torsdag 30. april 2015

Motocoltivatore IV

Det blir liksom en føljetong av tohjulstraktoren med freser, på italiensk "Motocoltivatore".

Mandag 27. april dro vi innom "il meccanico" i Villa Castelli for å høre hvordan det var med framdriften av servicen på "dyret". Men nytt starthjul som var bestilt var ikke ankommet men maskinen skulle allikevel bli klargjort for nye oppgaver på matrikkelen, også kalt Villa Serena. Så ville de komme og montere nytt starthjul når de fikk det levert

Firmaet ville gjerne være helt sikre på at alt fungerte som det skulle og tirsdag kom de derfor og hentet freseaggregatet. Det skulle monteres på motocoltivatoren og deretter skulle det hele testes på "nostra terreno" (egen eiendom) fikk vi beskjed om.

Onsdag  kveld fikk vi besøk igjen av mekanikerne

Hva de ville må i grunnen gudene vite, jeg forsto nesten ikke bæret av alt de lirte av seg. Men det lille jeg forsto var at jeg burde hatt et hjul bak fresen slik at det ikke ble for tungt å holde den i passe dybde når jeg freste. Og at jeg ikke burde bruke høyere gear enn tredje når jeg freste. Det ville motoren slite med.Jeg ble også forklart at differensialsperren fungerte utmerket og kunne være bra å bruke slik at jeg hadde jevn drift på begge hjul når maskinen arbeidet. Motoren var forøvrig i meget god stand, men de skulle skifte clutchen. (de viste fram den nyinnkjøpte delene). De har vasket og stelt traktoren, skiftet olje overalt - der ble det mye banning over den gamle oljen som sikkert ikke var skiftet siden maskinen var ny - og best av alt, de lovte at torsdag ca kl. 12 skulle de komme med dyret.

Tennene på freseaggregatet burde nok også vært skiftet, de var ganske slitte. Men jeg sa at jeg ville beholde de gamle til jeg hadde fått frest over eiendommen et par ganger. Det er sikkert mye stein som kanskje kan medføre både brukne og ytterligere slitte tenner. Tomten har såvidt vi vet aldri vært frest, bare harvet så det kan nok lure mange overraskelser både over og under overflaten.

Til slutt oppdaget de APE'n. Om jeg noensinne fikk problemer med den var det bare å ta kontakt så skulle de fikse den også. Akkurat nå er det ikke nødvendig, jeg satte på nytt blinklys tirsdag ettermiddag så nå er det bare bremselyset som ikke virker. Det må nok ordnes før EU-kontrollen neste år.

Jeg spurte også om hva moroa kostet, men det ville de ikke si noe om før dyret var hjemme.

Firmaet driver med mye rart, bl. annet restaurerer de gamle motorsykler.

En gang jeg var innom stod det to MV Agusta 1971 modeller utenfor. De skulle leveres til tyske kjøpere dagen etterpå.
Når jeg ser slikt, banker et gammelt bensindrevet hjerte ekstra hardt.



Torsdagen kom og Lamorghini Pasquale 945 ankom som avtalt. I alle fall nesten på tiden, bare en snau times tid forsinket.

Maskinen ble startet og demonstrert. Men fresing var umulig, det høljeregnet.



Nå står den og venter på bedre vær og at jeg skal bli bra i ene hånden slik at jeg klarer å få gang på den.
Hånden fikk seg nemlig et slag som resulterte i hoven finger når jeg selv forsøkte oppstart og dermed må fysiske utskeielser avvente.

mandag 27. april 2015

Travle dager

Søndag var vi "resterende" nordmenn i området invitert til lunch i Lamacesare hos Aksel og Lise Lotte. Geir kom innom hos oss, dermed sparte han noen mils kjøring. Igjen, mye god mat og godt drøs der vi kunne sitte ute i solskinnet og nyte dagen. 


Det er nesten som det blir for mye av det gode når det både er forretter og to sorter grillmat og dessert fulgt av tre-fire forskjellige roseviner. Men, for å sitere Mae West; "Too much of a good thing can be wonderful."



Mandag hadde vi masse ærend.
Først til Villa Castelli for å sjekke om tohjulstraktoren var ferdig - og det var den.  De ville komme til oss i morgen for å hente freseaggregatet for å teste både traktor og utstyret på eget terreng før de sa seg fornøyd med jobben. 

Deretter  til smeden for å få en støpejernpanne reparert for Geir​. Håndtaket på Jøtulpanna var litt løst og jeg tenkte at kanskje måtte det ny nagle til for å få det hele i orden. Men smed Pasquale la panna på ambolten og hamret naglen stram igjen. Betaling; akkurat null.

