og sol og nå går modningen raskt. Hver dag kan/må det hentes søte moreller. Og vi antar at i neste uke kan vi begynne å sylte.
Innimellom plantene har vi latt det gro opp valmuer. Selv om det er ugress, så er de så vakre at de er en fryd for øyet.
Og tirsdag kommer Lucas i lag med tante Silje. Silje skal skrape og kalke hus og murer, Lucas skal bare kose seg i lag med morfar. Vi gleder oss.
Da skal vi spise moreller, gå på marked og kjøpe sko og klær, gå på kafe, til frisør, og mye annet kjekt.
Forresten - vi har fått bilder av Lucas som viser at bestemor Møyfrid har vært på ferde med saksen igjen. Jeg har lagt fram forsalg til bestefar Kjetil om at han for framtida må gøyme alt klippeutstyr i heimen. Grunnen kommer i neste blogginnlegg.
Vi er ikke helt fornøyde med været. Vi har hatt flere dager der måleren ikke har tippet 20 grader. Og det blåser og vi har endatil en og annen liten regnbyge. Nesten som norsk sommervær på sitt beste.
I tillegg har vi begynt å krige. Krigen er mot maur, som blant annet har spist opp salaten vår. D.v.s de spiser rotsystemet slik at salaten dør. I butikken der det selges gass og dyrefor, fikk vi hjelp til å finne det mest virkningsfulle stoffet, samt noe som skulle stoppe soppangrep på busker og trær. Alt ser meget potent ut og jeg har en runde hver dag med maurmiddelet. Drysser ned i hullene og dreper maur med stor entusiasme og glede.
Nye salatplanter er innkjøpt og plantet. Etter råd fra Birkeland's nabo drysset vi litt gjødsel i hvert plantehull.
Tomatplantene trives veldig bra. Kraftige busker har det blitt og de største tomatene er nå så store som moreller.
Moreller ja. Vi har seks trær av forskjellig størrelse og med forskjellig plassering på tomten. Det største får mest livd og sol og nå går modningen raskt. Hver dag kan/må det hentes søte moreller. Og vi antar at i neste uke kan vi begynne å sylte.
Innimellom plantene har vi latt det gro opp valmuer. Selv om det er ugress, så er de så vakre at de er en fryd for øyet.
Og tirsdag kommer Lucas i lag med tante Silje. Silje skal skrape og kalke hus og murer, Lucas skal bare kose seg i lag med morfar. Vi gleder oss.
Da skal vi spise moreller, gå på marked og kjøpe sko og klær, gå på kafe, til frisør, og mye annet kjekt.
Forresten - vi har fått bilder av Lucas som viser at bestemor Møyfrid har vært på ferde med saksen igjen. Jeg har lagt fram forsalg til bestefar Kjetil om at han for framtida må gøyme alt klippeutstyr i heimen. Grunnen kommer i neste blogginnlegg.
torsdag 13. mai 2010
Bassenget
Bassenget er fylt. Nå skal det tilsettes klor og anna stoff. Deretter settes sirkulansjonspumpen med filter i gang. Til slutt dekkes det hele over slik at varmetap unngås. I tillegg hindres flygende og krypende innsekter fra å havne i vannet.
Nå er det bare å vente til første badegjest ankommer den 25. mai. Jeg er sikker på at Lucas ser fram til å ta seg en tur i morfars "badeseng". Det er nok det kjekkeste med hele Italia for en treåring, å få bade i basseng eller sjø.
Vannet til bassenget leveres med tankbil. I går kveld var jeg hos franco og bestilte 200 kvintaler vann, 120 til bassenget og 80 til sisternen.
Her i området regnes alt av volum i kvintaler. Enten det er vann til sisternen eller ved til ovn og peis. En kvintal er 100 liter / 100 kilo.
Når vannet var tappet i, målte jeg temperaturen til 15,8 grader. Etter tre timer hadde den økt med 2,5 grader. Kanskje stiger det ennå hurtigere når bassenget blir overdekket. et lite minus var at det hadde oppstått et lite hull i bassengveggen. Heldigvis har vi lappesaker og fikk tettet nokså fort. Fingrene krysses for at lekkasjen er stoppet.
Nå er det bare å vente til første badegjest ankommer den 25. mai. Jeg er sikker på at Lucas ser fram til å ta seg en tur i morfars "badeseng". Det er nok det kjekkeste med hele Italia for en treåring, å få bade i basseng eller sjø.
