fredag 28. mai 2010

Omforladels

Å ha Lucas på besøk gir grunn til blogging. Dere som har barnebarn forstår det, dere som ikke har, får bare hoppe over denne bloggposten.

Han synes det er utrolig kjekt å være hos oss. Vi spør av og til om han vil hjem, og da blir han nesten litt sint. Fredag var vi i Fasano på Zoosafari og da falt han så lang han var på asfalten. Skrapte opp kneet litt og gråt. Da ville han til far i Stjørdal. Det er greit sa jeg, men da må du reise fra Italia. Da stilnet gråten umiddelbart og det skulle ikke være mer snakk om reising. Før vi kom så langt hadde vi hatt en tur i bilen gjennom dyreparken. Mating av dyr gjennom bilvinduet var en skrekk-og frydblandet opplevelse. Det var vanskelig å dele kjeks med alle de rare dyrene, det var nok best at morfar tok seg av slikt.

Samme sted er det også forskjellige andre aktiviteter, nesten som en blanding av vannland og tivoli.

Silje hadde han med seg i radiobil, noe som var meget populært. Etterpå måtte morfar bli med i tømmerrenne. Bare oss to i båten, men han syntes det var kjekt det også.

Vi var innom et kjøpesenter på veien og fikk tak i litt mer leker. Vel hjemme etter en halvtime "på aua" i bilen ble det mye leking med nye traktorer og vannpistol. Han nynner og småsynger hele tiden. Av og til tar han en runde for å sjekke hvor alle er og om det skjer noe som han må passe på å få med seg.  Vannslangen er en stadig kilde til fristelse og det er vanskelig å si nei for oss som er glade i det lille sjarmtrollet.

Han måtte også være med i trillebåren når morfar skulle hente litt nysaget ved. Etterpå måtte han også prøve morfar sine "vedsko"

Han sa at han skulle "banke ved" men det ble det ikke noe av. Det var vanskelig  nok å få med seg støvelen når han skulle opp et lite trinn.

Vi er alltid litt bekymret når vi skal ha ansvar for en liten treåring uten både faren og moren, men det går utrolig greit. Tante Silje er populær og han er lett å omgås. Sover middag hvis og når han vil, legger seg problemfritt om kveldene og står opp glad og fornøyd   neste morgen.  Hvis bare alle barn var som han.

Han liker å hjelpe til, ikke minst der vann er involvert. Bildet viser når han hjelper tante Silje med kalkblanding.
Det er som sagt viktig å være med der det skjer noe.

torsdag 27. mai 2010

Lucas og Silje er her

Tirsdag 25. mai ankom Silje og Lucas. Silje skal kalke hus og murer, Lucas skal bare kose seg.  Det er litt rart med  Lucas. Han har en oppfatning av hva Italia i grunnen er. Det er huset til morfar og Sofie, ikke noe annet sted. På vei hjem fra flyplassen spurte vi han flere ganger om han var i Italia, men han svarte benektende like til vi parkerte i gårdsrommet. Heeer er Italia.
Nå var han framme, etter mange timer på reisefot.
Det ble tidlig kveld for den lille kroppen og neste dag måtte han sove middag i flere timer.  Men han koser seg.  Allerede dagen etter ankomst dro vi til Martina Franca for innkjøp av klær, sko og leker. Lucas' far hadde vært lydig og flink og kun pakket det som var nødvendig for turen og første natt.

Derfor ble det flere sett med kortbukse og T-skjorte, sandaler og "Crocs" i nesten ekte plastikk.
Lekebutikken i Martina Franca er et eldorado, heldigvis gikk det fort å finne to-tre biler, spann og spade før han var klar for hjemtur.
Bassenget har blitt forsøkt to ganger, men han syntes vannet som holdt ca 20 grader var for kaldt. Det var bedre i august i fjor med ca 30.

Men det skal ikke stikkes under en stol at vann allikevel er kjekt. Vannslangen satte vi på "dryppvolum" men det fant han fort ut av og koste seg verre. Det er et lite problem når vi er så forsiktige med "kjøpevann" å slippe en treåring løs med vannslangen.

Vi var også på tur ned til Pasquale og Vita for å sjekke dyrene der. Grisene måtte inspiseres to ganger, hønene var kjekke, likeså kyllinger, kaniner, valper, skilpadde etc. Men det var bittelitt skummelt, best å holde litt avstand og la morfar ta seg av nærkontakten.

Lucas er lett å ha med å gjøre. Han nynner og småsynger dagen lang. Leker med bilene sine og er med på alt som skjer. Når han blir trett kviler han middag og når det er kvelden, er det i seng uten protester. Det er verre om morgenen. Vi gamle pensjonister liker å ligge frampå litt, men det er vanskelig nå.

