torsdag 28. oktober 2010

Nabo Pasquale og Vita

Vi har en naboeiendom som drives av Pasquale og Vita. Denne eiendommen er ca 30 mål. I tillegg har de en annen eiendom som etter hva vi forstår er Vita's. Denne er også på ca 30 mål.

På disse to jordstykkene har de oliventrær slik at de får olje til eget forbruk. De leverer oliven til det lokale presseri ca en kilometer unna. For å få presset en kvintal (100kg)  betaler de ca € 20. Da får de tilbake ca 8-9 liter olje. De plukker og leverer mer en ett tonn! oliven til pressing. Hvert oliventre håndplukkes slik at ikke frukten blir skadet. De rister på hodet over de som bruker maskiner til plukking. Da blir det ikke brukende olje påstår de. De håndplukkede oliven kan ligge i kasser i etpar- tre uker før pressing uten å bli skadet. Maskinplukkede blir ødelagt samme dag. De to pluss en hjemmeværende sønn bruker ca 100 liter olivenolje hvert år.

I tillegg dyrker de grønnsaker til eget bruk. Og de har minst et mål med tomater på friland hvert år. Tomatene blir plukket og kjørt gjennom en knusemaskin. Tomatpureen som kommer ut blir lagt på glass. Ca 100 glass plasseres i et gammelt oljefat på stativ. Deretter fylles det vann på og det fyres under. Etter ca to-tre timer en tomatsausen klar. I år klaget de, avlingen ble mindre enn vanlig, snaut tre hundre liter. Hvordan skal de klare et helt år med "bare" tre hundre liter tomatsaus?

Hver vår kjøper de to smågriser som lever til slutten av oktober når de blir slaktet. Disse to suggene bor ute i en binge og får bare vegetarmat. Forrige lørdag var slaktedag. Søndag ettermiddag kom Pasquale med et par koteletter og en kilosteik. Slakting skjer hjemme med hjelp av sønnene og venner. Det var meningen å slakte forrige helg. men den ene grisen kom i brunst og kunne ikke slaktes da. Brunsten påvirket kjøttsmaken påsto Pasquale.

Ellers har de høns til egg og kjøtt, kalkuner til samme, duer og kaniner. Kaniner er vanlig spise her i Puglia. Antakelig i hele Italia. Og det smaker godt når de stekes i den vedfyrte ovnen som de fyrer opp en gang ukentlig for brødbakst.
Pasquale og Vita lever av det som de dyrker selv. I tillegg har han to pensjoner - en på grunn av alder og en på grunn av en skade. Tilsammen får de utbetalt € 500 pr måned.

Uansett når man kommer på besøk og uansett hvor mange som kommer blir man servert ett eller annet. De voksne får tilbud om kaffe, øl eller vin (egenprodusert) Barna får kjeks, sjokolade eller is. Gjestfriheten er ikke stor, den er enorm!

Og det kommer mange gjester på besøk. Ofte når vi kjører forbi ser vi at det er fremmede biler i gårdsrommet. Og de liker ikke at vi kjører forbi. De vil så gjerne at vi kommer innom.

Når vi har besøk passer vi på å stikke bortom. Især hvis det er barn med i bildet. Både Pasquale og Vita er glade i barn og vice versa. Høydepunktet for barna er alle dyrene. Det står en hund bundet til omtrent hvert tre. Katter overalt, kaniner i bur, kanarifugler og lignende i minst seks-sju bur som henges ut i friluft hver dag.  Det er ikke akkurat rent og velstelt utenfor, men det oppveies av hjertevarme, livsglede og godhet.

I det siste har de vært barnevakt for Federica. Deres eneste barnebarn som fyller to år i november. For å spe på familiens inntekt har mamma Giovanna tatt sesongarbeid som drueplukker. Hun arbeider 7 timer hver dag og plukker druer. For dette blir det utbetalt € 40! Hun må kjøre nesten en time hver vei for å komme på arbeid. Heldigvis for alle varer drueplukkingen bare 6-7 uker. For å ha lille Federica å passe på i tillegg til det vanlige arbeidet på gården sliter på besteforeldrene. Særlig Vita ser vi blir trett og sliten nå for tiden. Men å slurve med gjestfriheten er tross alt  ikke et alternativ.

