Morbærtreet

Utenfor huset vårt står et morbærtre.  Det står nokså nær slik at greinene gnisset mot huset når det blåste. I fjor høst klippet jeg av alle greinene slik at det stod to stammer igjen. Til naboenes store forskrekkelse. Skal dere drepe det pene treet med de gode fruktene?

Vi var enige om at det så litt stusselig ut, kanskje mer som en skulptur. men tenkte at et gammelt tre må tåle såpass.

Og det gjorde det.  Nye greiner i fleng dukket opp. Det kom ikke mye frukt, men det gjør ingen ting. Det er bare naboene som liker morbær. Vi synes smaken er litt for tam og intetsigende.  Men det er jo litt stas å ha den slags tre.


I høst ser vi hvor mye det har vokst.  I dag tok jeg fram målebåndet og målte ei grein til 2,5 meter! Og det var ikke den lengste, kun en som vokser sideveis.

Nå skal det snart beskjæres igjen, da skal jeg forsøke å sette igjen greiner som gir skygge over hengekøya.

Dette blir gøy.

Sofie's briller

9. juli blogget jeg om Sofie's brilleproblemer. Vi har vært innom butikken en gang til for å sjekke om det var mulig å få ny stang til erstatning for den brukne. For tredje (eller var det fjerde?) gang ble nummeret skrevet opp og vårt telefonnummer notert.
Etter et par uker uten at vi hadde hørt noe, var vi innom på mandag kveld. Beklagelse igjen. Hoderystende og småirritert forlot vi butikken.
I en sidegate så vi en annen optiker og stakk innom for å sjekke mulighetene der.
Her var hjelpsomheten en helt annen. Jo, det kunne nok være mulig å få tak i ny stang, men dersom de var utgått fra lager kunne det hende vi måtte kjøpe en annen fargenyanse. Og vi måtte nok kjøpe to stenger, ikke en.
Nye briller? Jo vi leverte brilleseddel som var notert av den forrige butikken. Gamle briller ble målt, øyne "gjennomlyst" og skrekk og gru, den brilleseddelen vi hadde fått som erstatning for originalen vi hadde levert inn, var helt feil.
Nåvel, innfatning (Bvlgari) ble tatt ut, glass bestilt og telefonnummer notert. Vi skulle få beskjed som SMS når de var klar. Det kunne beklageligvis ta en ukes tid forklarte innehaveren.
Allerede lørdag formiddag kom SMS om at brillene var klar. Da var vi på Ikea og det passet ikke å hente dem. Mandag formiddag troppet vi opp i butikken. Der var både de nye brillene og nye stenger til de gamle ankommet. Og Sofie skryter, hun ser så bra ut, både gjennom brillene og for oss som ser henne.

Topp service!
Så hvis noen som skal på besøk trenger nye briller, ta med brilleseddel!

OPS, jeg glemte visst å fortelle prisen for herligheten. Fotokromatiske, progressive glass og Bvlgari innfatning til under kr 4400 lar seg høre.

Uventet besøk

I går formiddag var jeg ute og sjekket bassenget, brukte hoven for å fjerne løv som hadde blåst inn i løpet av kvelden og natten. Jeg kastet et blikk bak huset og oppdaget noe brunt som beveget seg. Hester!

En flokk vallaker, åtte stykker hadde funnet det for godt å beite hos oss. Det er forsåvidt greit for oss, men kanskje ikke for eieren. Jeg kontaktet Pasquale for å få vite hva jeg skulle gjøre. Han anbefalte å ringe Carabinieri. Men, hos Pasquale er der ikke mobildekning, så jeg måtte hjem for å ringe. Carabinieri snakker italiensk! Kun italiensk. Men jeg fikk da forklart at vi hadde hester på besøk.
Adressen vår er vanskelig å formidle. Vi har ikke gate-/ veinavn, kun områdenavn. Vacc. Sacramento er gjennomkrysset av veier i alle retninger så jeg ville heller få hestene ut på veien så kunne de lettere finnes igjen.
Som sagt så gjort. Først tenkte jeg å knytte et tau rundt halsen på en hest og leie han med meg. Men når jeg viste meg med tau, stakk de fra meg. Jeg forsøkte å lokke med vann, og da kom de og drakk. På med tau! men da ble det oppstandelse. Forsøk avsluttet.

Inn på kjøkken etter kjeks som lokkemiddel.  Det fungerte på en av hestene.
De andre fulgte forsiktig etter. Meget forsiktig og veldig på vakt.

Etterhvert kom hele flokken gjennom den lille porten inn fra bakhagen og videre ferd kunne skje.

Jeg tror at det var sjefen som likte kjeksene og som gjorde at de andre fulgte etter. I alle fall var det den største av alle åtte.

Det gikk tålig bra å få den ene med meg, de andre ville helst se seg om i resten av hagen før de fulgte etter.

Etter hvert fikk jeg den "store" ut på veien, de andre fulgte etter smått om senn etter diverse omveier.

Sistemann ut hadde vært en tur innom grønnsakhagen. Men heldigvis uten å ødelegge noe av det nyplantede.


Og så var også sistemann ute på sin videre ferd langs veiene i vacc. Sacramento.

Porten ble stengt - problem løst.

Nabo Mimmo har fortalt at de også var innom søndag for halvannen uke siden. Kanskje de trives bedre hos oss enn hos eieren?

