Rivingsarbeid

forrige eieren av huset vårt var en mann med planer. Lite ble ferdig, mye stod halvferdig. For eksempel garasjen, der var det støpt gulv og murt tre-fire omfar med sementblokker. Den gjorde vi ferdig nokså fort.


Bak huset hadde han planlagt å bygge pizzaovn. Det var murt opp en firkant av blokker, fylt i med stein av ymse slag og dekket over med betong. Slik har det stått siden.  Nå er arbeidet med fjerning igangsatt. De som kjenner meg vet at pizza ikke akkurat er min greie, selv om det er himmelvid forskjell på den pizza man får her i Italia og det som finnes i frysedisken på Rema og Rimi.

Heldigvis er det ikke brukt sement ved muringen, men "malta". Malta er en ferdigblandet mørtel som er kalkbasert, men jeg føler at det virker en smule svakt som bindemiddel. Men alle bruker det her i distriktet.


Spett, medbrakt fra Norge var et glimrende redskap. Bare stikke det ned i hullet og brekke.  Til nå er det fjernet 80 blokker og det er flere igjen, men de ligger delvis nede i jorden. Nå står fjerningen av steiner for tur. Det blir nok enda striere, ikke minst i 27-30 graders varme. Og de må i trillebåre og løs opp oppå allerede eksisterende steingard.
Når alt er fjernet skal blokkene brukes på ny. Planen er å bygge et lite hus i bakhagen. Huset skal gjerdes inne og deretter skal det være bolig for fjærkledde eggprodusenter som skal kjøpes neste vår. Det er i alle fall planene. Den som lever får se.


Dokumentasjon på at alt er fjernet kommer når jobben er gjort. Ikke hold pusten.......
I mellomtiden kommer bilder på utviklingen av haugen

1. september ser det slik ut. Nå er det fjernet over 100 murblokker og kjørt noen trillebårer med stein. Nå må de jevnes ut litt og så må det fylles på med jord.  Det er liksom en mileæl når blokkene er ute av hullet.

Omkring hullet er jorden ujevn. derfor valgte jeg etter å ha jevnet ut steinene, å kjøre jordfreser omkring. Deretter ble det arbeid med steinriven for å glatte det hele ut.

Og torsdag 2. september kl. 13:00 kan jeg stort sett si; FERDIG!

På'an igjen..

Lørdag 21. august fikk vi formiddagbesøk av Gaute og Signe Birkeland. Det er mulig at jeg har skrevet i bloggen før om disse to. Men for dere som ikke leser regelmessig; en liten repitisjon.
Gaute er opprinnelig Timebu, født og oppvokst på det som vi Varhaugbuer kaller Tunei. De har solgt alt de eide og hadde i Norge og etter å ha bodd i seilbåt i Middelhavet i nesten et tiår har de kjøpt en nyrestaurert trullo i San Marco i nærheten av Locorotondo.  (de leser bloggen og får korrigere det som er feil)


Når det lei litt på, foreslo jeg at vi tok en tur til Ceglie Messapica for lunch. Forslaget falt i god jord, ikke minst fordi Sofie fylte år.
Vi dro avgårde i hver vår bil og etter parkering i byen gikk vi en tur i "Centro Storico", gamlebyen med sine arkader, smau, trapper og blindgater. Vi var nemlig litt for tidlig ute for at våre osterier har åpent.
Når vi kom fram til førstevalget var det allerede fullbooket. Sikkert på grunn av et bryllup. I alle fall var der en del stivpyntede italienere i området.
Neste osteria ble forsøkt, men der ble vi fortalt av servitøren/eieren  i blådress at dessverre, han hadde stengt i dag fordi han skulle i bryllup. Han anbefalte Osteria Olympic.   Første til høyre, gå forbi Pizzariaen og Osteria messapica, da vil neste være rett sted. Hils fra Francesco (enda en Franseco) var beskjeden vi fikk med oss.
Husets antipasti for to  ble bestilt i lag med vin og vann. På tross av at vi var fire!  På spørsmål om primi og secondo ba vi om ventetid. Vi måtte først sjekke hvor mette vi ble at antipastien.  Vi klarte ikke spise all antipasti, men våget oss allikevel på secondo; pesce frittura misto. Altså fritert sjømat. Jeg husker ikke hvor mange retter antipastien besto av, men det var godt. Sjømaten bestilte vi to av på deling. Småfisk, blekksprut og reker. Herlig er vel den beste beskrivelse av måltidet.
Vi hadde aldri besøkt denne osteriaen før, dermed ble vi nok betraktet som turister. I stedet for en karaffel med vin  til 2-3 euro fikk vi en flaske til € 10. Men ellers, god mat og god stemning. Godt selskap gjør alle måltid til en fest. Og sluttregningen er det heller ikke noe å si på. Fire personer som spiser slik at betegnelsen "hengebuksvin" passer, i alle fall for undertegnede, for under kr 550 er overkommelig.


Forresten, i dag var jeg på marked i Ceglie Messapica.  Sofie ville sylte plommer og da måtte disse først kjøpes. Fire kilo til € 3. Jeg kjøpte også tomatplanter slik at vi kanskje kan få egendyrkede frilandstomater til besøkene i oktober. 16 småplanter pluss seks salatplanter som jeg fikk på kjøpet betalte jeg € 2,50 for.


Torsdagskvelden var vi invitert til cena (middag) hos våre kjære naboer, Mimmo og Lina.  Linas søster, Filomena og datter AnnaLisa og ektefelle Maurizio var også til stede. 
Både AnnaLisa og Maurizio snakker engelsk slik at samværet blir en smule lettere.  Maurizio arbeider i containerhavnen i Taranto, har personalansvar for mange og et budsjett på ca € 3 millioner. Han fortalte at han, inklusiv overtid hadde utbetalt ca kr. 14000 pr måned. Han arbeidet minst ti timer pr dag! AnnaLisa er lærer og underviser i grafisk design. Hennes lønn er litt mindre, ca kr. 10000,  men de føler allikevel at de tjener bra!

Det blir nesten litt pinlig å fortelle om norske pensjoner.


AnnaLisa maler og akkurat nå holder hun på å dekorere foreldrenes trullo.


Her viser hun fram bildet som er "malen" for malejobben på trulloen.