Vannet til bassenget leveres med tankbil. I går kveld var jeg hos franco og bestilte 200 kvintaler vann, 120 til bassenget og 80 til sisternen.
Her i området regnes alt av volum i kvintaler. Enten det er vann til sisternen eller ved til ovn og peis. En kvintal er 100 liter / 100 kilo.
Når vannet var tappet i, målte jeg temperaturen til 15,8 grader. Etter tre timer hadde den økt med 2,5 grader. Kanskje stiger det ennå hurtigere når bassenget blir overdekket. et lite minus var at det hadde oppstått et lite hull i bassengveggen. Heldigvis har vi lappesaker og fikk tettet nokså fort. Fingrene krysses for at lekkasjen er stoppet.
mandag 10. mai 2010
Hjemme igjen.
Nå har vi vært på ferie. Ferie fra pensjonisttilværelsen! Tirsdag til søndag har vi vært i hovedstaden (Roma). Kjekt nok, men det er nå veldig godt å komme hjem igjen. Hjem for å oppdage at det har skjedd mye i hagen i løpet av seks dager.
Artisjokker kan nå høstes, i alle fall noen toppskudd. Sideskuddene er også i god vokst og nå blir det mye godt i gryta framover. "Plenen" må også få en omgang for å bli jevn igjen. Og så må det vannes og vannes. Georginene har lidd en smule, det samme har noen hengeplanter. Det får bli førstehjelp om morgenen, mer seriøs vanning om kvelden.
Men, de nyplantede druene ser bra ut, faktisk bedre enn den vi plantet i fjor
Tomatene har vokst seg kraftige og har masse blomster. Blomstrer gjør også rosetreet ved garasjeveggen. Faktisk er blomstene større og fyldigere enn i fjor da det var nyplantet.
Zucchini (squash) er i god vekst. Hver plante står i et hull slik at det skal bli lettere å vanne mye. For disse skal ha mye vann når de setter frukt. (er det frukt det heter?)
Roma, ja. det blir nok siste gang vi drar til slike storbyer. Selv om vi pakket flere av våre beste skopar, fikk vi ømme muskler. Livar fikk vonde ledd og Sofie fikk vannblemmer.
Men det er selvsagt mye spennende å se. Vi har vært der før, men oppdager nye ting, nye statuer, fontener, byg etc.
I Roma finnes det 300 hoteller, 300 B/B og andre overnattingsteder og 900 kirker! Det krydde av prester, munker og nonner. Samt butikker for salg av "articolo religioso!"
På kirketrappene lå fattige og vanføre og tigget etter penger, innenfor var det gull og sølv og jordiske verdier av ufattelig størrelse.
Kontrasten var enorm og gir grobunn for ettertanke om kristendommens prioriteringer.
Men ellers er Roma en spennende by, ikke minst på grunn av historien og alle de gamle bygninger som har overlevd tidens tann i varierende grad. Rart å tenke på at f.eks. Pantheons kuppel er bygd i betong i omkring år 120! Betong gikk i glemmeboken etterpå og ble først "gjenoppdaget" på 1800-tallet.
Men det var køer overalt. Vi gadd ikke stå i en kø som strakte seg over mer enn halve plassen foran Peterskirken bare for å komme inn i Peterskirken. Det var trangt foran fontenene også. Bildet viser tilskuere foran Trevifontenen lørdag ettermiddag.
Artisjokker kan nå høstes, i alle fall noen toppskudd. Sideskuddene er også i god vokst og nå blir det mye godt i gryta framover. "Plenen" må også få en omgang for å bli jevn igjen. Og så må det vannes og vannes. Georginene har lidd en smule, det samme har noen hengeplanter. Det får bli førstehjelp om morgenen, mer seriøs vanning om kvelden.
Zucchini (squash) er i god vekst. Hver plante står i et hull slik at det skal bli lettere å vanne mye. For disse skal ha mye vann når de setter frukt. (er det frukt det heter?)
Men det er selvsagt mye spennende å se. Vi har vært der før, men oppdager nye ting, nye statuer, fontener, byg etc.
I Roma finnes det 300 hoteller, 300 B/B og andre overnattingsteder og 900 kirker! Det krydde av prester, munker og nonner. Samt butikker for salg av "articolo religioso!"
