onsdag 30. juni 2010

Litt statistikk

Det har kommet en undersøkelse om prisnivået i de forskjellige europiske land.  Vi har ofte fått spørsmål om prisnivået her i Puglia og nå har vi fått det "svart på hvitt". Det eneste som kanskje kan innvendes mot statistikken er at Puglia nok på endel områder ligger lavere prismessig enn gjennomsnittet av Italia. Ikke minst fordi Puglia er 70% regionen i Italia. Det vil si at Puglia produserer ca 70% av vinen, kornet til pasta og olivenoljen.
Og her i Puglia lever markedstradisjonen godt, med ukentlige markeder i alle byer (med respekt for seg selv) der prisene er lavere enn i butikkene. Og kvaliteten på matvarene er høyere enn i butikker og supermarkeder.

Men, nå det er sagt, matvarer generelt i Italia ligger på 2/3 av nivået i Norge. Her er det godt å være pensjonist.

Undersøkelsen finner du her.

Alene igjen

Anja og Borger dro tilbake til Norge i dag.
Vellykket besøk?

1
Været har ikke vært det beste. Temperaturene har vært greie nok. men det har vært mye vind.
2
Shopping, Anja har gått en smule berserk på markeder og i butikker. Borger har vært mer moderat, men det har blitt bukser, skjorter og sko på han og.
3
Maten, Anja hadde forklart og fortalt litt til Borger om hva han kunne vente seg. Borger er, som jeg, "kjøttmann". D.v.s . et måltid uten kjøtt er ikke et måltid. Jeg ble "omvendt" for en god stund siden, Borger ble nok omvendt nå. Vi har vært på osterier og trattorier og spist antipasti til den store gullmedalje. For de uinvidde; antipasti er italienske forretter. A la casa - husets antipasti har vi opplevd noen ganger med over 15 forskjellige småretter.Og i løpet av besøket har det bare vært en eneste rett som ikke falt i smak. Det var en ost hos Osteria Pugliesa som var for skarp i smaken for tilreisende.  Jeg klarer den i små porsjoner, men det er en smak som nok må tilvennes.
For oss utlendinger som ikke spiser som Italienere er antipasti ofte nok og vel så det. hvis vi er tre, bestiller vi kanskje antipasti for to og det er rikelig for alle tre.
Også det som har blitt tilberedt i heimen falt i god jord, og Anja har fått beskjed om at det forventes mange italienske innslag i matlagingen hjemme i Norge fra nå av.

Selv slo jeg på stortromma en dag og kjøpte hummer.   Det var fersk nykokt hummer for første gang for Borger. Med ristet brød, majones og hvitvin ble dette ikke akkurat feil.

Skjønt stortromme, med prisene her i Puglia er slike "utskeielser", som vi ville kalt det hjemme, relativt overkommelige for lommeboken.




Bål på grillen noen kvelder var kjekt.

Selv om vinden var heftig om dagen, stilnet det om kvelden. Legg merke til tropehjelmen på bordet i bakgrunnen. Den er god å ha når sola steiker.





Vellykket besøk?
Borger som hadde sitt første Italiabesøk ga klart uttrykk for at han ville tilbake. Anja som var her for tredje gang, gjentok sitt mantra - "Når far og Sofie dør, er vi seks arvinger, jeg vil ha min sjettedel i juli og august".

lørdag 26. juni 2010

Norgesbesøk

Norgesbesøk - i dobbel betydning.

Sofie har dratt til Norge for å besøke barn og barnebarn. Savnet etter Hannah og Sarah ble for stort, og vips så var billett bestilt og Sofie reist. AirBerlin til Oslo fra Bari er et bra alternativ som er billig også. Tilbake igjen er det mer komplisert fra Stavanger til Brindisi.

I hennes fravær har jeg besøk av Anja og Borger. Det er tredje gang for Anja, første for Borger. Jeg tror nok at Borger var en smule skeptisk til å være en uke hos svigerfar, fremmed mat, fremmede omgivelser etc. Men til nå har det gått bra, ikke minst i matveien. Både Borger og jeg har (hadde) en oppfatning om at kjøtt er mat, alt det andre er til nød tilbehør.  Men nå har jeg servert pepperoni dolce, kokt i olivenolje sammen med tomater og succhini. Det smakte utmerket. Pasquale kom innom men en bærepose med suzzhiniblomster som vi fyllte med ricotta og frityrstekte i extra vergine olivenolje.  Jo, det gikk an å spise dette. 





