mandag 30. august 2010

Avindsjuk? Det kan du gjøre noe med.

Vi har tidligere i bloggen fortalt om vår gode venn Guido Pagliara som er eiendommegler i San Vito dei Normanni, en by ca 3 mil fra oss. Guido har arbeidet som ingeniør i Tyskland i mange år og har et stort kontaktnett der. Han averterer flere hus på tyske nettsider enn han gjør på sin italienske hjemmeside. Han forteller at han føler at tyskere er mer rettskafne og ikke prøver å lure så mye som hans landsmenn. Det får være hans påstand.
I sommer hadde han besøk av et ungt par fra Tyskland som så etter hus. Guido visste om en trullo som var til salgs i nærheten av oss og tok dem med der. Jeg hadde tidligere tatt fotografier innvendig på Guido's vegne. Trulloen ligger rett ved siden av Pasquale og Vita og naturligvis dro vi innom for å hilse på. Pasquale fortalte at han visste om en annen trullo som også var til salgs i nabolaget og kjørte dit for å vise oss. 
Det var bare mulig å ta bilder utenfra, men etterhvert fikk Guido kontakt med eieren og avtalte, på mine vegne at jeg skulle ta bilder innvendig av denne trulloen også.




Nå er det gjort. Og jeg er en smule imponert. 


Trolloen består av en kon og to utvidelser.


Inne kommer man inn i selve trulloen der det er over fire meter til toppen av det koniske taket.  Dette rommet er ikke stort, bare ca 3 x 3 m.Til venstre finner man en alkove som kan brukes til soverom, tv-stue, bibliotek eller hva man kunne ønske seg. I gulvet var det en firkantet steinluke og eieren forklarte at der under var det en cantina "vinkjeller", dog uten innhold.
Til høyre var det en annen alkove og der var kjøkkenet plassert. Her var det også peis.
Påbygg nummer en kom man til via en lav åpning som utvidet seg til en romslig gang. Til høyre et stort soverom og til venstre et romslig bad.
Neste påbygg hadde bare inngang fra utsiden (til venstre på bildet) Det besto av et stort rom med en liten peis. Innerst var det avdelt til et toalett.  Ypperlig som gjesteværelse.


Eieren forlangte € 140.000 for huset og tomten på ca 18 mål.  
Det er ikke lett å selge hus i Italia for tiden. Finanskrisen har satt en effektiv bremse på omsetningen. Derfor tror jeg at det er mulig på prute uten at jeg vet hvor mye som kan være en reell sluttsum. 


For dere som har lyst til å se flere bilder, sjekk denne linken.  I april 2011 ble trolluen solgt til en person fra Brindisi. Så nå er det for sent. 


Men det finnes mange andre eiendommer, billigere og dyrere. og siden vi bor her kan vi hjelpe med bilder og informasjon dersom du skulle finne noe interessant på nettet.

søndag 29. august 2010

Det går mot høst


Mandelhøsten i år er skral. Heldigvis er det likt hos naboene også. To av våre 20+ tre har gitt avling i år. Lørdag 28. august ble de siste plukket ned og skrelt.


Avlingen ble ikke akkurat imponerende.


"Skrelt" skrev jeg. Mandler og valnøtter er i utgangspunktet grønne og når de er modne sprekker det ytre grønne skallet og nøttene kan plukkes ut. Valnøttene trenger en måneds tid til før de er klar. Kastanjene enda litt lenger.


Grønnsakhagen har blitt frest etter tomatene var plukket. Nye tomatplanter er satt. Litt salat har det også kommet i jorden. Denne gangen har vi lært litt av naboer. Alt nyplantet er satt i furer. Slik som potetene i Norge, bare omvendt. Her plantes i bunnen av furene. Da oppnår vi to ting. Først av alt blir det lettere å vanne. Hagen heller litt og da kan vi bare legge slangen øverst og da blir hele furen vannet akkurat der som plantene står. Da går det med mindre vann. For det andre får småplantene livd for vinden (nordavinden)


Peperoniene som var noe av det første vi satte i begynnelsen av april, vokser og gir ny frukt hele tiden. De gir nok ikke opp før vi drar hjem til Norge i oktober eller november.