Pasquale kom innom onsdagkvelden og fortalte at det ikke var Carabinieri som skulle kontaktes, men Polizia Forestale. (skogspolitiet)  Her er det så mange typer politi at man går helt i "baddel".
Vi har Carabinieri som vel best kan sammenlignes med det vanlige norske politiet.
Så har vi

1. Polizia municipale
2. Polizia Fiscale
3. Polizia Regionale
4. Polizia Forestale
5. Polizia di Frontiera Marittima
6. Polizia Stradale
7. Polizia Postale
8. Polizia Segreteria
9. Polizia di Frontiera Area Aeroporto
10. Polizia Nationale
11. Polizia di Stato

Det er sikkert flere "avdelinger", men disse er vi sikre på. Polizia Fiscale har vi sett i aksjon på markedet. Der kom en mann i sivil bort til en dame, legitimerte seg som  Polizia Fiscale og ba om å få se alle kvitteringer på det som hun hadde kjøpt.

Avindsjuk? Det kan du gjøre noe med.

Vi har tidligere i bloggen fortalt om vår gode venn Guido Pagliara som er eiendommegler i San Vito dei Normanni, en by ca 3 mil fra oss. Guido har arbeidet som ingeniør i Tyskland i mange år og har et stort kontaktnett der. Han averterer flere hus på tyske nettsider enn han gjør på sin italienske hjemmeside. Han forteller at han føler at tyskere er mer rettskafne og ikke prøver å lure så mye som hans landsmenn. Det får være hans påstand.
I sommer hadde han besøk av et ungt par fra Tyskland som så etter hus. Guido visste om en trullo som var til salgs i nærheten av oss og tok dem med der. Jeg hadde tidligere tatt fotografier innvendig på Guido's vegne. Trulloen ligger rett ved siden av Pasquale og Vita og naturligvis dro vi innom for å hilse på. Pasquale fortalte at han visste om en annen trullo som også var til salgs i nabolaget og kjørte dit for å vise oss. 
Det var bare mulig å ta bilder utenfra, men etterhvert fikk Guido kontakt med eieren og avtalte, på mine vegne at jeg skulle ta bilder innvendig av denne trulloen også.

Nå er det gjort. Og jeg er en smule imponert. 


Trolloen består av en kon og to utvidelser.


Inne kommer man inn i selve trulloen der det er over fire meter til toppen av det koniske taket.  Dette rommet er ikke stort, bare ca 3 x 3 m.Til venstre finner man en alkove som kan brukes til soverom, tv-stue, bibliotek eller hva man kunne ønske seg. I gulvet var det en firkantet steinluke og eieren forklarte at der under var det en cantina "vinkjeller", dog uten innhold.
Til høyre var det en annen alkove og der var kjøkkenet plassert. Her var det også peis.
Påbygg nummer en kom man til via en lav åpning som utvidet seg til en romslig gang. Til høyre et stort soverom og til venstre et romslig bad.
Neste påbygg hadde bare inngang fra utsiden (til venstre på bildet) Det besto av et stort rom med en liten peis. Innerst var det avdelt til et toalett.  Ypperlig som gjesteværelse.


Eieren forlangte € 140.000 for huset og tomten på ca 18 mål.  
Det er ikke lett å selge hus i Italia for tiden. Finanskrisen har satt en effektiv bremse på omsetningen. Derfor tror jeg at det er mulig på prute uten at jeg vet hvor mye som kan være en reell sluttsum. 


For dere som har lyst til å se flere bilder, sjekk denne linken.  I april 2011 ble trolluen solgt til en person fra Brindisi. Så nå er det for sent. 


Men det finnes mange andre eiendommer, billigere og dyrere. og siden vi bor her kan vi hjelpe med bilder og informasjon dersom du skulle finne noe interessant på nettet.

Det går mot høst

Mandelhøsten i år er skral. Heldigvis er det likt hos naboene også. To av våre 20+ tre har gitt avling i år. Lørdag 28. august ble de siste plukket ned og skrelt.

Avlingen ble ikke akkurat imponerende.


"Skrelt" skrev jeg. Mandler og valnøtter er i utgangspunktet grønne og når de er modne sprekker det ytre grønne skallet og nøttene kan plukkes ut. Valnøttene trenger en måneds tid til før de er klar. Kastanjene enda litt lenger.


Grønnsakhagen har blitt frest etter tomatene var plukket. Nye tomatplanter er satt. Litt salat har det også kommet i jorden. Denne gangen har vi lært litt av naboer. Alt nyplantet er satt i furer. Slik som potetene i Norge, bare omvendt. Her plantes i bunnen av furene. Da oppnår vi to ting. Først av alt blir det lettere å vanne. Hagen heller litt og da kan vi bare legge slangen øverst og da blir hele furen vannet akkurat der som plantene står. Da går det med mindre vann. For det andre får småplantene livd for vinden (nordavinden)


Peperoniene som var noe av det første vi satte i begynnelsen av april, vokser og gir ny frukt hele tiden. De gir nok ikke opp før vi drar hjem til Norge i oktober eller november.

Slik så de ut når de var nyplantet, 4. april.

Slik ser de ut 29. august

Og frukt bærer de i massevis.


Dette er peperoni dolce. (søt) Den kan spises rå, hakkes og smaktilsette potetsalat, brukes i vanlig salat etc.
Eller den kan kokes i olivenolje i lag med tomat og annet grønt.
Eller vi steker den i olje og salter litt. Da kan den enten spises med en gang, eller vi kan legge den på glass.






Sosialt samvær og festivitas

Onsdagkvelden var vi bedt til Leonardo og Gratia Maria sitt sommerhus til pizza.Begge er lærere i Grotaglie og bor der, men hele sommerferien tilbringer de i sommerhuset sitt her i nabolaget. Da vi ankom var det dekket langbord ute til 26. 


