tirsdag 28. oktober 2014

Luft og vann....

Vi fyrer, i alle fall morgen og kveld. Trekken har begynt å bli dårligere så jeg tenkte at feiing måtte foretas.
Vi har feiebørste og dermed var det bare å rigge fra ovnen. Det viste seg da at bendet fra ovnen og til pipen var gjennomrustet. Det måtte kjøpes nytt.

Så nå vet vi at bend  holder i 7-8 år. Selve rørene noe lenger, kanskje et par år til.


På taket har vi en ekstra vanntank på ca 500 liter. Fylling fra cisternen blir styrt med flottør. Dette opplegget fungerer ikke og vi har ikke bruk for tanken.
Den har nå stått tom et par år og flottøren har vært bundet opp i en lekt tvers over tanken.  Faren er at det hele kan kollapse, noe som medfører at cisternevannet blir pumpet opp på taket for deretter renne ned i cisternen igjen når tanken flommer over. Ikke en hyggelig tanke når vi drar herfra for vinteren.
Et annet problem er at fugene mellom steinflisene under tanken ikke kan impregneres. Dermed er det fare for at fuktighet trenger ned i taket.
Dette må ordnes og siden jeg allikevel skulle på taket for å feie og siden jeg allikevel måtte til Martina Franca for å kjøpe nytt rørbend, kunne jeg samtidig kjøpe plugg for vannrøret. Stry, tenger og det som skal til ellers har jeg på lager.
De var utsolgte for brune rørbend så jeg måtte kjøpe et hvitt. Kanskje skifter jeg til brunt neste år. De koster jo ikke allverden. Eller får jeg bare fyre ekstra hardt slik at fargen svis til en brunere nyanse.

Feiejobben gikk greit. Tau med krok ned i røret fra taket, tilkobling av kost inne, sterk plastpose holdt tett rundt røret inne og fullt pådrag fra taket. Lett som bare det. Men selv om det holdes plastpose rundt røret havner det endel sot på gulvet. Men, med god støvsuger ble golvet rent nok til vasking.
I tillegg fikk vi tømt ovnens øvre deler for flyveaske som hadde lagt seg i et relativt tykt lag.  Så nå fungerer ovnen som ny.

Så var det plugging av  rørene,

  • Første problem; vepsebol i tanken.
Ned igjen etter litt diesel og lighter. Problem løst.

  • Andre problem; Jeg makter ikke skru av muffene på røret. 
Det krever litt mer enn diesel. En melding (med bilder) til Mimmo Leo. Kan du skaffe rørlegger, helst i denne uke.
Svaret kom promte. Jeg kommer og sjekker  i ettermiddag. Så jeg lot stigen stå.
Det er godt å ha venner og kjente som igjen har kontakter. Mimmo er medeier i et familieeid entreprenørselskap og har vært til uvurderlig hjelp både for oss og for andre nordmenn i området.
Og om ettermiddagen kom både Mimmo og Pamela. Rørlegger skulle komme mandag morgen. Han hadde full jobb på tirsdagen og onsdag skulle han bli far. Dermed kunne han ikke komme før om en uke.  Vi får se hva som skjer videre. Vi vil jo helst ha det fikset før vi drar.

Selve tanken er også et problem.  Den er av eternitt og dermed spesialavfall. Det kan koste tusenvis å få den fjernet av profesjonelle. Løsningen blir nok mer prosaisk og italiensk. Men ikke før neste år.

søndag 26. oktober 2014

Høst i heimen.

Høst er så mangt.

Høst kan være fine farger i naturen. Det kan også være tid for vind og regn. Det kan være vakre dager, men også innedager  med fyr i ovnen.

I år har det vært veldig opp og ned hos oss rent værmessig. Det store væromslaget kom på torsdag. Da havnet maks. temperatur på 14,7 grader etter å ligget mellom 20 og 26 i oktober. Heldigvis har vi mye ved så vi lider ingen nød, men det er liksom ikke det samme å sitte inne og fyre når man er vant med uteliv.

Om kveldene havner det kastanjer i stekeovnen. I alle fall nesten hver kveld. 12 til hver av oss, det har vi funnet er akkurat det vi klarer å spise. Med godt smør og Maldonsalt blir det nesten en høytidstund. Vårt ene kastanjetre drysser sine nøtter i så rikelig monn at vi kan dele med venner. Det er en glede. I år har vi lagt ut nett under treet for å lette sankingen.

Ellers er klargjøringen til vinteren i full gang. Alle solstoler er spylt og blitt soltørket før de ble satt  inn. Noen (de mest verdifulle) inn på gjesterommet, de andre havner i hageboden/annekset.
Alle puter fra benken i gapahuken er også vasket og båret inn. Uteovnen havnet i garasjen.
Det blir liksom så tomt og nakent etterhvert.