Slik så de ut når de var nyplantet, 4. april.










Slik ser de ut 29. august










Og frukt bærer de i massevis.


Dette er peperoni dolce. (søt) Den kan spises rå, hakkes og smaktilsette potetsalat, brukes i vanlig salat etc.
Eller den kan kokes i olivenolje i lag med tomat og annet grønt.
Eller vi steker den i olje og salter litt. Da kan den enten spises med en gang, eller vi kan legge den på glass.






Sosialt samvær og festivitas

Onsdagkvelden var vi bedt til Leonardo og Gratia Maria sitt sommerhus til pizza.Begge er lærere i Grotaglie og bor der, men hele sommerferien tilbringer de i sommerhuset sitt her i nabolaget. Da vi ankom var det dekket langbord ute til 26. 


Det var god fyr i den vedfyrtert bakerovnen og etter hvert fikk vi utdelt håndskrevne menyer. Her var det bare å velge og vrake.På kjøkken var full aktivitet. Damene tilberedet pizza etter ønske og mennene stod for steking. Alle fikk den varianten de ønsket. Jeg klarte såvidt å klemme ned en hel. Sofie klarte ikke sin. Tvers over bordet satt det noen tynne ungdommer. Den tynneste klarte fire! Yngste deltaker på festen var lille Federica på snaut to år, den eldste var sikker over åtti. Høy stemning hele kvelden og dansen gikk sikkert lenge etter at vi hadde gått hjem.


Fredag var det vår tur til å invitere. Denne gang i litt mer kontrollerte og forsiktige former. Kun Leonardo og Gratia Maria, Pasquale og Vita. De fikk servert "kjød å suba" med klumpe og løksaus. Vi hadde kjøpt 3,5 kilo okeskjøtt og hvis det hadde kommet to personer til, hadde det vært for lite. Norsk mat faller i smak blant italienerene.


Bål i grillen, levende lys ute i ca 25 graders varme - jo man kan leve med dette.


Eller som mange av oss kaller dette;
La dolce vita!

mandag 23. august 2010

Rivingsarbeid

forrige eieren av huset vårt var en mann med planer. Lite ble ferdig, mye stod halvferdig. For eksempel garasjen, der var det støpt gulv og murt tre-fire omfar med sementblokker. Den gjorde vi ferdig nokså fort.


Bak huset hadde han planlagt å bygge pizzaovn. Det var murt opp en firkant av blokker, fylt i med stein av ymse slag og dekket over med betong. Slik har det stått siden.  Nå er arbeidet med fjerning igangsatt. De som kjenner meg vet at pizza ikke akkurat er min greie, selv om det er himmelvid forskjell på den pizza man får her i Italia og det som finnes i frysedisken på Rema og Rimi.
Heldigvis er det ikke brukt sement ved muringen, men "malta". Malta er en ferdigblandet mørtel som er kalkbasert, men jeg føler at det virker en smule svakt som bindemiddel. Men alle bruker det her i distriktet.


Spett, medbrakt fra Norge var et glimrende redskap. Bare stikke det ned i hullet og brekke.  Til nå er det fjernet 80 blokker og det er flere igjen, men de ligger delvis nede i jorden. Nå står fjerningen av steiner for tur. Det blir nok enda striere, ikke minst i 27-30 graders varme. Og de må i trillebåre og løs opp oppå allerede eksisterende steingard.
Når alt er fjernet skal blokkene brukes på ny. Planen er å bygge et lite hus i bakhagen. Huset skal gjerdes inne og deretter skal det være bolig for fjærkledde eggprodusenter som skal kjøpes neste vår. Det er i alle fall planene. Den som lever får se.


Dokumentasjon på at alt er fjernet kommer når jobben er gjort. Ikke hold pusten.......
I mellomtiden kommer bilder på utviklingen av haugen

1. september ser det slik ut. Nå er det fjernet over 100 murblokker og kjørt noen trillebårer med stein. Nå må de jevnes ut litt og så må det fylles på med jord.  Det er liksom en mileæl når blokkene er ute av hullet.
Omkring hullet er jorden ujevn. derfor valgte jeg etter å ha jevnet ut steinene, å kjøre jordfreser omkring. Deretter ble det arbeid med steinriven for å glatte det hele ut.