På kirketrappene lå fattige og vanføre og tigget etter penger, innenfor var det gull og sølv og jordiske verdier av ufattelig størrelse.
Kontrasten var enorm og gir grobunn for ettertanke om kristendommens prioriteringer.
Men ellers er Roma en spennende by, ikke minst på grunn av historien og alle de gamle bygninger som har overlevd tidens tann i varierende grad. Rart å tenke på at f.eks. Pantheons kuppel er bygd i betong i omkring år 120! Betong gikk i glemmeboken etterpå og ble først "gjenoppdaget" på 1800-tallet.
Men det var køer overalt. Vi gadd ikke stå i en kø som strakte seg over mer enn halve plassen foran Peterskirken bare for å komme inn i Peterskirken. Det var trangt foran fontenene også. Bildet viser tilskuere foran Trevifontenen lørdag ettermiddag.
fredag 30. april 2010
Eg laug
Jeg husker en episode fra Hårek den Hardbalne. Gyda kom heim og skjente for han hadde lovet å gjøre mye som ikke var gjort; Rolig såg han opp fra glaset sitt og sier; eg laug!
Slik med meg og. Skreiv tidligere at det var slutt med planting. Bare løgn og bedrag. Her fylles stadig opp med nytt. Fire drueplanter har kommet opp mot muren i grønnsakhagen. I tillegg flere urteplanter som vi fikk av naboen. Der fikk vi også flere stiklinger til markjordbær. Det skal bli spennende å smake hvor søte disse blir her i middagsolens land.
Det kan nok bli et problem neste uke når vi er borte seks dager. Hvis solen skinner som nå, kan det medføre dødsfall i grønnsakhagen.
I morgen er det 1. mai og alt stenges ned. Det er alvorlig for lokalbefolkningen her, for lørdag er det markedsdag i Ceglie Messapica. Problemet er løst, marked må man ha og det er dermed flyttet til fredagen.
Den siste dagen i april ble den beste hittil i år. Strålende sol fra morgen til kveld og over 20 grader fra 9 om morgenen til 7 om kvelden. Max på måleren - som står på den kaldeste plassen på hele eiendommen har vist 23,5.
Endelig fikk jeg mannet meg opp til å begynne med oppsetting av fluenett i vinduene. Opprinnelig var det originalmontert i huset, men etterhvert har det forsvunnet totalt fra noen vinduer og bare rammen igjen i andre. Vi har lett og lett etter nye her nede, men uten hell. Biltema ble løsningen og innkjøp og transport foretatt. I dag kom det første på plass og sannsynligvis fortsetter arbeidet i morgen.
...
Og søndag formiddag var alle montert og satt på plass. Det ble bra, faktisk bedre enn forventet.
Slik med meg og. Skreiv tidligere at det var slutt med planting. Bare løgn og bedrag. Her fylles stadig opp med nytt. Fire drueplanter har kommet opp mot muren i grønnsakhagen. I tillegg flere urteplanter som vi fikk av naboen. Der fikk vi også flere stiklinger til markjordbær. Det skal bli spennende å smake hvor søte disse blir her i middagsolens land.
Det kan nok bli et problem neste uke når vi er borte seks dager. Hvis solen skinner som nå, kan det medføre dødsfall i grønnsakhagen.
I morgen er det 1. mai og alt stenges ned. Det er alvorlig for lokalbefolkningen her, for lørdag er det markedsdag i Ceglie Messapica. Problemet er løst, marked må man ha og det er dermed flyttet til fredagen.
Den siste dagen i april ble den beste hittil i år. Strålende sol fra morgen til kveld og over 20 grader fra 9 om morgenen til 7 om kvelden. Max på måleren - som står på den kaldeste plassen på hele eiendommen har vist 23,5.
Endelig fikk jeg mannet meg opp til å begynne med oppsetting av fluenett i vinduene. Opprinnelig var det originalmontert i huset, men etterhvert har det forsvunnet totalt fra noen vinduer og bare rammen igjen i andre. Vi har lett og lett etter nye her nede, men uten hell. Biltema ble løsningen og innkjøp og transport foretatt. I dag kom det første på plass og sannsynligvis fortsetter arbeidet i morgen.
...
Og søndag formiddag var alle montert og satt på plass. Det ble bra, faktisk bedre enn forventet.
søndag 18. april 2010
Slik går no dagan.....