En tur til et trattoria i Ceglie Messapica var nok også et høydepunkt.
Vi bestilte due Antipasti a la casa per tre.  Altså to porsjoner forretter for tre personer. Vi fikk 14 forskjellige retter (ting) i tillegg til drikke. Når vi til slutt ba om regningen, kom den på € 32, men kelneren hadde rundet av til 30!
Mette? Ja, stinne.

Det blir mye matprat, men i tillegg har vi vært, og skal på markeder. Borger har kjøpt skjorter a € 5, bukser og sko, Anja har gått litt mer berserk og kjøpt både sko, topper, kjoler og whoknowswhat.  Markeder her i Puglia er et eldorado av både ting, tang, mat, og gloing. F. eks i dag stoppet vi hos "min" appelsinhandler og gav han € 6. 1 for et kilo aprikoser og 5 for appelsiner. Jeg tror det ble ca 8 - 9 kilo appelsiner som skal bli juice om morgenene framover. Me fekk druse mål.

tirsdag 22. juni 2010

Vind -Vento

Puglia sitt "slagord" er: Terra, mare, sole e vento. På norsk; Jord, strand, sol og vind.

Nå har vi opplevd vento.  Fredag 18. juni var det 33 grader, sol og tilnærmet vindstille, men det begynte å skye over. Lørdag begynte det å blåse litt og gradene gikk ned til 28. Søndag, 26 grader og mer vind. Mandag fortsatte nedturen til 24 og fem dråper regn. Tirsdag 21 grader og nesten storm. Fire dager og tolv grader er ikke akkurat kjekt. I alle fall ikke når man venter besøk fra Norge og et sted der det er VARMERE!
Heldigvis ser det ut til å være kortvarig, men man vet jo aldri.

Når Lucas var her, kjøpte vi en liten propell til han. Det gikk flere dager før plasten knakk. Vi gjemte restene til etter at han hadde reist tilbake til Norge og nå hadde jeg kjøpt et riveskaft og laget en propell som i tillegg viste vindretning. I dag fløy et blad fra propellen. I tillegg hadde tverrstangen snurret så mange ganger rundt at skruen hadde skrudd seg ut og hele innretningen hadde blitt ødelagt.
Jeg må nok investere en ny euro for å få gang i det hele igjen.

På en av pillarene til pergolaen hadde vi hengt opp to tallerkener. Vinden tok den ene som knustes, men jeg klarte å berge den andre. Vi hadde et teppe hengende på muren til lufting, det klarte jeg såvidt å berge rett før det fløy avgårde.
Det rareste var en firfisle som kom pilende over gårdsplassen. Vinden var så sterk at den mistet fotfestet og slet skikkelig for å komme seg i sikkerhet.

torsdag 17. juni 2010

kjøkken / hage / produksjon

Med grønnsakhage og bærtre blir det fort for mye til at vi klarer å spise underveis.  Første problem i år var morellene. Vi har seks morelltre på tomten og i år bar de minst like mye som i fjor. Det er litt rart, andre forteller om særdeles dårlig avling i år.
Våre moreller modnes forskjellig. Ett tre som står østenfor garasjen, er tidlig. Neste om står ti meter borte er det seneste, men det er en annen variant. I bakhagen modnet de sånn midt i mellom.  Som sagt, første tre modnet tidlig og vi spiste og spiste. Deretter plukket vi det vi maktet og gadd fra bakken. Dette ble til nesten 10 liter syltetøy.
En ukes tid senere klatret jeg i gardintrapp og i selve treet og plukket nesten tomt. Det ble til likør, 7,4 liter for å være nøyaktig.

De fem andre trærne fikk fuglene spise av uten innblanding fra oss.


I går morges kom Pasquale innom med en bærepose zucchini (squash). I tillegg har vi god avling på våre egne. Vi har spist dem i salat, stekt dem i olje og fritert dem. Nå hadde vi plutselig over tre kilo som det måtte gjøres noe med.

Sursylting ble alternativet i år som i fjor. Lake ble kokt, zucchini og løk skåret i skiver på mandolinen og lagt i laken. Etter tre-fire minutters koking havnet det så i sylteglass. Da de var gjort var jeg i grunnen litt skuffet. Det ble fire halvlitersglass av det hele, pluss mye lake til overs. Kanskje skal jeg ta vare på laken og lage en omgang til når flere har modnet.


Men det er godt å ha noe å henge fingrene  når jeg er alene hjemme. Sofie har dratt fra meg!