Det var god fyr i den vedfyrtert bakerovnen og etter hvert fikk vi utdelt håndskrevne menyer. Her var det bare å velge og vrake.På kjøkken var full aktivitet. Damene tilberedet pizza etter ønske og mennene stod for steking. Alle fikk den varianten de ønsket. Jeg klarte såvidt å klemme ned en hel. Sofie klarte ikke sin. Tvers over bordet satt det noen tynne ungdommer. Den tynneste klarte fire! Yngste deltaker på festen var lille Federica på snaut to år, den eldste var sikker over åtti. Høy stemning hele kvelden og dansen gikk sikkert lenge etter at vi hadde gått hjem.


Fredag var det vår tur til å invitere. Denne gang i litt mer kontrollerte og forsiktige former. Kun Leonardo og Gratia Maria, Pasquale og Vita. De fikk servert "kjød å suba" med klumpe og løksaus. Vi hadde kjøpt 3,5 kilo okeskjøtt og hvis det hadde kommet to personer til, hadde det vært for lite. Norsk mat faller i smak blant italienerene.


Bål i grillen, levende lys ute i ca 25 graders varme - jo man kan leve med dette.


Eller som mange av oss kaller dette;
La dolce vita!

Rivingsarbeid

forrige eieren av huset vårt var en mann med planer. Lite ble ferdig, mye stod halvferdig. For eksempel garasjen, der var det støpt gulv og murt tre-fire omfar med sementblokker. Den gjorde vi ferdig nokså fort.


Bak huset hadde han planlagt å bygge pizzaovn. Det var murt opp en firkant av blokker, fylt i med stein av ymse slag og dekket over med betong. Slik har det stått siden.  Nå er arbeidet med fjerning igangsatt. De som kjenner meg vet at pizza ikke akkurat er min greie, selv om det er himmelvid forskjell på den pizza man får her i Italia og det som finnes i frysedisken på Rema og Rimi.

Heldigvis er det ikke brukt sement ved muringen, men "malta". Malta er en ferdigblandet mørtel som er kalkbasert, men jeg føler at det virker en smule svakt som bindemiddel. Men alle bruker det her i distriktet.


Spett, medbrakt fra Norge var et glimrende redskap. Bare stikke det ned i hullet og brekke.  Til nå er det fjernet 80 blokker og det er flere igjen, men de ligger delvis nede i jorden. Nå står fjerningen av steiner for tur. Det blir nok enda striere, ikke minst i 27-30 graders varme. Og de må i trillebåre og løs opp oppå allerede eksisterende steingard.
Når alt er fjernet skal blokkene brukes på ny. Planen er å bygge et lite hus i bakhagen. Huset skal gjerdes inne og deretter skal det være bolig for fjærkledde eggprodusenter som skal kjøpes neste vår. Det er i alle fall planene. Den som lever får se.


Dokumentasjon på at alt er fjernet kommer når jobben er gjort. Ikke hold pusten.......
I mellomtiden kommer bilder på utviklingen av haugen

1. september ser det slik ut. Nå er det fjernet over 100 murblokker og kjørt noen trillebårer med stein. Nå må de jevnes ut litt og så må det fylles på med jord.  Det er liksom en mileæl når blokkene er ute av hullet.

Omkring hullet er jorden ujevn. derfor valgte jeg etter å ha jevnet ut steinene, å kjøre jordfreser omkring. Deretter ble det arbeid med steinriven for å glatte det hele ut.

Og torsdag 2. september kl. 13:00 kan jeg stort sett si; FERDIG!

På'an igjen..

Lørdag 21. august fikk vi formiddagbesøk av Gaute og Signe Birkeland. Det er mulig at jeg har skrevet i bloggen før om disse to. Men for dere som ikke leser regelmessig; en liten repitisjon.
Gaute er opprinnelig Timebu, født og oppvokst på det som vi Varhaugbuer kaller Tunei. De har solgt alt de eide og hadde i Norge og etter å ha bodd i seilbåt i Middelhavet i nesten et tiår har de kjøpt en nyrestaurert trullo i San Marco i nærheten av Locorotondo.  (de leser bloggen og får korrigere det som er feil)


Når det lei litt på, foreslo jeg at vi tok en tur til Ceglie Messapica for lunch. Forslaget falt i god jord, ikke minst fordi Sofie fylte år.
Vi dro avgårde i hver vår bil og etter parkering i byen gikk vi en tur i "Centro Storico", gamlebyen med sine arkader, smau, trapper og blindgater. Vi var nemlig litt for tidlig ute for at våre osterier har åpent.
Når vi kom fram til førstevalget var det allerede fullbooket. Sikkert på grunn av et bryllup. I alle fall var der en del stivpyntede italienere i området.
Neste osteria ble forsøkt, men der ble vi fortalt av servitøren/eieren  i blådress at dessverre, han hadde stengt i dag fordi han skulle i bryllup. Han anbefalte Osteria Olympic.   Første til høyre, gå forbi Pizzariaen og Osteria messapica, da vil neste være rett sted. Hils fra Francesco (enda en Franseco) var beskjeden vi fikk med oss.
Husets antipasti for to  ble bestilt i lag med vin og vann. På tross av at vi var fire!  På spørsmål om primi og secondo ba vi om ventetid. Vi måtte først sjekke hvor mette vi ble at antipastien.  Vi klarte ikke spise all antipasti, men våget oss allikevel på secondo; pesce frittura misto. Altså fritert sjømat. Jeg husker ikke hvor mange retter antipastien besto av, men det var godt. Sjømaten bestilte vi to av på deling. Småfisk, blekksprut og reker. Herlig er vel den beste beskrivelse av måltidet.
Vi hadde aldri besøkt denne osteriaen før, dermed ble vi nok betraktet som turister. I stedet for en karaffel med vin  til 2-3 euro fikk vi en flaske til € 10. Men ellers, god mat og god stemning. Godt selskap gjør alle måltid til en fest. Og sluttregningen er det heller ikke noe å si på. Fire personer som spiser slik at betegnelsen "hengebuksvin" passer, i alle fall for undertegnede, for under kr 550 er overkommelig.


