tirsdag 28. august 2012

MAT

Når jeg skal skrive om mat og spising i Italia, blir det subjektivt. Det kan ikke bli annet.

Når vi nordmenn tenker Italia og mat er det en ting som dukker opp først; Pizza.
Derfor vil jeg skrive litt om denne retten først.
Pizza i Italia og i Norge er to forskjellige ting. (Og når jeg skriver Italia, mener jeg Puglia)
Pizza selges stort sett bare om kvelden her. I alle fall på de "skikkelige" pizzerie. Da fyres bakerovnen opp, med ved og temperaturen bli høy, opp mot 400 grader. Da tar det ikke lang tid å steke en pizza som i tillegg ikke er overlesset med fyll slik vi ser i Norge. Størrelsen er som vi er vant til, men det beregnes en pizza til hver! Når vi sier at i Norge deler en liten familie en pizza blir de ganske overgitt. Prisen på en pizza starter på ca € 3-4 og kommer ikke ofte over € 6-7. Og om du ikke skulle klare hele, får du selvsagt en eske til å ta restene med hjem i.

Når man går ut for å spise er det flere muligheter. Pizzeria, osteria, arrosteria, trattoria, ristorante er vel de man oftest treffer på. Pizzeria har ofte annen mat også. Osteria er neste trinn på prisskalaen selv om trinnet ikke er høyt. Man kan spise seg god og mett på en osteria for ca € 10-15 inkl. vann, vin og/eller øl. Trattoria er stort sett lik en osteria, mens arrosteria ofte drives som en del av macelleria (slakterbutikk), der kjøtt blir stekt eller grillet i bakerovn eller ved siden av et bål.
Ristorante er toppen på isfjellet. De finnes i nesten alle prisklasser og kvaliteter. Men, man kan få like god eller bedre mat på et osteria til en brøkdel av prisen.

Italienerne spiser ikke en stor frokost slik som vi. Litt kjeks eller tørr kake i lag med en kopp kaffe og kanskje litt frukt er det hele.
Kaffe er stort i Italia. Ikke i mengde men i styrke. Bestiller man en kaffe på en bar får man en teskjefull eller fem i bunnen på en liten kopp. I tillegg sukker.

Espresso kan nytes hele dagen og alt annet er formiddagsdrikk. Det være seg cappucino, kaffe latte, americano etc. Americano er det nærmeste man kommer norsk kaffe. Da får man espresso (kaffe) pluss kokende vann. Så får man blande selv.

Når man spiser ute begynner man med antipasti. (anti betyr ikke mot- men kommer fra ante- før. Altså før pasta)  Her vil jeg anbefale at man bestiller husets antipasti (a. de la casa) Men, ikke bestill en hver, bestill gjerne en på deling. I alle fall hvis man skal spise annet etterpå.
Man kan best sammenligne antipasti med den spanske varianten tapas.
Ofte får man 7-8 og opp til 20 forskjellige småretter av forskjellig slag. Vi to som ikke er storspisere stopper gjerne der og hopper over primi, secondi og dolce.



Men de viderekomne går løs på primi. Det kan være pasta, risotto, blåskjell, linguini, suppe etc.  Deretter kommer secondi, hovedretten som oftest er enten kjøtt eller fisk. Og bestiller man kjøtt, får man et stykke stekt kjøtt. Ikke noe annet hvis man ikke har husket å bestille contorni (tillegg) Man kan bestille poteter, salat etc som contorni.  Brød kommer det imidlertid alltid på bordet. Og, man skal ikke som i Norge begynne å spise det før maten kommer! Nei, det skal man bruke for å få i seg saus og rester som ligger igjen på tallerkenen underveis i måltidet.










Nå nærmer det seg slutten på måltidet og det er tid for dolce. (dessert) Det kan være torta (kake) frisk eller hermetisk frukt etc. Ofte servert sammen med et lite glass hjemmelaget likør.
Til slutt kaffe og hvis man ikke hadde likør til desserten, et lite glass grappa eller likør.

Drikke til maten er varierende. Alltid vann og deretter er valget fritt. Øl kommer kanskje i flaske, kanskje i glass. Det er avhengig av spisestedet. Likeså med vin. Man kan bestille en kvart, en halv eller en hel liter. Eller hvis man er på et "finere" sted, en flaske.

