fredag 27. april 2012

L'estate è qui

Etter relativt lang tid med mye nedbør og mange "kalde" dager, ser det ut til at sommeren er kommet.  Uteliv, jordarbeid, blomster etc. Nytelser og arbeid står i kø.  Jeg fortalte om at når taket over pergolaen var ferdig brukte jeg restene til å lage en blomsterkasse. resultatet ble så tilfredsstillende at ånden kom over meg igjen og etter en tur til trelasthandleren ble det snekret tre kasser til, denne gang til å stå på bakken.

Vi hadde også litt beis igjen som måtte brukes opp. Det rakk akkurat på hengende håret.

Det ene drar det andre med seg og fredag var det avgårde til planteskole i Martina Frranca for innkjøp av mer blomster. 
På hjemveien stakk vi innom et supermarket for litt småhandel og der fant vi også et kafèbord med to stoler til en billig penge. Nå er vi fornøyd.  Det var ikke at vi akkurat hadde bruk for det, men det var et tomrom på plassen utenfor som Sofie syntes måtte fylles med noe.


Lørdag blir det marked i Ceglie og da skal vi kjøpe tomatplanter til grønnsakhagen.  Jorda der de skal stå er frest flere ganger og er i god stand. Det er forøvrig begrenset med plass, vi sådde så mye bønner, løk og hvitløk i fjor høst. 
Jorda er spesiell her. Næringsrik rødlig leirjord som er så finkornig at når vi går i våt jord, henger det mye på. Når det så faller av, kan vi se hva som er skrevet i sålen. 


Murarbeid gjenstår. Pussejobben i fjor på ettersommeren var til en viss grad forgjeves. mye må pusses omigjen og denne gangen skal jeg forsøke å impregnere de vannrette overflater for å se om vi kan få et bedre resultat etter vinterens herjinger.

(Du kan klikke på bildene for å forstørre dem.)

søndag 22. april 2012

Festivitas

Nabo Pasquale og Vita har vært gift i 38 år den 22. april. Det måtte markeres og vi ble (selvsagt) invitert med. De har vær her flere ganger, både han alene og begge i lag for å forvisse seg om at vi kom. Vi forsøkte etter beste evne å tilpasse oss "italiensk tid" som betyr at vi i alle fall ikke skal komme for tidlig.
Rett før vi dro stoppet Mimmo og Lina utenfor. De hadde fått en pose egg forleden og nå hadde Lina bakt kake til oss som takk.  Mens de var her stoppet en bil utenfor og en ukjent mann kom mot oss. Hilste pent på alle og begynte å drøse med alle. Om vi var tyskere? Han snakket nemlig tysk må vite. Selv om vi svarte benektende på dette fortsatte han på en blanding av tysk og italiensk. Han bodde ikke langt fra oss og om det var mulig ville han satt pris på besøk. Kaffi'en var alltid klar for gode naboer.

Og så stoppet Raffaele også utenfor. Hilste på alle utenom oss. Han hadde travelt og ville bare minne oss på at vi måtte komme oss avgårde til festlighetene.   Vi er ikke "størbidde" og dro umiddelbart. Det ble kjekt gjensyn med alle tilstedeværende. Ikke minst kjekt var det å treffe lille Federica (3½) igjen. Hun hadde spurt etter Sofia og Livar hver gang de hadde dratt forbi på vei til Nonno e Nonna. (Italienerne forstår ikke at noen kan hete Sofie med e til slutt. Hunkjønnsord slutter nemlig med a.)



Vi var ikke så mange, bare elleve rundt bordet, men antallet la ikke noen demper på stemningen.  Det begynte med lasagne. Vi har spist lasagne mange ganger før, men aldri smakt maken. Etterpå var det to slag kjøtt (kalv og svin)  to slags frittata og så kylling og kanin i lag med poteter. Så peanøtter og frukt, jordbær og til slutt to slag kaker,  kaffe og likør. (samt grappa for spesielt interesserte)   Vi fortale at vi ofte spiste jordbær med sukker og balsamicoeddik. Det hadde ingen prøvd før og eddiken kom på bordet i en fart. Og fikk avsetning. Jordbær i Italia smaker endel "tammere" enn i Norge men med balsamico til smaker det veldig godt.