Og torsdag 2. september kl. 13:00 kan jeg stort sett si; FERDIG!

søndag 22. august 2010

På'an igjen..

Lørdag 21. august fikk vi formiddagbesøk av Gaute og Signe Birkeland. Det er mulig at jeg har skrevet i bloggen før om disse to. Men for dere som ikke leser regelmessig; en liten repitisjon.
Gaute er opprinnelig Timebu, født og oppvokst på det som vi Varhaugbuer kaller Tunei. De har solgt alt de eide og hadde i Norge og etter å ha bodd i seilbåt i Middelhavet i nesten et tiår har de kjøpt en nyrestaurert trullo i San Marco i nærheten av Locorotondo.  (de leser bloggen og får korrigere det som er feil)


Når det lei litt på, foreslo jeg at vi tok en tur til Ceglie Messapica for lunch. Forslaget falt i god jord, ikke minst fordi Sofie fylte år.
Vi dro avgårde i hver vår bil og etter parkering i byen gikk vi en tur i "Centro Storico", gamlebyen med sine arkader, smau, trapper og blindgater. Vi var nemlig litt for tidlig ute for at våre osterier har åpent.
Når vi kom fram til førstevalget var det allerede fullbooket. Sikkert på grunn av et bryllup. I alle fall var der en del stivpyntede italienere i området.
Neste osteria ble forsøkt, men der ble vi fortalt av servitøren/eieren  i blådress at dessverre, han hadde stengt i dag fordi han skulle i bryllup. Han anbefalte Osteria Olympic.   Første til høyre, gå forbi Pizzariaen og Osteria messapica, da vil neste være rett sted. Hils fra Francesco (enda en Franseco) var beskjeden vi fikk med oss.
Husets antipasti for to  ble bestilt i lag med vin og vann. På tross av at vi var fire!  På spørsmål om primi og secondo ba vi om ventetid. Vi måtte først sjekke hvor mette vi ble at antipastien.  Vi klarte ikke spise all antipasti, men våget oss allikevel på secondo; pesce frittura misto. Altså fritert sjømat. Jeg husker ikke hvor mange retter antipastien besto av, men det var godt. Sjømaten bestilte vi to av på deling. Småfisk, blekksprut og reker. Herlig er vel den beste beskrivelse av måltidet.
Vi hadde aldri besøkt denne osteriaen før, dermed ble vi nok betraktet som turister. I stedet for en karaffel med vin  til 2-3 euro fikk vi en flaske til € 10. Men ellers, god mat og god stemning. Godt selskap gjør alle måltid til en fest. Og sluttregningen er det heller ikke noe å si på. Fire personer som spiser slik at betegnelsen "hengebuksvin" passer, i alle fall for undertegnede, for under kr 550 er overkommelig.


Forresten, i dag var jeg på marked i Ceglie Messapica.  Sofie ville sylte plommer og da måtte disse først kjøpes. Fire kilo til € 3. Jeg kjøpte også tomatplanter slik at vi kanskje kan få egendyrkede frilandstomater til besøkene i oktober. 16 småplanter pluss seks salatplanter som jeg fikk på kjøpet betalte jeg € 2,50 for.


Torsdagskvelden var vi invitert til cena (middag) hos våre kjære naboer, Mimmo og Lina.  Linas søster, Filomena og datter AnnaLisa og ektefelle Maurizio var også til stede. 
Både AnnaLisa og Maurizio snakker engelsk slik at samværet blir en smule lettere.  Maurizio arbeider i containerhavnen i Taranto, har personalansvar for mange og et budsjett på ca € 3 millioner. Han fortalte at han, inklusiv overtid hadde utbetalt ca kr. 14000 pr måned. Han arbeidet minst ti timer pr dag! AnnaLisa er lærer og underviser i grafisk design. Hennes lønn er litt mindre, ca kr. 10000,  men de føler allikevel at de tjener bra!


Det blir nesten litt pinlig å fortelle om norske pensjoner.


AnnaLisa maler og akkurat nå holder hun på å dekorere foreldrenes trullo.


