fredag 29. juli 2011

BENTORNATI

Etter Anjas bryllup dro jeg, Silje, Lisa og Lucas tilbake til Stavanger.
Som de skrev i "Telen" og som prest Terje Nyvoll sa i sin tale; de giftet seg frivillig. I Heddal stavkirke.

Vellykket fra begynnelse til slutt.





Sofie tok buss til Oslo for å treffe sine, (Siv Elin, Karin, Hannah, Sarah og Reini) De siste fire ankom torsdag fra Stockholm for å være litt i Oslo før de dro til Stavanger.
De hørte og opplevde bomben i regjeringskvartalet.
Det er vanskelig å blogge normalt etter at Norge har blitt utsatt for slik ekstremisme. Jeg har en Facebookvenn som makter oppgaven med å blogge om de tanker som opptar mange av oss i slike tider.  Hans blogg gir rom for ettertanke og refleksjon.  Les gjerne mer i den bloggen.
Men hva som enn skjer, livet går videre. Både for de som er involvert og for oss i periferien.

Vi andre fire; Silje, Lisa, Lucas og jeg dro tilbake til Stavanger i leiebilen. Det var såvidt plass til oss i den Suzuki Swift som vi hadde blitt tildelt av Hertz. Lucas var i storform hele turen. At han ikke hadde lagt seg før etter 23 kvelden før syntes ikke å påvirke humøret i det hele tatt.
Lisa og Silje ble "avlesset" på Gausel og Lucas hos Pappa. Det ble tårer og hengeleppe en periode, men som han sa det lørdagen etterpå; "æ ble lei mæ sist"
For lørdagen var vi sammen igjen. Da dro vi til Kongeparken selv om det regnet. Og selv om det var "dagen etterpå". Det var få kunder i parken og Lucas fikk prøve alle aktiviteter uten å måtte vente noe sted. Det kjekkeste var nok go-cartene. Første tur var han alene, neste i lag med andre. Tredje tur likeså og da startet han sist av alle. Men han tok igjen den ene etter den andre og kom først i mål. Da rakte han knyttnevene i været og dro dem ned samtidig som han sa "yess, nå skulle onkel Borger ha sett meg" 


Bildet er fra pit-stop der han var innom og byttet bil.
Siden det var så få kunder fikk Lucas kjøre runde etter runde helt alene. Av og til stoppet han og spurte om jeg ville ta bilde. Og det ville jeg.










Turen tilbake til Italiens varme lande ble relativt stri. Vi dro fra Stavanger onsdag ca 15:00. Stakk innom til broder Odd i Dirdal for kaffi, Anja og Borger i Notodden for levering av enda en gave samt litt smådrøs før vi til slutt endte på Gardermoen i halvfiretiden om natten. Flyet lettet 06:10 som planlagt og etter mellomlanding i København og Milano Malpensa landet vi i Bari til nesten planlagt tid. Bagasjehåndtering tok lenger tid enn vanlig slik at vi ikke var hjemme før ca 17.  Så mange timer på reise uten søvn sliter kroppen, men vi overlever!

Vi hadde ikke vært hjemme lenge før Pasquale dukket opp. Sofie sov allerede, men undertegnede var oppegående.
Hanen Bøgvald og hans harem på fire småhøner ble hentet fra ferieoppholdet hos Pasquale og Vita. Når de var plassert i esken med sammenbundne ben kom Vita med alle eggene som de hadde lagt under oppholdet! 
Det skulle bare mangle, vi hadde jo sendt med mat til fjærkreet så eggene var selvsagt våre!!
Det ble utdelt egg til naboer umiddelbart. Vi makter ikke å bruke to ukers eggproduksjon i matlagingen. Ikke når vi vet at det kommer daglig påfyll.

Grønnsakhagen er et problem nå. Vi har fått invasjon av muldvarp ser det ut som. De spiser røtter. Av ti plantede melanzane er det nå tre igjen. Fire-fem peperoni er også døde. Gangene (og dyrene) er så dype at jordfreser ikke har noen virkning på livene deres. Høyfrekvent lyd er forsøkt, men det er som å pisse i havet. Gode råd mottas med takk. Virksomme råd med ovasjoner!
Tomatene er et tilbakelagt stadium, likeså squash, erter og rødbeter. Nå skal jordfreseren få kjørt seg litt og om ikke muldvarpene forsvinner skal de i alle fall få seg en overraskelse.