Forresten, i dag var jeg på marked i Ceglie Messapica.  Sofie ville sylte plommer og da måtte disse først kjøpes. Fire kilo til € 3. Jeg kjøpte også tomatplanter slik at vi kanskje kan få egendyrkede frilandstomater til besøkene i oktober. 16 småplanter pluss seks salatplanter som jeg fikk på kjøpet betalte jeg € 2,50 for.


Torsdagskvelden var vi invitert til cena (middag) hos våre kjære naboer, Mimmo og Lina.  Linas søster, Filomena og datter AnnaLisa og ektefelle Maurizio var også til stede. 
Både AnnaLisa og Maurizio snakker engelsk slik at samværet blir en smule lettere.  Maurizio arbeider i containerhavnen i Taranto, har personalansvar for mange og et budsjett på ca € 3 millioner. Han fortalte at han, inklusiv overtid hadde utbetalt ca kr. 14000 pr måned. Han arbeidet minst ti timer pr dag! AnnaLisa er lærer og underviser i grafisk design. Hennes lønn er litt mindre, ca kr. 10000,  men de føler allikevel at de tjener bra!

Det blir nesten litt pinlig å fortelle om norske pensjoner.


AnnaLisa maler og akkurat nå holder hun på å dekorere foreldrenes trullo.


Her viser hun fram bildet som er "malen" for malejobben på trulloen.


Forresten, vi ble mette den kvelden også. Mer enn mette. Faktisk lurte vi på om vi skulle gå eller trilles hjem.

SAGRA DELLA SALSICCIA / FERRAGOSTA

Ferragosta er en viktig begivenhet i Puglia.  Lørdag, søndag (Maria himmelfartsdag) og mandag er de fleste butikker stengt, folk samles i festlig lag til mat og drikke og det hele avsluttes med fyrverkeri mandag kveld.

For oss startet det søndag med cena (lunch/middag) i lamiaen til Andrianis. Vi hadde laget en skål med norskinspirert potetsalat og møtte opp i 13-tiden som ønsket av vertskapet.  Der var det allerede full rulle med fyr på tre griller.  Og vi spiste og spiste. Det var ingen ende på alt som vi måtte få i oss. Først antipasti, deretter blekksprut, reker, pølser, lammekoteletter, kjøttboller omviklet med bacon,  nøtter, frukt og kaker. Av hensyn til Sofie skal jeg ikke vise bilde av magene etter måltidet, men kan fastslå at de var definitivt ikke mindre enn ved ankomst.

Etter hjemkomst fikk vi visitt av Leonardo og to av hans kones søskenbarn. Leonardo og Gratia Maria har sommerhus ca 4-500 meter fra oss) Søskenbarnet hadde også med seg to barn, den minste en jente på fire år. Hun spurte etter Lucas som hun traff såvidt i sommer, men når vi fikk forklart at Lucas nå var i Norge, var det ok. Spesielt når hun fikk seg en tur i bassenget i lag med Leonardo.

Vi hadde også en snarvisitt på formiddagen, men det var "bare" en times tid med kaffe og smågodt.

Mandag 16. var vi invitert av Mimmo og Lina, våre nærmeste naboer til å bli med på Sagra delle Salsiccia på Agriturismo Masseria Madonna del Arco.

Det var første gang slik sagra var arrangert der. Og det var første gang vi besøkte stedet. Vi kjenner godt til produktene fra Masseriaen. Vi får nemlig ukentlige besøk av ostebilen derfra som i tillegg har egg og kjøtt.

Vi skulle dra herfra kl. 20 og nå har Mimmo lært norsk avtaletid. Når vi hadde satt oss inn i bilen, pekte han stolt på klokka. Akkurat 20:00!  Når vi kom fram havnet vi rett i grillkøen. 

Og det viste seg at det var godt at vi kom i god tid.  Etter oss kom syndfloden, køen fram til serveringen var tredobbel og minst tjue meter lang like til ca 23. Da tyntes det ut noe i matkøen. 

Vi (Mimmo) betalte € 7 pr person og da fikk vi fire pølser som hvis de hadde blitt rettet ut kunne måle ca 20 cm hver. I tillegg et beger ricottini (Ricotta i små beger kalles riccottini), to skiver brød og ett beger hvitvin. I tillegg kunne man betale € 5 ekstra og da fikk man en porsjon lammekjøtt. Nesten som fårikål uten kål. 

Man kunne også kjøpe mer drikke; 0,33 øl a € 1, 1/2 liter vann a € 0,50Ingen stive priser akkurat.


Det er påstått, fra offisielt hold at det gikk med 300 kilo pølser denne kvelden!

Åstedet for sagra'en lå ca 2,5 km fra Locorotondo. Og avslutningen av Ferragosta ble markert med fyrverkeri. I området her regnes fyrverkeriet i Locorotondo som det beste og selv om det ikke kom i gang før 0:45 var det et imponerende skue. Faktisk kjente jeg smellene på kroppen akkurat som man føler en basshøyttaler på full guffe. Med tanke på nyttårsfyrverkeriene hjemme i Norge, diskusjonen om privat eller offentlig oppskyting, anbefales et syn som dette før man i det hele tatt tok del i den diskusjonen. Familiepakken til 500 kroner blir liksom litt pinglete etter en slik opplevelse.