Det gjenstår bare spisebordet, stolene og en liten gruppe møbler som får stå til det nærmer seg avreise. Litt mulighet til uteliv må det være.

I grønnsakhagen står det fortsatt jordskokker igjen. De skal snart tas opp og de skal også deles med naboer og venner.
Vi har hatt to sorter i år. Den ene som vi fikk hos Ørnulf var mye tidligere og mer knollet enn de vi kjøpte hos Meny Helgø i fjor. Ved å ha to slag strekker vi sesongen mye lenger.

Vi serverte jordskokksuppe som forrett når vi hadde invitert til lunch for nordmenn i området på fredag.
Hovedretten var bacalao. Vi har funnet en oppskrift (fra Trines Matblogg) som vi er fornøyd med. Vi har gjort noen små tilpasninger til oppskriften. Bl. annet har vi mye mer fisk enn poteter. For det andre bruker vi "filetto" som er tilnærmet beinfri. Vi hadde 2,5 kilo filetto som vi vannet ut i to døgn, skiftet vann morgen og kveld. Til  syv personer var det ikke mye rester igjen når vi ville kose oss med oppvarmet mat neste dag..
Dessert; italiensk is med amarena og krem. Til slutt eplekake som Terje hadde bakt samme dag og tatt med, Kaffe og hjemmelaget likør av fennikel avrundet et kjempemåltid.

Vi ser forøvrig sjelden og aldri slik kvalitet på tørrfisk i Norge som den norske som eksporteres til Italia. Det er sannsynlig at vi rett og slett kjøper norsk tørrfisk og tar med tilbake til Norge! I lag med andre matvarer som vi har blitt glade i her i vårt paradis.

Apropos matvarer, søndag dro vi til Savelletri for å spise lunch. Savelletri er en av de viktigste havnene for fisket i Adriaterhavet og dermed antok vi at det måtte være mulig å finne en bra restaurant for sjømat. Og det var det. Vi havnet på Osteria del Porto og fikk servert mye godt. Bl. annet Crudo di mare; rå sjømat.



Mye annet godt også, Fritert sjømat,

sjømattallerken  etc. Her var det mye godt å sette tennene i.

Ikke var det spesielt dyrt heller, selv om stedet er rangert som nummer en av Tripadvisor. Vi har forøvrig mye glede av den nettsiden. Noen gir dårlige karakterer, men det kan være enkeltstående tilfeller. Eller kanskje noen konkurrenter legger ut negativ kritikk. Det er forøvrig lett å gjennomskue.

Matmessig lever vi i alle fall det gode liv.


søndag 19. oktober 2014

Jobbing og mat og mat og mat

Finværet har kommet tilbake. Og iflg. meldingene skal det fortsette litt til. Ikke så varmt at det ikke går an å jobbe, men tilstrekkelig til at svette blir et problem.

Garasjen fikk et nytt rom i vår. Nå har det fått et nytt gulv over det gamle. Originalgulvet var tynt og slapp fuktighet igjennom. Det som nå er forsøkt er å legge to lag med tykk plast oppå, deretter et lag med sement. Oppå der ble det lagt glassfibernett før det hele ble avsluttet med et pusslag.  Først måtte alt som var lagret inne flyttes ut og etterpå måtte alt settes inn igjen.
Det var prosjekt nummer en.

Prosjekt to var noe lettere. Vi har en vedstabel som ligger utsatt hvis det regner. Og i høst har det regnet litt. Det var nok til at veden ble for våt til god fyring. Løsningen ble å legge et tak over. Fire gjerdestolper i jern, to lekter og tak av gamle metallplater som vi hadde liggende. Et strøk grønn maling til slutt. Nå kan det bare regne.

Det er ikke noe som blir stående til evig tid, men til vårt bruk er det tilstrekkelig.
Nå må det flyttes litt ved slik at så mye som mulig kommer under tak. Det er viktig med tørr ved når vi kommer tilbake til våren. Vinteren er regntid her.

. . . . . .



Det har blitt endel restaurantbesøk i det siste.

Ikke at det er negativt. Hverken når det gjelder menyen, smaken eller lommeboken. Aftenbladet har restaurantanmeldelser i Stavanger og før vi var ute en kveld leste jeg at to personer hadde vært ute og spist relativt bra og betalt i overkant av 2000 kroner. Omtrent det samme som vi betalte for syv personer her. Vi tror ikke at smaken av maten sto noe særlig tilbake.

Slik blir det gjerne når vi sjekker på Tripadvisor og får tips fra venner og kjente. Det blir også mer utespising når det er andre nordmenn i området.  Og så gjelder det å "spise seg opp" før vi stikker nordover til et annet prisnivå.

