fredag 28. mars 2014

Nesten ajour

Nå er vi nesten ajour med hus og hjem. Oppryddingen etter innbruddet er stort sett unnagjort. Det meste er notert og skrevet ned på et regneark som forsikringselskapet har tilgang til.  Kvitteringer, både gamle og nye er scannet og sendt.
Men vi tør liksom ikke helt si at "nok er nok". Vi må nok ha litt mer tid til å tenke etter, kikke litt omkring og dermed kan vi plutselig komme på noe som vi hadde og ikke finner lenger.

Heldigvis har vi hatt byggingen av  leveggen med tak over til å ta tankene bort fra elendigheten som et innbrudd fører med seg. Vi har kalt det gapahuken vår.
 Torsdag kveld tente vi lys i nisjene som er laget. Det ble ganske så stemningsfullt. Vi gleder oss til å kunne nyte dette uterommet etterhvert som temperaturene stiger.  Det er også bestilt et fyrsted som vi kan ha bål i - kun for kos, hos samme smed som leverte den nye ytterdøren.
Vi så et program på dansk TV i vinter og oppdaget en uteovn som så spennende ut. Jeg fant programmet på nett-tv og klarte å ta en skjermdump av ovnen. Etterpå klippet jeg et papirark slik at det kunne forestille ovnen. Smeden ble begeistret og kunne love levering i neste uke. Bilder kommer når ovnen er ferdig og i bruk.

Våren er tydelig ankommet. Det er grønt overalt. Også der det helst ikke skal være grønt. Ugraset har hatt en kjekk vinter og nyttevekstene roper på tilsyn.

I bakhagen blomstrer det. Første tre på bildet er mandel, (avblomstret)  deretter moreller og til sist plommer. Nå er det opp til bier og andre bestøvere å sørge for at det ikke bare blir blomster, men også frukter.


Været er fortsatt ustabilt.
Vi våknet torsdag morgen til torden, vind, regn og hagl.

I løpet av dagen klarnet det opp og ble riktig så bra. Men, om kvelden dro det seg til med mer regn. Forsåvidt bra at det regner når det er mørkt. Vann er alltid kjærkomment her.




Kalde netter og formiddager gjør at det minker på vedstabelen. Det blir også fyrt litt om kveldene. Heldigvis har vi nok å ta av i skogen vår. Et pinjetre ble beskåret for et par år siden for ikke å komme bort i elektrisitetskablene. Treet tålte ikke angrepet av motorsagen og er nå dødt. Bare det ene treet vil nok gi brensel nok for en ny vår og forsommer.

tirsdag 25. mars 2014

Opprydding og fiksing

Oppryddingen har gått inn i en annen fase. Når innbruddstyvene hadde ødelagt såpass mye for å komme inn, kreves det mye innsats for å få brakt det i orden igjen.

Smeden har vært for å ta mål og besiktige skaden og mandag formiddag kom han med to arbeidere. De skulle fjerne den gamle døren, legge på ny marmor der den gamle var knust og klargjøre for dørmontering tirsdag.

Heldigvis har jeg funnet og tatt vare på gamle fliser som lå spredt omkring på tomten. Dermed  får vi lagt "nye" fliser lik de som var ødelagt.  det er forøvrig den eneste måten vi kan aldersbestemme huset på. Alle fliser har nemlig 1982 i mønsteret på baksiden.



















Tirsdag morgen kom smeden med den nye døren, som avtalt.



Og ved middagstid var den montert. Hengslene er sveiset, låsen har tre steder den slår ut. Det ser bra ut.  Nå gjenstår bare å male den. 


Sporene etter innbryterne er snart borte. Det eneste problemet er for Sofie å få ryddet klær og sko på plass. det er en jobb jeg med glede overlater til henne. Jeg har bare pakket dem ned i store poser foreløpig.
Ellers har det også blitt tid til å dra en tur til IKEA. Vi vil erstatte det gamle vaklevorne spisebordet og tilhørende stoler. Varene er besiktiget på Forus så jeg visste hva som skulle kjøpes. Bordet kjøpte jeg ikke denne gangen, vi må nok være to til å buksere det inn og ut av bilen og inn på kjøkken hjemme.
Men jeg fikk kjøpt puter til den benken som  bygges under gapahuken. Det er godt å ha de i hus slik at størrelsen på benken kan tilpasses putene.


lørdag 22. mars 2014

Ben tornato

Jeg hører det overalt; Ben tornato - velkommen tilbake. I matvarebutikken blir jeg hilst med klemmer og kyss på kinnet. På markedet nikkes det gjenkjennende. Hos naboer og venner settes det tydelig pris på at jeg er tilbake. Det spørres etter "tua moglie" og jeg kan bare si at Sofie kommer snart.