Her viser hun fram bildet som er "malen" for malejobben på trulloen.


Forresten, vi ble mette den kvelden også. Mer enn mette. Faktisk lurte vi på om vi skulle gå eller trilles hjem.

tirsdag 17. august 2010

SAGRA DELLA SALSICCIA / FERRAGOSTA

Ferragosta er en viktig begivenhet i Puglia.  Lørdag, søndag (Maria himmelfartsdag) og mandag er de fleste butikker stengt, folk samles i festlig lag til mat og drikke og det hele avsluttes med fyrverkeri mandag kveld.

For oss startet det søndag med cena (lunch/middag) i lamiaen til Andrianis. Vi hadde laget en skål med norskinspirert potetsalat og møtte opp i 13-tiden som ønsket av vertskapet.  Der var det allerede full rulle med fyr på tre griller.  Og vi spiste og spiste. Det var ingen ende på alt som vi måtte få i oss. Først antipasti, deretter blekksprut, reker, pølser, lammekoteletter, kjøttboller omviklet med bacon,  nøtter, frukt og kaker. Av hensyn til Sofie skal jeg ikke vise bilde av magene etter måltidet, men kan fastslå at de var definitivt ikke mindre enn ved ankomst.


Etter hjemkomst fikk vi visitt av Leonardo og to av hans kones søskenbarn. Leonardo og Gratia Maria har sommerhus ca 4-500 meter fra oss) Søskenbarnet hadde også med seg to barn, den minste en jente på fire år. Hun spurte etter Lucas som hun traff såvidt i sommer, men når vi fikk forklart at Lucas nå var i Norge, var det ok. Spesielt når hun fikk seg en tur i bassenget i lag med Leonardo.

Vi hadde også en snarvisitt på formiddagen, men det var "bare" en times tid med kaffe og smågodt.



Mandag 16. var vi invitert av Mimmo og Lina, våre nærmeste naboer til å bli med på Sagra delle Salsiccia på Agriturismo Masseria Madonna del Arco.
Det var første gang slik sagra var arrangert der. Og det var første gang vi besøkte stedet. Vi kjenner godt til produktene fra Masseriaen. Vi får nemlig ukentlige besøk av ostebilen derfra som i tillegg har egg og kjøtt.

Vi skulle dra herfra kl. 20 og nå har Mimmo lært norsk avtaletid. Når vi hadde satt oss inn i bilen, pekte han stolt på klokka. Akkurat 20:00!  Når vi kom fram havnet vi rett i grillkøen. 

Og det viste seg at det var godt at vi kom i god tid.  Etter oss kom syndfloden, køen fram til serveringen var tredobbel og minst tjue meter lang like til ca 23. Da tyntes det ut noe i matkøen. 
Vi (Mimmo) betalte € 7 pr person og da fikk vi fire pølser som hvis de hadde blitt rettet ut kunne måle ca 20 cm hver. I tillegg et beger ricottini (Ricotta i små beger kalles riccottini), to skiver brød og ett beger hvitvin. I tillegg kunne man betale € 5 ekstra og da fikk man en porsjon lammekjøtt. Nesten som fårikål uten kål. 
Man kunne også kjøpe mer drikke; 0,33 øl a € 1, 1/2 liter vann a € 0,50Ingen stive priser akkurat.


Det er påstått, fra offisielt hold at det gikk med 300 kilo pølser denne kvelden!


Åstedet for sagra'en lå ca 2,5 km fra Locorotondo. Og avslutningen av Ferragosta ble markert med fyrverkeri. I området her regnes fyrverkeriet i Locorotondo som det beste og selv om det ikke kom i gang før 0:45 var det et imponerende skue. Faktisk kjente jeg smellene på kroppen akkurat som man føler en basshøyttaler på full guffe. Med tanke på nyttårsfyrverkeriene hjemme i Norge, diskusjonen om privat eller offentlig oppskyting, anbefales et syn som dette før man i det hele tatt tok del i den diskusjonen. Familiepakken til 500 kroner blir liksom litt pinglete etter en slik opplevelse.


Her skulle vi hatt en videosnutt, men internettet spiller oss et puss og har svært lav hastighet akkurat i dag. Kanskje siden...............