Forresten, vi ble mette den kvelden også. Mer enn mette. Faktisk lurte vi på om vi skulle gå eller trilles hjem.

SAGRA DELLA SALSICCIA / FERRAGOSTA

Ferragosta er en viktig begivenhet i Puglia.  Lørdag, søndag (Maria himmelfartsdag) og mandag er de fleste butikker stengt, folk samles i festlig lag til mat og drikke og det hele avsluttes med fyrverkeri mandag kveld.

For oss startet det søndag med cena (lunch/middag) i lamiaen til Andrianis. Vi hadde laget en skål med norskinspirert potetsalat og møtte opp i 13-tiden som ønsket av vertskapet.  Der var det allerede full rulle med fyr på tre griller.  Og vi spiste og spiste. Det var ingen ende på alt som vi måtte få i oss. Først antipasti, deretter blekksprut, reker, pølser, lammekoteletter, kjøttboller omviklet med bacon,  nøtter, frukt og kaker. Av hensyn til Sofie skal jeg ikke vise bilde av magene etter måltidet, men kan fastslå at de var definitivt ikke mindre enn ved ankomst.

Etter hjemkomst fikk vi visitt av Leonardo og to av hans kones søskenbarn. Leonardo og Gratia Maria har sommerhus ca 4-500 meter fra oss) Søskenbarnet hadde også med seg to barn, den minste en jente på fire år. Hun spurte etter Lucas som hun traff såvidt i sommer, men når vi fikk forklart at Lucas nå var i Norge, var det ok. Spesielt når hun fikk seg en tur i bassenget i lag med Leonardo.

Vi hadde også en snarvisitt på formiddagen, men det var "bare" en times tid med kaffe og smågodt.

Mandag 16. var vi invitert av Mimmo og Lina, våre nærmeste naboer til å bli med på Sagra delle Salsiccia på Agriturismo Masseria Madonna del Arco.

Det var første gang slik sagra var arrangert der. Og det var første gang vi besøkte stedet. Vi kjenner godt til produktene fra Masseriaen. Vi får nemlig ukentlige besøk av ostebilen derfra som i tillegg har egg og kjøtt.

Vi skulle dra herfra kl. 20 og nå har Mimmo lært norsk avtaletid. Når vi hadde satt oss inn i bilen, pekte han stolt på klokka. Akkurat 20:00!  Når vi kom fram havnet vi rett i grillkøen. 

Og det viste seg at det var godt at vi kom i god tid.  Etter oss kom syndfloden, køen fram til serveringen var tredobbel og minst tjue meter lang like til ca 23. Da tyntes det ut noe i matkøen. 

Vi (Mimmo) betalte € 7 pr person og da fikk vi fire pølser som hvis de hadde blitt rettet ut kunne måle ca 20 cm hver. I tillegg et beger ricottini (Ricotta i små beger kalles riccottini), to skiver brød og ett beger hvitvin. I tillegg kunne man betale € 5 ekstra og da fikk man en porsjon lammekjøtt. Nesten som fårikål uten kål. 

Man kunne også kjøpe mer drikke; 0,33 øl a € 1, 1/2 liter vann a € 0,50Ingen stive priser akkurat.


Det er påstått, fra offisielt hold at det gikk med 300 kilo pølser denne kvelden!

Åstedet for sagra'en lå ca 2,5 km fra Locorotondo. Og avslutningen av Ferragosta ble markert med fyrverkeri. I området her regnes fyrverkeriet i Locorotondo som det beste og selv om det ikke kom i gang før 0:45 var det et imponerende skue. Faktisk kjente jeg smellene på kroppen akkurat som man føler en basshøyttaler på full guffe. Med tanke på nyttårsfyrverkeriene hjemme i Norge, diskusjonen om privat eller offentlig oppskyting, anbefales et syn som dette før man i det hele tatt tok del i den diskusjonen. Familiepakken til 500 kroner blir liksom litt pinglete etter en slik opplevelse.

Her skulle vi hatt en videosnutt, men internettet spiller oss et puss og har svært lav hastighet akkurat i dag. Kanskje siden...............


Stadig opplever vi innbydelser fra naboer og venner om å være med å delta på forskjellige aktiviteter. Faktisk må vi  noen ganger si at vi makter ikke å være med på alt.

Fortsatt godt og varmt

Jeg koser meg med varmen. Sofie sliter litt mer og er mer inne enn meg. For tiden er det over, eller rett under tretti grader hver dag. Vind er det relativt lite av, propellen som vi har som vindmåler svinger, stopper, sviver, svinger....
Bassenget er godt å ha. Nå har vi hatt dette "billigbassenget" i to år og det blir nok kanskje det siste. Ved fylling i mai oppdaget vi lekkasje nær bunnen. Da var vannet mye for kaldt til å forsøke tetting fra innsiden. Det vi fikk til fra utsiden holder såvidt, men vi er usikre på hvor lenge.  Luftringen øverst har hatt to punkteringer som vi har klart å tette, med vekslende hell. Nå ser det ut som det har oppstått en ny lekkasje. Men, for all del, vi betalte under kr 2000 for hele sulamitten og det har vært verdt hver eneste krone. Både for oss og for gjester.

Nå når det er så varmt må vi oppi flere ganger daglig for kjøling.
Rart nok klarer vi å holde vannet friskt. Tidligere har vi kjøpt klor i pulverform, nå har vi oppdaget at en butikk i nabobyen Villa Castelli selger klor i store tabletter. En tablett løser seg opp i akkurat passe tempo til å holde passe nivå. Vi må bare passe på med algemiddel slik at disse også holdes i sjakk. Men det er lett, vi kjenner det på bunnen og i trappen dersom det er nødvendig med innsats.


Sommerbesøkene er over. Siv Elin var siste besøkende. Seks dager i begynnelsen av august, betydde tre dager på stranden for mor og datter mens undertegnede fikk jobbe uforstyrret hjemme. En kveld ble tilbragt i Grottaglie på friluftsteater der vi i lag med syv italienske venner overvar framføring av musikalen Mamma Mia. Prating på italiensk, men all sang på engelsk.  Vi spanderte på alle sammen og forestillingen ble mottatt med applaus.

For flere av våre gjester var det første gang i Cave di Fantiano og det gjorde det ekstra kjekt å ta dem med på en begivenhet i egen by!