Så gjenstår å betale (il conto per favore) og å bli båret ut.....der man kanskje ser bestemor sitte utenfor og lage pasta til neste gjest.

Dette er, for en italiener en vanlig lunch. Også i hjemmet foregår det omtrent tilsvarende kanskje med unntak av grappa og likør.

Kveldsmåltidet er også likt på spisesteder, men noe enklere hjemme.

De store lunchene tar tid. Selv har vi ved spesielle anledninger sittet ved lunchbordet i 5-6 timer. Men, en time eller to er normalt.

Uansett er det ett prinsipp som gjelder; ferske råvarer. Når det er sesong får man produktet overalt, utenom sesongen får man det ikke. Selv om det kunne ha vært importert, skjer det ikke.

Jeg må også nevne tidene. Hvis man vil ha lunch må man komme engang etter 12 og før 14. I alle fall utenfor turiststrøkene. Italienerne er konservative og når det "alltid" har vært slik skal det fortsatt være slik. Middagen om kvelden serveres sjelden eller aldri før 20.
Skal man lage mat selv må man huske på at det er siesta i alle butikker.  Her strekker den seg fra 13 til 18 med variasjoner fra butikk til butikk. De fleste stenger kl. 21, men slakterne holder åpent lenger. De fleste spisesteder har stengt en dag i uken slik som frisørene som alle har stengt mandager.  Reiselivsfolket er irritert på dette, ikke minst fordi mange spisesteder holder stengt på samme ukedag. Men å få endring på dette tar tid.

De digre kjøpesentrene har oppe hele dagen, noen ganger også på søndagen.

Buon appetito!


fredag 24. august 2012

Værstatistikk

Noen av våre trofaste lesere forstår at vi har hatt en varm sommer i år. Veldig varm. Flere grader mer enn i fjor.
Vi liker varme, men i år har det rett og slett blitt i meste laget. Ikke minst fordi A/C på soverommet har sluttet å fungere og på grunn av den italienske fellesferie får vi ikke løst problemet.

6 dager mellom 1. juni og dags dato har vi hatt under 30 grader maks temperatur på dagtid. Den "kaldeste" dagen var det 24,1.  Vi har hatt 4 dager der vi har tippet 40 grader. Maks 41,7.

Vi har hatt 31 dager med over 35 grader og 74 dager med over tretti.

I samme periode har vi fått ca 30 mm regn. Det er vel omtrent det som det regner i løpet av en dag i Norge.

Vi må fylle cisternen ofte, minst en gang hver to uker, noen ganger oftere. Vi får vann fra tankbil som leverer 7000 liter for € 25,-

Når vi ser på nyheter fra Norge så ser det ut til at det har vært en drittsommer av de sjeldne. Trøsten kan være at dere hadde en bedre april enn vi.


onsdag 22. august 2012

Nabofest

Hvert år i august blir vi invitert av Grazia og Leonardo til nabo- og vennefest. Hvert år takker vi ja, selvsagt. Et par dager før var vi nedom med et brett øl som takk for invitasjonen.


De eier en feriebolig ca 5-600 meter fra oss, rett over veien fra Pasquale og Vita. I år hadde de bygget om pizzaovnen slit at de hadde ilegg av brenne fra utsiden og baking fra kjøkkenet. Slik slapp de å dra ved inn og aske ut  kjøkkenveien.  Det var bare ett lite problem. De hadde fått nye dører inn til ovnen og de hadde blitt laget med litt for liten margin. Når det ble varmt, utvidet jernet seg og døren kilte seg. Etter endel bending, trekking og hamring fikk de døren opp og bakingen kunne begynne.

Som før var det lagt ut menyer på bordet. Det nye var at det var flere småbord, ikke et langbord. Men for all del, hvert bord var beregnet på 10 personer - minst. Og vi talte mellom 35 og 40 personer til stede. Det var litt vanskelig å telle, folk beveget seg rundt, noen på kjøkken, andre la inn ved i ovnen fra baksiden, noen danset og andre bare minglet.
Som sagt, menyer. Håndskrevne menyer der man kunne velge fyll etter lyst. Og alle fikk minst en pizza hver. Jeg nevnte at i Norge bestilte vi en pizza som 3-5 personer delte. De trodde ikke sine egne ører. Jeg klarte en halv "Grande fratello" og Sofie samme mengde "Diavola" resten ble tatt hånd om av andre ved bordet vårt.

