fredag 16. desember 2016

Kæ kosta lorten

For mange år siden, på Varhaug, var det en mann som hadde kjøpt en av disse nymotens greiene som de kalte radio.
Folk kom innom for å se og høre på vidunderet og det samme gjorde en nabo som ikke satt så godt i det. Når han hadde lyttet en stund kom spørsmålet; "kæ kosta lorten?"

Ingen beundring, ingen misunnelse, bare undring på om dette var verdt pengene.

Slik er det også med huset vårt i Puglia. Mange er interessert i hva det koster å kjøpe hus i området.  Det er et veldig vanskelig spørsmål å besvare. Ikke minst fordi det varierer så mye. Her er det ikke bare beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet som avgjør. Her er det by og land, naboskap, størrelse, tomt, utforming, planløsning etc. som spiller inn.

Vi skal ikke legge skjul på at vi har vært heldige med både beliggenhet naboer, klima og prisen. En meglervenn kom innom med noen som var på leting etter hus noen få år etter at vi hadde kjøpt og når de spurte hva vårt hadde blitt handlet for, la megler til € 40.000,- fordi han syntes det var den reelle verdien som huset burde kostet. Det er nok nærmere hva den er verdt nå etter at vi har eid huset i noen år, bygget til og forandret.



De fleste av oss har det vel på den måten at om vi har kjøpt eller investert i ett eller annet, så blir vi etterpå ekstra opptatt om prisene har endret seg. Helst vil vi at de skal stige, det gjør godt for følelsen av å ha gjort noe riktig.

Som sagt, priser varierer.  Denne samlingen trulli koster € 160.000,-









Eller, om du er rik og riktig vil slå på stortromma kan du få en gammel oljemølle som er restaurert til høy standard.
To bygninger, fem-seks soverom, stort selskapsrom utgravd i fjellet under huset etc.


€ 620.000 må du punge ut med for denne herligheten. 

For oss litt mindre bemidlet går det an å finne bra eiendommer for langt lavere summer. Vi vet om en eiendom som kanskje kommer for salg, 12 mål jord,  3-4 soverom, ny kjøkkeninnredning, trullo med tre kjegler tilknyttet hovedhuset. 40 kvm overdekket terrasse i forbindelse med bakerom med vedfyrt ovn, grill, stort rom som kan brukes til kjøkken, soverom eller bare oppholdsrom. Her er det også et lekkert bad etc. Mye er rehabilitert til meget høy standard. Halvannen million norske så blir den din. Det er bare å ta kontakt, så formidler jeg interesse til eierne.


Enda billigere går det også an. Stue, to soverom, bad og kjøkken for € 70.000. Hage med frukttrær.

Det er mye til salgs, men folk er ikke nødt til å selge så prisene er nokså stabile. Det er allikevel mulig å gjøre noen meget gode kjøp. 

Det er også en eiendom med norske eiere til salgs. Sjekk den på Finn.no


Alle eiendommer  utenfor byene har store tomter. Plutselig har man egenprodusert olivenolje, høstet egne mandler, valnøtter eller kastanjer. Spist seg mett på moreller i mai, lagt aprikoser til tørk i juni, hentet solmodne tomater, fiken og annet godt  fra egen hage - - bare fantasien setter  grenser. 

Her kan man dekke langbord ute og invitere venner og naboer - det blir alltid en fest. 

Så spør du kanskje om det ikke er mulig å få kjøpt seg en ferieleilighet?
Det korte svaret er nei.

Det lange svaret er at Puglia ikke er turistifisert. Turistene som kommer hit er nord-italienere som kommer tilbake til røttene. Og de bor hos mor og far, eller hos nonno og nonna. Det finnes noen få eiendommer i villagio turistico, men det er ofte kjedelige småhus der det kun er liv i juli og august. Ellers er området utdødd.  Hvis det er strandliv man er ute etter, da drar man til Spania.

Det er leiligheter til salgs i byene. Da er det som regel ikke noe sted å være ute for å slikke sol, bortsett fra på en bitte liten veranda, en enda mindre hageflekk, eller i gata. 







søndag 23. oktober 2016

Luksusproblem

På nordsiden av huset står det noen store trær .  Det ene er et aprikostre .  Det bærer rikelig hvert år i slutten av juni .  I fjor især til stor glede for lille Anna .
 Hun spiste seg gjennom lange rekker med utsteinet frukt.  I år var det ikke fullt så interessant ,  men som tørket snacks gikk det an for både barn og voksne .

Det andre treet er kastanjer.  Ekte kastanjer.  De modnes fra midten av oktober og utover .
I år var jeg her og kunne ta meg av nøttene.  De fleste faller ned av seg selv ,  men jeg har også laget en lang stang med en krok i enden slik at jeg kan riste i greinene.  Jeg bør bare passe på at jeg ikke får nøtter i hodet .  Især hvis de kommer  med hamsen på.  De veier ikke så mye , men langt fall og kvasse pigger gjør at det ikke er  behagelig å få i hodet .