Det er utrolig hvordan to ukers fravær viser igjen. Spindelvev i alle retninger. Barnåler fra flere sorter trær over gårdsplassen og andre steder. Noen blomster er døde uten at vi vet hvorfor. Enten for lite eller for mye eller for sjelden vanning. Men, en dag og to med innsats gjør underverker.

Fredag ettermiddag kjente vi røyklukt og så at det brant friskt på nabotomten. Heldigvis er gresset slått og høstet nærmest oss, men det er ubehagelig. Etter en tid dukket brannvesenet "Vigili del Fuoco" opp og slukket det hele. 

Og om en liten uke kommer Lucas! Gjett om vi gleder oss.

onsdag 20. juli 2011

Ingen søndagsblogg, men.....

Bryllupsblogg!!!!


Min Anja har giftet seg med sin Borger.


Lørdag den 16. juli, på dagen 40 måneder etter at de "ble sammen" som det heter nå, ga de hverandre sitt "JA" i Heddal stavkirke.
Det ble en stilig affære. Jeg hentet Anja hos frisøren og kjørte henne i Anjas egen Porche til kirken der seremonien skulle begynne kl. 14.00. Denne dagen var det tre vielser og heldigvis dro det ut med den før "vårt" arrangement slik at jeg måtte kjøre en ekstratur. Å kjøre Porche er en spesiell opplevelse for en "gammel" mann. Særlig opplevelsen av å få snu på en åpen plass med grus gjorde at de siste førti år av mitt liv forsvant.


Presten, Terje Nyvoll, kjente jeg fra før. Han er sønn av tidligere personalsjef i SR-Bank; Per Arne Nyvoll. Terje har også arbeidet som sommervikar i Internavdelingen i banken, samme avdeling som jeg arbeidet i da.


Vi lever i en liten verden!
















Festen etterpå var også opptur. god mat og god drikke, gode deltakere som vi følte oss velkomne iblant gjorde dagen og kvelden til en uforglemmelig opplevelse. Vi er alle glade for å kunne ønske Borger velkommen til vår lille familie.


Og så vet vi at de deler sine pasjoner.
De har sine katter; Torvaldsen, Amandus og Hedvig.
Og så har de sine Porcher. Anja har en og Borger fire.


Og kanskje felles pasjon er noe av det beste man kan bygge et liv sammen på.


Uansett, vi gleder oss på deres vegne.


Italialivet er satt på "pause" et par uker før vi plutselig er tilbake. Hønene og hanen er på vacanza hos Pasquale, alarmen er påsatt og Pasquale og Vita har lovet å vanne grønnsakhage, nyplantinger, potter og kar til vi kommer tilbake.

mandag 11. juli 2011

Brønnarbeid.

Vi har ikke innlagt vann hos oss. Vi har cisterne for oppsamling av regnvann. Når den er tom, kjøper vi vann fra tankbil. I verste fall en gang ukentlig kommer det bil og fyller 7000 liter.
Vi har sett at i cisternen er det trær som har sendt inn røtter og vi tror at disse trærne drikker ganske så mye av vårt vann. Det liker vi ikke.

I dag tok jeg konsekvensen av det og satte ned stige for å klatre ned og kappe røtter, samt inspisere størrelsen, overvannløp og slikt.  Det gikk relativt greit å komme ned selv om mannhullet er lite.
Røtter ble skåret av og kastet opp til Sofie som var "badevakt".


Så skulle jeg opp igjen.   Da dukket det opp problemer - store problemer. Jeg kom ikke opp.