Men hun kommer tilbake når norgesbesøket hos barn og barnebarn er overstått. Og om en snau uke får jeg besøk av Anja og Borger. Det gleder jeg meg til.

søndag 13. juni 2010

Vi fryser ikke akkurat

Varmen har kommet. Sommervarmen. Når vi står opp om morgenen (formiddagen for de fleste andre) er det mellom 25 og 30 grader. Hver dag.  Hvis vi er heldige blåser det litt, men ikke nok til at vi kan være i solen. Det blir å sitte i skyggen og ikke gjøre noenting før i kveldingen. Da går temperaturen ned til ca 26-28 grader og det trekker over et lett skydekke.
Da drar vi fram vannslangen. Og vanner i grønnsakhagen og i blomsterbed-  og potter. I grønnsakhagen står tomatene og er grønne, zucchini (squash) tar vi inn daglig og spiser, peperoni blomstrer og artisjokkene er klar til tredje innhøsting. Det skal skje om halvannen uke, for da får jeg besøk fra Norge igjen.

Sofie drar til Norge i neste uke for å besøke barn og barnebarn. Savnet, især etter Hannah og Sarah er stort.

Lørdag dro vi til Taranto, for å gå på kjøpesenter. Sofie hadde lyst på mer klær, igjen. Det ble råd med både klær og andre nødvendighetsartikler. Og så er det herlig å komme inn slike steder der temperaturen er endel grader lavere enn ute.
Hjemme igjen var det første vi gjorde å skru på AC'en i stuen før vi satte oss ute. Det var deilig å komme inn fra 28 til 23, selv om det fort steg opp igjen når vi skrudde av AC'en.

Søndag ettermiddag kom Francesco, Cira og Rosa innom - såvidt, og ba oss komme til lamiaen deres i femtiden på ettermiddagen. Kaffe og panzarotti sto på menyen, samt andre gjester.  Vi dro selvsagt avgårde, slike selskaper må vi bare få med oss. På det meste var vi 12 stk, men en måtte dra tidlig. Damene satte i gang med matlaging, vi menn satt ute i skyggen og småpratet.

Her er Cira i gang med deigen, Rosa hjelper til med vannet.

Deigen er blanding av halvparten vanlig hvetemel og halvparten semola, litt smør, tørrgjær og vann.
Arbeides lenge og vel, deretter rulles det ut til små "boller" som får heve en time eller to.

Sofie klarte å imponere når bollene skulle rulles, et emne under hver hånd. Da stod de andre damene og beundret håndlaget.

Etter heving ble emnene kjevlet ut til små runde leiver som det ble lagt mozarella og mortadella, parmesan, oregano og tomatsaus oppå.


Til slutt brettes leivene i halvmåner, presses sammen med gaffel og stekes i nøytral olje.

Servert varme er dette storveies mat.

Når man i tillegg sitter ute ved langbord i lag med gode venner og behagelig temperatur blir nytelsen optimal.


Kan man ha det bedre?

onsdag 9. juni 2010

Apropos mat

Erfarne og entusiastiske norske hage- og grønnsakelskere vet at zucchini har to sorter blomster. Hanner og hunner.  (Akkurat som krabbene)
De som ikke vet så mye kan få vite at zucchini er det samme som det vi kaller squash.

I dag kom vår gode venn og nabo; Pasquale innom med en pose blomster.

Disse, fortalte han bør du fylle med ricotta (ost) før de stekes.

Som sagt så gjort, dette ble middagen i dag;

Blomster, fylt med ricotta, dyppet i mel/vann/saltblanding og deretter stekt i extra vergine olive oil.

Var det godt?

Det er jo et definisjonspørsmål. Godt var det, veldig godt var det, ekstremt godt var det.

Vi klarte selvsagt ikke spise alt, noe blomster blir nok spist i morgen også.  Og så vet vi jo at våre egne zucchini står der og blomstrer..........


Forresten du må ha Spotify for å åpna linken der oppe i innlegget. Hvis du ikke har Spotify, gi tlbakemelding og det kan kanskje ordnes..................

Så sitter vi her

Så sitter vi her igjen, vi to. Lucas og Silje har dratt og vi bare nyter stillheten og selvsagt været. Ikke fordi at besøk ikke er kjekt, langtifra.
Været ja. Det har endret seg en smule. Til det bedre. Faktisk har det blitt så varmt at skygge og helst litt vind er det beste alternativet. 26-28 grader forteller oss at nå er endelig sommeren kommet.
Ikke at det har vært dårlig tidligere, men dette er definitivt sommertempertaturer. Og varmere skal det bli. Det er meldt opp mot 35 i uken som kommer. Heldigvis bor vi høyt (360m) slik at vi unngår heten som de strir med de som bor nede på Salentohalvøya.
Selv om det er varmt blir det gjort litt nyttig. Livar holder på med siste innsats i vedaskog, Sofie vasker og steller og gjør klart til neste besøk. Anja og Borger kommer på besøk når Sofie er i Norge. Hun drar om en ukes tid for å se om barnebarna som er dypt savnet. Heldigvis har AirBerlin rimelige billetter fra Bari til Oslo. Ulempen med AirBerlin  er at flyging skjer bare en eller to ganger pr uke og avgangen fra Oslo er ekstremt tidlig om morgenen slik at reisende fra andre deler av Norge må overnatte i Oslo. Og ankosmt fra Bari til Oslo er sent om kvelden slik at samme problem oppstår da. Men, billetter til under 800 kroner pr vei gjør alternativet attraktivt.

