fredag 28. september 2012

Velkommen til flere nordmenn.

Siden midten av juni har vi vært involvert i husjakt for andre.  To norske par har vært interessert i å finne seg en feriebolig i Puglia og vi har vært så heldige å få være med på prosessen.

Fredag 28. september, nøyaktig  2596 timer etter at Geir og Anne Marie Hausken for første gang kontaktet oss og ba om hjelp med huskjøpet var vi hos Notaio (notarius publicus) i San Vito dei Normanni  og signerte skjøtet på vegne av Hausken. De er nå de nye eierne av det som opprinnelig ble kalt Villa Graziela, innom Villa Giuglia og nå skal hete Villa Felizia

Prosessen kan du best lese i Hausken's egen blogg.



Det blir mindre blogging nå om høsten. Hjemreise nærmer seg med stormskritt. Og etter hvert som man blir eldre går jo tiden fortere og fortere.

Livet her i Italia er ikke problemfritt. Vi støter på små og store problemer både titt og ofte. En av grunnene er språket. Vi klarer ikke å lære nok språk til å få ting til å fungere slik vi vil.  Og her er det stort sett ingen som snakker annet enn italiensk. De italienere som hadde fremmedspråk på skolen kunne velge mellom flere alternativer, engelsk, fransk og spansk i det minste. Spansk er i samme språkgruppe og er nok det språket som de fleste valgte. Og som de har minst bruk for nå. Hvis de hadde valgt engelsk kunne ingeniørene funnet arbeid i andre land (les; Norge) men uten engelskkunnskaper er det nytteløst.

For oss betyr språkvanskene at vi har problemer med å ringe for å få hjelp og opplysninger. Vi må satse på internett.
Der dukket allerede første problem opp. Vi har ekstremt varierende signaler. Noen dager er det helt bra, andre ganger går det flere dager uten signaler overhodet. Å få servicefolk på plass er tilnærmet umulig. Så igjen var vi på utkikk etter en bedre løsning.  Letingen resulterte i kontakt med  Tooway (open-sky.it)  De vil installere en gang i neste uke.

Jeg har endelig fått byttet bank. Men å få strømregningen som avtalegiro er ikke lett. Da krever banken at de får se regningen.  Den får vi bare på nett og vi har ikke printer. Bankens ansatte har ikke tilgang til internett på jobben! 
Som en løsning tok jeg en print screen av regningen og sendte til banken, med ønske om at de videresendte til filialen i Ceglie Messapica.  Når jeg kom til banken for å signere var ingen mail ankommet. 
Som flere firma og institusjoner ligger de årevis bak utviklingen i Norge. Det hører til sjeldenhetene at et firma svarer på mail. Har man oppgitt et telefonnummer forsøker de å ringe, hvis ikke hører man ikke mer.  I og med at vi har dårlig telefondekning ber vi av og til om å bli kontaktet via SMS. De ringer som regel allikevel.

Folk snakker i mobiltelefonene sine ustanselig. Enten de står i kassakøen i butikken, kjører bil eller er på restaurant. Selv om ringeprisene er langt høyere og lønningene langt lavere enn i Norge.

Apropos bil; det er påbudt med bilbeltebruk. Men det er sjelden å se brukt. Noen biler har alarm som piper hvis beltet ikke er satt i låsen. Da legges beltet langs seteryggen og man sitter oppå. Barn i bil er et skremmende syn for oss. I beste fall sitter de i baksetet, men er de små nok sitter de på fanget til mor i framsetet. Eller på fanget til sjåføren. I forhold til folketallet drepes det dobbelt så mange i trafikken her som i Norge.  Kanskje ikke uten grunn.