Når jeg kom i overbygget til cisternen var mannhullet så smalt at jeg ikke kunne bøye knærne såpass at jeg kom opp på neste trinn i stigen. Jeg stod bom fast.  En arm opp, en ned og bom fast.  Kjenn på følelsen - bom fast i et hull på 40x40. Og 130 cm langt. Sofie prøvde å hjelpe til, uten nevneverdig suksess. Nabo Mimmo ble tilkalt og kom. Uten at det hjalp noe særlig.  Det ble ringt etter Pasquale som også kom og gjorde et redningsforsøk. Uten at det hjalp noe særlig.

Pasquale dro etter flere folk. Kom tilbake med sønnen Martino og nabo Cosimo med sin voksne sønn. Med forente krefter dro de fire store mennene stigen opp med meg på.








Til slutt satt jeg på kanten. Skitten, oppskrapt, blodig, nummen og utslitt.  Jeg skal aldri ned der igjen.

De som var ute klagde på varmen. Det var ca 32 grader og sol. Jeg derimot, hadde det i alle fall svalt uten at det akkurat la en demper på den gode følelsen som en kald øl ga meg etterpå.

Det kom allikevel noe godt utav det hele. Pasquale og Cosimo har ikke vært på talefot et års tid. Jeg vet ikke sikkert hva som har skjedd, men de var hverken på talefot eller på hils. Nå har de blitt venner igjen. Om det skyldtes min hjelpeløse situasjon eller ei vet jeg ikke, men det gjorde godt å se at mine naboer samarbeider og er venner igjen.

søndag 10. juli 2011

Bloggeproblem og anna småtteri

Ett problem med blogging er å få alt med. Sist søndag når jeg var ferdig med bloggen og hadde publisert den, sa plutselig Sofie etter å ha lest gjennom bloggen; du har ikke skrevet om............
Dette gjentar seg gang etter gang, korttidsminnet forsvinner. Kanskje er det alderen, kanskje noe annet. Det blir ingen annen råd enn å ta det jeg glemte i neste blogg.


Her kommer noe av det:


Punktering.
Torsdag i forrige uke, midt i maleprosessen måtte jeg kjøpe mer maling. Dro avgårde og samtidig fylte jeg diesel på bilen. Betjeningen på bensinstasjonen - ja de er betjente her - bemerket at det var lite luft i det ene dekket. Sporenstreks tok jeg avgårde til vår "dekkmann" i Ceglie Messapica for lapping. Når dekket var tatt av så vi begge at lapping var er kortvarig utsettelse. Dekkene var skjevt slitt og hadde lite mønster på innsiden. Alle fire ble skiftet til de dyreste dekkene han hadde på lager. Og det var ganske billig i forhold til norske priser.


I hagen vokser og gror det. Det går nesten ikke en dag uten at vi plukker noe spiselig derfra. F.eks. erter, tomater og squash. Det gir en egen følelse å stikke ut og hente det som siden havner på bordet.
Om ikke annet så i alle fall krydderurter.


De store jørginene som vi flyttet fra potte til jord har overlevd og trenger ikke vann hver dag lenger. Vi får håpe de overlever vårt to ukers norgesopphold som begynner på torsdag.






I mars kjøpte jeg en kompostkvern som skulle brukes til å kappe greiner etter vedhogst. En AL-KO 2400R. Etter ganske heftig bruk stoppet den. Permanent. Kanskje tålte den ikke belastningen med tujagreiner fulle av seig kvae. Imidlertid ble den forsøkt tilbakelevert til butikken, men de videresendte meg til deres reparatør. Etter nesten tre uker fikk jeg beskjed om å komme og hente ny kvern. Jeg så gjorde og det viste seg at jeg fikk en større og kraftigere modell, en 2500R, enn først innkjøpt.  Nå blir det å kappe greiner igjen, det har samlet seg opp en hel haug i mellomtiden. Denne kvernen ser mer solid ut, mer stål og mindre plast. Kvisthogging går som en drøm.


Av og til får vi tid til litt lått og løye. Som når vi var bedt på søndagskaffe hos naboene. Der var nesten hele slekta samlet. Mimmo og Lina, datter Anna Lisa med mann Mauritzio, Linas søster Filomena med kjærest Riccardo, samt deres bror  Gino med kone og to sønner. Sønnene på 16 og 18 ble imponert når jeg forklarte om Grooveshark og andre muligheter som nettet kunne brukes til. Mauritzio fulgte opp og skrøt av den "gamle" naboen som var så teknisk oppegående.