Her skulle vi hatt en videosnutt, men internettet spiller oss et puss og har svært lav hastighet akkurat i dag. Kanskje siden...............


Stadig opplever vi innbydelser fra naboer og venner om å være med å delta på forskjellige aktiviteter. Faktisk må vi  noen ganger si at vi makter ikke å være med på alt.

Fortsatt godt og varmt

Jeg koser meg med varmen. Sofie sliter litt mer og er mer inne enn meg. For tiden er det over, eller rett under tretti grader hver dag. Vind er det relativt lite av, propellen som vi har som vindmåler svinger, stopper, sviver, svinger....
Bassenget er godt å ha. Nå har vi hatt dette "billigbassenget" i to år og det blir nok kanskje det siste. Ved fylling i mai oppdaget vi lekkasje nær bunnen. Da var vannet mye for kaldt til å forsøke tetting fra innsiden. Det vi fikk til fra utsiden holder såvidt, men vi er usikre på hvor lenge.  Luftringen øverst har hatt to punkteringer som vi har klart å tette, med vekslende hell. Nå ser det ut som det har oppstått en ny lekkasje. Men, for all del, vi betalte under kr 2000 for hele sulamitten og det har vært verdt hver eneste krone. Både for oss og for gjester.

Nå når det er så varmt må vi oppi flere ganger daglig for kjøling.
Rart nok klarer vi å holde vannet friskt. Tidligere har vi kjøpt klor i pulverform, nå har vi oppdaget at en butikk i nabobyen Villa Castelli selger klor i store tabletter. En tablett løser seg opp i akkurat passe tempo til å holde passe nivå. Vi må bare passe på med algemiddel slik at disse også holdes i sjakk. Men det er lett, vi kjenner det på bunnen og i trappen dersom det er nødvendig med innsats.


Sommerbesøkene er over. Siv Elin var siste besøkende. Seks dager i begynnelsen av august, betydde tre dager på stranden for mor og datter mens undertegnede fikk jobbe uforstyrret hjemme. En kveld ble tilbragt i Grottaglie på friluftsteater der vi i lag med syv italienske venner overvar framføring av musikalen Mamma Mia. Prating på italiensk, men all sang på engelsk.  Vi spanderte på alle sammen og forestillingen ble mottatt med applaus.

For flere av våre gjester var det første gang i Cave di Fantiano og det gjorde det ekstra kjekt å ta dem med på en begivenhet i egen by!


11. var det min fødselsdag og det strømmet på med gratulasjoner. Via SMS, Facebook, Skype, Geni, og personlig kom det over 100 gratulasjoner! Takk til alle.  Om kvelden kom (selvsagt) Francesco og Cira, Franco og Pina, samt Rosa. En ny fløyelskveld i lag med gode venner.  Det er utrolig hvor gode venner det går an å få på sine "gamle dager".  Gang på gang slår det oss hvor heldige vi er som har havnet i denne delen av Italia.

Vedlikehold

Selv om huset vårt er murt av betongblokker må det vedlikeholdes. Denne gang var det taket som stod for tur. Konstruksjonen er som følger;

1. Først er det satt opp to pillarer inne. - Spennet fra vegg til vegg blir for langt.
2. Deretter er det lagt T-dragere på langs slik; ⊥ 
3. Etter dette legges det hule "mursteiner" mellom dragerne.
4. Oppå dette fylles det på med løsmasse til det hele er ca 50 cm tykt.
5. Til slutt legges "chiance" Vanntette steiner som det legges bitumenfuger mellom.

Disse fugene må vedlikeholdes hvert- eller annenhvert år.  Da brukes en blanding av kalk, sement og vann.  Det holder fugene tette mot fuktighet. 

I 27 graders varme oppå taket var det en ganske stri jobb.

Men nå er det gjort og kanskje jeg slipper neste år.  

Samtidig som jeg er oppe på taket får jeg rengjort, feid og fjernet støv, barnåler og annet som har blåst opp i løpet av forrige gang jeg var der oppe. Taket er jo oppsamlingsplass for regnvannet som til slutt havner i sisternen. Og da kan det være en fordel at så lite som mulig følger med ned. Jeg har også montert en grov sil som tar seg av de største objekter som vil følge med nedover.

Værrapport

Tirsdag 27. juli fikk vi regn. Det bøttet ned totalt 35 mm i løpet av noen få timer. I Norge regner vi med at 25 - 30 mm er en rotbløyte og for å sikre god vekst må det en slik rotbløyte til minst hver fjortende dag.

Her hos oss har det ikke regnet siden 20. mai og det som kom da var ikke noen rotbløyte, men kanskje 10-15 mm. Og da var det en måned siden forrige regnvær.
Pasquale har klaget over manglende nedbør. Han fikk for lite tomater i år, Siden han har ca ett mål med tomater blir det for mye å satse på kjøpevann for å sikre god avling.

Det er ikke bare lite regn  som gjør at det tørker ut. Temperaturen har variert mellom 26 og 34 grader på dagtid i juli. I tillegg har det blåst bris hver dag.

Her hos oss har vi ikke så mye å passe på.
Tomatene er plukket, delt i to og tørket.

Peperoniene får vann annenhver eller hver dag, alt etter om de ser tørre ut eller ei. Vi må vanne i dag, to dager etter regnet.
Bougainvillaen som er plantet i år hang med bladene i dag morges og måtte få førstehjelp med vannspannet.  Men ikke alt er nedtur.
Vi kjøpte tre slyngplanter i fjor og satte langs muren mot syd. I vår var det ikke liv. Alt var vissent. Etter en tid så vi tegn til spirer på den ene. En dro vi opp og satte en rosebusk i stedet. Den siste lot vi bare dø i fred. Men den ville ikke dø. Nå oppdaget vi at det kom nye spirer fra bunnen av. Den lever og vil nok fortsette med det.
Det ser ut som mange planter sliter første og annet år, men så bestemmer de seg for å leve. Sannsynligvis bruker de alle energi til å få et dypt, godt rotsystem før de prioriterer oppovervekst.