Stadig opplever vi innbydelser fra naboer og venner om å være med å delta på forskjellige aktiviteter. Faktisk må vi  noen ganger si at vi makter ikke å være med på alt.

fredag 13. august 2010

Fortsatt godt og varmt

Jeg koser meg med varmen. Sofie sliter litt mer og er mer inne enn meg. For tiden er det over, eller rett under tretti grader hver dag. Vind er det relativt lite av, propellen som vi har som vindmåler svinger, stopper, sviver, svinger....
Bassenget er godt å ha. Nå har vi hatt dette "billigbassenget" i to år og det blir nok kanskje det siste. Ved fylling i mai oppdaget vi lekkasje nær bunnen. Da var vannet mye for kaldt til å forsøke tetting fra innsiden. Det vi fikk til fra utsiden holder såvidt, men vi er usikre på hvor lenge.  Luftringen øverst har hatt to punkteringer som vi har klart å tette, med vekslende hell. Nå ser det ut som det har oppstått en ny lekkasje. Men, for all del, vi betalte under kr 2000 for hele sulamitten og det har vært verdt hver eneste krone. Både for oss og for gjester.

Nå når det er så varmt må vi oppi flere ganger daglig for kjøling.
Rart nok klarer vi å holde vannet friskt. Tidligere har vi kjøpt klor i pulverform, nå har vi oppdaget at en butikk i nabobyen Villa Castelli selger klor i store tabletter. En tablett løser seg opp i akkurat passe tempo til å holde passe nivå. Vi må bare passe på med algemiddel slik at disse også holdes i sjakk. Men det er lett, vi kjenner det på bunnen og i trappen dersom det er nødvendig med innsats.


Sommerbesøkene er over. Siv Elin var siste besøkende. Seks dager i begynnelsen av august, betydde tre dager på stranden for mor og datter mens undertegnede fikk jobbe uforstyrret hjemme. En kveld ble tilbragt i Grottaglie på friluftsteater der vi i lag med syv italienske venner overvar framføring av musikalen Mamma Mia. Prating på italiensk, men all sang på engelsk.  Vi spanderte på alle sammen og forestillingen ble mottatt med applaus.

For flere av våre gjester var det første gang i Cave di Fantiano og det gjorde det ekstra kjekt å ta dem med på en begivenhet i egen by!


11. var det min fødselsdag og det strømmet på med gratulasjoner. Via SMS, Facebook, Skype, Geni, og personlig kom det over 100 gratulasjoner! Takk til alle.  Om kvelden kom (selvsagt) Francesco og Cira, Franco og Pina, samt Rosa. En ny fløyelskveld i lag med gode venner.  Det er utrolig hvor gode venner det går an å få på sine "gamle dager".  Gang på gang slår det oss hvor heldige vi er som har havnet i denne delen av Italia.

fredag 6. august 2010

Vedlikehold

Selv om huset vårt er murt av betongblokker må det vedlikeholdes. Denne gang var det taket som stod for tur. Konstruksjonen er som følger;

  1. Først er det satt opp to pillarer inne. - Spennet fra vegg til vegg blir for langt.
  2. Deretter er det lagt T-dragere på langs slik; ⊥ 
  3. Etter dette legges det hule "mursteiner" mellom dragerne.
  4. Oppå dette fylles det på med løsmasse til det hele er ca 50 cm tykt.
  5. Til slutt legges "chiance" Vanntette steiner som det legges bitumenfuger mellom.
Disse fugene må vedlikeholdes hvert- eller annenhvert år.  Da brukes en blanding av kalk, sement og vann.  Det holder fugene tette mot fuktighet. 

I 27 graders varme oppå taket var det en ganske stri jobb.

Men nå er det gjort og kanskje jeg slipper neste år.  

Samtidig som jeg er oppe på taket får jeg rengjort, feid og fjernet støv, barnåler og annet som har blåst opp i løpet av forrige gang jeg var der oppe. Taket er jo oppsamlingsplass for regnvannet som til slutt havner i sisternen. Og da kan det være en fordel at så lite som mulig følger med ned. Jeg har også montert en grov sil som tar seg av de største objekter som vil følge med nedover.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...