11. var det min fødselsdag og det strømmet på med gratulasjoner. Via SMS, Facebook, Skype, Geni, og personlig kom det over 100 gratulasjoner! Takk til alle.  Om kvelden kom (selvsagt) Francesco og Cira, Franco og Pina, samt Rosa. En ny fløyelskveld i lag med gode venner.  Det er utrolig hvor gode venner det går an å få på sine "gamle dager".  Gang på gang slår det oss hvor heldige vi er som har havnet i denne delen av Italia.

Vedlikehold

Selv om huset vårt er murt av betongblokker må det vedlikeholdes. Denne gang var det taket som stod for tur. Konstruksjonen er som følger;

1. Først er det satt opp to pillarer inne. - Spennet fra vegg til vegg blir for langt.
2. Deretter er det lagt T-dragere på langs slik; ⊥ 
3. Etter dette legges det hule "mursteiner" mellom dragerne.
4. Oppå dette fylles det på med løsmasse til det hele er ca 50 cm tykt.
5. Til slutt legges "chiance" Vanntette steiner som det legges bitumenfuger mellom.

Disse fugene må vedlikeholdes hvert- eller annenhvert år.  Da brukes en blanding av kalk, sement og vann.  Det holder fugene tette mot fuktighet. 

I 27 graders varme oppå taket var det en ganske stri jobb.

Men nå er det gjort og kanskje jeg slipper neste år.  

Samtidig som jeg er oppe på taket får jeg rengjort, feid og fjernet støv, barnåler og annet som har blåst opp i løpet av forrige gang jeg var der oppe. Taket er jo oppsamlingsplass for regnvannet som til slutt havner i sisternen. Og da kan det være en fordel at så lite som mulig følger med ned. Jeg har også montert en grov sil som tar seg av de største objekter som vil følge med nedover.

Værrapport

Tirsdag 27. juli fikk vi regn. Det bøttet ned totalt 35 mm i løpet av noen få timer. I Norge regner vi med at 25 - 30 mm er en rotbløyte og for å sikre god vekst må det en slik rotbløyte til minst hver fjortende dag.

Her hos oss har det ikke regnet siden 20. mai og det som kom da var ikke noen rotbløyte, men kanskje 10-15 mm. Og da var det en måned siden forrige regnvær.
Pasquale har klaget over manglende nedbør. Han fikk for lite tomater i år, Siden han har ca ett mål med tomater blir det for mye å satse på kjøpevann for å sikre god avling.

Det er ikke bare lite regn  som gjør at det tørker ut. Temperaturen har variert mellom 26 og 34 grader på dagtid i juli. I tillegg har det blåst bris hver dag.

Her hos oss har vi ikke så mye å passe på.
Tomatene er plukket, delt i to og tørket.

Peperoniene får vann annenhver eller hver dag, alt etter om de ser tørre ut eller ei. Vi må vanne i dag, to dager etter regnet.
Bougainvillaen som er plantet i år hang med bladene i dag morges og måtte få førstehjelp med vannspannet.  Men ikke alt er nedtur.
Vi kjøpte tre slyngplanter i fjor og satte langs muren mot syd. I vår var det ikke liv. Alt var vissent. Etter en tid så vi tegn til spirer på den ene. En dro vi opp og satte en rosebusk i stedet. Den siste lot vi bare dø i fred. Men den ville ikke dø. Nå oppdaget vi at det kom nye spirer fra bunnen av. Den lever og vil nok fortsette med det.
Det ser ut som mange planter sliter første og annet år, men så bestemmer de seg for å leve. Sannsynligvis bruker de alle energi til å få et dypt, godt rotsystem før de prioriterer oppovervekst.

Mamma Mia, utebilder, billettkjøp og keramikkby

Jeg sa at jeg ville tilbake i dagslys for fotografering av området der vi var på friluftsteater. Onsdag 28.  dro vi til Grottaglie for å kjøpe 10 billetter til Mamma Mia. Da benyttet vi anledningen til å stikke oppom før solnedgang.
Ikke bare skulle vi kjøpe billetter, men Francesco og Fara hadde lyst å ta oss med på sightseeing i keramikkvarteret og det kunne vi ikke si nei til..


Vi trodde lenge at vi skulle kjøpe ni billetter, men plutselig hadde Siv Elin lyst på en Italiatur, dermed ble det en mer som skal være med på "Mamma Mia" utendørs.

Først til Cave di Fantiano.
Jeg tok en forsiktig måling av hvert omfar, talte og anslo høyden til ca 20 meter. Legg merke til den svarte stripen i sprekken. Det er en rot fra ett av trærne på toppen som antakelig har sprengt løs et stykke fjell.

Vi lot oss imponere av det arbeidet som har må ha blitt gjort gjennom tidene. Der vi stod var vi ca 20 meter under opprinnelig terrengnivå. Og området er mange mål stort.

Det er plantet oliventre på bunnen. Slik som de så ut, må det være gamle.




Området er pent og fasinerende i dagslys - om kvelden med flomlys på utvalgte formasjoner blir stemningen nesten trolsk.






Etter fotografering dro vil byen og kjøpte billetter som planlagt før vi dro til Francesco og Fara.  


Grottaglie har hatt keramikkinustri i over 2500 år. Noe av det mest fantastiske er at noe av den opprinnelige utforming og dekor brukes den dag i dag.
Francesco som har arbeidet på flere små fabrikker der, tok oss med til venner og kjente. Det var interessant og vi så mer på denne turen enn vi har sett på noen av de andre besøkene vi har hatt i byen. Første stedet vi kom til ble vi invitert inn i produksjonslokalene. Enda en Fransceco viste stolt fram bilder av besøk han hadde hatt. Kjendiser som endatil vi nordmenn visste om, bl.annet Georgio Armani.

I kjelleren under butikken var også hans datter i full sving. det var mer opplæring enn produksjon, men så var da jenta bare åtte år!


Vi fikk en smule rabatt når vi handlet - det var bra for det var ikke akkurat billige ting.  














Kvelden ble avsluttet med besøk på en stor pizzarestaurant i området. Utvalget av både pizza og annen spise var stort.  4 store pizza, øl, cola og vann kom på kr270.84.