Mamma Mia, utebilder, billettkjøp og keramikkby

Jeg sa at jeg ville tilbake i dagslys for fotografering av området der vi var på friluftsteater. Onsdag 28.  dro vi til Grottaglie for å kjøpe 10 billetter til Mamma Mia. Da benyttet vi anledningen til å stikke oppom før solnedgang.
Ikke bare skulle vi kjøpe billetter, men Francesco og Fara hadde lyst å ta oss med på sightseeing i keramikkvarteret og det kunne vi ikke si nei til..


Vi trodde lenge at vi skulle kjøpe ni billetter, men plutselig hadde Siv Elin lyst på en Italiatur, dermed ble det en mer som skal være med på "Mamma Mia" utendørs.

Først til Cave di Fantiano.
Jeg tok en forsiktig måling av hvert omfar, talte og anslo høyden til ca 20 meter. Legg merke til den svarte stripen i sprekken. Det er en rot fra ett av trærne på toppen som antakelig har sprengt løs et stykke fjell.

Vi lot oss imponere av det arbeidet som har må ha blitt gjort gjennom tidene. Der vi stod var vi ca 20 meter under opprinnelig terrengnivå. Og området er mange mål stort.

Det er plantet oliventre på bunnen. Slik som de så ut, må det være gamle.




Området er pent og fasinerende i dagslys - om kvelden med flomlys på utvalgte formasjoner blir stemningen nesten trolsk.






Etter fotografering dro vil byen og kjøpte billetter som planlagt før vi dro til Francesco og Fara.  


Grottaglie har hatt keramikkinustri i over 2500 år. Noe av det mest fantastiske er at noe av den opprinnelige utforming og dekor brukes den dag i dag.
Francesco som har arbeidet på flere små fabrikker der, tok oss med til venner og kjente. Det var interessant og vi så mer på denne turen enn vi har sett på noen av de andre besøkene vi har hatt i byen. Første stedet vi kom til ble vi invitert inn i produksjonslokalene. Enda en Fransceco viste stolt fram bilder av besøk han hadde hatt. Kjendiser som endatil vi nordmenn visste om, bl.annet Georgio Armani.

I kjelleren under butikken var også hans datter i full sving. det var mer opplæring enn produksjon, men så var da jenta bare åtte år!


Vi fikk en smule rabatt når vi handlet - det var bra for det var ikke akkurat billige ting.  














Kvelden ble avsluttet med besøk på en stor pizzarestaurant i området. Utvalget av både pizza og annen spise var stort.  4 store pizza, øl, cola og vann kom på kr270.84.

Forresten, på vei til restauranten så vi en vegg som var "sprayet". Hvis bare all grafitti var så bra, kunne vi vel levd med den de fleste av oss.

En koselig dag er lagt bak oss er i dette fantastiske området av Italia.  Solen gir varme ovenfra og naboer og venner deler av sin varme og omsorg.

Teaterkveld i CAVE DI FANTIANO

Som sagt i forrige innlegg, onsdag skulle vi på friluftsteater i Grottaglie sammen med Francesco og Fara. Vi møtte opp som avtalt i god tid kl. 20 og dro rett til stedet der forestillingen skulle være. Våre verter var redde for at det kunne bli trangt om plassen på parkeringen og foran billettluken og ville være ute i god tid.  De hadde ikke trengt å bekymre seg. Det var rikelig plass til begge deler.
Når vi kom fram ble vi imponert. Stedet var et nedlagt steinbrudd for tufo, en sandstein som brukes til husbygging. Det stod igjen store steinpillarer som ikke var brukt og det gav et helt spesielt inntrykk.

Vi forsto fort at her måtte vi tilbake i dagslys med kamera og ikke bare forevige dette i kveldslys med mobilkamera.

Det ga nesten en trolsk stemning etter som mørket senket seg.


Nåvel, vi hadde ikke trengt å bekymre oss om tiden. Vi kom ikke inn på selve teaterområdet før etter kl 21. Forestillingen skulle begynne kl. 21:30 men kom ikke i gang før etter kl 22.

Som forventet forsto vi relativt lite av det som ble sagt fra scenen, men vi fikk da med oss litt og kunne forstå handlingen fra stykket; "Li ricchi e li Pizziènte" av Eduardo Scarpetta.
Skuespillerne snakket en lokal dialekt som heter "vurtagghiese", men når de fattige skulle spille adel, snakket de italiensk.
Stykket, som handler om fattigdom og adel, og er fullt av morsomheter, utkledninger etc.


Regien stod vår gode nabo Mimmo for og hans datter AnnaLisa hadde scenografien.  Mimmo har drevet med amatørteater i over 40 år og både han og hans medskuespillere gjorde en fantastisk innsats, som ikke stod tilbake for profesjonelle utøvere av kunsten.  Vi koste oss fra første stund, tok del i både latter og applaus. Ikke bare fordi alle andre lo og klappet, men fordi vi genuint storkoste oss .  Eneste skår i gleden var at vi hadde lagt kameraet igjen hjemme og måtte satse på bilder fra mobilkameraet. Det går ikke alltid bra på ti meters avstand i mørket. Og sufflørboksen kom litt i veien også.

Vi fikk utdelt program for hva som skal skje i steinbruddet framover og det er allerede bestemt at vi skal be mange venner med oss den 6. august. Da er det musicalen "Mama mia" som står på programmet.  Vi gleder oss allerede.