I dag har Livar vært hos tannlegen. Rett før jeg dro fra Norge knakk et stykke av en jeksel og min utmerkede tannlege Hamid Husseini hadde ikke tid til å ordne dette før avreise. Han anbefalte imidlertid at jeg ordnet det i Italia. Det kan være farlig å anbefale slikt, tannlegeprisene her i Italia er nok en smule eller to lavere enn i Norge. I dag var det bare en tilstandsrapport for tannlegen, neste avtale er fredag kl. 13.  Han lurte på om det var mulig for meg å komme da, det var som regel umulig for italienere å komme på et slikt tidspunkt, det kolliderte med lunchen. Og mat er viktigere enn tannleger, i alle fall her i Puglia.


Kveldene her nå er det vi kaller fløyelskvelder. Noen ganger legger vi litt ved på grillen, tenner opp og bare sitter og koser oss. Varmt og godt, bålet er kun for kos, ikke for varme. Og livet er godt.
Av og til ringer vi til venner i Norge via Skype og avgir en liten tilstandsrapport. Det er ikke alltid like populært - tilstandsrapporten altså - om været her og der.

Skype har vi stor glede av. Vi kan snakke med slekt og venner for en slikk og ingenting. De som selv har installert Skype på sin PC, ringer vi gratis, de som "bare" har fasttelefon ringer vi for 13,5 øre pr minutt. Det er faktisk billigere enn vanlig telefonabonnement  hjemme i Norge.

Telefonsystem i Italia er rart.  Det finnes flere mobiloperatører; Wind, Vodafone, TIM etc. Men de har ikke lik dekning overalt. Det virker som om de har hver sin mast med antenner. TIM har god dekning her, Vodafone såvidt, Wind har dekning litt nedi veien. Normalt brukes kun TIM, men før vi visste alt dette kjøpte jeg en telefon med Wind-abonnement.  Det var billigere å kjøpe en telefon med abonnement enn bare abonnementet. Det fulgte med masse penger på "kjøpet", men så viser det seg at dersom man ikke lader opp minst en gang pr år, ja da sletter telefonselskapet SIM-kortet og beholder de penger man har betalt inn. Slik også med mitt Wind-kort. Plutselig virket ikke telefonen. Jeg visste ikke hvorfor, og kontaktet en Wind-butikk. Her fikk jeg beskjed om at jeg måtte ringe selskapet fra telefonen (som ikke virket)
Jeg fant en annen Wind-butikk i går og fikk hjelp og forklaring der, takket være en annen kunde som snakket engelsk. Jeg måtte kjøpe nytt SIM-kort og deretter sende et brev (!) til Wind sitt hovedkontor i Milano og be om å få mine penger overført til det nye SIM-kortet og deretter få tilbake mitt gamle nummer.  Dett ble innfløkt å skrive, sikkert innfløkt å forstå, og i alle fall innfløkt å få til.  Byråkrati er visst et annet ord som kunne passe.

Vi har også hatt et sært tilfelle med briller.
Sofie hadde kjøpt briller her i fjor (tror jeg det var) Dolce & Gabbana av alle ting. Her om dagen knakk det litt av stangen og butikken der de var kjøpt ble oppsøkt. Hun visste at bruddet antakelig kom av at hun brukte clip-on solbriller og bestemte seg for å kjøpe ett nytt par briller, denne gang med glass som skiftet farge, alt etter lysstyrke.  Joda, det skulle gå greit, kom tilbake om ti dager, så skulle brillene være på plass, samt en ny stang til de "gamle". Etter ti dager kom vi tilbake, men nei, ingen briller. Triså i butikken måtte imidlertid få sjekke de gamle brillene, hun hadde visstnok "forlagt" lappen fra første besøk. Hun ringte også og etterlyste bestillingen og kunne fortelle at de var sendt fra fabrikken og ankom i morgen tidlig. Certo!  Etter fire uker, seks forespørsler og 13 telefoner fikk vi endelig vite at innfatningen var ødelagt av de som laget glassene.  Kunne Sofie ta ut en ny innfatning så skulle nye briller være på plass i løpet av tre dager. Neitakk var Sofie's svar. Jeg vil vente til jeg er tilbake fra Norge før jeg bestemmer meg. Vi kan ikke stole på ansatte som ikke har bedre forståelse for sine kunders problemer og som i tillegg tyr til gjennomskuelige løgner for å forsvare egen udugelighet.
Det kan i samme forbindelse nevnes at Livar også bestilte nye briller hos en annen optiker. Der gikk det ca en uke før brillene var klar for henting og betaling.