Forresten, på vei til restauranten så vi en vegg som var "sprayet". Hvis bare all grafitti var så bra, kunne vi vel levd med den de fleste av oss.

En koselig dag er lagt bak oss er i dette fantastiske området av Italia.  Solen gir varme ovenfra og naboer og venner deler av sin varme og omsorg.

Teaterkveld i CAVE DI FANTIANO

Som sagt i forrige innlegg, onsdag skulle vi på friluftsteater i Grottaglie sammen med Francesco og Fara. Vi møtte opp som avtalt i god tid kl. 20 og dro rett til stedet der forestillingen skulle være. Våre verter var redde for at det kunne bli trangt om plassen på parkeringen og foran billettluken og ville være ute i god tid.  De hadde ikke trengt å bekymre seg. Det var rikelig plass til begge deler.
Når vi kom fram ble vi imponert. Stedet var et nedlagt steinbrudd for tufo, en sandstein som brukes til husbygging. Det stod igjen store steinpillarer som ikke var brukt og det gav et helt spesielt inntrykk.

Vi forsto fort at her måtte vi tilbake i dagslys med kamera og ikke bare forevige dette i kveldslys med mobilkamera.

Det ga nesten en trolsk stemning etter som mørket senket seg.


Nåvel, vi hadde ikke trengt å bekymre oss om tiden. Vi kom ikke inn på selve teaterområdet før etter kl 21. Forestillingen skulle begynne kl. 21:30 men kom ikke i gang før etter kl 22.

Som forventet forsto vi relativt lite av det som ble sagt fra scenen, men vi fikk da med oss litt og kunne forstå handlingen fra stykket; "Li ricchi e li Pizziènte" av Eduardo Scarpetta.
Skuespillerne snakket en lokal dialekt som heter "vurtagghiese", men når de fattige skulle spille adel, snakket de italiensk.
Stykket, som handler om fattigdom og adel, og er fullt av morsomheter, utkledninger etc.


Regien stod vår gode nabo Mimmo for og hans datter AnnaLisa hadde scenografien.  Mimmo har drevet med amatørteater i over 40 år og både han og hans medskuespillere gjorde en fantastisk innsats, som ikke stod tilbake for profesjonelle utøvere av kunsten.  Vi koste oss fra første stund, tok del i både latter og applaus. Ikke bare fordi alle andre lo og klappet, men fordi vi genuint storkoste oss .  Eneste skår i gleden var at vi hadde lagt kameraet igjen hjemme og måtte satse på bilder fra mobilkameraet. Det går ikke alltid bra på ti meters avstand i mørket. Og sufflørboksen kom litt i veien også.

Vi fikk utdelt program for hva som skal skje i steinbruddet framover og det er allerede bestemt at vi skal be mange venner med oss den 6. august. Da er det musicalen "Mama mia" som står på programmet.  Vi gleder oss allerede.

Mer festivitas

Det er alltid kjekt å invitere venner.
Tidligere denne uken sendte vi mail til Fara og Francesco og spurte om de ville komme på middagsebesøk i lag med våre naboer; Mimmo og Lina som også er deres venner. Fredag kom Mimmo innom og spurte om det var ok med lørdag kveld?
Selvsagt var det i orden for oss. Det måtte bare foretas noen innkjøp og jeg dro umiddelbart avgårde til slakteren i Ceglie Messapica for innkjøp av oksekjøtt. Menyen var allerede klar; ferskt kjøtt og suppe med løksaus.  Ja, vi vet at det ikke akkurat er mat for sommerkvelder der gradestokken sliter med å komme under 30-merket, men vi ville gjerne servere norsk mat. Det er vi best på og det er mer spennende for våre venner.

Bordet ble dekket - ute selvsagt.  Og lørdagen gikk med til matlaging, organisering av alt som skulle til etc.



Vi hadde fortalt om forskjellen mellom italiensk og norsk "tid"  At i Norge, når man er invitert til kl. 19, ja da kommer man kl. 19, ikke som i Italia der 19 betyr en eller annen gang før 22.
Jeg tror kanskje at en av grunnene er at italiensk mat er hurtig å tilberede og mye spises rått. Ikke slik som i Norge at komle trenger to timer, poteter 45 minutt etc.

Det var derfor rart å se at alle kom akkurat presis. Ikke et minutt for tidlig, ikke ett minutt for sent. Alle fire flirte fra øre til øre og viste fram klokkene sine. Der fikk vi den........

Minuset med å invitere gjester er gaver! Hver gang vi inviterer noen, tar de med seg gaver til oss.  Ikke at det er kjekt, men vi føler at det er så unødvendig og det påfører dem utgifter.

Denne gang ble vi beriket med en sammenplanting av "flittig Lise" samt en diger blomstrende busk til å ha i hagen.

Sikkert dyr for italienske pensjonister. Pensjonen i Italia er langt fra så lukrativ som den norske.


Men når det er sagt, det er selvsagt kjekt å bli satt pris på og når maten kom på bordet ble det stille, bortsett fra et og annet mmmm og "buono"
Det viser seg gang på gang at norsk mat vekker begeistring. Selvsagt er det noe som ikke slår an. Vi våger ikke servere fårikål uten å sjekke på forhånd, mange spiser ikke lammekjøtt. Men fara og Francesco som har en sønn, William, i Stavanger har vært der og spist pinnekjøtt og fortalte begeistret om hvor godt det hadde vært.

Så langt en vellykket kveld. Det ble et skår i gleden litt utpå - etter kaffe, eplepai og iskrem m/morellsylltetøy, Lina fikk telefon om at broren hennes var innlagt på sykehus og akuttoperert for hjerteinfarkt. De dro avgårde umiddelbart og senere på kvelden ringde vi og fikk fortalt at det hadde gått bra med broren. (som forøvrig er lege på samme sykehus og eier sommerhus 200 meter fra oss)

Men Fara og Francesco ble sittende til langt på kveld. 

Det er kjekt å få kontakt med lokalbefolkningen, få besøk, gå på besøk, forstå mer og mer italiensk, kunne snakke mer og mer, selv om det går "piano, piano".

Og på onsdag skal vi på uteteater i Grottaglie. Mimmo har regien over stykket som spilles på Grottagliese, den lokale dialekten som vi antakelig ikke forstår ett eneste ord av. Men det gjør ingen ting, vi stiller opp for å få med stemningen og for å vise at vi er interessert i Mimmo's hobby.