Puglia er for viderekomne. Vi skal ikke legge skjul på at denne delen av Italia er en smule røff i kantene. Her finnes lite og ingenting som er tilrettelagt for utenlandstursime.  Snaut nok for italienere. Selv om feriemånedene august og september er den tiden på året det kommer tilreisende fra resten av Italia. Da skal de hem til røttene. Denne perioden er det ekstremt dyrt på hoteller, B&B og utleieleiligheter og -hus.
Det er allikevel lett å bli glad i området. Her finner man det opprinnelige Italia. Her ser man ikke på om det er mulig å tjene penger på deg, men møtes av et genuint ønske om å hjelpe, om vennskap og varme. 
Det har i alle fall vi opplevd fra dag èn.  Og vi tror at de fleste, om ikke alle nordmenn som velger å kjøpe eiendom her, vil oppleve likedan. Selvsagt må man by på seg selv, akseptere folk for hva de er og, ikke minst være seg selv. Her må man ikke blafre med lommeboken og tro at alle problemer kan løses med penger.  Nei, her må man innordne seg systemet, og ta ting som de kommer. Selv om det kan holde hardt å akseptere at her er livet mer "laid back" enn vi er vant til. Skjer det ikke i dag eller i morgen, kommer nye dager.

Som et lite eksempel; vi hadde avtale  i dag med Notaio kl 11.00 Vi kom i gang i 12-tiden.  Da hadde vi sittet og ventet og ventet og ventet. Megler kom en halvtime forsinket, men i og med at Notaio ikke var klar, betydde det ingen ting.

Lørdag kveld var det grande festa hos Pasquale som fylte 60 år! Selvsagt var vi naboer invitert til festlighetene.
Gaver var medbragt, men de ble beslagtlagt av Vita som heller ville beholde slumreteppet selv, enda Sofie hadde strikket det  til Pasquale.
Langbord ute med god mat og hjemmelaget- og kjøpedrikke. God stemning like til barna ble trette og det ble oppbrudd.

Mandag hadde vi blitt bedt til fødselsdagselskap has andre naboer i Villa Eden. Ca to hundre meter fra oss (over jordene) har en familie nettopp flyttet inn. Han er fra Bari, regionhovedstaden,  Mona er israelsk palestiner.  I og med at hun er muslim har han også konvertert og kaller seg nå Suleiman. De har en jente; Alia som blir to år i november, men nå var det tvillingene, Shams og Noor som fylte ett år.  God mat, masse unge venner, barn, besteforeldre, naboer og en hund. 

Fredag var vi som sagt hos Notaio, fulgt av lunch hos Guido. Om kvelden var det avgårde til Grottaglie for å hente Francesco og Cira for sammen å dra til Margerita og Antonio. Sosiale vi?



torsdag 20. september 2012

Vann og annet.

Vårt hus ligger i Puglia. Tidligere ble det betegnet som Apulia som på latin visstnok betyr "uten vann"  Nå medfører det ikke helt sannheten, for det regner her også.
Men, til forskjell fra Norge, regner det her om vinteren. Sommeren er som regel tørr og varm. Som i år, der vi har hatt mindre enn 50 mm på fire måneder, litt mindre enn det som kom ned  i Stavanger på ett døgn (31/7-12)  En rotbløyte regnes som 30 mm og for å få god avling bør det en rotbløyte til hver annen uke i Norge.  Da kan man kanskje lettere forstå hvor tørt det er her.

Vi vil gjerne ha blomster, busker og trær slik som i norske hager. Det går ikke uten kunstig vanning.  Jorden er fruktbar og gir god avling, men til andre tider enn vi er vant til hjemmefra. Slåtten her skjer i april, skurden i mai/juni.
Tomater  plantes på friland og får vann rett etter planting. Resten får naturen ta seg av. Det gir varierende resultat, men hvis det kommer en byge eller to i løpet av sommeren er det bra. Hvis ikke, blir det mindre avling, men mer smak.

Regnvann blir samlet i cisterner i de fleste hus på landet, men dessverre er vår så liten at mesteparten av det som kommer om vinteren forsvinner i overløpsrøret. Det betyr at vi må kjøpe vann. Ikke at det koster allverden, men det er litt irriterende å hele tiden måtte følge med på vannivået. Tankbil kommer som regel samme, eller neste dag etter bestilling. Vi får 70 kvintaler* for € 25,- Hadde vi hatt større cisterne hadde vi kunnet kjøpe 120 kvintaler for € 40,-
Vår "vannmann" kjøper vannet fra en brønn som er boret ca 4 kilometer herfra. Iflg. opplysninger vi har fått, er det boret ca 500 meter for å finne vann.
Jeg tror allikevel at det ikke blir dyrere enn for dem som er tilknyttet Aquedotto pugliese, som er den offentlige vanntilførselen. Puglia får vann fra naboprovinsen Campania via akvedukt.