Om vinteren sover de ikke i trulloen. Det er for kaldt. De har en leilighet i Villa Castelli som også er Vita's arv. Der overnatter de men kommer tilbake hver morgen, arbeider på jorda og i trulloen på dagen. Det er bare 5 - 10 minutters kjøring så det går bra.

Uten Pasquale og Vita hadde vårt opphold her vært mye vanskeligere. De passer på oss, de passer hus og hage hos oss om vinteren når vi er i Norge. De ber oss med på festligheter både hos seg selv og hos andre. Og de gjør det med godvilje og kjærlighet. Det er vanskelig å se for seg et liv i Puglia uten Pasquale, Vita og sønnen Martino.





torsdag 21. oktober 2010

Høstetid

I hagen og i grønnsakhagen er det tid for innhøsting.  Vi har et "Mele Cotogne" som ble plukket rent i dag. Det resulterte i nesten 11 kilo frukt. 




To kilo kastanjenøtter, fire kilo mandler og seks kilo valnøtter er høstet inn. Valnøttene er i tillegg vasket og alle nøtter er tørket i solen. 


Mele Cotogne ble forresten grunnlaget for en likør som kanskje er den beste likør jeg noensinne har laget.  Alltid spennende å prøve noe nytt.






Vi satte tomater 21. august og i dag høstet vi alle. Samtlige var grønne så løsningen ble å sylte dem. Vi hadde gjort et lite forsøk med  1,2 kilo tidligere og resultatet ble tre små glass a 4 dl. I dag ble det 11 halvlitersglass!


Men først må samtlige tomater prikkes hull i med gaffel. Kjedelig jobb, men når vi begge satte i gang gikk det forholdsvis raskt. Enda bra at været er slik at arbeidet kan foregå utendørs.











Mele Cotogne har vi etter forslag fra Cira, skåret i tynne skiver, lagt i en ildfast form, drysset på sukker og helt over rikelig med vin for til slutt å steke i ovnen på 200 grader til skivene var møre. Det smakte herlig.
Vi har også laget marmelade også. Vi fant ikke noen oppskrift som vi likte, derfor ble det egenkomponert. Frukt i biter, rikelig vin og sukker kokt sammen i en time. Smaken ble søt, men allikevel frisk. Men det ble nok kokt for lenge. Det ble veldig stivt når det ble kaldt.
Vi brukte bare tre-fire mele cotogne. Resten ligger inne på vaskerommet. Hver gang vi åpner døren fylles hele huset med herlig eplearoma.

søndag 17. oktober 2010

Siste besøk for i år er over og bankbytte er i boks.

Sofies barnebarn Hannah og Sarah, har i lag med sin mor vært hos oss en uke i skolens vinterferie. Som ved forrige besøk var ikke værmeldingene av ypperste klasse, men vi fikk i alle fall mer oppholdsvær enn lovet. Vi tror ikke at barna kommer til å huske at det regnet. Selv om alderen er 10 og 5 (snart 6) har de allerede svart belte i shopping på italienske markeder. Markeder er vist det kjekkeste med hele Italiaferien og de fikk med seg ikke mindre enn fire stykker. Cisternino på mandag i regn. Martina Franca på onsdag i oppholdsvær, Grottaglie på torsdag med ditto, samt avslutning i Ceglie Messapica på lørdag i solskinn. Mormor hadde utstyrt begge med hver sin Euroseddel før avreise til markedene og den ble benyttet på beste vis. Det ble smykker, sko og klær i lange baner.
Til slutt, når dagen for avreise var kommet, forsto alle at her måtte mormor og Livar ta med mye hjem i bilen.Ryanair ville nok ikke se med blide øyne på så mye overvekt og innsjekket bagasje slik som andre flyselskap ville gjort.
Men når det bare er snaut to uker til vi setter kursen nordover var det ikke så farlig for hverken små eller store.

