lørdag 18. februar 2017

Før og nå

Siden vi ikke kan være til stede i Villa Serena, må vi nøye oss med minnene. Mange minner er bevart i form av bilder, som igjen trigger hukommelsen.

Nå driver jeg og rydder i gamle bilder. Sletter mange som er like hverandre, de som har dårlig kvalitet etc. Og så dukker minnene opp.
Her vil jeg forsøke med litt "da og nå" for å vise hva som har skjedd i løpet av disse 10 somrene.


  Uteområdet når vi kjøpte var mer som en steinørken, badet i sol fra morgen til ettermiddag. Stort sett ingen skygge noe sted. Bortsett fra under en nyinnkjøpt parasoll.
















Garasjen var bare påbegynt når vi kjøpte. Men ved hjelp av både gode venner og profesjonell hjelp ble den ferdigstilt i løpet av kort tid.















Det eneste vi er misfornøyd med er at vi ikke har peiling på hva vi pusset den med. Husker bare at vi fikk en lapp fra en venn der han hadde skrevet hva som skulle kjøpes.
Grunnen til misnøyen er at garasjen står som nypusset den dag i dag, men alt annet som er pusset i årenes løp har forfalt og blitt reparert, kalket, reparert og kalket osv.  Selv det som vi har leid inn hjelp til å få i orden.Allerede året etter ble det laget to steinpillarer som grunnlag for utetak.







Jobben med å lage taket vurderte jeg til å være
så lett at jeg skulle klare den selv. Det stemte forsåvidt, men uten ingeniørutdanning ble dimensjoneringen kalkulert feil.
I alle fall når taket etterhvert fikk tre som overbygg i stedet for lette plastplater.

 Man lærer etterhvert som erfaringen siger inn.

Mens alt dette byggarbeid pågikk, fikk vi fjernet en del store trær som sto nær huset. Vi var bekymret for om røttene kunne komme inn under huset og forårsake sprekker, men også for å unngå å få tunet fylt opp med barnåler etter hver dag med litt vind.

Det ble en del ved av alle trærne etterhvert. Ved som er god å ha tidlig på våren og seint på høsten.
Når vi kjøpte eiendommen var det over seksti furutrær på matrikkelen. Det er noe færre nå, de har blitt erstattet med en del forskjellige frukttrær.


Etter byggingen av søylene til verandataket var det noen steinblokker til overs. Disse brukte jeg til å lage fundament for en marmorplate. Dermed ble det et lite bord ved siden av grillen.





Etter å ha reist med fly og hatt leiebil, kjørt med egen bil ned og opp noen ganger, bestemte vi oss for å kjøpe bil igjen i 2011.

Det ble en Ford C-max.

Bra bil som vi fortsatt har.








I 2013 var vi bedt i bryllup. Det var også flere av våre barn og vi forsto at det kunne bli problem med sengeplass.
Vi besluttet å bygge et anneks. Priser ble innhentet både på nett og hos den lokale trelasthandleren. Sistnevnte trodde ikke på nettprisen, men ble overbevist etterhvert og kom på banen med en konkurransedyktig pris.


Som sagt, når årene gikk ble det mer og mer tydelig at verandaen (det vi i Norge ville kalt overbygget) ikke var av beste kvalitet. Materialene ble gitt bort mot demontering og snart kunne nytt profesjonelt tak legges.

Ser man litt nærmere på høyre side på bildet skimter man også et annet nybygg. Vi kaller det gapahuken. Livd for vind, skygge for sol, samlingsplass for oss selv og venner.



Når vi kjøpte var innkjørselen relativt naken. Planter trenger tid og etter mye prøving og feiling ser det bedre ut i dag. 


Det er sikkert mer som skal skje, men vi synes vi har kommet langt. 










Bloggarkiv

Følgere