Maten er et kapittel for seg. Vi visste fra i fjor at de små pølsene som selges i butikkene her er populære. Slik også i år. Men jeg hadde i tillegg kjøpt salsiccia som jeg stekte. Det overskygget alt av det han hadde prøvd av pølser før. De er ikke tykkere enn tommelfingeren, men allikevel; 50 cm pølser går ned uten store problemer. Salsiccia er saftige pølser stappet i tarm. Store biter inni og med utrolig mye og god smak. Vi hadde regnet med at dette nok var for sterk kost for en norsk treåring, men der tok vi grundig feil.

Vi tar stadige småturer i nærområdet, til fots eller med Lucas i vogn. Og når vi har vært borte en stund vil Lucas tilbake til Italia. Han må jo hjelpe tante Silje når kalken skal blandes.

tirsdag 25. mai 2010

På flyplassen i Brindisi

Som jeg har skrevet tidligere, vi var på ferie i Roma. Når vi kom tilbake stod Guido som skulle hente oss, inne i ankomsthallen (ved bagasjebåndet) og ventet i lag med en politimann. Det viste seg at politimannen hadde gått på skolen i alle år i lag med Guido og regnet han som en av sine venner. Vi ble selvsagt presentert for ham og fikk forklart at han var Politisjefen på flyplassen.  Skulle vi komme ut for problemer av noe slag skulle vi bare ta kontakt.

I dag var vi tilbake på flyplassen for å hente Lucas og Silje. Hvem andre enn Politisjefen oppdaget meg og måtte hilse. Jeg måtte deretter bli med inn på kontoret hans, for han hadde noe han ville diskutere med meg. Jeg fulgte med på baksiden av det offentlige området og havnet til slutt i ankomsthallen.  Sofie ble også hentet inn og han forklarte hvorfor han ville snakke med oss.
Det viste seg at han eide et hus som ingen bodde i og det var heller ikke helt ferdig innvendig. Kunne vi formidle til våre bekjente om at han gjerne ville leie det ut på langtidskontrakt. Slik vi forsto han, hadde han ikke råd selv. men dersom noen kunne gjøre huset ferdig, og ha utgiften med det, kunne de få leie huset "gratis" i mange år framover. Alt skulle selvsagt ordnes med formell kontrakt oppsatt av advokat.
Vi lovte at vi skulle fortelle om tilbudet og med dette er første initiativ tatt fra vår side.


Han ville ta kontakt senere slik at vi kunne se hvordan eiendommen og huset så ut. I avtalen inngikk også at hus, innbo etc skulle bli godt passet på.

Vi får se etterhvert hvordan det går.
Det var i alle fall en meget sympatisk opg hyggelig fyr.

søndag 23. mai 2010

Både og... krig og forventning.

Fyringsesongen er faktisk ikke slutt enda. Kalde kvelder og netter gjør at vedstabelen minker for hver dag. Forresten er det ikke helt rett, jeg har saget ned enda et tre og begynt kapping, kjøyving og stabling. Faktisk så vokser stabelen jevnt og trutt.

Vi er ikke helt fornøyde med været. Vi har hatt flere dager der måleren ikke har tippet 20 grader. Og det blåser og vi har endatil en og annen liten regnbyge. Nesten som norsk sommervær på sitt beste.




I tillegg har vi begynt å krige. Krigen er mot maur, som blant annet har spist opp salaten vår. D.v.s de spiser rotsystemet slik at salaten dør. I butikken der det selges gass og dyrefor, fikk vi hjelp til å finne det mest virkningsfulle stoffet, samt noe som skulle stoppe soppangrep på busker og trær. Alt ser meget potent ut og jeg har en runde hver dag med maurmiddelet. Drysser ned i hullene og dreper maur med stor entusiasme og glede.

Nye salatplanter er innkjøpt og plantet. Etter råd fra Birkeland's nabo drysset vi litt gjødsel i hvert plantehull.
Tomatplantene trives veldig bra. Kraftige busker har det blitt og de største tomatene er nå så store som moreller.
Rådet om gjødsel i plantehullet fikk vi da vi feiret 17. mai i lag. Vi ble faktisk en Stavangerkoloni på seks stykker som feiret med en herlig lunch i trullo Pernoll.



Moreller ja. Vi har seks trær av forskjellig størrelse og med forskjellig plassering på tomten. Det største får mest livd og sol og nå går modningen raskt. Hver dag kan/må det hentes søte moreller. Og vi antar at i neste uke kan vi begynne å sylte.
Innimellom plantene har vi latt det gro opp valmuer. Selv om det er ugress, så er de så vakre at de er en fryd for øyet.