 Ikke alle av oss er like høye. I alle fall ikke fysisk.


Mimmo og Lina bor i Grottaglie, omtrent 16-18 kilometer herfra. I mange år har de eid en trullo på sørsiden av oss. Det er bare en tomt mellom husene så vi har relativt tett kontakt. Grottaglie er noen grader varmere og fuktigere  om sommeren enn det er her oppe i høyden. Det kan være opp mot 5-6 grader forskjell. Og når termometeret stiger over 30 kan det være godt å ha et "kaldere" tilfluktsted. Men, de overnattet aldri her. De dro hjem om kvelden. Alltid. Like til nå. Nå når vi er her føler de seg trygge og overnatter oftere. Ikke hver natt, men de sover over rett så ofte.
Linas familie har hjerteproblemer. I fjor fikk hennes bror infarkt. Heldigvis skjedde det på jobben, han er barnelege på sykehuset. Linas søster Filomena har hatt problemer også og dermed ble Lina innkalt til kontroll. Under testingen på sykehuset  i november i fjor fikk hun ett kraftig infarkt og havnet rett på operasjonsbordet. Seks bypass ble resultatet. Hell i uhell er vel rett betegnelse. Vi fikk ikke vite noe før alt var overstått og alt vel. Familien ville ikke gjøre oss urolige! De er så søte at....


Lørdag kveld var vi invitert til Fara og Francesco i Grottaglie for å spise spaghetti med cozze (blåskjell) Akkurat den retten er noe av de beste vi vet og selvsagt svarte vi ja. Problemet er bare at Fara serverer så mange forretter og annet snacks at vi er stappmette før spaghettien. Men, det er utrolig godt og Fara er en utmerket kokk. Vi trives i lag.
Søndag var vi invitert til Campomarino til Wenche og Volker. Der også bli vi traktert med god mat og drikke før vi alle sammen dro til stranden for et dypp eller to i det Joniske hav.


Der også ble vi traktert slik at vi ble stappmette. God mat overalt!




Vi har det varmt for tiden. Over tretti grader hver dag og lite vind. Da var det godt å komme til Campomarino der det alltid er en liten bris som kommer inn fra havet.


Uansett hvor vi drar har vi mulighet til å ta med oss noe fra eiendommen vår. Det være seg squash, tomater, aubergine, peperoni, egg etc. Det gir oss stor glede å kunne dele av vår overflod.


Vi skrev i forrige blogg om ønsket om kyllinger til Lucas kommer på besøk. Planene må skrinlegges. Selv om hanen utfører sine "ekteskapelige plikter" er det ingen klukkelyd fra hønene. Han må nok nøye seg med foring, vanning, basseng og leking.

søndag 3. juli 2011

Fart i hanen og ny scaldabagno

Endelig kan vi se at hanen, som vi har valgt å kalle Bøgvald, utfører sine plikter når det gjelder kjønnslig omgang. I alle fall med to av hønene. Om det blir resultater og ruging får tiden vise.

Det kan bli litt krise tidsmessig uansett. Vi vil primært ha kyllingklekking når Lucas kommer på besøk. Ruging tar tre uker og nøyaktig tre uker før Lucas kommer drar vi til Norge i bryllup. Dette kan fort skjære seg. Vi får ta en alvorlig samtale med Pasquale og kanskje få assistanse med overvåkning og kanskje rugehøne.

Apropos bryllup i Norge. Når vi fikk vite om begivenheten ble alle billetter bestilt. Umiddelbart!