 Nøttene som vokser her er av langt bedre kvalitet enn de som selges på markedene lokalt.  De er nok plukket i andre provinser og importert.
I og med at det til nå har blitt høstet minst ti kilo betyr det at jeg har hatt rikelig avling til å dele med venner og naboer.  Jeg har passet på slik at jeg har nok å ta med hjem også .



torsdag 20. oktober 2016

Mat - igjen.

Her i området er mat omtrent hellig.  Man tøyser ikke med mat.  Maten skal være slik som den alltid har vært.  Slik som på tippoldemors tid og vel så det. Å forandre er helligbrøde.
Geir stakk innom i dag og siden det nærmet seg tid for lunch foreslo jeg en tur til byen for å spise.
Vi har mange gode alternativer til å få seg god mat og denne gangen havnet vi på Osteria vecchio Piazza.  Stedet har skiftet navn fra Osteria Annunziata  fordi kokken hadde kjøpt ut forrige eier. Som forøvrig drev et utmerket spisested.
Den nye eieren bruker de samme råvarer som de fleste andre.  Men med en vri.  Vi gjorde bare en liten feil.  Vi bestilte secondo etter antipasti.
Antipasti var nok i rikelig grad.  Herlige smaker og pent presentert.
Vi fikk bl.  annet  små tomater i varm olje.  (pluss noen krydder).  Det smakte så godt at jeg  ba om oppskriften,  med tanke på  Sofie som er så glad i tomater og ikke er her.  Men nei,  oppskrift var ikke på tale.  Men siden "mia moglie" ikke  kunne være her,  kom eieren med et stort glass med tomatene klar til å bli varmet opp.
"per tua moglie " Nå står glasset i kjøleskapet. Vi to gressenkemenn skal tilbake i lag med den tredje allerede på lørdag.

mandag 17. oktober 2016

Carrubo

Innerst i et skap fant jeg en flaske hjemmelaget likør. Laget av carrubo  i 2014.
Den ble prøvesmakt og jeg fant ut at dette måtte det lages mer av.  En liten flaske ble fylt opp og tatt med til naboen som bestikkelse.
Det fungerte som det skulle og en bærepose ble fylt opp.


Så var det å rive dem i småbiter før de fikk en runde i min frullatore. Noen av frøene ble tatt vare på.  De skal jeg så for å se om jeg kan få eget tre.
Til slutt ble det helt over sprit og så skjer resten av seg selv.


Frø fra carrubo  er spesielle.  Hvert frø veier nøyaktig det samme og har gitt opprinnelse til det kjente begrepet karat. På norsk kalles frukten for Johannesfrukt.  Lokalt her kalles det for zucchero povero  - fattigmanns sukker.

fredag 14. oktober 2016

Attende

Så var jeg tilbake i paradiset vårt.  Det er forsåvidt kjekt,  men det var også problemer.  Terje hentet meg på flyplassen og vi kjørte til forsikringsselskapet i Francavilla Fontana.  Der fikk jeg ordnet bilforsikringen slik at jeg kan bevege meg utenfor matrikkelen.  Innom et supermarked for nødvendig innkjøp og så til Villa Serena.
Der var alt mørkt. Jordfeilbryter hadde slått seg av og dermed oppsto mange følgeproblemer.  Alarmen er koblet utenom, dermed hadde ikke Giuseppe reagert.  Men,  når det ikke er strøm så lades ikke bilen.  Det betyr flatt batteri.
Vanningsanlegget stopper også og dermed stivner vannpumpa og må ha  starthjelp.
Giuseppe fra alarmselskapet kom innom og jeg fikk forklart at han måtte sjekke jordfeilbryteren hvis det ikke var utelys om kvelden.
Batteriet på bilen er relativt nytt så jeg håper at startkabler kan løse dette prekære problemet.
Ikke alt er like deprimerende.  Ved siden av porten står det pampasgress som jeg plantet for noen år siden I år ble det vakrere enn det har vært noen gang.




Det er også rikelig med mele cotogne så likør blir det nok i år også. Granateple var det bare to  igjen av.


Fredag morgen - fortsatt
ikke strøm på bilen.
Heller ikke telefondekning.  Men internett hadde jeg selv om jeg ikke har bestilt og betalt.  Dermed kunne jeg ringe via Skype til Terje som kom bortom med nye startkabler.  Det gjorde susen og jeg kunne kjøre bilen ut til et sted hvor jeg kunne vaske den.  Der stoppet motoren og vi kunne ikke komme nær nok til å få brukt startkabler.  Avgårde til Ceglie for å få tak i skikkelig lader og det fungerte.

Etter noen timer fikk jeg startet motoren og kunne dra til våre gode venner i Grottaglie.  Jeg hadde tatt med røkelaks til dem og det falt så pass i smak at jeg  ble bedt med på lunch.  Bl.  Annet  kom der polpo på tallerkenen.

Følgere