Søndag måtte treet plantes. Vi har funnet ut at det er Crape Myrtle (Lagerstroemia) og skal ha full sol hele dagen. Heldigvis har vi ikke store problemer med å finne en slik plass på tomten. Problemet var bare at når jeg begynte gravingen var det mye stein. Jeg fylte en hel trillebåre med stein av varierende størrelse, men til slutt havnet treet i jorden.

Det var utrolig stritt arbeid i 33 grader og sol.

Men det måtte gjøres. (a man's gotta do what a man's gotta do.)

Norgesbesøkene er over

Endelig er Sofie tilbake.
Og Anja og Borger har reist.  Til Anja's store glede var ikke AirBerlin nøye med vekta på bagasjen. 50 kilo ble innsjekket pluss tung håndbagasje. Anja forklarte at hun hadde blafret med øynene og fortalt om gledene ved shopping i Italienske markeder. Det virket visst.

Hun som er glad i perlebroderier falt pladask for disse skoene.

Men det ble råd med andre sko også, og bluser og skjørt og og....





Sofie vasker og vasker. Litt skjenn har jeg fått for manglende renhold, særlig i kroker og bak møbler! Men heldigvis stakk det ikke dypt med skjenningen. Og det ble ikke mer enn forventet.
Det meste som kommer inn av støv og sånt er mold fra alle de nakne jordene omkring oss. Og når det blåser frisk bris i dagevis sier det seg selv at det blir mye luftbåret støv. Og når det er så varmt som nå, må vinduer og dører stå åpne.

Bassenget blir også støvlagt. Det legger seg et fint lag på bunnen og filterpumpen er ikke kraftig nok til å dra det inn. Derfor må det feies bort mot pumpen slik at det filtreres bort.
Vind er noe herk.

Litt vind er ok, det gir bare en luftning når temperaturen er høy, men nå har det blåst minst frisk bris i tre uker. Det gjør at det også er nødvendig med mer vanning. Succhiniene henger litt med bladverket hver kveld.  Tomatene derimot er klar til høsting nesten alle sammen. Og det blir så mye at vi nå forsøker soltørking. Og allerede dag to ser vi at det ser bra ut og smaker utmerket.

Etterpå skal de nedlegges i olivenolje for senere bruk, kanskje med basilikumblader og andre krydderurter? Forslag mottas med takk, dette er første gang for oss.

Litt statistikk

Det har kommet en undersøkelse om prisnivået i de forskjellige europiske land.  Vi har ofte fått spørsmål om prisnivået her i Puglia og nå har vi fått det "svart på hvitt". Det eneste som kanskje kan innvendes mot statistikken er at Puglia nok på endel områder ligger lavere prismessig enn gjennomsnittet av Italia. Ikke minst fordi Puglia er 70% regionen i Italia. Det vil si at Puglia produserer ca 70% av vinen, kornet til pasta og olivenoljen.

Og her i Puglia lever markedstradisjonen godt, med ukentlige markeder i alle byer (med respekt for seg selv) der prisene er lavere enn i butikkene. Og kvaliteten på matvarene er høyere enn i butikker og supermarkeder.

Men, nå det er sagt, matvarer generelt i Italia ligger på 2/3 av nivået i Norge. Her er det godt å være pensjonist.

Undersøkelsen finner du her.

Alene igjen

Anja og Borger dro tilbake til Norge i dag.
Vellykket besøk?

1
Været har ikke vært det beste. Temperaturene har vært greie nok. men det har vært mye vind.
2
Shopping, Anja har gått en smule berserk på markeder og i butikker. Borger har vært mer moderat, men det har blitt bukser, skjorter og sko på han og.
3
Maten, Anja hadde forklart og fortalt litt til Borger om hva han kunne vente seg. Borger er, som jeg, "kjøttmann". D.v.s . et måltid uten kjøtt er ikke et måltid. Jeg ble "omvendt" for en god stund siden, Borger ble nok omvendt nå. Vi har vært på osterier og trattorier og spist antipasti til den store gullmedalje. For de uinvidde; antipasti er italienske forretter. A la casa - husets antipasti har vi opplevd noen ganger med over 15 forskjellige småretter.Og i løpet av besøket har det bare vært en eneste rett som ikke falt i smak. Det var en ost hos Osteria Pugliesa som var for skarp i smaken for tilreisende.  Jeg klarer den i små porsjoner, men det er en smak som nok må tilvennes.
For oss utlendinger som ikke spiser som Italienere er antipasti ofte nok og vel så det. hvis vi er tre, bestiller vi kanskje antipasti for to og det er rikelig for alle tre.
Også det som har blitt tilberedt i heimen falt i god jord, og Anja har fått beskjed om at det forventes mange italienske innslag i matlagingen hjemme i Norge fra nå av.

Selv slo jeg på stortromma en dag og kjøpte hummer.   Det var fersk nykokt hummer for første gang for Borger. Med ristet brød, majones og hvitvin ble dette ikke akkurat feil.

Skjønt stortromme, med prisene her i Puglia er slike "utskeielser", som vi ville kalt det hjemme, relativt overkommelige for lommeboken.

Bål på grillen noen kvelder var kjekt.

Selv om vinden var heftig om dagen, stilnet det om kvelden. Legg merke til tropehjelmen på bordet i bakgrunnen. Den er god å ha når sola steiker.





Vellykket besøk?
Borger som hadde sitt første Italiabesøk ga klart uttrykk for at han ville tilbake. Anja som var her for tredje gang, gjentok sitt mantra - "Når far og Sofie dør, er vi seks arvinger, jeg vil ha min sjettedel i juli og august".

Norgesbesøk

Norgesbesøk - i dobbel betydning.

Sofie har dratt til Norge for å besøke barn og barnebarn. Savnet etter Hannah og Sarah ble for stort, og vips så var billett bestilt og Sofie reist. AirBerlin til Oslo fra Bari er et bra alternativ som er billig også. Tilbake igjen er det mer komplisert fra Stavanger til Brindisi.