Blant annet ble det bestilt leiebil fra Hertz. Vi må komme oss fra Gardermoen til Notodden og derfra hjem til Stavanger etter bryllupet. Vi kommer til Gardermoen omkring midnatt og det er utenfor åpningstiden til Hertz.  Dette faktum opplyste jeg om ved bestillingen. Jeg følte meg allikevel litt usikker og sendte en mail til Hertz. Da fikk jeg vite at på grunn av at jeg kom så sent kom det et tilleggsgebyr på kr 625! De påsto også de hadde gitt beskjed om dette tidligere. Men min bekreftelsesmail så for det meste slik ut;
" :<br />&nbsp;&nbsp;nbsp;a. Returlokasjon<br >&nbsp;&nbsp;&nbsp;b. Hentedato og tidspunkt<br/>&nbsp;&nbsp;&nbsp;c. Returdato og tidspunkt<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;d. Bilgruppe<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;e. Flyselskap og flightnummer<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;f. Neverlost<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;g. Online p&aring; siden "Endre/Avbestill"<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;b. Ved &aring; ringe Internet Helpdesk<br /><br />2". 
Og mye lignende uforståelig møl. Hvordan dette kan forstås som informasjon er meg en gåte.

Heldigvis fikk jeg tilbud om å avbestille, noe jeg gjorde. Det viser seg nemlig at Hertz kan levere samme leiebil som jeg bestilte i november omtrent 12-1300 kroner billigere nå.

Jeg liker ikke slik oppførsel. Selv om det kanskje er lovlig er det ikke god kundebehandling.


Ellers så er det fortsatt godt og varmt her i Puglia. Mellom 25 og 30 hver dag. Temperatur i tillegg til noen dager med heftig vind gjør at grønnsakhagen trenger mye vanning. Forrige cisternefylling av 70 kvintaler med vann rakk i ni dager. Kvintaler er et målebegrep her i Italia og brukes både på volum og vekt. Det tilsvarer 100 liter/kilo.
Apropos grønnsakhagen; vi har ubedne gjester som spiser. Om det er muldvarp eller insekter vet vi ikke, men melanzane visner og dør. Tre er allerede døde og vi krysser fingre for at vi kan høste auberginer når de er fullvoksne og ikke som nå når de er som store hønseegg.


Uken har blitt brukt til maling. Sofie kom på at det hadde vært penere med hvit køyseng, nattbord og bokhylle på gjesterommet. Hennes påfunn betyr at jeg må gjøre jobben. 






Forøvrig hadde hun rett, det ble penere og rommet virker større og er lysere.


Fredag kveld fikk vi torevær. Relativt sent smalt det skikkelig og strømmen forsvant. Forøvrig er strømutfall helt normalt her og jeg reagerte ikke noe på at strømmen forsvant i og med at det var leggetid uansett. 
Lørdag morgen oppdaget jeg at det var sikringen* som hadde slått ut. Litt senere på dagen oppdaget vi at varmtvannsberederen hadde tatt kvelden. 
Turen ble tatt til Pasquale og heldigvis var begge sønnene hjemme. Da ble det befaring, deretter dro vi til Villa Castelli, 8-10 kilometer herfra. Vi nådde fram en halv time før stengetid og fikk kjøpt ny bereder. Ikke noen upris heller, € 80,00 lar seg høre.
Hjem igjen ble guttene levert hjemme hos Pasquale og Vita slik at de kunne få spist og etterpå kom de til oss. Raffaele er altmuligmann og kunne det med rørlegging, slagboring og det som skal til for å få festet berederen på veggen. Martino er altmuligmann og elektriker, han bistod Raffaele og koblet strømmen. Men, han ville komme tilbake senere til uken for å gjøre det mer profesjonelt med koblingsboks. 
I butikken anbefalte guttene meg til å gå for en stor bereder. Så det gjorde jeg. 30 liter! Den gamle var på ti liter og den fungerte selv om vi var seks personer! Vi lærer oss å spare på vann og strøm her i Italia. Ikke minst siden vannet må leveres med tankbil.
Under store protester klarte jeg å putte en seddel i lommen til hver av dem. 
Det er godt med slike naboer. Nei, det var feil skrevet. Det er uunnværlig med slike naboer.


* Sikringer er et annet kapittel. Vi har bare en sikring og den sitter i strømavleseren. Slik er det i alle hus. Og måleren har automatisk desentral avlesing. Akkurat som vi skal få i Norge om noen år.

Bloggarkiv

Følgere