Det går mye drikkevarer når det er varmt og mange mennesker. Som sagt, vi hadde tatt med øl, en annen hadde tatt med egenprodusert rødvin. Han laget 3-400 liter årlig og delte av sitt overskudd av god vin.
Kjøling av drikkevarene ble løst på to måter. Hvitvinen ble pakket inn i plastposer og lagt i en bøtte. Denne ble i god tid senket ned i cisternen der det er kjølig. Øl og brus ble avkjølt i isvann.





Etter pizza var det servering av frukt.


Og her i området betyr det druer,
 fiken og fico d'india. (kaktusfiken)























Hele tiden runget musikkanlegget med italiensk musikk. Her var det lite som vi kjente igjen. Og folk danset. Hvert musikkstykke hadde, etter som vi så, sin egen dans med spesialtrinn og bevegelser. Ikke pardans, men mer det som vi kanskje vil kalle linedans.
Men også Pizzica, den lokale folkedansen som alltid imponerer. Ikke minst når vi så ungjentene hive seg utpå  og viste sine rytmer som gjorde oss gamlinger en smule avindsjuke på undommens livsglede.



Pizzica danses av  både de gamle, de unge og de yngste.














Og mange danset det som minnet mest om linedans. Med forskjellige trinn for hver melodi.

torsdag 16. august 2012

Full fart

Eller som vi jærbuer pleier å si; bånn gass.
Ikke før var Auglend's dratt herfra før Francesco og Cira var på tråden og ba oss på kaffe. Det er Ferragosto* og det må markeres.
Etter kaffen dro vi først til Carosino for å dra videre i lag med Franco og Pina til Taranto.







Taranto er en stor by, i alle fall etter norske forhold, med ca 200.000 innbyggere. Den er kanskje mest kjent for at den er svært forurenset. Stålverket som nå nettopp er stengt for ombygging gjorde at det tidligere lå et teppe av  røyk og støv over byen. Noen som også viste igjen på bygningene i gamlebyen. Der var veggene svarte og det ga en spesiell stemning i de smale gatene. Men, det yrte av liv. Salgsboder, musikk og tusenvis av mennesker ute i sommerkvelden.





Vi var også en tur innom i den gamle byborgen. Den ligger på den øya der gamlebyen og dumoen er.

Legg merke til at det vokser kapers på borgveggen, øverst til venstre.  I Taranto regner det ca 50 dager pr år og da forstår man at busker og trær må ha lange røtter for å overleve.















For å komme til denne delen av byen må man over broen "Ponte Girveole" en svingbro som ble bygget i 1887. Om kvelden når det ikke var biler, men bare busser som kjørte over, da kjente jeg at den gynget!











Og selv om det ble sene kvelden var det et yrende liv av både gamle og unge, oldinger og spebarn.

Det var lett å finne parkeringsplass nær sentrum når vi kjørte inn i byen. Når vi skulle hjem igjen var det en annen sak. Saktegående kø i kilometervis. Lange omveier og kaos.




Og søndag er det nabotreff i Contrada Sacramento. Grazia og Leonardo innbyr igjen venner og slekt til pizzakveld. Vi er innbudt og vi gleder oss enormt til igjen å få delta på dette årlige arrangementet.  Det blir det nok et eget blogginnlegg om.







*
Ferragosto kommer fra latin "Feriae Augusti" Fridag innstiftet av Keiser Augustus. Den katolske kirken har forsøkt å overta feiringen og har lagt Jomfru Marias himmelfart til 15. august. I god kristen tradisjon med å overta eldgamle høytider og kalle dem kristne. 
Den 15. august stopper Italia opp. I ti dager har "alle" ferie. Strendene fylles av ferierende, alle kommunale og statlige funksjoner er frikoblet.  Det er faktisk verre enn den gamle norske fellesferien.  Ingen svarer på mail eller telefoner og man kommer til stengte offentlige dører. 

tirsdag 14. august 2012

Avgjørelsen er tatt!