Det ble spørsmål om vi hadde grappa i Norge. Vi nektet og fortalte om den norske potetspriten;  akevitt. For å demonstrere dro jeg hjem og hentet en skvett som var igjen av Løitens Linjeakevitt. Det var en ny opplevelse for de fleste og Raffeales svigerfar ytret ønske om at vi burde ta med noen flasker til ham. Når han fikk høre hva det kostet i Norge ble interessen helt borte.
Det utløste en diskusjon om prisnivå, lønninger og pensjoner. Nicole forklarte at han og konens pensjon tilsammen utgjorde ca 11500 kroner utbetalt pr. måned. Det var ikke mye, men de klarte seg relativt bra syntes de. Vi er såpass trygge på vennskap og kjennskap at vi tør fortelle om hva vår inntekt er, noe som skaper hoderisting og vantro. Men, ikke misunnelse!! De er fornøyde med seg og sitt og lever sitt liv som de har råd og anledning til.  Og på tross av lite penger så har de et godt liv!





lørdag 21. april 2012

Fredelig, ja!

Her er så fredelig at det er en tilstand.

Litt er det alltid å henge fingrene i. Bl. annet så vi at når vi hadde lagt taket over pergolaen at underlaget kanskje var litt svakt. Avgårde til trelasten for å kjøpe flere 5x5 for å legge under. Men, det var umulig å oppdrive så vi endte opp med 5x120. Boltene som holdt de gamle på plass ble løsnet og nye planker ble stukket under. Det var en jobb jeg hadde gruet meg til. Jeg hadde sett for meg både oppjekking, sleggeslag og det som verre var.
Men, det gikk som en drøm og i løpet av en times tid var alt fikset.



Etter alt arbeidet var det en fjøl til overs. Og så stod det noen rester av en sengebunn i garasjen. Alt ble hentet fram og i løpet av lørdag formiddag var det snekret og opphengt en blomsterkasse.
Planter hadde vi allerede kjøpt, vi måtte til "vivaio" for å kjøpe blomster til Pasquale og Vita. Vi er bedt til feiring av 38-års bryllupsdag i morgen. Dermed ble en hortensia kjøpt.  Vi får ganske mye plante for en tier.....

Vi fikk og tak i en inneplante som sannsynligvis havner ute etter avblomstring.
Vi har prøvd dette med hell tidligere. En hortensia som ble kjøpt i fjor står nå full av knopper ute i en blomsterkasse. Jørginene er det verre med. Der er det ikke tegn til liv, selv om de ble overdekket før vi dro til Norge i fjor høst.




Pasquale kom oppom med post i dag og vi hilste "på gjensyn" når han dro.  Kom klokken 12 sa han, så får vi en time eller to til drøs før de andre kommer...............


Og hønsene er i full produksjon. fire høner og fire egg pr dag. Nok til å gi bort til venner og naboer.


onsdag 18. april 2012

Uvær og hagerapport.

Vi har det ikke bra værmessig for tiden. Vi har stort sett minst ti grader varmere enn i Stavanger, men vi synes det er for lite. Og så har vi hatt mye regn. Vi har hatt 180 mm siden vi kom for 2½ uke siden. Og det er mye her.
Det er grønt overalt og ugresset koser seg når det er så vått.
I fjor, før vi dro til Norge, satte vi alle restene av hvitløk som vi hadde liggende. I tillegg kjøpte vi et kilo småløk som vi satte mesteparten av. Og til slutt, 3-400 gram fave (bondebønner)
Hvitløken har vokst og trivdes, selv om feddene ikke er utviklet helt ennå. Vi bruker det grønne som smakstilsetning i potetstappe etc. Løkene er fortsatt små, men smaker godt. Fave er avblomstret og har satt belger som nå er ca 10 cm lange.
Innimellom alt som er sådd og plantet vokser det ugress. Endatil vassarve! Heldigvis er det lett å fjerne når jorden er så fuktig, men det tar på ryggen.
Men det er tydelig av vi som jærbuer ikke har samme forhold til jorden som de "innfødte".  Lørdag kom Pamela Filomeno innom i lag med far Antonio for å hilse på. Han kommenterte at her stod plantene tett! Og det har vi lagt merke til andre steder her også. Her er det mye større avstand mellom plantene. Men, vi får se etterhvert om ikke det går bra på vår måte også.
Pamelas far er storbonde med flere eiendommer, både her i Puglia og i Basilicata. Han driver med spisedruer som hovedinntektskilde, men har også kiwi, appelsiner etc. Og produserer olivenolje. 400 tonn årlig!  Om vi likte artisjokk? Selvsagt gjør vi det og da ville han komme innom med litt til oss. Og så måtte vi bare plukke moreller hos han dersom vi ikke hadde nok på egne trær.  ....
Vi skrøt av varmen og vennskapet vi opplevde her i Puglia, men ble avfeid med at det man sår, det høster man.