Krigen mot maur fortsetter. Jeg vinner hvert slag, men på sikt tror jeg nok at jeg taper krigen. Eller at det blir en form for våpenhvile fra maurenes side så lenge vi bor her. Men jeg må ta en tur med mordvåpenet i hånd annehver dag eller så. Det er nødvendig med denne krigen. Vi har også snegler som vi ikke vil ha i grønnsakhagen, derfor legger vi ut gift til dem. Men denne giften drar maurene avgårde med og drar ned i hullene sine. Det samme skjedde med rottegift som vi la ut etter å ha sett en mus.
Vi har en mur mellom grønnsakhagen og nabotomten. Over denne kommer sneglene og vi legger derfor ut gift oppå muren. Den er forsvunnet i løpet av en natt. For maurene hos naboen har jeg ikke kontroll over. Tilbake til grovt salt for å stoppe sneglene.

Ellers så drives det med jordarbeid.. Jeg har gått til innkjøp av rydningsag og kaster meg utpå slåtten med liv og lyst. Etter slått må det rakes hvis det skal kunne kjøres jordfreser.

Livet er bra her, men varmt.

fredag 4. juni 2010

Hjemme alene - igjen

Fredag morgen var Lucas ganske klar til å dra hjem til Norge igjen.

Kofferten hans var pakket og gjort klar allerede kvelden før. Alle leker hadde vi gjemt etter at han hadde lagt seg. ute av øye, ute av sinn tenkte vi, og det stemte. Bare to-tre småting tok tante Silje med i håndbagasjen slik at han skulle ha noe å leke med på flyplassene i Brindisi, Milano og Amsterdam. Det er lang reise for en liten gutt. Heldigvis er tante Silje tålmodig og vet hvordan han skal behandles.

Han har kost seg masse hver dag. Truffet igjen mennesker som han traff i fjor, men hadde glemt, slik som Francesco som bildet viser. Og hos Fam. Guido  Pagliara i San Vito dei Normanni fant han etterhvert tonen og lekte høylytt med hele familien

Han satte også stor pris på å spise nespolle og fjorårets mandler hos Guido.








Han har vært overalt på eiendommen, spist moreller og jordbær med hele ansiktet og badet i et lite basseng innkjøpt spesielt for anledningen.

Det store bassenget var fortsatt for kaldt med sine 22-24 grader.  Da var det lille godt å ha.

Tante Silje har kalket huset utvendig. Det var nok i tidligste laget, det er nok bedre å gjøre slikt arbeid på ettersommeren etter at alt er godt uttørket. Men det får være som det er. Det er i alle fall godt at det er gjort.





Kalking fra taket og nedover var et mareritt for Silje som har høydeskrekk. Hun hadde grudd seg lenge, men det ble litt bedre når hun fikk vite at det er meterhøye murer omkring taket. Noe er nok Lisa sin skyld som hadde skremt henne på forhånd. Men allikevel, det var skummelt.  Lille Lucas klatret, under oppsyn, både opp og ned uten problemer.







Vi får vurdere neste år hva som skal gjøres. Noe av pussen har løsnet - men ikke falt av - på baksiden av huset. Det må nok fikses neste år.




Vi hører rykter om at det skal bli mulig å byggemelde og å få byggetillatelse i ettertid for ulovlig oppførte bygninger. Det kan bli nyttig for oss og vår garasje som sikkert er oppført ulovlig. Det er nok en del av Berlusconis initiativ for å få fortgang på økonomien igjen. Det har  blitt tillatt å bygge på 10% av bygningsmassen også. Men når man som vi, bare har 80 kvm i utgangspunktet blir et påbygg på 8 kvm i grunnen mer bry enn nytte.

Nå er vi alene igjen, Lucas og Silje har akkurat landet på Sola.  Vi får bare håpe på at bagasjen også kommer fram samtidig, ikke minst siden det i hver koffert ligger en pakke salsicce. (Italienske pølser for de uinnvidde)

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...