Vi skrev forrige gang om gresskar. Nå har vi "brukt" det gresskaret vi selv beholdt. Når skall og frø var fjernet sto vi igjen med omtrent halvparten av opprinnelig vekt. Mesteparten ble syltet og resten ble gresskarsuppe. Begge deler ble meget velsmakende og gjør at fristelsen til å fortsette med likt prosjekt neste år blir større.

Jordfreseren har fått kjørt seg igjen i høst. Like til den stoppet. Bom stopp. Frakt til service var påkrevd og det viste seg at den lekket litt bensin ned på kilereimene. Disse gikk da i oppløsning og små biter falt av og stoppet hele sulamitten. Nye reimer skal innkjøpes snarest mulig.

Når vi var på nabofest i slutten av august ble vi kontaktet av en dame som etter hva vi forsto var på jakt etter norske troll. Figurer, ikke fysiske størrelser. Vi ba Anja om å være på utkikk før hun kom nedover og hun fant en figur som sannsynligvis kunne være blinkskudd. Figuren ble levert til Leonardo med beskjed om hvem som ønsket gaven. Ikke lenge etterpå kom både Leonardo, Grazia i lag med mottakerene; Guiseppe og Pasqualina
for å takke for gaven. Guiseppe fortalte at han var apoteker, men som hobby var han felagname;

snekker.  Vi har en melkekrakk, anskaffet på lugubert vis i Finland for ørten år siden og som tidens tann har tæret såpass på at to av bena hadde brukket. Guiseppe tok problemet på strak arm og tok krakken med seg. Mindre enn en uke senere kom han og kona tilbake med krakken med to nye ben.


Betaling; en liter aprikoslikør, 0,33 liter med pærelikør og 1/2 liter med likør laget av Mele Cotogne. Sistnevnte er en favoritt blant italienere. Såpass at vi endatil har fått forespørsel om det var mulig å få en flaske............

Ellers så trives smådyrene hos oss. I kveld oppdaget vi en kneler på vei oppover husveggen. Koselige smådyr. Vi er dog glade for at kakerlakker ikke fines i området.


Grunnmursarbeid har det også blitt tid til. Det vil si, grunnmuren omkring huset så ikke ut. Den hadde sikkert stått slik siden tidenes morgen. Derfor gikk jeg til innkjøp av to sekker intonoaco grigio a € 2,50. Dette pulveret som består av en sement/kalk blanding blir mikset med vann til en passe konsistens før det blir smurt på muren. Etter en relativt kort tørketid blir overflaten strøket over med en bløt kost. Noen dager sener kan alt impregneres for å motstå frostsprenging. Jo, det kan bli frost her om vinteren.




Men det er relativt lett å jobbe med, selv for en amatør og klamphogger som undertegnede. Allikevel, det er stritt arbeid i varmen som holder stand selv om vi er i midten av september. Mellom 23 og 30 grader er normale temperaturer. Og selv om det er meldt noe lavere temperaturer framover kan vi se fram til et par uker, minst, med mellom 22 og 27 i maksimumtemperaturer daglig.

Når detgjelder varme kan vi nevne at i august, på det varmeste sviktet A/C i soverommet.  Midten av august stenger Italia ned.  Her forleden kom endelig redningen. Ny A/C ble installert så nå kan vi få kjøling når det trengs. Akkurat nå er det ikke aktuelt, det nærmer seg heller tiden for varmebehov. Nå skal det ikke skjules at varmepumper befinner seg på et annet prisnivå enn i Norge. I fjor betalte vi € 570 for ny A/C i stuen. I år måtte vi ut med € 600 for ny på soverommet. Prisene er inklusiv montering. Og de tar med seg alt det gamle utstyret og  rydder etter seg.



*Kvintal er et mye brukt målebegrep her i Italia. 1 kvintal er 100 liter eller 100 kilo. Både vann og ved selges i kvintaler.

lørdag 15. september 2012

Besøk, markeder, mat, høst etc

Vi har vært heldige og fått besøk av Anja, Livars eldste datter. Denne gang alene, hennes kjære Borger var opptatt med garasjebygging.

