lørdag 28. juli 2012

Meir lyging

For en tid siden sa jeg at det blir en stund til neste blogg. Det var løgn. Etter den tid har det blitt to innlegg og dette blir det tredje.

Vi har hatt det travelt. Og kjekt.

Som den oppmerksomme leser har fått med seg, Geir og Anne Marie Hausken har vært her og kjøpt hus. et hus de aldri hadde funnet uten vår hjelp. Det er vi litt stolte av. Samtidig har vi skaffet inntekt og god omtale  til vår gode venn Guido Pagliara.

Midt i alt dette ble vi som vanlig invitert til Francesco og Cira's lamia på søndag. Men, det ble vanskelig for oss å nå alt, så vi meldte avbud. Tirsdag ettermiddag kom de innom for å sjekke om alt var ok og fortelle at de forsto at vi ikke kunne nå alt. De så bildene fra Hauskens nye hus og ble storlig imponert over det de så.

Mandag kveld var det avgårde til Notaio (Notarius Publicus) i San Vito dei Normanni. I og med at Geir og Anne Marie må dra tilbake til Norge kan det hende at det trengs signaturer fra dem i prosessen videre. For å være sikre på at huskjøpet går smertefritt ble det utstedt procura (fullmakt) slik at jeg kan signere på deres vegne om det skulle bli nødvendig. Slik procura ble også gitt fra ektemannen til hans kone Julia slik at hun kan signere alene. Ingen vet hvordan hans helsemessige situasjon utvikler seg....
Så nå kunne Anne Marie og Geir trygt ta fatt på hjemturen og vite at prosessen er i gang. Og den tar tid. Ikke minst på grunn av årstiden. Ca 15. august starter Ferragosta og da stopper Italia opp. "Alle" kontor stenges og alle drar på ferie. Og det er mye som skal skje på offentlige kontorer når det gjelder eiendomsoverdragelser.

Etter besøket hos Notaio bad Hauskens alle med på bespisning som feiring av huskjøpet. Selgerne var ikke vant med å gå så mye ut så de hadde få alternativer. Guidos forslag viste seg å være lukket så vi havnet til slutt på Coppularossa i Carovigno. Et utsøkt måltid med minst femten forskjellige antipasti før hovedretten; helstekt fisk.  Vi har vært der flere ganger og til å begynne med var vi imponert. Men, etterhvert som vi har besøkt flere og flere spisesteder ser vi at restauranten kanskje har for liten konkurranse i området.

Plutselig ble det stille hos oss. Og vi fikk regn. Hele 29,4 mm kom det ned. For første gang siden slutten av mai regnet det skikkelig. På veien hjem fra Carovigno regnet det såpass at det sprutet opp fra kumlokkene i gatene. Der har de nok fått mye mer enn oss. Cira og Francesco sa at det hadde regnet veldig mye i Grottaglie også.

Onsdag ettermiddag kom John, Kaja og Levi på besøk fra Norge. De hadde kjørt i egen bil og skulle feriere en uke i lag med et norsk vennepar i Castellabate. Siden John ikke hadde sett sin onkels "paradis" kunne det passe bra med en liten omvei i sakens anledning.
Vi fikk presset inn mye kjekt på de få dagene sammen. Onsdag dro vi ingen steder, bare slappet av i bassenget etc. Torsdag ble det tid for marked i Grottaglie, deretter en liten shoppetur i keramikkvarteret der. Vi hadde planlagt lunch der også, men vår favorittrestaurant var stengt den dagen. Osteria Pugliese ble et selvsagt alternativ. Dommen var ganske klar; det beste måltid hittil på turen. Kvelden ble benyttet til passeggiata i Martina Franca. Kvelden ble avsluttet med panzarotti på en uterestaurant i gamlebyen. Det er kjekt å nyte god mat og drikke mens man kan glo på alt folket som er ute i akkurat samme ærend som oss.
Fredag ble det en stille tid for oss gamle, mens våre gjester dro til stranden. På grunn av nordavind ble det Joniske hav valgt.
Hjemme forberedte vi dagens hovedmåltid; grilling. På italiensk vis. Her brukes ikke grillkull. Det fyres med ved og når det er nedbrent grilles det på glørne.  Og opplegget er helt annerledes enn i Norge. Her grilles grønnsakene først og serveres når de er klar. Kjøttet til slutt og da legges store greiner med rosmarin på glørne for å gi ekstra god smak. Her ble det grillet zucchini, (squash), melanzane (aubergine), hvitløk, rødbeter og tomater (alt dette fra egen hage). Deretter hvit løk (ikke hvitløk) som var pakket inn i folie i lag  med rikelig olivenolje. Til slutt to sorter salsicci, som er pølser med konsistens og smak samt grillspyd med kjøtt rullet over ostebiter. Halve sitroner ble grillet samtidig (snittflaten ned) og saft ble presset over kjøttet.
En god rødvin og hvitvin, vann og cola satte en ekstra spiss på måltidet. Ingen gikk sultne fra bordet.