Mer festivitas

Det er alltid kjekt å invitere venner.
Tidligere denne uken sendte vi mail til Fara og Francesco og spurte om de ville komme på middagsebesøk i lag med våre naboer; Mimmo og Lina som også er deres venner. Fredag kom Mimmo innom og spurte om det var ok med lørdag kveld?
Selvsagt var det i orden for oss. Det måtte bare foretas noen innkjøp og jeg dro umiddelbart avgårde til slakteren i Ceglie Messapica for innkjøp av oksekjøtt. Menyen var allerede klar; ferskt kjøtt og suppe med løksaus.  Ja, vi vet at det ikke akkurat er mat for sommerkvelder der gradestokken sliter med å komme under 30-merket, men vi ville gjerne servere norsk mat. Det er vi best på og det er mer spennende for våre venner.

Bordet ble dekket - ute selvsagt.  Og lørdagen gikk med til matlaging, organisering av alt som skulle til etc.



Vi hadde fortalt om forskjellen mellom italiensk og norsk "tid"  At i Norge, når man er invitert til kl. 19, ja da kommer man kl. 19, ikke som i Italia der 19 betyr en eller annen gang før 22.
Jeg tror kanskje at en av grunnene er at italiensk mat er hurtig å tilberede og mye spises rått. Ikke slik som i Norge at komle trenger to timer, poteter 45 minutt etc.

Det var derfor rart å se at alle kom akkurat presis. Ikke et minutt for tidlig, ikke ett minutt for sent. Alle fire flirte fra øre til øre og viste fram klokkene sine. Der fikk vi den........

Minuset med å invitere gjester er gaver! Hver gang vi inviterer noen, tar de med seg gaver til oss.  Ikke at det er kjekt, men vi føler at det er så unødvendig og det påfører dem utgifter.

Denne gang ble vi beriket med en sammenplanting av "flittig Lise" samt en diger blomstrende busk til å ha i hagen.

Sikkert dyr for italienske pensjonister. Pensjonen i Italia er langt fra så lukrativ som den norske.


Men når det er sagt, det er selvsagt kjekt å bli satt pris på og når maten kom på bordet ble det stille, bortsett fra et og annet mmmm og "buono"
Det viser seg gang på gang at norsk mat vekker begeistring. Selvsagt er det noe som ikke slår an. Vi våger ikke servere fårikål uten å sjekke på forhånd, mange spiser ikke lammekjøtt. Men fara og Francesco som har en sønn, William, i Stavanger har vært der og spist pinnekjøtt og fortalte begeistret om hvor godt det hadde vært.

Så langt en vellykket kveld. Det ble et skår i gleden litt utpå - etter kaffe, eplepai og iskrem m/morellsylltetøy, Lina fikk telefon om at broren hennes var innlagt på sykehus og akuttoperert for hjerteinfarkt. De dro avgårde umiddelbart og senere på kvelden ringde vi og fikk fortalt at det hadde gått bra med broren. (som forøvrig er lege på samme sykehus og eier sommerhus 200 meter fra oss)

Men Fara og Francesco ble sittende til langt på kveld. 

Det er kjekt å få kontakt med lokalbefolkningen, få besøk, gå på besøk, forstå mer og mer italiensk, kunne snakke mer og mer, selv om det går "piano, piano".

Og på onsdag skal vi på uteteater i Grottaglie. Mimmo har regien over stykket som spilles på Grottagliese, den lokale dialekten som vi antakelig ikke forstår ett eneste ord av. Men det gjør ingen ting, vi stiller opp for å få med stemningen og for å vise at vi er interessert i Mimmo's hobby.

Søndag måtte treet plantes. Vi har funnet ut at det er Crape Myrtle (Lagerstroemia) og skal ha full sol hele dagen. Heldigvis har vi ikke store problemer med å finne en slik plass på tomten. Problemet var bare at når jeg begynte gravingen var det mye stein. Jeg fylte en hel trillebåre med stein av varierende størrelse, men til slutt havnet treet i jorden.

Det var utrolig stritt arbeid i 33 grader og sol.

Men det måtte gjøres. (a man's gotta do what a man's gotta do.)

Norgesbesøkene er over

Endelig er Sofie tilbake.
Og Anja og Borger har reist.  Til Anja's store glede var ikke AirBerlin nøye med vekta på bagasjen. 50 kilo ble innsjekket pluss tung håndbagasje. Anja forklarte at hun hadde blafret med øynene og fortalt om gledene ved shopping i Italienske markeder. Det virket visst.

Hun som er glad i perlebroderier falt pladask for disse skoene.

Men det ble råd med andre sko også, og bluser og skjørt og og....





Sofie vasker og vasker. Litt skjenn har jeg fått for manglende renhold, særlig i kroker og bak møbler! Men heldigvis stakk det ikke dypt med skjenningen. Og det ble ikke mer enn forventet.
Det meste som kommer inn av støv og sånt er mold fra alle de nakne jordene omkring oss. Og når det blåser frisk bris i dagevis sier det seg selv at det blir mye luftbåret støv. Og når det er så varmt som nå, må vinduer og dører stå åpne.

Bassenget blir også støvlagt. Det legger seg et fint lag på bunnen og filterpumpen er ikke kraftig nok til å dra det inn. Derfor må det feies bort mot pumpen slik at det filtreres bort.
Vind er noe herk.

Litt vind er ok, det gir bare en luftning når temperaturen er høy, men nå har det blåst minst frisk bris i tre uker. Det gjør at det også er nødvendig med mer vanning. Succhiniene henger litt med bladverket hver kveld.  Tomatene derimot er klar til høsting nesten alle sammen. Og det blir så mye at vi nå forsøker soltørking. Og allerede dag to ser vi at det ser bra ut og smaker utmerket.