Jeg har fått ryddet verste rotet etter våre ubedte gjester. Så nå er det å konsentrere seg om det daglige livet. Som å få plantet i blomster og kar.

Jordbærplantene er i jorda.

I tillegg er det kjøpt endel blomsterplanter til potter og kar. Det blir nok pent etterhvert.


Fave (bønner) ble sått i fjor høst før vi dro hjem. De står med blomster nå. Det gir en ekstra glede å kunne spise selvdyrket mat. Minuset er at vi må vente på at de er innhøstet før vi kan få tomater og andre ting i jorda.

Salat er allerede til salgs på markedene så kanskje får vi satt noen planter mellom løkene. Men først må det lukes. Vinteren har visst ikke vært så veldig hard så det er mye som har godtgjort seg innimellom løkene.
Årets første ville asparges er også spist. Den kommer ikke i hus engang før den er fortært. Smaken kan ikke sammenlignes med den dyrkede. Det blir som å sammenligne markjordbær med industriproduserte.

Ellers blir det mye vasking av utearealet for tiden. Når det mures, kappes murblokker, pusses, sages etc. blir det mye støv og graps som må fjernes.  Lørdag var det tredje gang på en uke at høytrykkspyleren var i gang. Det har også samlet seg endel grønske på golv og vegger ute. Heldigvis tar klorin seg av dette uten stor muskelinnsats.

Og hønene var på frigang for første gang i år. Hanen; Bøgvald II måtte ha litt hjelp for å finne åpningen i nettet. Han ble ganske despo nå hønene forlot ham. De dro ikke langt, når det var på tide å få dem inn igjen var de bare kommet fem-seks meter fra åpningen. Det var så mye som skulle undersøkes og sjekkes.











Gapahuken er nesten ferdig, litt pussing, dørhåndtak og bygging av benker så er det gjort.


Kanskje kommer alt i orden til Sofie kommer på onsdag. Det er lov å håpe...




tirsdag 18. mars 2014

Tiden flyr

Det er travelt for tiden. Mye skal gjøres på kort tid. Jeg har hatt besøk av representanter for forsikringselskapet. De ble, som jeg, en smule forbannet over det som hadde skjedd. Innbrudd er ikke greit i utgangspunktet, men disse kjeltringen hadde hatt det travelt. De forsto nok at det hadde gått en alarm. Dermed ødela de alarmen. Deretter koblet de fra routeren og kaset den ute.  De tenkte nok at det var en forbindelse mellom disse. Noe det ikke var.

Deretter fikk de travelt med å sjekke om det fantes verdier utover det som var tilgjengelig og lett synlig. TV, motorsager, PC, kløyveøks og kikkert var sannsynligvis førstevalget. Deretter kom det rare. De stjal skjærefjøler på kjøkkenet og alle traktene. De tok også med seg slangen til støvsugeren!! Hva i allverden skal de med en støvsugerslange uten støvsugeren?

Heldigvis har vi et skikkelig forsikringselskap som ordner opp. Mye bedre enn de norske selskaper. Og ikke minst, mye bedre enn de italiensk som kan bruke flere år på oppgjøret.

Det første jeg satte i gang med var å få tak i ny sikkerhetsdør. Heldigvis har vi funnet en "smed" anbefalt av våre lokale venner. Han kom umiddelbart og tok mål til ny dør. Sannsynligvis levert i løpet av ukes tid eller vel så det.
Ellers har dagene gått med til å renske opp etter "gjestene" og erstatte det som er stjålet. Noe lar seg ikke erstatte. Gaver som vi har fått vet vi hverken verdi på eller hvor det er anskaffet. Men jeg tar det med godt mot. Jeg prøver å ha forståelse for at ikke alle har det like godt som oss nordmenn og dette kan være en måte å få del i rikdommen på. Når vi så må få erstattet gjenstandene får det litt omsetning hos de lokale butikken. Ikke bare negativt altså.

Det blir også tid til andre ting også. Leveggen som ble planlagt de to siste vintre er på gang. Murblokkene og det som skal til ellers kom på plass i dag morges. Murerne jobber som avtalt. Det gir også en god følelse, på denne måten hjelper vi noen som er arbeidsledige og trenger hver eneste euro.