Om kvelden dro vi til Masseria Lo Jazzo der vi har vært flere ganger for spesielle opplevelser. Denne gangen var det eksperimentell dans med flammer. En smule sært, men fasinerende.
Der får man også kjøpt mat som er laget på stedet. brødleiver rett fra vedfyrt ovn, fylt med godt pålegg.

Lørdag var avreisedag, men vi tok oss tid til en tur på markedet i Ceglie. De ville kjøpe med seg litt matvarer og spesialiteter fra området. Bl.annet kapers som er populært her. Kiloprisen var € 7,- Litt ost og frukt ble det plass til også. Kaja klarte ikke gå forbi skoselgeren som hadde pene sko til € 5,- Til tross for protester fra John som påpekte plassmangel i bilen ble de kjøpt.


Det var og er kjekt med besøk. Ikke minst fra slekt som vi ofte føler at vi kjenner for lite. Det gir tid og anledning til å bli bedre kjent for alle parter.


God tur videre, John, Kaja og Levi.

Og i morgen drar Sofie til Stavanger. Og våre kvinnelige italienske venner fortviler over slik oppførsel.  Hvem skal lage mat til Livar? Hun kan da ikke bare dra avsted og la han være igjen alene!!
Det forteller nok mye om hvordan kvinnerollen er definert her i det østlige Italia.

søndag 22. juli 2012

Mer besøk.

Lørdag 21. om ettermiddagen kom det Sandnesfolk til Ceglie. Far og mor, barn. svigerbarn og barnebarn. En flokk på 12 personer. Vi har hatt far og mor på besøk i Norge, og besøkt dem i Noredalen i Sandnes. Nå hadde de feriert to uker. En uke i Nærheten av Pescara og en liten uke på sørkysten, sør for Napoli. De har lest bloggen vår og er interessert i å kjøpe hus her i området de også.

De hadde litt problemer med å finne fram til B&B Sant'Anna og ringte etter hjelp. Noe som i grunnen viste seg helt unødvendig. De bommet med 20 meter på parkeringsplassen som jeg hadde anbefalt. Etter innlosjering, avlevering av pass etc. hos Pamela, dro de i flokk og følge hjem til oss for forfriskninger. Som for de minste betød  at bassenget skulle brukes så mye som mulig.


Deretter dro vi tilbake til Ceglie alle sammen for cena (middag) på Osteria Pugliese. 
Her ble det servert husmannskost fra Puglia. I en prisklasse som vi nordmenn bare kan drømme om.