Søndag dro vi på tur i området. Fra oss og til Mottola, derfra til Castellenata Marine for lunch, derfra til Ipercoop ved Taranto for litt shopping før vi returnerte hjem. På Ipercoop kom vi over en ny måte å selge spekepølse på. Eller skal vi kalle det rullepølse?  Vi fikk også tak i nye solstoler til erstatning fra de som vi kjøpte i 2007 og som er utslitt nå.
En liten tur på tilsammen ca 16-16 mil.

På det varmeste vippet det 20 grader, men det gav ikke lyst til lange turer i vannkanten.

Onsdag formiddag kom Pasquale og Vita innom. Bare for å være sikre på at vi hadde forstått at vi skulle komme til dem på søndag til feiring av 38 års bryllupsdag! Det skulle ikke komme så mange gjester, helst bare nær familie, men selvsagt måtte vi komme.  De hadde vært ute og gravd opp ville liljer.  Vi fikk tildelt både hvite og blå som vi kunne plante i egen hage.

Ellers så blomstrer det omkring oss. I fjor kjøpte vi en liten plante midt på sommeren. Før vi dro hjem flyttet vi den til en større potte og nå ser den slik ut. Den har vokst fra 10-15 til 80 cm i diameter. Og er full av vakre hvite blomster.

Vi fikk også noen sukkulentavleggere hos Fara og Francesco i fjor. En "rosett" ble også satt i en stor potte i fjor høst. Nå har den vokst og utviklet seg og nå er den ca 40 cm høy.

I fjor fikk vi mer aprikos enn vi hadde forventet. Vi hadde nesten ikke sett blomster og kart før de begynte å falle som nedfallsfrukt. I år ser vi mengdevis av kart allerede. Hvis alt dette blir til frukt har vi et overflodsproblem. Heldigvis har vi venner som bor i blokkleilighet.


Utenfor pergolaen har vi plantet to blåregn. I år har de blomstring for fult. det er et vakkert syn.

Det blir kanskje mye feiing av gårdsplassen, men slik det ser ut nå, tar vinden seg av problemet. Vi får håpe at de holder seg til neste uke da det er meldt finvær med vindstille og sol. Da kan vi kanskje få nyte duften også.


Vi har aldri sett så rikelig blomstring på våre Mele Cotogne som i år. Vi har tatt avlegger for to-tre år siden og nå blomstrer den også.  Vi nordmenn kjenner vel navnet Kvede bedre.

Her i Italia brukes frukten mest til marmelade. Det er interessant fordi på Portugisisk heter planten marmeleiro.

Vi bruker frukten til likør. Den er så god at vi har etterspørsel blant venner om de kan få en flaske!
Eller man kan skjære frukten i tynne skiver, drysse over sukker og rødvin for så å bake hele sulamitten i stekeovnen til vinen er fordampet. Det smaker kjempegodt.



mandag 9. april 2012

Påskelunch

I år som i fjor, vi nordmenn hadde satt hverandre stevne på La Silvana. Dessverre hadde Lise-Lotte blitt syk slik at hun og Aksel ikke møtte. Dermed ble det bare Gaute og Signe Birkeland og vi i år. Ikke som i fjor da vi var ca 20 nordmenn. Men, selv om vi ble få, var det ikke noe å utsette på maten og mottakelsen vi fikk. I alt satt vi til bords over fem timer.
Reservasjonskortet og menyen er alltid imponerende;


Som dere ser, masse forskjellig. Noe er fremmedartet, men annet er lett gjenkjennelig, om ikke dimensjonen er vanlig for nordmenn.


(det er lammekotelett!)

Desserten i år var frisk frukt, kaker, kaffe og likør.

Slett ikke noen dårlig lunch.

2. påskedag ble nedtur. Vi våknet av vinden. Stiv kuling og regn, bare et par varmegrader ute. Full fyring samtidig med full fart på varmepumpen. Problemet er relativt lite, vi har nok ved, vi har masse bøker og filmer til å kose oss med innendørs. Og vi er mette etter gårsdagens matorgie.

I avisen kan man lese at det er beregnet at ca 5 millioner italienere går på restaurant første påskedag og at hver betaler ca € 40 for gildet. En nedgang på ca 7% fra tidligere år. Det kalde været må nok ta en del av skylden, i alle fall for laber utfart på picnic 2. påskedag.

fredag 6. april 2012

Ferdig

Taket over pergolaen er ferdig lagt.