Ikke bare muringen, men også taket over vår "gapahuk" skal de ta seg av. Forhåpentlig blir de ferdige med det hele i løpet av uken


Etter at forsikringselskapet sine representanter hadde besiktiget fikk jeg mail fra selskapet om at jeg måtte oversende kopi av politianmeldelsen. Det kunne bli vanskelig, tenkte jeg og ba vår venn Maurizio om hjelp. han skulle komme og følge meg på lørdag. Men måtte dessverre melde avbud, han fikk ikke tid før torsdag. Da tenkte jeg at jeg kunne forsøke uten hjelp. Det gikk bra. Faktisk var Carabinieri meget hjelpsomme og jeg fikk den bekreftelsen jeg behøvde. Det eneste de ville ha i tillegg var en oversikt over hva som var stjålet og/eller ødelagt.

Etter politiet dro jeg til våre gode venner Cira og Francesco i Grottaglie. Det ble et hjertelig gjensyn med hele familien. Uten at det var planlagt ankom jeg rett før lunch. Etter pasta ble det servert kanin. Den var minst like god  om ikke bedre enn den som ble servert forleden på Al Fornello da Ricci, en av to restauranter i Puglia med Michelinstjerne.
Jeg hadde planlagt å dra videre til Ipercoop for å kjøpe ny støvsuger. Da fikk jeg vite at dersom jeg hadde kundekort fikk jeg 20% rabatt på alle varer utenom mat. Men slikt kundekort hadde ikke jeg. Francesco hadde og ble med meg til kjøpesenteret. Dermed sparte jeg (forsikringselskapet) endel euro.

Hønene er kommet hjem. Alle fire trives med det. Men stakkars Bøgvald overlevde ikke vinterens strabaser. Han hadde flere rømmingsforsøk og etter å ha blitt fanget for n'te gang fant Pasquale han død i hønsegården en dag. Men, jeg ble umiddelbart tilbudt ny hane. Så nå er Bøgvald II på plass. til stor glede for alle parter skulle jeg tro. Nummer 2 er ikke så redd og skeptisk overfor mennesker som nummer 1 var. Og han er akseptert i flokken.



fredag 7. mars 2014

Uventet hjelp

Torsdag dro Sofie til Oslo. På vei til flyplassen fikk vi telefon fra Geir som er i Italia nå. Han hadde et ærend i huset vårt og kunne fortelle at det hadde kommet ubedte gjester hos oss også.
I forrige blogginnlegg fortalte jeg at i planene for sommeren inngikk bytte av den ytre sikkerhetsdøren. Nå var endel av jobben gjort.

Heldigvis har vi forsikring. Og forsikringselskapet dekker billetter hvis jeg ønsker å dra dit. Og det vil jeg.

De dekker alle utgifter, alt tap uten å trekke fra det som irriterer så mange i Norge, nemlig aldersfradrag.  Det eneste som vi må betale er egenandelen som er ca 2000 kroner.

Jeg fikk også telefon fra en god italiensk venn som snakker bra engelsk. Han ringte på vegne av nabo Pasquale og skulle fortelle hva som hadde skjedd. Det viste seg at alarmen hadde gått bare 20 minutt før Geir ankom! Kjeltringene hadde hatt travelt når de kom inn. De har rotet noe aldeles forferdelig, men ut fra bildene ser det ikke ut for at de har stjålet mye.

Men de har jobbet hardt.
Alarmen slår bare ut når døren blir åpnet og når de fjerner både karm og dør i en operasjon jobber de relativt uforstyrret en tid.
Vi har to ytterdører og den indre var heldigvis ikke låst så den ble ikke ødelagt. Den er låst nå.


  • Alt i alt er det ikke så ille. Jeg får reise før planlagt, det er ikke noe minus.
  • Jeg sparer penger på fjerning av den gamle døren.
  • Geir henter meg på flyplassen, da sparer jeg penger til taxi.
  • Jeg får tid til å rydde både inne og ute slik at alt blir fint til Sofie kommer i slutten av måneden.
Forsikringselskapet sender også en representant for å vurdere skaden, antakelig allerede på tirsdag. Snakk om service.

Nå får jeg også renset for ugras som har vokst og kost seg i vinter.
"Bare velstand" er vel å ta for hardt i, men det kunne vært verre.  Men det betyr at jeg får det litt travelt før avreise. Mye som jeg skulle bruke et par uker på, må gjøres i samme antall dager. 



Bloggarkiv

Følgere