Lørdag kveld var bedt hjem til Fara og Francesco i Grottaglie. Vi traff dem i fjor, dagen før vi dro hjem. Vi hadde med en pakke fra mor Fara til deres sønn William i Stavanger. Siden fikk vi også besøk fra dem i Stavanger når de var på julebesøk hos William.Vi fikk innbydelse til middag og takket selvsagt ja, selv om kommunikasjonen kunne foregå på italiensk. Men det gikk bra. Vi fikk endatil matoppskrifter med når vi dro derfra, mette og gode.
Søndag var det tredje søndag i måneden, og da er det antikkmarked i Martina Franca. Været var utmerket med sol fra skyfri himmel. På veien traff vi Pasquale og han fortalte at det også var "fiera animale" i Martina. Først antikkmarkedet. Ikke så stort som det vanlige markedet, det skal det imidlertid mye til, men større enn "Orremessa" for oss innvidde. Mye folk, og dyre "rabe"
Det er alltid interessant å se, ikke minst for oss utenforstående som er vant med norske priser på gamle ting.
Her er utvalget stort, men prisene hinsides. Jeg så bl. annet en gammel mugge med et digert stykke avslått øverst. Av konversasjonen mellom selger og potensiell kjøper forsto jeg at utgangspunktet var € 400!!!
Her finnes endatil juleplatter fra Kongelig Dansk, men vi er ikke interessert og spurte ikke om prisen. Sofie kikket på et smykke. men la det fort ned da prisen på € 70 ble presentert.
Etterpå dro vi til den lokale Jærdagen. Kaos på veien og vanskelig å finne parkeringsplass, men vi tok oss fram og inn. Det viste seg at Pasquale ikke var helt rett informert. Det var ikke all slags dyr, kun kyr.Og her var det rett og slett utstilling av kyr, med eksteriørdømming. Kyrne var nyklippet etter alle kunstens regler, blankpusset på både horn og klover.
Spennende nok forsåvidt fra en småbrukersønn fra Varhaug, men besøket ble kort.
I forrige blogginnlegg fortalte jeg at vi var ferdige med plantekjøp. Men, hvor lenge var Adam i Paris? Det var åpent hus på en "Vivaio" - plantesalg rett utenfor Martina Franca. Selvsagt måtte vi fristes og hvilken vits er det i fristelser hvis vi ikke gir etter for dem. To kraftige klatreroser og tre-fire krydderplanter ble med oss hjem.
Og i ettermiddag var det avgårde til Grottaglie igjen. Vi var bedt på kaffe hos Cira og Francesco. Det er viktig å ta med konenes navn, for nesten alle menn vi kjenner på vår alder heter Francesco. Der kom også Franco (Francesco) og Pina (Gueseppina) og Ciras søster Rosa. Mye lått og løye og vi ble faktisk i flere timer her også. Francesco arbeidet i 1967/69 i Västerås i Sverige og lurte på om han der hadde opparbeidet pensjonsrettigheter. Jeg tar saken videre på hans vegne og skriver til rett myndighet i Sverige for å få klarhet i dette. All inntekt er velkommen, de har ikke mye å rutte med som unge pensjonister med hjemmeværende hustruer.
fredag 16. april 2010
Endelig
I dag kom endelig reaksjonen som jeg har ventet på frå Sofie. "Vi har nok blomster og planter"!!!! Dette etter tredje - eller var det fjerde - besøk hos plantehandleren i Ceglie Messapica. Tidligere har vi gjort vår innkjøp hos en annen planteskole, men vi har oppdaget denne som både er billigere og som har større og penere planter. En ukes tid siden dro vi og kjøpte epletre, pæretre, en klatreplante og et par ferskentre. I dag ble det en bougainvilla, et grapefrukttre, tre nelliker og en klatreplante til. Vi vet ikke hva klatreplanten heter, men vi tror det kan bli bra i lag med bougainvillaen. Vi har nemlig gått til anskaffelse av en bue som vi har plassert ved inngangen til "hagen"
Vi måtte flytte en pelargonia for å få plass, og når den var plantet i krukke, og jeg hadde plantet de tre nellikplanter som Sofie hadde kjøpt med, kom endelig uttalelsen,
"Vi har nok blomster og planter"
Jeg vil bare istemme; HURRA!!!
"Vi har nok blomster og planter"
mandag 12. april 2010
Sikring av hus og eiendom
Nesten alle eiendommer i området er sikret med alarm. Det var også vårt hus når vi kjøpte det.