Deretter til Grottaglie for å hente en pakke før vi dro til Leroy Merlin for å å kjøpe bl.annet grillbriketter. Grillkullet som selges i butikkene nå er sannsynligvis noe som har blitt liggende over fra i fjor. I alle fall brenner det ikke særlig bra. Derfor kjøpte jeg Weber briketter for å få best mulig resultat når det gode kjøttet og fisken og andre godsaker havner på grillen. 



Over til Auchan for anna handling. Der fikk vi tak i kaffetrakter til Terje​. Vi hadde planlagt å dra innom til Geir for å levere den reparerte stekepanna. 
Men da jeg parkerte på Auchan,  hvem andre enn Geir kom gående rett foran bilen. Dermed sparte vi noen kilometer og Geir kunne la seg imponere av rask jobbing fra både min og smedens side. 



Deretter til Le Colonne i Brindisi (et lite Kvadrat) der Sofie ville kjøpe bukser. Det fikk hun også gjort, jeg fikk kjøpt en jakke før vi fikk et godt måltid mat. 

Derfra dro vil til Guido og Angela som vi visste hadde besøk av datteren Daniela med sin lille sønn Lorenzo. Han er født tre uker før lille Anna Jaqueline og vi har derfor noenlunde kontroll på hva som kunne falle i smak når det gjaldt leker. 

Vi fikk endatil ha han på fanget og synge norske gamle barnesanger før han fikk på sko og skulle vise at han kunne gå, bare han hadde en hånd å holde i. 

Han skulle egentlig blitt kalt Livar, men faren motsatte seg navnevalget til besteforeldrene.
Jeg kan leve med det. 

fredag 17. april 2015

Netthandel i Italia

Siden vi bor "in the middle of nowhere" er det vanskelig om ikke umulig å få noe transportert til oss. I fjor prøvde vi å kjøpe fargepatroner til printeren. På tross av at vi brukte c/o adresse til Pasquale, vår gode nabo, kom det aldri noen leveranse.
Heldigvis bruker vi kredittkort slik at vi får pengene tilbake.

Nå har vi i det siste kjøpt forskjellige saker hos en italiensk nettbutikk som driver stort sett med ting til hagen. Denne gang fikk vi bruke Francesco i Grottaglie som adresse. Det trodde vi skulle være lettere siden det er en gateadresse i en relativt stor by. Og det var det. Både plenklipper og rydningsag ankom på avtalt tid.

Nå ble vi modige og tilbød hjelp til Geir som ville handle ny fritøse til erstatning for en som var ødelagt.  Kelkoo fungerer også i Italia.

Første forsøk gikk rett i porselenet. Antakelig var den oppgitte pris et lokketilbud. I alle fall kunne de ikke levere fikk vi vite en dag og to senere.
Neste forsøk var hos Amazon.

Nå startet moroa.

Vi kjøpte hos Amazon den 13. april. Firmaet lovte levering onsdag 15. april.
Dagen kom og gikk uten levering.

Transportselskapet (GLS) påsto at adressen ikke fantes.
Jeg sendte link til google maps, samt bilde av portstolpen med angivelse av hvilken dørklokke de skulle bruke.
Det hjalp ikke. Pakken dro tilbake til Taranto med budet.

Vi lar oss ikke stoppe.
Amazon ble kontaktet og fortalt at sjåføren som GLS benyttet hadde to problemer.
Enten var han blind eller så var han lat. Kanskje ville han bare tjene penger på leveransen uten å ha bryet med å levere.

Da ble det fortgang.
GLS skrev til meg fredag kl. 12.30 og beklaget. De lovte at pakken skulle bli levert mandag. Det var dessverre umulig å levere tidligere, men jeg kunne evt. hente pakken på lageret i Taranto.
Heldigvis dro jeg ikke til Taranto for Francesco ringte og fortalte at pakken ble levert hos ham kl. 14:00.
Jeg lurer allikevel på hva som hadde skjedd dersom jeg hadde dratt til Taranto.

Lørdag ettermiddag skal maskinen hentes, da får Geir også endelig treffe Cira og Francesco.


onsdag 15. april 2015

Skogsarbeid og besøk.

For flere år siden hadde vi Pasquale og Vita til å fjerne noen trær. Det var før vi jeg hadde mot nok til å finne fram egen motorsag og gyve løs på skogen.
Etter deres arbeid ble det liggende en greinhaug noen år før pyromanen i meg fikk overtaket og det hele ble flammenes rov.
Det som var ulempen med dette var at et annet tre ble brannskadd. Det har siden stått der og fortalt alle at Livar menn og fyrstikker er en dårlig kombinasjon.  Treet som var bevis på udåden måtte derfor vekk.