Søndag stilte vår venn Guido opp igjen på visning av hus og tomter. De så og så til øyet ble stort og vått. Nybygde hus som ikke var helt ferdigstilt, gamle eiendommer som måtte totalrenoveres. Tomter som ikke var annet enn jord og oliventrær, andre med gamle trulloer som kunne inkorporers i nybygg.Noen steder kom vi ikke inn, eieren gadd ikke stille opp for visning. Avstand til strand var viktig, i alle fall til å begynne med. Etterhvert ble inntrykkene så mange at de gikk helt i surr. E-mail adresser er delt og kontakten mellom dem og Guido kan fortsette uten oss som mellommenn.  Mange av hans eiendommer, men ikke alle kan du se her. Vi så et par av de hus som Guido hadde vært ansvarlig for og etter vår mening var glitrende eksempler på hva som kan bygges. En i følget sa i stillhet til meg at hun i grunnen likte vårt hus bedre. Slike uttalelser setter vi pris på.
Etter dette dro vil til lunch i Grottaglie på Ristorante Opera Prima. Vi har vært der flere ganger, senest i lag med Hausken og vet hva som kan forventes. Jeg tror ikke disse heller ble nevneverdig skuffet.  Etter at alle var mette, overbeviste jeg Gaute at han måtte prøve "stinco".  Han gikk med på det, hvis han kunne dele med Lill Karin. Vi andre bestilte desserter. Lille Torjus på fem fikk en egen liten tallerken for han ville prøve morfars "stinco".  Han satt med tallerkenen opp mot munnen og skyflet det i seg. Det var det beste han hadde smakt påsto han. Gaute hadde problemer med å forstå sine egne smaksløker. Stinco er svineknok, men så mørt at det nesten falle fra hverandre. Krydret og vellaget. Geir Hausken har også smakt det og hadde problemer med å ikke svelge tungen samtidig. Alle har fått beskjed om at den beste garanti for at de kon spise der neste gang de er i området, er å gi stedet god omtale på Tripadvisor.com. Pamela ga også klart uttrykk for at omtale var alfa og omega for driften på hennes B&B.

Etterpå, ny megler for visning av en trullo med påbygd stue/kjøkken.  Fantastisk beliggenhet men, eiendommen må mer eller mindre totalrenoveres.  Trullo på eiendommene gjør at prisen stiger flere hakk.  Alle eiendommer som ble sett var i  prisleiet ca 1 mill. norske eller mindre. Noen kunne flyttes rett inn i, andre måtte renoveres totalt eller bare litt.

Vi skiltes søndag kveld. De skulle tilbake til Norge, fra Pescara tirsdag morgen. Kanskje en tur innom markedet i Cisternino på veien.
Vi gamlinger får kvile litt før vi skal til Notaio mandag kveld. Så blir det nytt norgesbesøk onsdag kveld til lørdag formiddag.

torsdag 19. juli 2012

Gratulerer. Auguri!

Vi har fått lov!  Lov til å fortelle at Anne Marie og Geir Hausken fra Vigrestad har kjøpt hus i Puglia. Og vi har vært så heldige å få være med på prosessen.

Det begynte med en mail fra Geir den 12. juni. Han minte meg på at jeg hadde hjulpet med finansiering av husbygging i sin tid når jeg arbeidet i banken. Eller for å si det med andre fra Vigrestad; den gang Livar i Banken var et begrep.
Denne gang gjaldt det ikke finansiering, men spørsmål om jeg kunne sjekke ut en eiendom som Anne Marie hadde funnet etter lang tid tråling på nettet. De har begge vært i Puglia mange ganger i løpet av de siste 14 år. Fire dager senere er saken avgjort. Monteciminello blir kjøpt. I alle fall var det første beskjed.

Vi skal ikke legge skjul på at når jærbuer hiver seg utpå så er farten stor, uansett hva som skal gjøres og hva som skal skje. Jeg tror nok at både megler og eiere av huset ble overrasket over den jærske effektiviteten.

Men, å kjøpe hus og eiendom i Italia er en omstendelig prosess. Først må det avgis et skriftlig bud. Deretter et skriftlig løfte om at man vil kjøpe eiendommen. Da blir det også innbetalt et depositum. Hvis kjøper trekker seg, er depositumet tapt. Hvis selger trekker seg må depositumet betales tilbake dobbelt opp. Hvis depositumet er for lite risikerer selger lite om han skulle få et høyere bud.
Til forskjell fra norske meglere, skjer ikke betalingen til meglers klientkonto, men direkte til selger.
Og ting tar tid. Det siste som skjer er møte hos Notaio. Der leses skjøtet opp på italiensk. Samtidig sitter det en tolk og leser samme skjøte på engelsk. Denne tolken bekrefter så at det ikke er avvik i oversettelsen.  Før i tiden måtte det da deles ut bankremisser til alle deltakere, selger, megler, tolk, notaio etc.  Nå har det visstnok blitt mulig med Swiftoverførsler fra banken i Norge.


