torsdag 30. juni 2016

Alene hjemme - igjen

Men bare for noen få dager.

Anna, Lucas, Silje og Tom dro tilbake til Norge i dag. Glade og lykkelige over å ha hatt et kjekt besøk. Varmt og godt hver eneste dag, varmt vann i bassenget, fyr i uteovnen om kvelden.

Fyring har vært Lucas sitt ansvar. I år som i fjor. Det var så viktig at han helst ikke ville gå ut og spise om kveldene. Og så viktig at han lærte opp Anna også. Det kunne jo hende hun kom hit uten at han var med.

I forrige innlegg skrevv jeg om besøk i zoosafari. Vi har et rikt dyreliv nærmere huset også.
Dyredød i trafikken er også noe som hender. Slik som her, på vei til byen oppdaget vi denne krabaten som hadde måtte bøte med livet i nærkontakt med en bil. (Heldigvis ikke vår)

Biscia kalles typen, på norsk; grønn piskeslange.
Vi foretok noen målinger basert på bildet og kom til at den nok var omkring 140 cm lang.  De finnes overalt, men er ikke giftige.

Vi har også sett rev som krysset veien foran bilen vår. Til stor fornøyelse for Lucas som også fikk et glimt av den en gang.
Den besøker oss i gårdsrommet også for å sjekke om det er noen spiselige rester etter barna. Men disse besøkene skjer om natten når alle sover.










Når man er hos morfar kan det være greit å holde det litt i orden. I alla fall av og til.

Så er det også "minste føre" når været er slik at påkledningen kan være minimal.

Vi fikk også tid til å besøke Grotte di Montevicoli.  Det har vært litt av en prosess å få tilgang. Ceglie har eget turistkontor. Det har blitt besøkt to ganger i år. April og nå i juni. Med spørsmål om når grotten er åpnet. De visste ikke, heller ikke hvem som kunne vite og hvordan man skulle kunne få tak i noen som visste.
Facebook ble redningen. Grotten har egen FB side og der sto åpningstidene. Glad og lykkelig dro jeg avgårde for å sjekke før gjestene ankom. Bomtur.
På skuret merket bigglettiera stod det et telefonnummer som kunne ringes. Det virket ikke. SMS ble sendt, men det var resultatløst.
Via Facebook ble det sendt spørsmål og etter en tid kom det tilbakemelding om at vi kunne ringe det oppgitte nummeret mellom kl. 11 og 12:30.
Når jeg endelig kom fram i telefonen kunne jeg få en avtale på lørdag 25. juni kl. 15:00.
Moroa var ikke slutt...... Jeg spurte Geir om han hadde lyst til å bli med. Det hadde han og skulle møte hjemme hos oss i god tid. Når det nærmet seg avreise var ingen Geir dukket opp. Vi måtte bare dra uten dem.
Vi forsøkte å ringe til dem. Syv ganger uten resultat. Mobildekningen  er nemlig særdeles variabel i Puglia. Til slutt ringte Geir tilbake og fortalte at han ikke fant fram og nå stod ved Cimiterioen og ville vite hva han skulle gjøre. Vi måtte si fra oss omvisningen, heldigvis var det andre kunder også og guiden lovte oss ny tur når Geir var kommet. Jeg dro avgårde til Cimiterio og hentet dem. Dermed fikk vi endelig omvisning, den tredje den dagen.
Til slutt skulle det betales; € 2 pr person. Jeg hadde betalt for oss, men Geir hadde glemt å ta med penger. Jeg skulle legge ut for ham, men guiden kunne ikke veksle min € 50-seddel.
Dermed ble det gratis for Geir og hans to kumpaner. 
På vei gjennom Ceglie etter en pizzakveld på onsdag oppdaget Lucas at guiden også gikk i gaten. Ny kontakt og Geir forsøkte å få betale sin gjeld. Men nei, forslaget ble ikke akseptert.

Grotte di Montevicoli er ikke stor så besøket tar ikke lang tid. Det finnes større og langt mer spektakulære grotter andre steder i Italia og verden ellers. Men vi kan sitere en ukjent sjømann, "de har ikke noe som jeg ikke har hjemme, men de har det her"

Torsdag var besøket over. 
Ti dager har morfar fått oppleve to små barnebarn på forskjellige utviklingstrinn i livet. Lille Anna som hver dag får ett nytt ord eller to i vokabularet, Lucas som har fylt ni, er full av vitebegjærlighet og refleksjoner.  
Når han var tre år og på vei tilbake til flyplassen for å dra til Norge sa han; "Sol, varme og lite regn, det betyr frihet" Nivået på refleksjonene er blitt endret, men når jeg siterte en uttalelse fra ham på Facebook var det en venn som kommenterte; det er håp for poden!
Det har vært gode dager. 







mandag 27. juni 2016

Statistikk og mat

Statistikk, tall og sånt kan være kjekt.