Onsdag formiddag ble utstyret til trefelling tatt fram.
To motorsager, en lånt fra Auglend'en en nyinnkjøpt mindre,  kile, øks, sagekrakk og greinkapper. Alt ble lastet inn i APE'n og kjørt over på nabotomten der det var planlagt at treet skulle havne.  Noe det også gjorde.


APE'n er god å ha til slikt arbeid. Selv om underlaget er ujevnt går det an å kjøre veden hjem.


Allerede midt på dagen var mye kappet og hjemkjørt. Resten får vente en dag eller to.

Vi har bruk for all den veden jeg makter å få i hus. Det kan være kalde dager om våren når utferdstrangen ikke lar seg styre lenger. Derfor er greiner også attraktivt som brensel. Jeg liker ikke å rense disse med motorsag, det kan fort gå galt. Derfor bruker vi spesialredskap til greinrens.

De av oss som er oppvokst på gard husker kanskje at vi kvistet formargkål og kålrabi. Greinredskapet ligner på det vi brukte da, men er noe tyngre og kvassere.


Det er en utrolig effektiv måte å rense greiner for småkvister og kongler på.


Nå er det bare å vente på at Geir skal transportere vedkløyveren, kjøpt hos Clas Ohlson i vår.


Mye av veden er snart klar i alle fall...















Til slutt; i dag ettermiddag fikk vi besøk av Fara og Francesco. De hadde med kake til kaffien. Det er kjekt å bli satt pris på.
Teksten betyr "Velkommen tilbake" og smaken var bare nydelig.

torsdag 9. april 2015

Motocoltivatore III

Det er spennende for tiden.
Når jeg hadde fått lastet av Motocoltivatoren, for ettertiden kalt "dyret" klarte jeg å starte den og kjøre den bort til grønnsakhagen.
Etter endel plunder og heft fikk jeg koblet til freseaggregatet også. Men da var det bom slutt. Dyret ville slett ikke jobbe noe som helst når freseren var tilkoblet.
Det finnes fire forskjellige hendler å bruke for å få dyret til å fungere.

Nr. 1 Tror jeg er gearstang. 2 gear forover og ett bakover.
Nr. 2 Tror jeg er høygear / lavgear.
Nr. 3 er kanskje differensialsperre
Nr. 4 er kanskje farten på kraftuttaket.
De to siste kan være omvendt for alt jeg husker av den hurtige gjennomgangen som selger hadde før pålessing i Carosino.

Noen av hendlene har tre-fire posisjoner, men jeg klarer ikke å få flere enn to aktivisert.
Og, uansett hva jeg gjør skjer det ikke noe som helst. Motoren starter etter endel hardt arbeid, men å få bevegelse i maskineriet går meg en høy gang.
Gode råd er ikke alltid så dyre og jeg tenkte at Argese i Villa Castelli kunne være stedet å undersøke om det var mulig med en smule service. Den gang ei, de jobbet bare med små maskiner slik som motorsager, plenklippere, kantklippere og slikt småpottel.

Jeg vet om en reparatør i Ceglie og tok avslaget med ro.  I dag dro vi imidlertid til Grottaglie for å hente en ny liten motorsag som jeg har kjøpt. Turen går via Villa Castelli og ikke langt fra Argese ser jeg et verksted der det står en jordfreser utenfor. Bråstopp og konsultasjon.
Jo, det kunne nok la seg gjøre.  Vi avtalte at jeg skulle stoppe innom på tilbakeveien og når jeg så gjorde fulgte en ungdom med hjem for å ta dyret i øyesyn.
Han ville komme igjen senere for å da dyret med seg til verkstedet og allerede samme kveld ankom han i lag med en kamerat i en relativt liten varebil. Med forente krefter og kløkt ble dyret lastet inn og det ble avtalt at starthjul skulle byttes, hele dyret vaskes, olje skiftes og eventuelle feil repareres.
De lovte at den skulle leveres tilbake i stand; "som ny". Samt at ved tilbakelevering skulle freseaggregatet monteres og kontrolleres for funksjon.

Som du ser av bildet, starthjulet har fått en smule medfart i årenes løp og dermed hopper startsnoren av når dyret skal igangsettes. Det er forøvrig en omstendelig prosess.

Jeg legger ved en "liten" video som viser litt av hvordan dyret startes og benyttes. Uheldigvis går det ikke klart fram hvilke håndtak som benyttes til hva.