I hennes fravær har jeg besøk av Anja og Borger. Det er tredje gang for Anja, første for Borger. Jeg tror nok at Borger var en smule skeptisk til å være en uke hos svigerfar, fremmed mat, fremmede omgivelser etc. Men til nå har det gått bra, ikke minst i matveien. Både Borger og jeg har (hadde) en oppfatning om at kjøtt er mat, alt det andre er til nød tilbehør.  Men nå har jeg servert pepperoni dolce, kokt i olivenolje sammen med tomater og succhini. Det smakte utmerket. Pasquale kom innom men en bærepose med suzzhiniblomster som vi fyllte med ricotta og frityrstekte i extra vergine olivenolje.  Jo, det gikk an å spise dette. 

En tur til et trattoria i Ceglie Messapica var nok også et høydepunkt.

Vi bestilte due Antipasti a la casa per tre.  Altså to porsjoner forretter for tre personer. Vi fikk 14 forskjellige retter (ting) i tillegg til drikke. Når vi til slutt ba om regningen, kom den på € 32, men kelneren hadde rundet av til 30!

Mette? Ja, stinne.

Det blir mye matprat, men i tillegg har vi vært, og skal på markeder. Borger har kjøpt skjorter a € 5, bukser og sko, Anja har gått litt mer berserk og kjøpt både sko, topper, kjoler og whoknowswhat.  Markeder her i Puglia er et eldorado av både ting, tang, mat, og gloing. F. eks i dag stoppet vi hos "min" appelsinhandler og gav han € 6. 1 for et kilo aprikoser og 5 for appelsiner. Jeg tror det ble ca 8 - 9 kilo appelsiner som skal bli juice om morgenene framover. Me fekk druse mål.

Vind -Vento

Puglia sitt "slagord" er: Terra, mare, sole e vento. På norsk; Jord, strand, sol og vind.

Nå har vi opplevd vento.  Fredag 18. juni var det 33 grader, sol og tilnærmet vindstille, men det begynte å skye over. Lørdag begynte det å blåse litt og gradene gikk ned til 28. Søndag, 26 grader og mer vind. Mandag fortsatte nedturen til 24 og fem dråper regn. Tirsdag 21 grader og nesten storm. Fire dager og tolv grader er ikke akkurat kjekt. I alle fall ikke når man venter besøk fra Norge og et sted der det er VARMERE!
Heldigvis ser det ut til å være kortvarig, men man vet jo aldri.

Når Lucas var her, kjøpte vi en liten propell til han. Det gikk flere dager før plasten knakk. Vi gjemte restene til etter at han hadde reist tilbake til Norge og nå hadde jeg kjøpt et riveskaft og laget en propell som i tillegg viste vindretning. I dag fløy et blad fra propellen. I tillegg hadde tverrstangen snurret så mange ganger rundt at skruen hadde skrudd seg ut og hele innretningen hadde blitt ødelagt.
Jeg må nok investere en ny euro for å få gang i det hele igjen.

På en av pillarene til pergolaen hadde vi hengt opp to tallerkener. Vinden tok den ene som knustes, men jeg klarte å berge den andre. Vi hadde et teppe hengende på muren til lufting, det klarte jeg såvidt å berge rett før det fløy avgårde.
Det rareste var en firfisle som kom pilende over gårdsplassen. Vinden var så sterk at den mistet fotfestet og slet skikkelig for å komme seg i sikkerhet.

kjøkken / hage / produksjon

Med grønnsakhage og bærtre blir det fort for mye til at vi klarer å spise underveis.  Første problem i år var morellene. Vi har seks morelltre på tomten og i år bar de minst like mye som i fjor. Det er litt rart, andre forteller om særdeles dårlig avling i år.
Våre moreller modnes forskjellig. Ett tre som står østenfor garasjen, er tidlig. Neste om står ti meter borte er det seneste, men det er en annen variant. I bakhagen modnet de sånn midt i mellom.  Som sagt, første tre modnet tidlig og vi spiste og spiste. Deretter plukket vi det vi maktet og gadd fra bakken. Dette ble til nesten 10 liter syltetøy.

En ukes tid senere klatret jeg i gardintrapp og i selve treet og plukket nesten tomt. Det ble til likør, 7,4 liter for å være nøyaktig.

De fem andre trærne fikk fuglene spise av uten innblanding fra oss.


I går morges kom Pasquale innom med en bærepose zucchini (squash). I tillegg har vi god avling på våre egne. Vi har spist dem i salat, stekt dem i olje og fritert dem. Nå hadde vi plutselig over tre kilo som det måtte gjøres noe med.

Sursylting ble alternativet i år som i fjor. Lake ble kokt, zucchini og løk skåret i skiver på mandolinen og lagt i laken. Etter tre-fire minutters koking havnet det så i sylteglass. Da de var gjort var jeg i grunnen litt skuffet. Det ble fire halvlitersglass av det hele, pluss mye lake til overs. Kanskje skal jeg ta vare på laken og lage en omgang til når flere har modnet.


Men det er godt å ha noe å henge fingrene  når jeg er alene hjemme. Sofie har dratt fra meg!

Men hun kommer tilbake når norgesbesøket hos barn og barnebarn er overstått. Og om en snau uke får jeg besøk av Anja og Borger. Det gleder jeg meg til.

Vi fryser ikke akkurat

Varmen har kommet. Sommervarmen. Når vi står opp om morgenen (formiddagen for de fleste andre) er det mellom 25 og 30 grader. Hver dag.  Hvis vi er heldige blåser det litt, men ikke nok til at vi kan være i solen. Det blir å sitte i skyggen og ikke gjøre noenting før i kveldingen. Da går temperaturen ned til ca 26-28 grader og det trekker over et lett skydekke.
Da drar vi fram vannslangen. Og vanner i grønnsakhagen og i blomsterbed-  og potter. I grønnsakhagen står tomatene og er grønne, zucchini (squash) tar vi inn daglig og spiser, peperoni blomstrer og artisjokkene er klar til tredje innhøsting. Det skal skje om halvannen uke, for da får jeg besøk fra Norge igjen.

Sofie drar til Norge i neste uke for å besøke barn og barnebarn. Savnet, især etter Hannah og Sarah er stort.