Derfor skjer det relativt få innbrudd. Men, dersom det skjer for få episoder da kan jo folk begynne å lure på om det i det hele tatt er noen vits med alarm. Det er derfor godt for businessen til alarmselskapene at det skjer noen innbrudd av og til.
Det skjedde innbrudd hos oss høsten 2008, mindre enn en uke etter at vi dro til Norge. Bare naboene og alarmselskapet visste at vi hadde dratt. Naboer, som vi ikke kjente da, har siden fortalt at alarmen hylte i en times tid. Som sagt, ett og annet innbrudd er godt for businessen.
Vi valgte å satse annerledes. Vi kjøpte en alarm selv som i tilfelle innbrudd ringte til mobiltelefon. I tillegg avtalte vi ettersyn med huset av naboens sønn, Martino. Martino har i løpet av vinteren vært i eller ved huset nesten hver dag. Han har endret innstillingene på tidsbryterene til ute- og innelys. Han har i tillegg parkert bilen hos oss og gått hjem. Porten har vært åpen i perioder, det samme har ståldøren foran ytterdøren (som har vært låst) Blomsterkrukkene ute har han flyttet på av og til. Og en og annen gang har han fyrt i ovnen. Kort sagt, huset har sedd bebodd ut.
Selvsagt betaler vi han. Like mye som vi ellers ville betalt et alarmselskap. Men Martino har ingen fordel av at det av og til skjer innbrudd...............
Derfor skjer det relativt få innbrudd. Men, dersom det skjer for få episoder da kan jo folk begynne å lure på om det i det hele tatt er noen vits med alarm. Det er derfor godt for businessen til alarmselskapene at det skjer noen innbrudd av og til.
Det skjedde innbrudd hos oss høsten 2008, mindre enn en uke etter at vi dro til Norge. Bare naboene og alarmselskapet visste at vi hadde dratt. Naboer, som vi ikke kjente da, har siden fortalt at alarmen hylte i en times tid. Som sagt, ett og annet innbrudd er godt for businessen.
Vi valgte å satse annerledes. Vi kjøpte en alarm selv som i tilfelle innbrudd ringte til mobiltelefon. I tillegg avtalte vi ettersyn med huset av naboens sønn, Martino. Martino har i løpet av vinteren vært i eller ved huset nesten hver dag. Han har endret innstillingene på tidsbryterene til ute- og innelys. Han har i tillegg parkert bilen hos oss og gått hjem. Porten har vært åpen i perioder, det samme har ståldøren foran ytterdøren (som har vært låst) Blomsterkrukkene ute har han flyttet på av og til. Og en og annen gang har han fyrt i ovnen. Kort sagt, huset har sedd bebodd ut.
Selvsagt betaler vi han. Like mye som vi ellers ville betalt et alarmselskap. Men Martino har ingen fordel av at det av og til skjer innbrudd...............
fredag 9. april 2010
Det strøymer på
I dag har jeg vært ute med plenklipperen og samlet opp gras. Dette ble brukt til å dekke mellom peperoniplantene. Både for å gi næring, men også for å stoppe fordamping av vann.
I kveld når jeg stod ute og vannet stoppet en bil utenfor. Det var Franco, han som vi kjøper vann fra, og hans kone. De kom inn og på veien bemerket de hva jeg hadde gjort. Bra for plantene, men dårlig for hans business som vannselger!
De ble med innenfor og fikk kaffe og limoncello. Og drøset gikk. De snakker kun italiensk, så her fikk vi røynt oss. Vi blir bedre og bedre og kunne føre en noenlunde forståelig samtale. De fortalte at de ikke har noe jord omkring huset sitt, men har 20 mål med 5-600 oliventre et stykke unna. Der høstet de rikelig til seg selvog solgte resten. Vi spurte hvor de solgte det og fikk vite at et par hundre meter fra der de bodde var det olivenpresse. Når de dro, fulgte jeg etter i vår bil og ved Franco's hjelp fikk jeg kjøpe olivenolje. Dette er kortreist produkt.
Ingen upris heller, 5 liter lokalprodusert extra vergine, €25. Dvs ca NOK 40 pr liter. Og dette er et olje av høy kvalitet. Her er ingen risiko for at det jukses i svingene.