Men, ikke lenge etter alt var "klart" dukket det opp problemer. Megler bruker en Notaio i Ceglie Messapica. I utgangspunktet syntes vi at det var rart, det finnes mange notaioer i Francavilla Fontana. Vi fikk vite at  hun brukte den i Ceglie fordi de var venner. I dette tilfellet strakte vennskapet seg vel lang, syntes vi. 

Og meglers opplysninger om omkostninger endret seg etterhvert som vi spurte nøyere etter om det virkelig kunne være riktig beregnet. Etterhvert ble omkostningene mer enn halvert.
Lørdag 14. juli ankom Geir og Anne Marie etter å ha kjørt fra Norge i bobil. Vi hadde ordnet parkering på naboeiendommen og allerede lørdag ettermiddag var vi ute og så på huset, hilste på eierne og sjekket området noe bedre.
De likte det meste av det de så, bortsett fra naboeiendommen, en forfallen trullo malt i en stygg gulfarge,omgitt av "jysla" mye jernskrap. Men, det var ikke noen grunn til å forhaste seg, vi hadde ordnet avtale med vår venn Guido Pagliara. Vi skulle se på flere hus på mandagen. Allerede første hus de så på var bedre enn Monteciminello. Større hus og med flere muligheter. Stor pen hage og nabo til en Agritrullo med restaurant.


Vi så på flere eiendommer av varierende kvalitet og til meget varierende priser. Guido hadde imidlertid spart godbiten til slutt. Ett helt nyrenovert hus.

Stue og kjøkken, to soverom med hver sitt bad. Ca åtte mål tomt med oliventrær og frukttrær av alle slag. Nye doble vinduer i hele huset, nye dører, ny kjøkkeninnredning, egen brønn med vann av drikkekvalitet og de lekreste bad man kan tenke seg. Med badekar og det hele. Og når man har egen brønn kan man koste på seg slik luksus.















Det var store dører ut fra stuen og fra det ene soverommet, rett ut til en stor terrasse.  Rett utenfor inngangsdøren var det på den ene siden utekjøkken med arbeidsbenker og vask.. På den andre siden av døren, et lite overbygg der man kan innta frokosten al fresco.

Ute var det et bygg der det var pizzaovn og overbygget grill og mulighet for utedusj. I tillegg rommet det et relativt stort redskapsrom. Litt lenger nede i hagen var det enda et lite bygg som kan brukes til ekstra bad, redskapsrom eller hva hjertet måtte begjære. Det har sannsynligvis vært et utedo i sin tid.  Badestamp var også på plass, klar for et morgendypp om varmen skulle bli for påtrengende. Eierne er engelske og måtte tilbake til England i hui og hast av helsemessige årsaker.

Og kanskje noe av det beste, det selges full møblert.



Geir og Anne Marie falt pladask.


Og det har vi full forståelse for.


Umiddelbart dro vi tilbake til Guido. Denne gangen ikke til kontoret, men hjem.
Og da ble papirarbeidet gjort, slik at bud kunne bli avgitt, depositum avtalt og signeringer gjort.

Og plutselig serverte Angela en herlig lunch. Uten at noen hadde oppdaget det hadde hun laget i stand suppe med kikerter samt kylling i form. Fulgt av melon og iskrem.


Men først må depositum innbetales. Det ble gjort allerede tirsdag morgen, men det tar tid før pengene er inne på meglers konto. Og først da får selger beskjed om budet og må bestemme seg om de vil selge eller ei. Det ble gitt er lavere bud enn prisantydningen etter anbefaling fra Guido. Men, det ble også signert budskjema på prisantydningen i tilfelle det skulle bli nødvendig.

Mens vi har holdt på med dette, fant jeg fram til huset på Google Maps. Og ser til vår glede at googlebilen har vært der i mars 2010. Og da så huset helt annerledes ut. Slik det ser ut, er all renovasjon og ombygging skjedd etter den tid. Så det er ikke akkurat en gammel rønne som blir kjøpt.

Allerede torsdag måtte alle tilbake til huset for mer gjennomgang, fotografering og oppmåling.  Geir og Anne Marie kjørte direkte i bobilen, vi hentet Guido på veien. Da fikk vi vite at selgere hadde akseptert budet på prisantydningen og allerede vært på Guidos kontor og signert salgsavtalen! 
Vi kan trygt si at Geir og Anne Marie ble glade. Det var nok med nød og neppe at tårene kunne holdes tilbake. 