Forts. følger.



Når vi var i Grottaglie var vi innom hos en gullsmed- klokkebutikk. Det er en omstendelig affære bare å komme inn. Først må man ringe på, så sjekkes man fra innsiden. Døren blir så låst opp automatisk og man slipper inn i et lite avlukke. Når døren er lukket åpnes neste dør og man kommer inn i selve lokalet.
Bankene har nesten samme løsning, men der er det runde dører som glir til side, man går inn, ytterdøren glir igjen og så glir innerdøren opp. Det er en smule forskjellig fra da Ola Siqveland syklet inn i banken på Vigrestad, holdt seg i skranken og gjorde sine ærend uten å gå av sykkelen.

Kjøleskapet som jeg fikk tak i fungerer imidlertid bra. Det gjorde det forsåvidt  til å begynne med også, men hver gang vi åpnet døren stoppet det. Det viste seg at det var en eller annen feil i lysbryteren som gjorde at jordfeilbryteren slo ut. Løsningen ble å lime dørbryteren i avslått posisjon. Er man så nedsnødd og omtåket at man trenger ekstra lys for å finne fram i kjøleskapet er det likså godt at lyset ikke er på.

mandag 6. april 2015

To matopplevelser

Jeg skrev tidligere at vi ville ut og spise på påskelørdag. Det har vi gjort med hell før, men det ble ikke slik denne gangen.
Vi hadde valgt oss ut den restauranten i Grottaglie som lå på topp på Tripadvisor. Det ble nedtur, kort fortalt.
Siden det er flere nordmenn som er her bare for en kort påsketur, ble vi enige om å forsøke igjen på mandag. Denne gangen undersøkte vi igjen om hvilke steder som var åpne. Ristorante Opera Prima - stengt. Flere andre også - stengt. Det er forsåvidt normalt, de fleste spisesteder har stengt en dag i uken, de fleste mandag.

Søndag tok vi turen inn til byen  for å sjekke, Den første vi prøvde var Trattoria Piaceri E Tradizioni. Jo, de hadde åpent mandag og vi var hjertelig velkomne. Merk at det er "menu fisso" siden det er påskemandag. Det var ok for oss og vi bestilte for 6-8 personer til mandag kl. 13.

Dagen opprant og det var ikke mye annet å ta seg til på grunn av været. Regnbyger og kaldt. Kl. 13 var vi samlet på Piazza Plebictio alle sammen unntatt Terje og Målfrid. De fant ikke parkering, gav opp og dro hjem. Selv i Italia der det parkeres i alle retninger kan det være problem med å finne en plass. Ikke minst for utlendinger som ennå ikke har forstått at i Italia er en parkeringsplass et sted der man kan klemme inn bilen. Utenfor spisestedet er det stopp forbudt på hele Largo Osanna, men det hindrer ikke at det parkeres.

Vi fikk plass på reservert bord. Og siden vi ventet på de siste to ble det en smule ventetid før antipastiene begynte å ankomme.



Og de kom og de kom......






Åtte forskjellige antipasti før vi fikk pasta. Denne gang med kjøtt- og soppsaus.










Deretter fulgte kalvekjøtt, dette også med soppsaus, samt friterte poteter.
Her dandert av Geir.


Til slutt kom det "columbe" og limocello ad lib.

Limoncello nytes best kald. Jeg må nok få tak i en vakker flaske
til å ha i det "nye" kjøleskapet.


Columbe er et bakverk (sukkerbrød) formet som et due. Jeg trodde ikke at jeg likte slikt, men har måttet endret oppfatning. Til nå i år har vi kjøpt to.


Slik går no dagan. Oppturer og nedturer. Heldigvis flest av førstnevnte.  Neste helg meldes 20 grader og sol. Bare for å ha nevnt det.




fredag 3. april 2015

Motocoltivatore II

Jeg klarte å lesse av selv.
Når man ser hvordan  den lille APE'n hadde det under transporten er det i grunnen å undres over hva disse små klarer.
Nesten 300 kilo traktor pluss freseaggregat pluss fører - ikke rart at endel bakker måtte forseres i første gear.

Det vil helst gå godt.
Å starte opp en ensylindret diesel på 707 ccm krever sin mann.
Men etter noen forsøk gikk det sånn noenlunde. Øvelse skal visstnok gjøre mester.  Vi får se om det stemmer.



Forts. følger.....

Pasquali og påske.

Det ble ikke en Ferrari. Det ble en Lamborghini Pasquali 945.