Anja er ganske flink på shopping. Og området her er spekket med markeder med priser som gjør at lommeboken nesten får varmgang. Hun kom tirsdag formiddag. Onsdag var det marked i Martin Franca, torsdag i Grottaglie,  lørdag i Francavilla Fontana og mandag i Cisternino.

Med skopriser som starter på € 3, jakker i ull og merino som starter på € 10 så forstår man at det siste som ble kjøpt på mandagen var en større koffert. Overvekten ble ikke akseptert på flyplassen og noe måtte over i håndbagasjen.

Når vi har besøk er det kjekt å kunne gå ut å spise i lag. Etterhvert har vi funnet gode restauranter der kvalitet og pris står i et greit forhold til hverandre.  Jeg skal ikke fortelle hvor mye vekten gikk opp, men kan bekrefte at oppholdet ikke kan betegnes som en slankekur, hverken for Anja eller meg.

Bildet viser noen av antipastirettene vi fikk på et osteria i Martina Franca.

Som dere ser, fredag var det ingen handling. Men, da var vi bedt til Cena (middag) hos Fara og Francesco i Grottaglie. Stappmette er nok den rette betegnelsen på oss når måltidet var ferdig. Anja etterlyser oppskrifter på noe av det vi fikk servert.


Søndag formiddag var det dyremarked i Grottaglie. Selvsagt måtte vi sjekke ut dette også. I tillegg til salg av høner, ender, haner, vaktler, kaniner og andre matrelaterte dyr, var det også salg av burfugler, akvariefisker, skilpadder, hamstere og andre burdyr. Midt på plassen var det et innegjerdet område. Der var det mange som red omkring på hester. Rundt utenfor gjerdet ble det kjørt med hest og vogn.


Søndag ettermiddag var det som vanlig tur til lamia'en til Andrianis. Denne gang ble det plukket kaktusfiken. Francesco har fått laget spesialredskap, noe som er en fordel når disse små stikkerne skal behandles. Og Cira har teknikken i orden når de skal skrelles.
















Vi har fått litt regn. 9 mm har gjort jorden passe fuktig til å kjøre jordfreseren.

Det er greit å få jorden i god konsistens slik at den blir klar når jeg skal så. Vi sår hver høst slikt som skal vokse om vinteren. Hvitløk, løk og bønner i hvert fall. Kanskje finner vi på noe annet også.  Vi har lyst å prøve borretaneløk, men er usikre på om vi får tak i småløk.

Det er litt uvant å så på høsten, men vi har gjort det noen ganger og er strålende fornøyd med resultatet.

Høsten er høstetid og i sommer har vi dyrket gresskar. Siden slike planter krever mye vann og gjødsel, sådde vi dem bak huset i nærheten av septiktanken. Vanning skjedde fra sistnevnte. I store mengder. Opp til 100 liter pr dag i den varmeste perioden.  Resultatet står ikke i forhold til innsatsen. Vi har fått 6 gresskar, det største på 13,3 kilo, fire som var over ti kilo, ett som var 7,3 og ett som ikke er høstet enda, men er relativt lite.  



Bildet viser det på 7,3 kilo.









Jeg har tidligere skrevet om bank og papirmøllen her i Italia. Til nå har jeg brukt  en ren internettbank i lang tid. Men, når jeg skulle føre over penger fra Norge til kontoen her, da trakk de fra € 10,32 pluss 2 promille (minst €4,13) av overføringsummen. Det likte jeg ikke og kontaktet dem, fortalte at Norge var med i EØS "Spazio Economico Europeo" og at jeg dermed skulle ha like vilkår som EU-borgere som slipper denne avgiften.  Protesten nådde ikke fram.

Da tok jeg  kontakt med Credem Bank i Ceglie. Jeg skrev til dem og spurt om betingelser, men fikk ikke svar på mail. De forsøkte å ringe meg flere ganger uten at det var mulig å snakke med dem. Mobilsignalene her er ikke akkurat stabile. Derfor tok jeg turen personlig fredag morgen.