Vi møtte selgerne. De var tilbake fra England og skulle være her til mannen fikk innkallelse til operasjon. Det var kjekke mennesker og de fortalte at de kun tar med seg det mest private tilbake. Alt annet legges igjen. Sengklær, DVD'er CD'er, alt verktøy, mat og vin, you name it. Mannen i huset har hatt stor glede av å konservere hagens frukter. Det var flasker med tomatsaus i lange baner, nedlagt squash og litervis med aprikossyltetøy.  Geir og Anne Marie kan flytte rett inn, kanskje kjøpe brød og smør på veien fra flyplassen. Resten er allerede i huset. Nøkkel skulle jeg få slik at jeg kan ordne med vanningsanlegg når de har dratt, slik at alle de nyplantede trærne ikke omkom av vannmangel.  

Når vi hentet Guido i kveld kom det ut et tysk par fra kontoret. De hadde reist ens ærend fra Tyskland for å se dette huset og hadde blitt en smule skuffet for å si det forsiktig, når de fikk vite at det ikke var mulig å få se huset, det var avgitt bud som var akseptert. Så for dem ble det nye runder med leting.
Fredag blir det ny tur, denne gang til Notaio der det skal utstedes procura slik at vi "lokale" kan signere dokumenter på Hauskens vegne om det skulle bli nødvendig.

Det har vært hektisk, men jysla jilt.

Dette er en detalj fra badet.




Rett foran inngangspartiet, under skyggen fra et stort oliventre var det er murt et lite "langbord".

I et lagerrom var det cisterne som mellomlager for vannet fra brønnen. Her var det også mulighet til lagring av ymse nødvendigheter.


Den gamle cisternen er tømt og  brukes nå til lagerplass for alt verktøy. Kjøperne trenger ikke bruke en eneste € på anskaffelse av alt utstyr som normalt bør finnes i et møblert hjem.



Intet negativt? Jo, hvis vi skal være pirkete så kan vi nevne at vannkranene på kjøkkenet åpner "feil vei". Og at når cisternen skal fylles fra brønnen så må pumpen startes manuelt.

fredag 13. juli 2012

Stille før stormen.


Vi har hatt noen dager med relativt stille.  D.v.s. ikke mye som har skjedd. Vi har vært i lamia'en som vanlig hver søndag, vi har vært hos Birkeland's i San Marco på grilldag og vi har hatt besøk av Wenche og Volker fra Campomarino. 

Lamiabesøk er alltid og hver gang en spesiell opplevelse. Hver søndag får vi mail eller skypemelding om at vi må komme i lamia'en for kaffe. Og hver eneste gang sitiller vi opp.
Det er alltid minst tre personer når vi kommer. Francesco (Veruccio) og Cira og Ciras søster; Rosa. Etterhvert kommer som regel Franco og Pina. (Franceso og Guiseppina). Franco er barndomsvenn med Fransesco  og oppvokst i samme by; Carosino. 
Ofte er en av Veruccio og Ciras døtre med. Oftest Antonella og hennes forlovede, igjen en Francesco, denne med etternavn Santopietro. 
Alltid god mat og/eller drikke, alltid mye latter og trivsel. Vi er utrolig takknemlige for å ha funnet slike venner.

Birkeland's er en annen historie. Gaute og Signe har seilt i 8-10 år omkring i sin "Pernoll" Nå ha de kjøpt hus ca tre mil fra oss og solgt båten. Nå bor de i trullo Pernoll. 
Birkeland's oppdaget vi helt tilfeldig og etter en smule omgang oppdaget vi at Gaute var fra Tunheim i "Timesoknå", hadde gått på realskole med Sofies bror; Ragnar og på framhaldskole med Ragnars kone Torbjørg.  Igjen blir vi slått av "kor lidå værå æ" .  Vi har ikke mye omgang, men av og til er det godt å dele opplevelser, oppskrifter, samt å få snakke litt norsk.  Der fyrtes grillen opp og vi fikk et herlig måltid med grillede grønnsaker, løk, pølser, reker og lam.  Det ble også en mulighet til en dypp i bassenget deres.