I kveld når jeg stod ute og vannet stoppet en bil utenfor. Det var Franco, han som vi kjøper vann fra, og hans kone. De kom inn og på veien bemerket de hva jeg hadde gjort. Bra for plantene, men dårlig for hans business som vannselger!
De ble med innenfor og fikk kaffe og limoncello. Og drøset gikk. De snakker kun italiensk, så her fikk vi røynt oss. Vi blir bedre og bedre og kunne føre en noenlunde forståelig samtale. De fortalte at de ikke har noe jord omkring huset sitt, men har 20 mål med 5-600 oliventre et stykke unna. Der høstet de rikelig til seg selvog solgte resten. Vi spurte hvor de solgte det og fikk vite at et par hundre meter fra der de bodde var det olivenpresse. Når de dro, fulgte jeg etter i vår bil og ved Franco's hjelp fikk jeg kjøpe olivenolje. Dette er kortreist produkt.
mandag 5. april 2010
Påskelunch
Første påskedag er den ene store restaurantdagen her. (den andre er første juledag). Signe og Gaute Birkeland hadde spurt om vi ville være med å spise påskelunch på La Silvana, deres favorittspisested. Forespørselen kom for tre uker siden på grunn av nødvendigheten av å bestille bord i god tid.
Vi møtte opp hos Birkeland's noe forsinket. Vi hadde ikke tatt hensyn til at denne dagen var den store utfartsdagen til gravplassen som vi måtte kjøre forbi i Martina Franca. Det tok ca ett kvarter ekstra å komme forbi. Stengte gater, politidirigering og svart av folk og biler. Heldigvis hadde vi beregnet litt tid hos Signe og Gaute før avfart til La Silvana.
Det var tydelig at de var godt kjent med personalet der. Mottagelse allerede utenfor. Menyen var meget spesiell. trykket i anledning dagen og forsiden var prydet med bestillerens navn.
Vi kom der kl. 13 og serveringen begynte omtrent med en gang. Jeg kan ikke huske alt vi fikk, men det var mye. Masse antipasti, primi, secondi, dolce, vin og vann. Men vi husker spesielt en rett; rå sjømat.
Som dere ser av bildet så var det østers, sjøpinnsvin, sjøkreps, blåskjell, vongole og i glasset; fersk blekksprut. Og enten du tror det eller ei, akkurat dette var nok kanskje det beste ved hele lunchen.
Vi ankom som sagt kl. 13 og lunchen var over kl. 18:30! Nå forstår vi hvordan Italienerne kan innta store måltider.
Vi møtte opp hos Birkeland's noe forsinket. Vi hadde ikke tatt hensyn til at denne dagen var den store utfartsdagen til gravplassen som vi måtte kjøre forbi i Martina Franca. Det tok ca ett kvarter ekstra å komme forbi. Stengte gater, politidirigering og svart av folk og biler. Heldigvis hadde vi beregnet litt tid hos Signe og Gaute før avfart til La Silvana.
Vi kom der kl. 13 og serveringen begynte omtrent med en gang. Jeg kan ikke huske alt vi fikk, men det var mye. Masse antipasti, primi, secondi, dolce, vin og vann. Men vi husker spesielt en rett; rå sjømat.
Vi ankom som sagt kl. 13 og lunchen var over kl. 18:30! Nå forstår vi hvordan Italienerne kan innta store måltider.
Vi planter og sår
Det er ikke lett å gå forbi planteselgerne på markedet. De står og frister med små salater, små persilleplanter og små peperoni (dolce) Og vi lar oss friste, gang på gang. Hvilken vits er det i fristelser dersom man ikke gir etter for dem?
Vi fikk også endelig tak i hengepelargonier også. (Ja vi vet at det er feil navn, men det har skjedd noe med hukommelsen vår.)Så når blir det så vakkert omkring heimen.
Markedet er forøvrig en stadig kilde til glede og overraskelse. I dag kjøpte vi bl.annet blodappelsiner til € 0,75 pr kilo. Nå blir det mye pressing av juice en stund framover. Artisjokker ble også kjøpt. 10 stk. for € 1,50. Disse skal trimmes og stekes i ekstra virgin olivenolje. Det smaker utrolig godt.
Vi fikk også endelig tak i hengepelargonier også. (Ja vi vet at det er feil navn, men det har skjedd noe med hukommelsen vår.)Så når blir det så vakkert omkring heimen.