Jeg får begynne i en ende.
I fjor kom Gaute og Lill Karin gående til oss. 5 kilometer a piedi i 25-30 grader er ganske heise.  I tillegg uten medbrakt niste. Vi var ikke hjemme så de ble sittende utenfor og lide i stillhet til de begynte tilbaketuren. De ble heldigvis funnet av oss og brakt tilbake til forfriskninger.

Dette er noe vi ikke liker. Når gjester kommer bør de kunne forfriskes enten vi er hjemme eller ei. I fellesskap har vi og min kjære medeier bestemt at vi jeg kjøper et kjøleskap som kan stå i garasjen. Der kan oppbevares kald drikke for påkommende tilfeller, enten det er gjester som kommer på to føtter eller fire hjul.
Subito.it ble trålet etter brukte kjøleskap innen rimelig nærhet og ved hjelp av Antonella fikk vi kjøpt ett i Taranto for € 50. Problemet var bare at selger bodde i fjerde etasje uten heis! Igjen ordnet Antonella opp. Jeg kunne få med meg kjæresten Francesco og søskenbarn Aldo til å bære.  Heldigvis var det parkering forbudt rett utenfor døren slik at jeg kunne vente mens ungdommene bar beistet ned.
Hjem kom det og ved hjelp av Gaute kom det fra bilen og inn i garasjen. Når det hadde fått hvilt seg noen timer ble kontakten satt i. Poff . . . der gikk sikringen.
Neste morgen ble ledningen skiftet og da virket det som bare det. Deretter ble kjølevarene satt på plass, så nå er det klart til bruk.





Når vi allikevel var i nærheten av der jeg hadde sett en Motocoltivatore til salgs spurte jeg om Francesco  kunne ringe og spørre om den kunne besiktiges. Det kunne den og GPS'en ble innstilt på Via San Chiara i Carosino.
På Subito.it hadde selger brukt et annet bilde enn selve salgsobjektet. Han har vel kanskje ikke fotografiapparat? Men den han hadde for salg var ikke svært ulik den på bildet.

Freseren lå for seg selv og dekslet var ganske rustet
Men avviket var til å leve med. Maskinen ble startet opp og så ut til å fungere greit. Til ungdommenes store forundring klarte jeg endatil prute ned prisen med € 100.-

Henting ble avtalt til fredag.

APE'n ble fylt opp med bensin jeg satte avgårde, væpnet med GPS for sikkerhets skyld. Det er ikke lett å finne fram - og tilbake - i italienske byer der annenhver gate er enveiskjørt.
Og når jeg hadde ankommet og fått lastet på vesenet gikk det nesten en time til med ymse papirarbeid kunne jeg sette kursen hjemover.

APE'n ble ganske baktung, men det gikk greit. Selv om turen hjem tok dobbel så lang tid som bort.
Jeg måtte stoppe på en bensinstasjon for å fylle mer luft i dekkene bak. De hadde mistet noe trykk om vinteren og med tungt maskineri oppå ble de nokså flate.

Avlessing hjemme var også en formidabel oppgave. Bare freseaggregatet, som heldigvis ikke var montert, veier omtrent så mye som hele den gamle freseren.

Forts. følger.....


Påske i Italia er store ting. Butikkene er stengt både søndag og mandag (ettermiddag).

Det er spesielle dueformede (colombe)  kaker i alle prisklasser til salgs i alle butikker. Påskeegg store som fotballer.  Og overalt møtes vi med hilsingen; "buona pasqua".

Det hele starter palmesøndag. Da går folk mann av huse til kirken, Ofte utstyrt med olivengreiner som av og til endatil er spraylakkert med gullmaling. Disse blir i sin tur skvettet med vievann av presten. for til slutt hengt opp i nærheten av inngangsdøren i huset. Senere på året kan disse greinene brennes, men asken må ikke blandes med annen aske. Denne er nemlig hellig!

Noen steder tar de helgenfigurene i kirken ut på luftetur. Med sang og bibellesing, prest og ompaorkester. For oss ugudelige utenforstående er det litt "over the top"

Første påskedag er den store dag for restauranter.  "Alle" skal ut og spise den dagen og alle spisesteder med respekt for seg selv har egne påskemenyer.
Fordelen for gjestene er at det kan være rimeligere måltider den dagen. Andre spisesteder skrur kanskje prisen opp.  Ulempen kan også være at kvaliteten kanskje ikke er den beste. Det er mye besøk og dermed mangler den lille ekstra omtanken som vi opplever ellers når vi går ut for å spise.
Derfor har flere av oss norske besluttet å gå ut på lørdag i stedet. Det blir det nok eget blogginnlegg om siden.

Bloggarkiv

Følgere