Mange av oss, kanskje de alle fleste er glade i mat. Vi spiser for å leve.
I Italia er det ikke slik, der lever de for å spise kan det se ut som.

Derfor har jeg lyst å se litt på statistikk.

Jeg vil bruke Tripadvisor som grunnlag.

I Stavanger er det 185 spisesteder som er rangert på Tripadvisor.  Da regnes absolutt alle, små som store. Fra Take-away til de fineste og dyreste.
Stavanger har et innbyggertall på ca 132.000 noe som gir ca 713 innbyggere pr. spisested.

I Ceglie Messapica er det 60 spisesteder som er rangert på Tripadvisor. Med et innbyggertall på 21,000 blir det 350 innbyggere pr. spisested.

Så går vi ett skritt videre i Rogaland:
Vi tar med Sandes, Sola og Randaberg også. Da kommer vi opp i ca 243.000 innbyggere og 277 spisesteder.  Det blir 877 innbyggere pr. spisested.

I Puglia tar vi med nabobyene til Ceglie Messapica; Ostuni, Villa Castelli, San Michele Salentino og Grottaglie. Disse ligger omtrent med samme innbyrdes distanse som de vi sammenligner med i Matfylket Rogaland.
Her er det 299 spisesteder fordelt på 93000 innbyggere. Da kommer vi ned i 308 innbyggere pr. spisested.
Bildene er fra restauranter og Osterier i og rundt Ceglie Messapica. Bare for å illustrere hvordan maten presenteres.

fredag 24. juni 2016

Kjekt med barnebarn på besøk.

Barnebarn er en bonus. I tillegg å få dem på besøk et sted der det er sommer og varmt er en ekstra bonus - for dem.


Det gikk litt tid før Anna syntes at basseng var kjekt. Lucas for sin del var i vannet før det var gått en time etter ankomst.

Pizza på pizzeria om kvelden er også kjekt. Vi har funnet et nytt sted som serverer pizza med fløte på. Det falt i smak hos alle, både store og små. Beste pizza jeg har smakt var tonen hos dem som har stemmerett.
Prisnivået er også særdeles behagelig.
Fire pizze, vann, brus og (øl til meg) € 25,50 (NOK 240) lar seg høre.
(omtrent 900- 1000 kroner for nesten samme meny i Norge, men her smaker det bedre)

Fredag var det Fasano og Zoosafari som sto på planen.
Lucas har vært der før, men for Anna og Tom var dette første gang. Om det var kjekt? Det var gledeshyl fra den lille når stor giraffer stakk tungen inn i bilen og fik brødrester. Sebraer, dådyr


løver, tigre, elefanter, bjørner, neshorn, flodhest og kameler.+++... alt var like kjekt.


Samt en diger is som vi voksne lurer på hvor hun finner plass til.


Minuset er at morfar ikke er helt i form. Kanskje er det væskemangel, kanskje mineralmangel?
I alle fall måtte jeg legge meg nedpå litt i bilen mens de andre utforsket lekeland.





mandag 13. juni 2016

Hukommelse er noe herk - og andre betraktninger.

Hukommelse er noe herk. I alle fall når den ikke virker som den skal.  Når jeg var her i mars sådde jeg noen frø i en potte og la dryppvanning på.

Når jeg nå kom tilbake hadde det spirt og så ut til å trives som bare det.
Jeg visste godt hva det var jeg sådde. Problemet er at jeg visste det i mars, men jeg vet det ikke nå.

Nå er de flyttet til en ny vokseplass som vart ledig.

De fikk følge av et lite kastanjetre som også har brukt april og mai til å vokse seg til. Det var en del kastanjenøtter under treet på nordsiden av huset. Det har nok vært venner og naboer som har plukket i høst, men siden treet er så stort får de slett ikke tak i alle nøttene.