Og tirsdag kommer Lucas i lag med tante Silje.  Silje skal skrape og kalke hus og murer, Lucas skal bare kose seg i lag med morfar.   Vi gleder oss.
Da skal vi spise moreller, gå på marked og kjøpe sko og klær, gå på kafe, til frisør, og mye annet kjekt.
Forresten - vi har fått bilder av Lucas som viser at bestemor Møyfrid har vært på ferde med saksen igjen. Jeg har lagt fram forsalg til bestefar Kjetil om at han for framtida må gøyme alt klippeutstyr i heimen.  Grunnen kommer i neste blogginnlegg.

torsdag 13. mai 2010

Bassenget

Bassenget er fylt. Nå skal det tilsettes klor og anna stoff. Deretter settes sirkulansjonspumpen med filter i gang. Til slutt dekkes det hele over slik at varmetap unngås. I tillegg hindres flygende og krypende innsekter fra å havne i vannet.
Nå er det bare å vente til første badegjest ankommer den 25. mai. Jeg er sikker på at Lucas ser fram til å ta seg en tur i morfars "badeseng". Det er nok det kjekkeste med hele Italia for en treåring, å få bade i basseng eller sjø.


Vannet til bassenget leveres med tankbil. I går kveld var jeg hos franco og bestilte 200 kvintaler vann, 120 til bassenget og 80 til sisternen.
Her i området regnes alt av volum i kvintaler. Enten det er vann til sisternen eller ved til ovn og peis. En kvintal er 100 liter / 100 kilo.

Når vannet var tappet i, målte jeg temperaturen til 15,8 grader. Etter tre timer hadde den økt med 2,5 grader. Kanskje stiger det ennå hurtigere når bassenget blir overdekket.  et lite minus var at det hadde oppstått et lite hull i bassengveggen. Heldigvis har vi lappesaker og fikk tettet nokså fort. Fingrene krysses for at lekkasjen er stoppet.

mandag 10. mai 2010

Hjemme igjen.

Nå har vi vært på ferie. Ferie fra pensjonisttilværelsen! Tirsdag til søndag har vi vært i hovedstaden (Roma). Kjekt nok, men det er nå veldig godt å komme hjem igjen. Hjem for å oppdage at det har skjedd mye i hagen i løpet av seks dager.

Artisjokker kan nå høstes, i alle fall noen toppskudd. Sideskuddene er også i god vokst og nå blir det mye godt i gryta framover. "Plenen" må også få en omgang for å bli jevn igjen. Og så må det vannes og vannes. Georginene har lidd en smule, det samme har noen hengeplanter. Det får bli førstehjelp om morgenen, mer seriøs vanning om kvelden.
Men, de nyplantede druene ser bra ut, faktisk bedre enn den vi plantet i fjor 

Tomatene har vokst seg kraftige og har masse blomster. Blomstrer gjør også rosetreet ved garasjeveggen. Faktisk er blomstene større og fyldigere enn i fjor da det var nyplantet.










Zucchini (squash) er i god vekst. Hver plante står i et hull slik at det skal bli lettere å vanne mye. For disse skal ha mye vann når de setter frukt. (er det frukt det heter?)

Roma, ja. det blir nok siste gang vi drar til slike storbyer. Selv om vi pakket flere av våre beste skopar, fikk vi ømme muskler. Livar fikk vonde ledd og Sofie fikk vannblemmer.
Men  det er selvsagt mye spennende å se. Vi har vært der før, men oppdager nye ting, nye statuer, fontener, byg etc. 
I Roma finnes det 300 hoteller, 300 B/B og andre overnattingsteder og 900 kirker! Det krydde av prester, munker og nonner. Samt butikker for salg av "articolo religioso!"


På kirketrappene lå fattige og vanføre og tigget etter penger, innenfor var det gull og sølv og jordiske verdier av ufattelig størrelse.
Kontrasten var enorm og gir grobunn for ettertanke om kristendommens prioriteringer.


Men ellers er Roma en spennende by, ikke minst på grunn av historien og alle de gamle bygninger som har overlevd tidens tann i varierende grad. Rart å tenke på at f.eks. Pantheons kuppel er bygd i betong i omkring år 120!   Betong gikk i glemmeboken etterpå og ble først "gjenoppdaget" på 1800-tallet.

Men det var køer overalt. Vi gadd ikke stå i en kø som strakte seg over mer enn halve plassen foran Peterskirken bare for å komme inn i Peterskirken. Det var trangt foran fontenene også. Bildet viser tilskuere foran Trevifontenen lørdag ettermiddag.

Bloggarkiv

Følgere