Lill-Karin og Gaute Auglend fra Sandnes er Pugliavenner. De har syklet i området og tidligere i sommer var hele storfamilien på snarvisitt.
De har også bedt om hjelp når det gjelder å lage en "shortlist" over eiendommer som kunne være interessante som feriebolig her i det varme Sør-øst-Italia. Det har vært en glede og en erfaring som jeg ikke ville vært foruten. Jeg har sett på mellom 20 og 25 eiendommer etter å ha trålet nett og eiendomsmeglere i området.
Atskillige timer og kilometer bak rattet, flere turer i lag med meglere og privatpersoner som har hus til salgs.  Selv hadde jeg en formening om hvilket hus de ville havne på til slutt og derfor sparte jeg dette slik at det ble en av de siste boliger de så her i området.
Lørdag var de i lag med to meglere for å se på tre forskjellige prospekter der det siste nok var det beste.
Søndag var det visning av ett hus som var til salgs privat. et lekkert hus, tre soverom og tre bad. Men det savnet et godt uteområde og god lagerplass utenom huset.
Det siste var til salgs via megler, forøvrig den samme som vi kjøpte av i sin tid. Tre soverom, stue, kjøkken og ett bad. Pluss en trullo som kunne bli soverom og bad med tid og stunder. I tillegg garasje og bakehus med vedfyrt pizzaovn. Nye vinduer og nytt elektrisk anlegg i hele huset. Det kunne flyttes rett inn i, men trulloen trengte en smule oppussing før det ble slik som kjøper ønsker. Kjøkkeninnredningen og endel fliser må nok skiftes også, men med det prisnivået på slikt er det en relativt lett oppgave.
Selges fullt møblert, kjøp med brød og smør før de flytter inn.  That's it.



Eiendommen er stor, nesten 13 mål, med 94 oliventrær i tillegg til noen frukttrær.   Alt dette til ca  900.000 norske. Inklusiv alle omkostninger, oversetting av skjøte, åpning av bankkonto, tinglysing etc.

Selvsagt kreves det litt innsats. Deler av trulloen må pusses og evt. kalkes utvendig. Huset bør/må kalkes eller males på ny. Noe av smijernet er rustent og må fikses, terrassen rett utenfor ytterdøren bør få nye fliser. Ytterdøren må oljes og det er annet småpottel. Men det er ingen ting som roper om førstehjelp.

Mandag kveld var det klart. Først kom kjøperne med ett bud som megler ikke trodde ville bli akseptert. Og det ble det heller ikke, men selger var villig til å møtes på halvveien. Dermed gjenstår bare papirarbeid. Først kopier av pass, samt skriving av budet. Dette må signeres av selgere før det er gyldig. Deretter blir det en jobb for megler med kontroll av offentlige dokumenter, åpning av bankkonto etc. før sluttmøtet hos Notaio (Notarius Publicus) for endelig utferdigelse av  skjøtet.  Og det kan ta lang tid. Kanskje to-tre-fire måneder før alt er klart til dette møtet.
Men, di Auglend er fornøyde.  I alle fall var de det når vi skiltes tirsdag kveld........




onsdag 8. august 2012

Kjøpers marked

Mange har oppdaget at Puglia, den østligste del av Italia har mye å by på. Ikke minst begynner interessen hos Rogalendinger og andre nordmenn å ta seg opp.
Grunnene kan være mange, men vi skal ikke legge skjul på at prisnivået på eiendommer er meget behagelig. I alle fall for oss nordmenn som befinner oss på den grønne økonomiske gren.
I den senere tid har jeg vært involvert i husleting. Det kan være greit for potensielle kjøpere å ha en person som kan sjekke ut eiendommene som er avertert til salgs.  Et bilde kan si mer enn tusen ord sies det, men det stemmer ikke alltid her. Et bilde kan lyve og det kan fortelle om mulighetene, ikke om den reelle situasjon eller omvendt..

Her er det ingen som styler hjemmet før megler kommer. Her er ingen profesjonell fotograf. Her er det ingen som rydder eller vasker før eiendommen blir lagt ut for salg.
Noe ser veldig bra ut, men ved nærmere ettersyn er det slett ikke så bra. Noe ser dårlig ut, men krever bare bittelitt innsats før det blir meget bra.