Lørdag dro vi til Taranto, for å gå på kjøpesenter. Sofie hadde lyst på mer klær, igjen. Det ble råd med både klær og andre nødvendighetsartikler. Og så er det herlig å komme inn slike steder der temperaturen er endel grader lavere enn ute.
Hjemme igjen var det første vi gjorde å skru på AC'en i stuen før vi satte oss ute. Det var deilig å komme inn fra 28 til 23, selv om det fort steg opp igjen når vi skrudde av AC'en.

Søndag ettermiddag kom Francesco, Cira og Rosa innom - såvidt, og ba oss komme til lamiaen deres i femtiden på ettermiddagen. Kaffe og panzarotti sto på menyen, samt andre gjester.  Vi dro selvsagt avgårde, slike selskaper må vi bare få med oss. På det meste var vi 12 stk, men en måtte dra tidlig. Damene satte i gang med matlaging, vi menn satt ute i skyggen og småpratet.

Her er Cira i gang med deigen, Rosa hjelper til med vannet.

Deigen er blanding av halvparten vanlig hvetemel og halvparten semola, litt smør, tørrgjær og vann.
Arbeides lenge og vel, deretter rulles det ut til små "boller" som får heve en time eller to.

Sofie klarte å imponere når bollene skulle rulles, et emne under hver hånd. Da stod de andre damene og beundret håndlaget.

Etter heving ble emnene kjevlet ut til små runde leiver som det ble lagt mozarella og mortadella, parmesan, oregano og tomatsaus oppå.

Til slutt brettes leivene i halvmåner, presses sammen med gaffel og stekes i nøytral olje.

Servert varme er dette storveies mat.

Når man i tillegg sitter ute ved langbord i lag med gode venner og behagelig temperatur blir nytelsen optimal.

Kan man ha det bedre?

Apropos mat

Erfarne og entusiastiske norske hage- og grønnsakelskere vet at zucchini har to sorter blomster. Hanner og hunner.  (Akkurat som krabbene)
De som ikke vet så mye kan få vite at zucchini er det samme som det vi kaller squash.

I dag kom vår gode venn og nabo; Pasquale innom med en pose blomster.

Disse, fortalte han bør du fylle med ricotta (ost) før de stekes.

Som sagt så gjort, dette ble middagen i dag;

Blomster, fylt med ricotta, dyppet i mel/vann/saltblanding og deretter stekt i extra vergine olive oil.

Var det godt?

Det er jo et definisjonspørsmål. Godt var det, veldig godt var det, ekstremt godt var det.

Vi klarte selvsagt ikke spise alt, noe blomster blir nok spist i morgen også.  Og så vet vi jo at våre egne zucchini står der og blomstrer..........


Forresten du må ha Spotify for å åpna linken der oppe i innlegget. Hvis du ikke har Spotify, gi tlbakemelding og det kan kanskje ordnes..................

Så sitter vi her

Så sitter vi her igjen, vi to. Lucas og Silje har dratt og vi bare nyter stillheten og selvsagt været. Ikke fordi at besøk ikke er kjekt, langtifra.
Været ja. Det har endret seg en smule. Til det bedre. Faktisk har det blitt så varmt at skygge og helst litt vind er det beste alternativet. 26-28 grader forteller oss at nå er endelig sommeren kommet.
Ikke at det har vært dårlig tidligere, men dette er definitivt sommertempertaturer. Og varmere skal det bli. Det er meldt opp mot 35 i uken som kommer. Heldigvis bor vi høyt (360m) slik at vi unngår heten som de strir med de som bor nede på Salentohalvøya.
Selv om det er varmt blir det gjort litt nyttig. Livar holder på med siste innsats i vedaskog, Sofie vasker og steller og gjør klart til neste besøk. Anja og Borger kommer på besøk når Sofie er i Norge. Hun drar om en ukes tid for å se om barnebarna som er dypt savnet. Heldigvis har AirBerlin rimelige billetter fra Bari til Oslo. Ulempen med AirBerlin  er at flyging skjer bare en eller to ganger pr uke og avgangen fra Oslo er ekstremt tidlig om morgenen slik at reisende fra andre deler av Norge må overnatte i Oslo. Og ankosmt fra Bari til Oslo er sent om kvelden slik at samme problem oppstår da. Men, billetter til under 800 kroner pr vei gjør alternativet attraktivt.

I dag har Livar vært hos tannlegen. Rett før jeg dro fra Norge knakk et stykke av en jeksel og min utmerkede tannlege Hamid Husseini hadde ikke tid til å ordne dette før avreise. Han anbefalte imidlertid at jeg ordnet det i Italia. Det kan være farlig å anbefale slikt, tannlegeprisene her i Italia er nok en smule eller to lavere enn i Norge. I dag var det bare en tilstandsrapport for tannlegen, neste avtale er fredag kl. 13.  Han lurte på om det var mulig for meg å komme da, det var som regel umulig for italienere å komme på et slikt tidspunkt, det kolliderte med lunchen. Og mat er viktigere enn tannleger, i alle fall her i Puglia.

Kveldene her nå er det vi kaller fløyelskvelder. Noen ganger legger vi litt ved på grillen, tenner opp og bare sitter og koser oss. Varmt og godt, bålet er kun for kos, ikke for varme. Og livet er godt.
Av og til ringer vi til venner i Norge via Skype og avgir en liten tilstandsrapport. Det er ikke alltid like populært - tilstandsrapporten altså - om været her og der.

Skype har vi stor glede av. Vi kan snakke med slekt og venner for en slikk og ingenting. De som selv har installert Skype på sin PC, ringer vi gratis, de som "bare" har fasttelefon ringer vi for 13,5 øre pr minutt. Det er faktisk billigere enn vanlig telefonabonnement  hjemme i Norge.