Spiseorgien startet når Geir og Anne Marie hadde besøk. Jeg hadde "oppdaget" en restaurant i Grottaglie som måtte sjekkes.

Anmelderne hos Tripadvisor fortalte om en delikatessebutikk som også hadde restaurant. Det måtte prøves og vi var syv stykker som inntok lokalene. Vi ga servitøren frie hender og serveringen stoppet ikke før vi selv sa stopp. Det gikk en tid, men til slutt var vi stappmette. Både eier og servitør passet godt på oss og det gode humøret deres gjorde måltidet til en opplevelse. Vi fikk servert en Primitivo fra Masseria Cicella. Det er nok en av de beste rødviner vi har prøvd. Vi skrøt av vinen når vi foretok oppgjør og resultatet ble at hvert par fikk med seg en flaske hjem. Det ble også litt shopping i delikatessebutikken før vi dro. Bl. annet fikk vi endelig tak i Maldonsalt. Samt et kosedyr til Anna Jaqueline.

Besøket ble det skrytt av til Tripadvisor. Gå inn på linken og se bildene av maten som de serverer!





Før Geir dro nordover på fredag ville han at vi skulle bli med han på La Taverna di Pascalone i Latiano.
Meggie og Pasqualone som driver stedet har blitt gode hjelpere for Geir og Anne Marie og det minste vi kunne gjøre var å vise takknemlighet ved å spise hos dem. 


Torsdag var dagen, men siden vi ikke hadde lunch klar i heimen når Geir kom med hønemat dro vi til Ceglie for å spise en lett lunch på Osteria Dell'Annunziata. Det var første gang vi var der, men det blir sikkert ikke siste. Når et spisested som serverer så god mat i så pene omgivelser ikke er rangert høyere enn nr 37 i Ceglie, sier det mer om utvalget i byen enn om spisestedet.
Ceglie Messapica har ca 20.000 innbyggere, over 50 spisesteder, 10-12 slakterbutikker og to-tre fiskebutikker. Her er mat viktig.

Taverna di Pascalone krever nesten et eget kapittel.  To T-bone steaks + litt pølser var for mye for tre voksne menn. Jeg ba om doggybag slik at rester kunne tas med hjem (til hønene). Det ble ikke hønemat, men middag og kveldsmat neste dag for undertegnede, Vi fatter ikke hvordan det kan gå an å få kjøttet så mørt og smakfullt.

Lørdag var vi invitert av Franco og Pina til å bli med på restaurantbesøk i Marina di Pulsano. La Barca di Ciro var stedet. Beliggenhet rett i sjøkanten burde borge for god fiskemat. Og mye var godt. Noe var veldig godt, men selve hovedretten ble vi en smule skuffet av.

Vi har et problem når vi går ut og spiser. Det er så uendelig mye mat. Vi blir så mette at vi knapt kan bevege oss.

Heldigvis kommer det nye lodder og nye sjanser etterhvert. 

tirsdag 7. oktober 2014

Corso di Cucina.

For en tid siden ble jeg kontaktet av Marianne i Leporano. Hun har en venninne, Elisa Negro som er kokk og driver med kokekurs.  Nå ville  Elisa lage ny hjemmeside og i tillegg lage en video som skulle brukes som reklame beregnet på utlendinger.
Spørsmålet var om vi kunne skaffe seks "ikke italienere" som skulle være liksomdeltakere på kurs. Premien var at vi skulle, etter å ha vært med på å tilberede, få spise alt vi hadde (fått) laget.

Selvsagt ville vi gjerne være med på dette. Geir og Anne Marie, Gaute og Signe ble forespurt og det var ikke nei i deres munn.

Det hele var nokså profesjonelt opplagt, selv om vi var hjemme hos Marianne. Noe var forberedt på forhånd, andre ting ble laget helt fra bunnen av. 

Vi startet med fingermat som besto bl. annet av tre mykoster. Noe med marmelade og rosiner, andre med speck og skiver av pære. De var utrolig velsmakende. 
Vi fikk alle sammen forsøke å lage orecchiette. Det var ikke lett å få fine pastaører, men heldigvis var det laget en del på forhånd slik at ikke hele dagen gikk med på å lage pasta.

Orecchiette ble kokt som om det var risotto i lag med grønnsaker; squash og sopp. I tillegg til varm egenprodusert grønnsakkraft.
Kjøttet som ble tilberedt hadde ligget i marinade i over 12 timer og den smaken kan ikke beskrives. 
Desserten laget vi også. Denne gang ble det biscotti (kjeks) med pistasjenøtter.  Deig laget fra bunnen av, først stekt som lange pølser i ovnen i kort tid før de ble tatt ut og delt i passe stykker. Deretter inn i ovnen igjen for tørking på lavere temperatur i lengre tid. 
(Biscotti betyr "stekt to ganger")
Dyppes litt i vin når de spises og smaker herlig.