Etterpå skal de nedlegges i olivenolje for senere bruk, kanskje med basilikumblader og andre krydderurter? Forslag mottas med takk, dette er første gang for oss.

Litt statistikk

Det har kommet en undersøkelse om prisnivået i de forskjellige europiske land.  Vi har ofte fått spørsmål om prisnivået her i Puglia og nå har vi fått det "svart på hvitt". Det eneste som kanskje kan innvendes mot statistikken er at Puglia nok på endel områder ligger lavere prismessig enn gjennomsnittet av Italia. Ikke minst fordi Puglia er 70% regionen i Italia. Det vil si at Puglia produserer ca 70% av vinen, kornet til pasta og olivenoljen.

Og her i Puglia lever markedstradisjonen godt, med ukentlige markeder i alle byer (med respekt for seg selv) der prisene er lavere enn i butikkene. Og kvaliteten på matvarene er høyere enn i butikker og supermarkeder.

Men, nå det er sagt, matvarer generelt i Italia ligger på 2/3 av nivået i Norge. Her er det godt å være pensjonist.

Undersøkelsen finner du her.

Alene igjen

Anja og Borger dro tilbake til Norge i dag.
Vellykket besøk?

1
Været har ikke vært det beste. Temperaturene har vært greie nok. men det har vært mye vind.
2
Shopping, Anja har gått en smule berserk på markeder og i butikker. Borger har vært mer moderat, men det har blitt bukser, skjorter og sko på han og.
3
Maten, Anja hadde forklart og fortalt litt til Borger om hva han kunne vente seg. Borger er, som jeg, "kjøttmann". D.v.s . et måltid uten kjøtt er ikke et måltid. Jeg ble "omvendt" for en god stund siden, Borger ble nok omvendt nå. Vi har vært på osterier og trattorier og spist antipasti til den store gullmedalje. For de uinvidde; antipasti er italienske forretter. A la casa - husets antipasti har vi opplevd noen ganger med over 15 forskjellige småretter.Og i løpet av besøket har det bare vært en eneste rett som ikke falt i smak. Det var en ost hos Osteria Pugliesa som var for skarp i smaken for tilreisende.  Jeg klarer den i små porsjoner, men det er en smak som nok må tilvennes.
For oss utlendinger som ikke spiser som Italienere er antipasti ofte nok og vel så det. hvis vi er tre, bestiller vi kanskje antipasti for to og det er rikelig for alle tre.
Også det som har blitt tilberedt i heimen falt i god jord, og Anja har fått beskjed om at det forventes mange italienske innslag i matlagingen hjemme i Norge fra nå av.

Selv slo jeg på stortromma en dag og kjøpte hummer.   Det var fersk nykokt hummer for første gang for Borger. Med ristet brød, majones og hvitvin ble dette ikke akkurat feil.

Skjønt stortromme, med prisene her i Puglia er slike "utskeielser", som vi ville kalt det hjemme, relativt overkommelige for lommeboken.

Bål på grillen noen kvelder var kjekt.

Selv om vinden var heftig om dagen, stilnet det om kvelden. Legg merke til tropehjelmen på bordet i bakgrunnen. Den er god å ha når sola steiker.





Vellykket besøk?
Borger som hadde sitt første Italiabesøk ga klart uttrykk for at han ville tilbake. Anja som var her for tredje gang, gjentok sitt mantra - "Når far og Sofie dør, er vi seks arvinger, jeg vil ha min sjettedel i juli og august".

Norgesbesøk

Norgesbesøk - i dobbel betydning.

Sofie har dratt til Norge for å besøke barn og barnebarn. Savnet etter Hannah og Sarah ble for stort, og vips så var billett bestilt og Sofie reist. AirBerlin til Oslo fra Bari er et bra alternativ som er billig også. Tilbake igjen er det mer komplisert fra Stavanger til Brindisi.

I hennes fravær har jeg besøk av Anja og Borger. Det er tredje gang for Anja, første for Borger. Jeg tror nok at Borger var en smule skeptisk til å være en uke hos svigerfar, fremmed mat, fremmede omgivelser etc. Men til nå har det gått bra, ikke minst i matveien. Både Borger og jeg har (hadde) en oppfatning om at kjøtt er mat, alt det andre er til nød tilbehør.  Men nå har jeg servert pepperoni dolce, kokt i olivenolje sammen med tomater og succhini. Det smakte utmerket. Pasquale kom innom men en bærepose med suzzhiniblomster som vi fyllte med ricotta og frityrstekte i extra vergine olivenolje.  Jo, det gikk an å spise dette. 

En tur til et trattoria i Ceglie Messapica var nok også et høydepunkt.

Vi bestilte due Antipasti a la casa per tre.  Altså to porsjoner forretter for tre personer. Vi fikk 14 forskjellige retter (ting) i tillegg til drikke. Når vi til slutt ba om regningen, kom den på € 32, men kelneren hadde rundet av til 30!

Mette? Ja, stinne.

Det blir mye matprat, men i tillegg har vi vært, og skal på markeder. Borger har kjøpt skjorter a € 5, bukser og sko, Anja har gått litt mer berserk og kjøpt både sko, topper, kjoler og whoknowswhat.  Markeder her i Puglia er et eldorado av både ting, tang, mat, og gloing. F. eks i dag stoppet vi hos "min" appelsinhandler og gav han € 6. 1 for et kilo aprikoser og 5 for appelsiner. Jeg tror det ble ca 8 - 9 kilo appelsiner som skal bli juice om morgenene framover. Me fekk druse mål.