Telefonsystem i Italia er rart.  Det finnes flere mobiloperatører; Wind, Vodafone, TIM etc. Men de har ikke lik dekning overalt. Det virker som om de har hver sin mast med antenner. TIM har god dekning her, Vodafone såvidt, Wind har dekning litt nedi veien. Normalt brukes kun TIM, men før vi visste alt dette kjøpte jeg en telefon med Wind-abonnement.  Det var billigere å kjøpe en telefon med abonnement enn bare abonnementet. Det fulgte med masse penger på "kjøpet", men så viser det seg at dersom man ikke lader opp minst en gang pr år, ja da sletter telefonselskapet SIM-kortet og beholder de penger man har betalt inn. Slik også med mitt Wind-kort. Plutselig virket ikke telefonen. Jeg visste ikke hvorfor, og kontaktet en Wind-butikk. Her fikk jeg beskjed om at jeg måtte ringe selskapet fra telefonen (som ikke virket)
Jeg fant en annen Wind-butikk i går og fikk hjelp og forklaring der, takket være en annen kunde som snakket engelsk. Jeg måtte kjøpe nytt SIM-kort og deretter sende et brev (!) til Wind sitt hovedkontor i Milano og be om å få mine penger overført til det nye SIM-kortet og deretter få tilbake mitt gamle nummer.  Dett ble innfløkt å skrive, sikkert innfløkt å forstå, og i alle fall innfløkt å få til.  Byråkrati er visst et annet ord som kunne passe.

Vi har også hatt et sært tilfelle med briller.
Sofie hadde kjøpt briller her i fjor (tror jeg det var) Dolce & Gabbana av alle ting. Her om dagen knakk det litt av stangen og butikken der de var kjøpt ble oppsøkt. Hun visste at bruddet antakelig kom av at hun brukte clip-on solbriller og bestemte seg for å kjøpe ett nytt par briller, denne gang med glass som skiftet farge, alt etter lysstyrke.  Joda, det skulle gå greit, kom tilbake om ti dager, så skulle brillene være på plass, samt en ny stang til de "gamle". Etter ti dager kom vi tilbake, men nei, ingen briller. Triså i butikken måtte imidlertid få sjekke de gamle brillene, hun hadde visstnok "forlagt" lappen fra første besøk. Hun ringte også og etterlyste bestillingen og kunne fortelle at de var sendt fra fabrikken og ankom i morgen tidlig. Certo!  Etter fire uker, seks forespørsler og 13 telefoner fikk vi endelig vite at innfatningen var ødelagt av de som laget glassene.  Kunne Sofie ta ut en ny innfatning så skulle nye briller være på plass i løpet av tre dager. Neitakk var Sofie's svar. Jeg vil vente til jeg er tilbake fra Norge før jeg bestemmer meg. Vi kan ikke stole på ansatte som ikke har bedre forståelse for sine kunders problemer og som i tillegg tyr til gjennomskuelige løgner for å forsvare egen udugelighet.
Det kan i samme forbindelse nevnes at Livar også bestilte nye briller hos en annen optiker. Der gikk det ca en uke før brillene var klar for henting og betaling.

Krigen mot maur fortsetter. Jeg vinner hvert slag, men på sikt tror jeg nok at jeg taper krigen. Eller at det blir en form for våpenhvile fra maurenes side så lenge vi bor her. Men jeg må ta en tur med mordvåpenet i hånd annehver dag eller så. Det er nødvendig med denne krigen. Vi har også snegler som vi ikke vil ha i grønnsakhagen, derfor legger vi ut gift til dem. Men denne giften drar maurene avgårde med og drar ned i hullene sine. Det samme skjedde med rottegift som vi la ut etter å ha sett en mus.
Vi har en mur mellom grønnsakhagen og nabotomten. Over denne kommer sneglene og vi legger derfor ut gift oppå muren. Den er forsvunnet i løpet av en natt. For maurene hos naboen har jeg ikke kontroll over. Tilbake til grovt salt for å stoppe sneglene.

Ellers så drives det med jordarbeid.. Jeg har gått til innkjøp av rydningsag og kaster meg utpå slåtten med liv og lyst. Etter slått må det rakes hvis det skal kunne kjøres jordfreser.

Livet er bra her, men varmt.

Hjemme alene - igjen

Fredag morgen var Lucas ganske klar til å dra hjem til Norge igjen.

Kofferten hans var pakket og gjort klar allerede kvelden før. Alle leker hadde vi gjemt etter at han hadde lagt seg. ute av øye, ute av sinn tenkte vi, og det stemte. Bare to-tre småting tok tante Silje med i håndbagasjen slik at han skulle ha noe å leke med på flyplassene i Brindisi, Milano og Amsterdam. Det er lang reise for en liten gutt. Heldigvis er tante Silje tålmodig og vet hvordan han skal behandles.

Han har kost seg masse hver dag. Truffet igjen mennesker som han traff i fjor, men hadde glemt, slik som Francesco som bildet viser. Og hos Fam. Guido  Pagliara i San Vito dei Normanni fant han etterhvert tonen og lekte høylytt med hele familien

Han satte også stor pris på å spise nespolle og fjorårets mandler hos Guido.

Han har vært overalt på eiendommen, spist moreller og jordbær med hele ansiktet og badet i et lite basseng innkjøpt spesielt for anledningen.

Det store bassenget var fortsatt for kaldt med sine 22-24 grader.  Da var det lille godt å ha.

Tante Silje har kalket huset utvendig. Det var nok i tidligste laget, det er nok bedre å gjøre slikt arbeid på ettersommeren etter at alt er godt uttørket. Men det får være som det er. Det er i alle fall godt at det er gjort.





Kalking fra taket og nedover var et mareritt for Silje som har høydeskrekk. Hun hadde grudd seg lenge, men det ble litt bedre når hun fikk vite at det er meterhøye murer omkring taket. Noe er nok Lisa sin skyld som hadde skremt henne på forhånd. Men allikevel, det var skummelt.  Lille Lucas klatret, under oppsyn, både opp og ned uten problemer.

Vi får vurdere neste år hva som skal gjøres. Noe av pussen har løsnet - men ikke falt av - på baksiden av huset. Det må nok fikses neste år.




Vi hører rykter om at det skal bli mulig å byggemelde og å få byggetillatelse i ettertid for ulovlig oppførte bygninger. Det kan bli nyttig for oss og vår garasje som sikkert er oppført ulovlig. Det er nok en del av Berlusconis initiativ for å få fortgang på økonomien igjen. Det har  blitt tillatt å bygge på 10% av bygningsmassen også. Men når man som vi, bare har 80 kvm i utgangspunktet blir et påbygg på 8 kvm i grunnen mer bry enn nytte.

Nå er vi alene igjen, Lucas og Silje har akkurat landet på Sola.  Vi får bare håpe på at bagasjen også kommer fram samtidig, ikke minst siden det i hver koffert ligger en pakke salsicce. (Italienske pølser for de uinnvidde)