De eiendommer som tilsynelatende er mest interessante for nordmenn er de som ligger et stykke fra byene og som har tomt av en viss størrelse.
Akkurat tomtestørrelsen er ikke noe problem her. Det kreves nemlig en viss størrelse før man får lov å bygge! I Ceglie Messapica, den kommunen vi bor i, er minstekravet ti mål. Da får man bygge ca 200 kubikkmeter! Akkurat vårt hus er i sin tid bygd ulovlig siden tomten er bare ca 4,5 mål. Men i ettertid har man fått amnesti.  I tillegg er det i ettertid bygd garasje/carport på ca 45 kvm. Uten byggemelding og uten tillatelse. Men vi har bare stålplater som tak og da gjelder det visst ikke som bygning. Det finnes mange garasjer som ikke myndighetene vet om her i området.  Mange kommuner har forbud mot å bygge basseng. Da søker man om å få bygge åpen cisterne. Lover er visst til for å omgås.  Derfor finnes det mange åpne fliselagte cisterner med renseanlegg.

Akkurat nå er det et nytt par som er på husjakt som får hjelp fra meg. De kan være greit med en lokal til å sjekke rundt, ta bilder og få et inntrykk av eiendommer før kjøpere kommer på endelig inspeksjon. Det kan være nyttig med en "shortlist" slik at man ikke blir utslitt og halvblind etter noen hektiske dager.
Jeg har f.eks. sett på denne som ligger ikke så langt fra oss.

Trullo som er innebygd av et nyere bygg. Priset til € 120.000 Ti mål jord og uthus. Litt rar planløsning, men allikevel ganske kjekt.




Det rare er at dersom man søker på både samlesider og sidene til meglerne så er det oppgitt en pris. Men hvis man besøker meglerkontoret og ber om mer informasjon, finner megler fram til andre hus som i utgangspunktet et priset langt høyere. Trattabili er betegnelsen.Prisen er forhandlingsbar. En megler tok med med til dette som var priset dobbelt så høyt som det jeg etterspurte.

 Et digert hus som var under ombygging. Det passet ikke kjøper, det så jeg umiddelbart, men allikevel, megler trodde at et bud på halvparten av antydningen ville bli akseptert. Men selv om prisen ble halvert så gjenstod det såvidt mye arbeid både inne og ute at det ikke var aktuelt. En annen eiendom var priset til € 190,000 men megler trodde at et bud på € 90,000 kunne bli akseptert. Etter min mening var det verdt maks € 50.000 på grunn av at både vinduer og dører, El-opplegg og VVS etc måtte skiftes.
Derfor er det vanskelig eller nesten umulig å satse på internettsøk. Man må oppsøke meglere. Og når man i tillegg vet at mailer sjelden eller aldri blir besvart kan det fort by på problemer uten en kontaktperson. Det finnes hederlige unntak selvfølgelig.

Og noen selgere bruker ikke meglere i det hele tatt. Her i Italia må både kjøper og selger betale meglerhonorar og alle forsøker å spare penger. Dette huset som jeg så på var en drøm. I enden på en blindvei, ca 4 km fra Ostuni; "la citta bianca" en attraksjon blant byene omkring.
Å kalle det et hus er i grunnen feil, det var to bygninger på i alt ca 100 kvm. Ett firkantet hus med stue og kjøkken, to soverom og to bad. Begge soverom med direkte utgang i det fri. I tillegg en trullo, et lite hus med kjegleformet tak. Dette var innredet som et soverom med eget bad. Alt nyrenovert. Møblert både med nye og antikke møbler som følger med i handelen. Fem mål tomt med 54 oliventre og ni andre typer frukttrær. Litt over en million norske inkl. alle omkostninger.

Selvsagt er det ikke alt som er bra med dette prosjektet heller. Bl. annet er det ikke lagt fliser ute. Det er ikke pizzaovn og adkomstveien er ikke asfaltert de siste 600 meter.