Som vi jærbuer bruker å si; det var ingen usmak på dette.

Det tok tid med to fotografer og en regissør. Det ble ropt STOPP flere ganger og deretter nedtelling til knivene kunne settes i gang igjen.  Det er kjekt å kunne hjelpe til, så vi tok det på strak arm.

Takk til Marianne og Elisa


onsdag 1. oktober 2014

Fina vere å beine veien.

Godt vær, det liker vi alle sammen. De siste dagene har vært gode i så måte.  Det har blitt mye utearbeid i det siste.

Vi har sett oss leie på et fikentre som klasket overmodne fiken ned på den flislagte plassen ved utevasken. Motorsag ble løsningen.

Det ble et ganske godt resultat.

Deretter gjøv jeg løs på det store fioronitreet. Fioroni er en type fiken som bærer frukt to ganger årlig. Først noen enorme fioroni som veier opp mot ett hekto. Når disse er ferdige i juni setter treet i gang med neste avling som er modne i september.
Forrige gang treet ble beskåret var i 2008. Denne gang ble det beskåret enda mer drastisk. Så får vi se om det overlever. Det gjør ikke noe om det dør, frukten blir ikke spist av oss.

Det har vært et år med mye beskjæring. Mandeltrærne har også fått smake motorsagen. Neste år blir det nok mindre mandler.

Når temperaturen er så passe for arbeid utendørs tok jeg for meg hagebordet også. Vinkelsliper med sandpapir, etterpuss med pussemaskin og til slutt olje gjør at bordet nesten ser nytt ut.

Vi kjøpte bordet på Ikea for noen år siden og dette er andre gang vi har måttet pusse det ned. Samtidig kjøpte vi stoler lokalt. Til omtrent samme pris som stoler kostet hos Ikea. Stolene er like fine. Vi skulle kanskje heller kjøpt bordet lokalt også.

I forrige blogginnlegg nevnte jeg likørproduksjon. Søndag ettermiddag var jeg på kaffebesøk hos naboene og fikk i tillegg til Carrube også hentet en bærepose med Mele Cotogne.  Kapping og sentrifugering ble igangsatt og nå er allerede siste siling ferdig.

Det ble nesten åtte liter til slutt.

Nå er det bare å vente.

Og mens jeg venter driver jeg og planter ut små kastanjetre som har spirt opp under det store kastanjetreet.
Hvis vi er heldige vil de overleve til neste år og da er i grunnen løpet kjørt.
Det blir kanskje ikke kastanjer på  disse trærne i min levetid, men det er lov å håpe.

Når vi kjører til Ceglie ser Sofie ofte på en busk med orange blomster. Slik en vil jeg ha sier hun, nesten hver gang.

Nå har hun en.
På siden av garasjen har vi hatt et rosetre, like til i fjor. Da døde det stille og rolig. I år spirte det opp igjen. I alle fall trodde vi det en stund. Men det viste seg at det var akkurat slik en busk som Sofie ønsket seg.
Det oppdaget vi nå når det blomstret.


Det er sikkert frøsådd av fugler som bygger reir inni bjelkene på garasjen.

En matvare som det ikke er så lenge å vente på er jordskokkene som vi har satt. Vi begynte i fjor med 1/2 kilo knoller som vi kjøpte hos Meny Helgø for 50 kroner. Det prosjektet gikk bra. De minste knollene ble satt i grønnsakhagen om høsten - og glemt. Etter rundturen med jordfreseren i vår oppdaget vi at det spirte små skokker mange steder, ikke bare der vi hadde planlagt å ha dem.
Før avreise i år var jeg hos Jorunn og Ørnulf på Ålgård og fikk med en pose av deres skokker. Det var en annen variant enn den vi hadde i fjor. Mer knollete og tidligere modning enn de fra i fjor. Det er imponerende hvordan de trivdes. Vi har gitt bort jordskokker til naboer og venner. De fleste har en viss peiling på "Topinambur" men de som vokser her er mye mindre og blir helst holdt på grunn av blomstene.
Hver liten skokk som ble satt i vår vokste opp og ga minst tre kilo!
Nest siste plante har jeg brukt annerledes. Tatt opp bare litt om gangen etter som vi hadde bruk for dem. Siste gang tok jeg opp resten. Det var imponerende når skokkene kom opp. En måtte på vekten etter vasking. 450 gram var resultatet.

Dermed ble det pure av jordskokk til grillmaten
og jordskokksuppe til kvelds.

Og snart er "Helgøskokkene" klare til høsting.


Livet er ikke det verste man har.

Bloggarkiv

Følgere