Potten ble ledig etter at en busk nær porten avgikk med døden i løpet av siste år. For å erstatte den tok jeg en rosmarin som hadde etablert seg fra en stikling stukket ned i pottejorden for et par år siden.
Når jorden så i tillegg fikk resten av vannet i bassenget skulle forholdene ligge godt tilrette for at rosmarinbusken overlever på sitt nye hjemsted.

I en annen potte har det dukket opp to tomatplanter. Hvordan de har kommet dit vet jeg ikke, men de blomstrer i alle fall og kanskje blir de spiselige før jeg drar tilbake til min kjære Sofie.

For et par år siden fikk vi også et par rotskudd av pasjonsfrukt fra vår gode nabo Mimmo,
En av dem har slått til riktig så bra.

Men før hjemreisen skjer kommer lille Anna og ikke fullt så lille Lucas på besøk.
Når de var her i fjor ble Anna veldig glad i aprikos. Det ble spist såpass at det gikk ut over fordøyelsen til slutt.

Etterpå ble det fortalt at hun skapte oppstandelse i alle butikker i Stavanger der det ble solgt aprikos. Men når hun fikk smake dem, ble de spyttet ut. Smaken var feil i forhold til frukten hos morfar. Heldigvis ser det ut som om treet bærer nok til at hun skal få nok i år også.
 For Lucas er det nok bassenget som er det viktigste slik det har vært i alle år.

torsdag 9. juni 2016

Tilbake - attende - tornato

Nedtellingen er ferdig, jeg er tilbake i Villa Serena. Etter utallige (i alle fall to) oppfordringer må jeg blogge allerede etter et døgn.

Kari og Ola Bremnes sang i sin tid at "Det skal bo folk i husan" I to måneder har det ikke gjort det her.
Det synes. Ikke minst ute der det er mold underst. Graset står meterhøyt og skjuler nyttevekster i grønnsakhagen og gjør det vanskelig å ferdes alle steder.

Bilen var det nesten vanskelig å se, den var aldeles nedstøvet og kamuflasjefarget.
Grunnen kan være at det har regnet i mitt fravær. Regn avløst av  tørke og vind er en kombinasjon som skitner til.

Før jeg dro koblet jeg til tidsstyrt dryppvanning til alle potter og kar. Det har vært en suksess. Stort sett har alt overlevd selv om den potten som stod sist nok har fått litt for lite vann. Den overlever nok, men blir ikke så praktfull som i fjor.
Nå skal mange potter flyttes og justeres slik at synet blir optimalt.

Det er nok å henge fingrene i, både ute og inne. Heldigvis er ikke varmen påtrengende, bare  25 i dag,

Jeg begynte forsiktig med dra til byen å få vasket bilen utvendig. Men de holdt på med jobben gikk jeg til bakeren og fikk kjøpt brød, samt innom til skredderen (de er ikke flinke å oppdatere nettsiden sin) og fikk tatt mål til fire nye skjorter.
Det et par måneders leveringstid på grunn av stor pågang akkurat nå, men jeg fikk forklart at jeg dro tilbake til Norge den 5. juli. Da løste leveringsproblemet seg.
Pris? Ca 2/3 av hva man får kjøpt skjorter for hos Dressmann i Norge.


Etter bilvask ble det besøk hos frisøren. Jeg og Geir bruker samme frisør, men jeg har ikke samme opplevelse som han. Geir påstår nemlig at han har mer hår etter besøket enn før.

Det ble også tid til en snartur til Grottaglie. Keramikken som ble tatt med hjem forrige gang falt i smak og supplering ble bestilt. Jeg måtte selvsagt innom Macelleria al Cavallino for innkjøp av noen koteletter til å ha på grillen. I Grottaglie er det minst to slaktere som bare selger hestekjøtt.

En liten pensiero til våre venner Cira og Francesco ble overlevert før hjemturen startet. Innom Bufano i Villa Castelli der det ble kjøpt flere kjøkkenkniver* som skal hjem til Norge, før sluttstrek ble satt med pizza i La Locanda i Ceglie Messapica. Forøvrig første gang jeg har spist pizza med sjømat.


* Kjøkkenkniver er kanskje et galt begrep for disse knivene. I Norge ville vi kanskje kalt dem biffkniver. Her i Italia brukes de til alt mulig på kjøkken; brødkniv, påleggskniv. vanlig bordkniv etc. De ser kanskje simple ut, men det mangler ikke kvalitet. I alle fall ikke på de som koster mest her. 
Prisen er ca € 7 for seks kniver. De er merket med Kaimano og er produsert av et datterselskap av Fiskars. 



SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...