Denne eiendommen var interessant. 12 mål jord med 100 oliventre og sikkert mange andre slags tre. I huset var det stue, kjøkken, bad og tre store soverom. I tillegg var det en trullo med tre kjegler som lett kunne bli ett, kanskje to soverom. Kanskje kunne det med tid og stunder lages et bad der også. Garasje (ikke byggemeldt) og pizzaovn var også på plass. Eierne er engelske og har bodd i huset i ca 10 år. Mannen er syk og de vil flytte til datteren som er lege og bor i Tyskland. Eiendommen bærer preg av en smule manglende vedlikehold, noe som sikker skyldes mannens sykdom, men utgangspunktet er bra. Under 950.000 norske for alt, inklusive omkostninger, møbler og utstyr.

Hva våre venner som er på husjakt ender på, tja si det.

Og dersom det blir kjøp, kommer sikkert megler med spørsmål om hvor mye min provisjon er. De setter pris på hjelp de også og blir nok litt forskrekket når jeg sier at jeg ikke skal ha noen betaling. 







torsdag 2. august 2012

Alene hjemme

Sofie har forlatt meg.  I to uker skal hun være i Stavanger. Det har vært litt av et opplegg for henne. Søndag 29. juli skulle hun dra avsted, flyet gikk 11;50 og som vanlig dro vi avgårde i relativt god tid. Vi hadde ikke kjørt lang før jeg spurte om hun hadde husket passet og fikk bekreftelse på det.
Vel framme på flyplassen var det innsjekk og passet ble lagt på skranken. Men, damen bak fant ingen billett. Sofie hadde notert billettnummeret, men etter forrige store fadese av Wideroe.no ble hun urolig. Det var ikke samsvar mellom navnet på billetten og navnet i passet! Forklaringen var enkel, hun hadde nemlig tatt med seg Livars pass og lagt sitt eget igjen hjemme.
Det er 49 km fra vårt hus til flyplassen og umulig å rekke fram og tilbake på den tid som var til rådighet. Allikevel dro jeg for å bytte pass og ved tilbakekomst klagde Sofie på oppførselen til damen i billettskranken der hun hadde forsøkt å kjøpe ny billett. Når jeg kom med passet fikk pipen en annen lyd og det ble plutselig mulig å få ny billett med samme ankomsttid som den ubrukte. Men, det kostet flesk. Sofie tok det rolig, hun sa bare at noe må man bruke pengene på og det var viktig å treffe barnebarna som avtalt. Lærdom koster. Det blir nok siste gangen hun slurver med reisedokumentasjonen.

Vi hadde kjøpt tur/returbillett samtidig og når turbilletten ikke ble brukt, ble returbilletten også kansellert. Så har vi lært det også.
Vi møtte heller ikke velvilje hos Wideroe.no når vi ba om å sjekke om returbilletten allikevel kunne benyttes. Det de kunne strekke seg til var å oppgi telefonnummeret til KLM! Billetten Sofie hadde kjøpt var med SAS og Alitalia. Amatører er vel rett betegnelse. Dere er herved advart.
Etter endel korrespondanse ble det til slutt lovet at hun skulle få tilbake flyskatten. Men det tar nok år og dag før det skjer.
Tilbaketuren skjer med AirBaltic, via Riga.

Jeg som er alene hjemme har forsåvidt nok å henge fingrene i. Francesco, en ungdom på 28 år har fått tilbud om å kalke huset mot betaling. Han ville først gjøre det gratis fordi vi var venner, men da nektet vi. Det er vårt lille bidrag til at arbeidsløs ungdom kan tjene litt penger..... Men etter kalking må uteområdet høytrykkspyles. Hver kveld etter dagens arbeid er det fram med spyleren i en time eller to.
I tillegg har suksessen med hus til Hausken medført at vi har fått henvendelse om mer hjelp fra andre. Så nå går det på meglerbesøk, omvisning og fotografering.  Samt leting etter passende objekter på nettet. Veldig kjekt.

Dette var et jeg så på i dag. 90 kvm,tre-fire soverom, to bad samt gjestetoalett og 10 mål tomt til under en million norske, det lar seg høre.

Og vel hjemkommen kunne jeg nyte vårt nykalkede hvite hus...Nesten ferdig. Bare litt småtterier rundt et par vinduer igjen.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...