Og fikk vite at det ikke kostet noe å overføre penger til kontoen.
Det kostet ikke noe å ha nettbank, bare den ble brukt minst en gang i halvåret.
Det kostet ikke noe å ha debetkort så sant kortet ble brukt minst en gang månedlig. Det kostet € 1 pr måned det ikke ble brukt.
Det kostet € 3 å foreta uttak over skranke.
Så langt, atskillig bedre betingelser enn nettbanken jeg er kunde hos.

Så kom ulempen; det var en månedlig statskatt på kontoen. Det ble belastet hvert kvartal med € 8,55. Årlig ble det € 34,20.  Jeg protesterte på dette og sa at nye regler fra i år tilsa at dette gebyret ikke ble belastet så lenge saldo var under € 5000.  Jeg ble ikke trodd.

Etter at jeg kom hjem fant jeg fram til regelverket og sendte det i mail til banken.  Fredag  ettermiddag ringte funksjonæren og bekreftet at jeg hadde rett og han hadde tatt feil.  Nå skal jeg i møte for kontoåpning den 20. sept. Men før jeg skriver under, vil jeg ha alle priser bekreftet.

Av og til er det kjekt å kunne mer enn "fagfolkene".


Og så er det greit å gå opp veien for de andre rogalendinger som snart overtar hus her i området. Bankkonto må man ha når man har eiendom her. Strømregning skal betales annenhver måned og eiendomskatten; IMU kan ikke betales fra norsk konto. Man må også betale renovasjonsavgift. Den er det nye regler for i år. Regning skulle bli utsendt i august, men så langt har ingen ting dukket opp. Kanskje må jeg en tur på rådhuset for å sjekke.  Her er det lite som skjer automatisk, man må selv ta initiativ til å få ordnet opp og betalt sine regninger. Hvis ikke kommer det tilleggsgebyr.


lørdag 1. september 2012

Vedlikehold

Å ha hus betyr vedlikehold, også her i Italia.  Normalt blir ikke husene her malt, men kalket. Så også med vårt.
Jeg har kalket selv, jeg har hatt Silje og Lisa til kalking, men vi har aldri vært helt fornøyd med resultatet. Det flasset av etter kort tid uten at noen av oss forsto hvorfor.


Jeg har dårlig hukommelse, men tror at jeg en gang brukte maling og antok at problemet kom fra at malingen ikke festet seg på kalken og omvendt.

I år tenkte jeg at nå må det drastiske skritt til, nemlig sandblåsing. Men, så tenkte vi at vi utsetter det til neste år og fikk en arbeidsløs ungdom til å jobbe med kalking. Dette hadde han gjort mange ganger før, fortalte han så det skulle ikke bli noe problem. Han ville først gjøre det gratis, men da sa vi nei. Uten betaling - ingen jobb.

Kalken som benyttes utvendig selges blandet til en konsistens omtrent som tannpasta i 25 kg plastsekker. Til en relativ behagelig pris på € 2,50 pr sekk.

Og nå kommer aftenens clou. Vi hadde ikke peiling på hvor mye kalken skulle blandes ut videre. Vi hadde sett når Pasquale kalket, men ikke rørt i spannet hans. Det burde vi gjort.
Resultatet av manglende viten gjorde at vi blandet for tykt. Mye for tykt. Vår maler Francesco blandet mye tynnere. Antakelig ca 1,5 - 2 liter kalk til 8-10 liter vann.




Nå har jeg lært. Og kalket murene omkring eiendommen på ny. Jeg har ikke målt nøyaktig, men jeg har kalket ca 100 kvm. Og brukt ca 1/2 sekk kalk!


Men det var stritt. Temperaturer omkring 30 er ikke akkurat behagelig når det skal arbeides. Bruk av briller var umulig, de fyltes med svette på et øyeblikk.


Det ser ikke bra ut med det samme, men når det tørker blir det kvitt og fint alt sammen. Slik som huset ble.



Innvendig er også alt kvitt hos oss. Pussede vegger som er kvitmalt. Av og til blir det et hakk i et utstikkende hjørne, men det fikses med gips, sparkelbrett og sandpapir.  Jeg tror vi har kjøpt for € 3 i gips på de årene vi har bodd her. Vi har også malt innvendig og der opplevde vi det samme som med kalking utvendig. Om kvelden etter maleøkten så det ikke ut i det hele tatt. Men, neste morgen var alt som nytt. kvitt og fint over det hele.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...