Hjemreisen ja. Det blir en lang tur på ca 300 mil. Mesteparten skjer på gode firefeltsveier og mye av dette i Tyskland. Å kjøre motorveier i Tyskland er noe vi helst vil gjøre på søndager for å unngå den verste trailertrafikken. Derfor må vi dra herfra fredag morgen den 29. oktober. Satse på en overnatting nord i Italia omkring Bologna. Lørdag opp til Brennerpasset, gjennom Østerrike og komme oss på høyde med Leipzig lørdag kveld. Søndagen drar vi gjennom resten av Tyskland og mesteparten av Danmark. Mandag blir det ferje fra Hirtshals til Kristiansand. Denne ferjen går 12;15, men bare mandag den 1.  november. Både mandagen før og etter er denne ruten innstilt.

Det er rart, men når beslutning om dato er tatt kommer vi i rydde og reisemodus uansett hvor lenge det er til turen starter.
Men mye skal gjøres før vi stikker avgårde.  Bilen skal ha på vinterdekkene. Hagen har allerede fått siste finpuss med plenklipperen, men grønnsakene skal i hus og konserveres. Det blir nedlagte grønne tomater i år, de tomatene som ble satt 21. august ble ikke modne. Det blir en del glass og flasker som skal til Norge i høst også.

Og så har vi skiftet bank - igjen. Vi ser av og til at det blusser opp en diskusjon i norske medier om bankenes grådighet på gebyrsiden. Norske gebyrer blir peanuts i sammenligning med de italienske. € 35 pr kvartal bare for å ha kontoen! I tillegg kommer gebyrene for minibankkort, uttak i fremmed minibank (€2) etc. Nettbank skulle visstnok koste € 100 pr år, så den løsningen valgte vi ikke. Og til slutt skal staten ha sitt. € 2,85 pr måned i skatt! Når jeg avsluttet kontoen i den lokale banken i byen trakk de fra hele € 26 i omkostninger!!
Nå har vi funnet en bank der alt er gratis, bortsett fra skatten. Både kort, kortbruk og nettbank uten omkostninger.
Alt har kommet i posten og ser ut til å fungere bra. Både kodekort til nettbank, minibankkort og kode. Det eneste som mangler nå er avtalegiro for å betale strømregningen.

fredag 8. oktober 2010

Ett besøk er over......

Tirsdag kveld kl. 19:02 ankom Vidar, Arnfrid, Andrea, Tobias og Oline. Vi hadde fått en sms tidligere på dagen der vi ble fortalt av ankomst var beregnet av GPS'en til 18:55.
Fredag formiddag dro de avgårde igjen, til Roma via Pescara.
Oppholdet har vært en suksess.  Værmeldingene var ikke akkurat av det beste slaget, men meldingene tok feil. Det som var meldt som regn var sol og varme. Onsdag formiddag var det marked i Martina Franca og torsdag formiddag i Grottaglie. Luncher på trattorier og pizzarier, shopping til den store gullmedalje på markedene og retur til huset med full last av bæreposer.  Faktisk så må endel av shoppingen sendes med oss tilbake til Norge, de hadde ikke plass til alt i bagasjen.
Barna våget seg nedi bassenget torsdag ettermiddag. Selv om vannet bare holdt ca 20 grader koste de seg alle sammen.

Det er "minste føre" med slikt besøk. Både barn og voksne oppførte seg så bra at de faktisk er velkomne tilbake!

I morgen kommer neste ladning gjester. Vi gleder oss.

fredag 1. oktober 2010

Snart besøk

Det res opp på senger. Det støvsuges og vaskes (der var ikke skittent) Værmeldingen sjekkes flere ganger daglig. Og det vi ser er begredelig.
Vi har hatt kjempevær lenge nå. Og forsåvidt har vi det fortsatt, selv om kvelder og netter er kalde. Det er fortsatt mulig å sitte relativt lettkledd i solveggen midt på dagen. 20 grader og sol er ikke verst i begynnelsen av oktober.
Det er slik vi har det nå vi har lyst å kunne vise fram heimen og området. Vi vil ikke ha vind og småregn slik som meldingene ser ut til.

Vi gler oss til Arnfrid, Vidar, Andrea, Tobias og Oline sin ankomst på tirsdag. På tross av værmeldinger så tror jeg at vi kan få en kjekk opplevelse sammen. Markeder, trattoriabesøk, shopping, mat og vin. Jo, vi tror det blir kjekt.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...