10 cm bred bord ble lagt med en cm mellomrom. Over mellomrommet ble det lagt fem cm brede lister. Alt var beiset på forhånd, bortsett fra det som skulle vende opp. Oversiden ble malt hvitt etter hvert som arbeidet skred fram. Da slapp jeg å krype oppå taket og male.  Det ble mye opp og ned i stigen. Og det kjentes i kroppen de dagene jobben stod på.






Selv om taket er ferdig oppsatt er det en liten detalj eller to som mangler. I går når jeg hadde malt de seks bord jeg hadde lagt opp, kom det ganske uventet regn. Det var ikke kjekt å få vann på vannløselig maling. Det rant vannblandet maling over alt. Også gjennom sprekker i kvister og ujevnheter i fjølene.  Heldigvis opprant dagen i dag med sol og varme slik at det tørket opp fort og kunne få et nytt strøk maling. Men, først måtte jeg høyttrykkspyle gårdsplassen under for å fjerne malingsrestene.  De siste åtte-ti fjølene er ikke malt oppå enda, det er litt utrygt værmessig i helgen.
Nederst skal det monteres takrenne. Det må vurderes om jeg skal kjøpe en ferdig eller snekre sammen en selv. Siste alternativ er nok mest utfordrende for en klamphogger som meg, men den som intet vover, intet vinner.

Nå kan utemøblene flyttes ut.
Nå kan kroppen få en velfortjent hvil.

Hønene har også kommet seg over sjokket med å bli transportert tilbake fra vinterferien hos Pasquale. Det gikk en ukes tid før produksjonen kom i gang som normalt. Men nå er det overflod. Bøgvald sliter litt mer med overgangen. Han savner kanskje et større harem for han galer dagen lang.

I går kom Vita og Pasquale innom på formiddagsbesøk. Vita er flink på kjøkkenet og nå hadde hun bakt typiske påskekaker. Selvsagt så mye at vi også ble tilgodesett med et fat. Vi kvitterte med kaffe og hjemmelaget likør. Pasquale kan, på grunn av diabetes, ikke nyte likør, så det ble akevitt på ham i stedet.

Vi ser lite påskepynt i hjemmene, men butikkene bugner av påskekaker innpakket i papir i gilde farger.

I Italia er påske stort, selv om de kun har en ekstra fridag, mandag 2. påskedag. Men da har de feiret en hel uke - minst. Med palmeblader, olivengreiner, kirkegang etc.

søndag 1. april 2012

Gangsperr

Som jeg skrev tidligere, det har vært uvær i vinter. Hos nabo Mimmo og Lina har vinden veltet tre store furutrær. Og da mener jeg store! De har havnet hos Pasquale som vinterved og de var 60-70 cm tversover. De var minst tretti år gamle. Hos oss har vinden brukket noen greiner på det store treet ved innkjørselen og en grein av et tre nede i "skogen", samt en bitteliten tuja. Billigtaket over pergolaen har også blåst ned, men det var av en kvalitet som gjorde at vi var overrasket hver vår over at det enda lå på plass.  Nå  har jeg funnet en trelasthandel i Ceglie der jeg fikk kjøpt inn nesten uhøvlet matrial som skal bli nytt tak. De ville selge meg høvlet med not og fjær, men det tror jeg ikke ville være lurt med de store temperatursvinginger vi har. I tillegg vill malingen ikke sitte godt på slikt.
De blir beiset på undersiden, malt på oversiden og lagt som tømmermannspanel. Alle bord beises først på det som skal være undersiden og males trinnvis på oversiden etter som arbeidet skrider fram. Dermed slipper jeg å ligge oppå og male.

Men, det tar tid når 40 flate bord skal beises på en side samt begge kanter. I tillegg skal alle overliggerne beises på en side.

Alt dette mens vi innimellom gjør andre ting. Som å rydde alt som har blåst inn under busker og trær, rydde ugress fra roser og klatreplanter.





Og så må vi ta oss tid til å nyte blomsterprakten fra morelltrærne.
Og av og til bare gjøre ingen ting.

Men, det føles som om det er langt igjen til alt er som vi vil ha det.

Det verker i alle ledd og i muskler som vi ikke engang visste vi hadde.

Søndag ettermiddag var alle bord beiset og alle rester av det gamle pergolataket fjernet. Nå skal bare tverrliggerne beises før det nye taket settes opp.


Bloggarkiv

Følgere