Wenche og Volker har også besøkt oss. Wenche er en tidligere kollega av Sofie og de har kjøpt et hus i Campomarino.  De har to gutter; Marius og Lucas på seks og tre. Slike ganger er vi glade for å kunne ha et sikkert basseng.


Når de var her i fjor fikk de med seg selvplukkede egg. Lille Lucas spiser ikke egg, men disse gikk ned med glede. Når de var spist opp ble det "eggnekt" igjen. Kjøpeegg skulle han ikke ha.  Denne gangen fikk de også med seg en pose. Marius hadde hentet alle eggene som lå i reiret og for at Lucas også skulle få bære inn egg, måtte det først legges nye, denne gangen i all hemmelighet fra kjøleskapet.


Vi var også i Ceglie og spiste sammen på Osteria Pugliese. Samtidig fikk jeg bestilt bord til lørdag førstkommende for fire personer og for lørdagen etterpå til 14 stk.


Lørdag kommer først innrykk av Rogalendinger. Bare to---- til å begynne med.  Neste lørdag kommer det 12 til. Begge ganger er det husjakt som står på plakaten. Vi assisterer etter beste evne og vilje.  
Ingen av disse skal overnatte hos oss, de har ordnet overnatting annet sted, bl. annet hos vår venninne Pamela Filomeno som driver et nydelig B&B i Ceglie Messapica. Se på siden hennes, åpne "gallery" og se bildene fra rommene. Jeg vil tro at de aller fleste aldri har overnattet i slike omgivelser.

Når disse "besøkene" er over kommer John og Kaja i lag med Levi. De blir noen få dager hos oss før de drar til sitt ferieopphold en ukes tid på sørkysten av Italia.
Dagen etter at de drar videre, drar Sofie til Stavanger et par uker. Hun må kjøle seg ned litt. For vi har det varmt. Utrolig varmt. To dager i juli med over 40 grader. De fleste dager med mer enn tolv timer med over tretti.
Siden første juni har vi hatt fem dager der makstemperaturen har vært såvidt under tretti!

tirsdag 3. juli 2012

Heise varmt

Vi har det varmt for tiden. Jeg vet at jeg kanskje ikke burde skrive om varmen når vi "leder" med over 20 grader, men det er heise.
I juni hadde vi fem dager der temperaturen kom under tretti. Og begynnelsen av juli ble ikke noe bedre. Allerede 2. juli vippet 40-streken. Det ble mye innesitting med a/c for å gjøre det levelig. Hønene fikk dusjing med hageslangen, noe som ikke akkurat vakte stor glede mens det stod på, men antakelig var kjærkomment i ettertid.  Det blir lite egg, noen dager bare tre andre fem. Men det går lite mat også. De får alle restene fra vårt kjøkken i tillegg til kjøpeforet. Sistnevnte blir valgt sist og kan bli liggende i dagevis før det tar slutt.

I hagen vokser og gror det. Zucchini (squash) kan vi hente daglig. Og vel så det. Vi ga bort alt vi hadde i går og i dag var det tre store nye frukter. Tomatene har også begynt  modnes. Jeg tror vi har tre sorter, men kanskje det er bare to. De som modnes nå er "Regina", relativt små, som golfballer og vel så det, omtrent. Vi har også bifftomater, de er store men grønne ennå.
Peperoni dolce (søt chili)  og erter er spiseklare, men Melanzane (aubergine) må vi vente litt lenger på. Vi har også et par melonplanter der frukten begynner å vokse seg til.

I bakhagen har vi plantet gresskar. Ikke for at vi skal spise dem selv, men for å se hvor store vi klarer å få dem. De vannes ikke med kjøpevann, men daglig hentes det mange bøtter opp fra septiktanken. De må ha vann både morgen og kveld for ikke å forgå i varmen. Alt i alt mellom 50 og hundre liter daglig.

Vi er ikke tilknyttet noe annet en elektrisitet her. Vann må samles som regnvann eller kjøpes fra tankbil. Alt avfallsvann fra kjøkkenvask, dusj, og toalett samles i septiktanken. Det blir vannevann til gresskar og trær i bakhagen. Samt til noen busker og trær ellers på matrikkelen.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...