Markedet er forøvrig en stadig kilde til glede og overraskelse. I dag kjøpte vi bl.annet blodappelsiner til € 0,75 pr kilo. Nå blir det mye pressing av juice en stund framover. Artisjokker ble også kjøpt. 10 stk. for € 1,50. Disse skal trimmes og stekes i ekstra virgin olivenolje. Det smaker utrolig godt.
Hortensia ble det også råd med, denne fra Leroy Merlin i Mesagne
torsdag 1. april 2010
Brenne - ved altså - og vintervær
Det har vært uvær her i vinter. Storm med stor styrke. Toppen av en furu har knekt rett av, noen grener henger og dingler etter stromens heringer. Og dette har skjedd med trær som stod i livd fra andre. Martino påsto at dekslet foran gassflaskene hadde blåst like bort på veien, men jeg tror heller at det var en plate som lå over grillen, bare med steiner over. Den foran gassen var skrudd fast med bolter inn i steinene omkring og det ser like helt ut.
Vi har for tiden varierende vær. Tirsdag var kald og vindfull, men de andre dagene denne uken har vært bra med temperaturer mellom 19 og 20 grader. Sol fra morgen til kveld gjør livet til en lek.
15 juni i for, etter at jeg hadde saget og kløyvd ved, veide jeg en kubbe. Etter ti dager veide jeg den igjen. I dag veide jeg samme kubbe igjen og den veide akkurat det samme som ti dager etter hogst og kløyving.
Hjemme i Norge antar jeg at veden tørker noe langsommere. Dette var furuved og eg tror nok at annen og tyngre ved tørker noe senere. Men, det er nok snakk om uker, heller enn måneder for all ved.
I dag tok jeg fram motorsaga og gikk løs på et stort furutre bak huset. Perfekt felling gjorde at det havnet akkurat der jeg ville, uten å skade andre trær. Men akkurat når treet var felt og kvistinga begynte forsvant gasshendelen på motorsaga. Det har skjedd en gang før, rett etter innkjøp og da ble problemet løst med hurtiglim i butikken. Men nå finner jeg ikke igjen den biten som har forsvunnet. Morgendagen vil vise hvordan butikken vil løse problemet.
Forøvrig hadde vi også problem med bakkortet fra vår lokale bank. Jeg fikk bare "feil kode" ved forsøk på bruk. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde glemt koden og hadde den også notert. Banken ble kontaktet, men fordi det var den 31. mars måtte jeg komme igjen etter kvartalskiftet. I dag møtte jeg opp og vips, så virket koden igjen. Jeg hadde også klaget på gebyrene og de var også redusert i dag, men ikke til avtalt størrelse. Banksjefen, ja for jeg måtte til direksjonen må vite, lovte å ordne dette også. Time will show.
Vi har for tiden varierende vær. Tirsdag var kald og vindfull, men de andre dagene denne uken har vært bra med temperaturer mellom 19 og 20 grader. Sol fra morgen til kveld gjør livet til en lek.
15 juni i for, etter at jeg hadde saget og kløyvd ved, veide jeg en kubbe. Etter ti dager veide jeg den igjen. I dag veide jeg samme kubbe igjen og den veide akkurat det samme som ti dager etter hogst og kløyving.
Hjemme i Norge antar jeg at veden tørker noe langsommere. Dette var furuved og eg tror nok at annen og tyngre ved tørker noe senere. Men, det er nok snakk om uker, heller enn måneder for all ved.
Forøvrig hadde vi også problem med bakkortet fra vår lokale bank. Jeg fikk bare "feil kode" ved forsøk på bruk. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde glemt koden og hadde den også notert. Banken ble kontaktet, men fordi det var den 31. mars måtte jeg komme igjen etter kvartalskiftet. I dag møtte jeg opp og vips, så virket koden igjen. Jeg hadde også klaget på gebyrene og de var også redusert i dag, men ikke til avtalt størrelse. Banksjefen, ja for jeg måtte til direksjonen må vite, lovte å ordne dette også. Time will show.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
SLUTT
Så er eventyret over. Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen. Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...
-
Av og til lurer jeg på om noen leser i bloggen min. Og om det er interessant for andre enn våre nærmeste. Hvis du synes det er kjekt, kommen...
-
Så er eventyret over. Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen. Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,... -
Så er jeg på plass igjen. Det ble litt transportproblemer i Stavanger, men det ble løst. Flyet fra Stavanger til København gikk etter oppsa...