søndag 15. oktober 2017

Småbondeliv

Å være piccolo contadino (småbonde) i Italia er av og til travelt. Nå ble det en kasse full av skall til oppfyring i uteovnen og ca fire kilo valnøtter og mandler til å ta med til Norge.  To tre av hvert slag ga ganske god avling. De andre trærne ga stort sett ingen ting. Både på grunn av brannen og av tørke.
Nå er det transporten til Norge som gjenstår.  Det blir visst full koffert på returen også.  Et par kanner med godsaker (extra vergine olio di oliva) må også hjem.


Tidligere har vi kjøpt olje av det nærmeste oljepresseri, (frantoio) men når jeg skulle handle i høst var det slutt. Alt var utsolgt.
Gode råd var dyre og på forespørsel fikk jeg beskjed om å dra til Villa Castelli eller Ceglie Messapica. Men så kom jeg på at det finnes en frantoio nærmere. Kanskje ble den ikke anbefalt på grunn av konkurransesituasjonen. men jeg dro i hvert fall dit. De hadde olje og endatil rimeligere enn det vår tidligere produsent forlangte.  € 35 for fem liter kvalitetsolje lar seg høre.  I norske penger, ca 67 pr liter.  Sist jeg sjekket hos Meny solgte de olje fra Puglia til ca 640 pr liter!


En liten digresjon; for noen år siden skulle Geir og jeg kjøpe olje. Vi ble spurt om vi ville ha organisk (økologisk), noe vi benektet. Da kom det tilbake; "nei, vi kan jo ikke drikke etiketten".  Det var sikkert samme olje som ble tappet på forskjellige kanner der kun etiketten var forskjellig.


Som sagt, det bærer snart hjemover. Hu der heima har lagt inn bestilling på mat. Helst ost med mye god smak.  Det er ordnet og ligger i kjøleskapet og venter på å bli pakket.  
I sommer når Sofie var her og vi var på apoteket ble vi anbefalt å kjøpe ost på Masseria Fragnite. Det var bedre ost enn den industriproduserte ble vi fortalt. Innkjøp ble foretatt da. Nytt besøk på lørdag, denne gang måtte jeg ta bilde av produsentene;IMG_20171014_095404631_HDR (1).jpg
Selv om osten fra disse eksemplarene ikke kan transporteres til Norge. Holdbarheten på bøffelmozarella er relativt kort.  Men de hadde annet snop også. Blant annet små glass med karamellisert fiken nedlagt i grappa. Rett og slett nydelig spise.

fredag 13. oktober 2017

Takarbeid og prokastinering.

Noen er bygget for fart, andre for tonnasje. Noen for styrke og noen for utholdenhet. Ingen av disse betegnelsene stemmer på meg.


Jeg har styrken i prokrastinering. Det holdt jeg på med i går.  Først et strøk til med kalk på baksiden av garasjen.  Sofie spurte nemlig om jeg syntes det var nok med to strøk. Innforstått; du kan godt smøre på et strøk til. Og siden hennes ønske er lov, var det bare å sette i gang.  
DSCF6103.JPG
Hennes forslag gjorde at det ble bedre. Jeg vil ikke ha det for hvitt heller.  

Når det var gjort tenkte jeg at jeg likså godt kunne fuge taket samtidig.
Taket er flatt og brukes til oppsamling av regnvann.  Det er konstruert ved at det først legges bjelker formet som en ┴ . Mellom bjelkene legges det keramiske blokker. Oppå dette, et tynt lag med betong før det legges på fyllmasse. Deretter et nytt lag med betong som avrettes med fall før det legges spesielle steinfliser av chianche, en vanntett steinsort.  Fugene må ettersees minst hvert tredje år og fuges omigjen. De lokale har lært meg at det brukes en blanding av kalk, sement og vann. IMG_20171012_093852950.jpg
Jeg satte igang, men i tillegg hadde jeg et tilslag av tetningstoff. Vel i gang med arbeidet oppdaget jeg at hele massen skilte seg og det la seg et lag med vann øverst og masse nederst og det måtte røres til stadighet.  Jeg ga opp. Ikke minst fordi det var strålende sol, vindstille og gruelig varmt å stå bøyd med en malerkost. Jeg forsto ikke hva som var galt. I tillegg ble det problem med synet idet svette lag seg som et lag på brilleglassene.


I dag morges tenkte jeg å hente spannet og lage ny blanding, denne gang uten tetningstoff.  Men da jeg kom opp på taket oppdaget jeg at det var skjedd endringer i blandingen.  Den hadde rett og slett forandret konsistens når den sto et døgn.  Så nå var det på’an igjen og etter halvannen time var taket fuget.

Så er det bare å komme til hektene igjen.  Det vil nok hjelpe godt når jeg sammen med de som bor i Villa Felizia drar til Torre Canne for lunch på en av de bedre fiskerestaurantene.

Som et lite tillegg etterpå; forretten for min del var som den forrige,
secondo var calamare fritti. Ingen direkte usmak på dette heller.

onsdag 11. oktober 2017

Høst og høsting

Det er ingen tvil om at det går mot høst.  Temperaturen er fortsatt behagelig med litt over 20 grader, men det kommer en og annen regnbyge. 

Jeg ville sjekke om kastanjene var modne og tok turen bak huset. Det var de ikke.  Men til gjengjeld var det valnøtter. I søkk og kav Så det ble høsting av valnøtter i stedet for kastanjer. 
Det hadde vært kjekt om kastanjene var modne før jeg reiser til Norge slik at jeg kan ta med meg noen til "hu der heima".   

Etter henting, blir de skylt før de legges i solen til tørk. Om litt skal de knekkes. Det er litt unødvendig å dra hjem skallene når det er innmaten som er det interessante. 


Jeg har allerede knekket et par kilo mandler fra i år og nesten et kilo valnøtter fra i fjor eller tidligere. 

Det blir godt i bødbaksten i vinter. 


Noe annet som er godt er sjømat. Her i Puglia bor vi midt mellom to hav, Adriaterhavet og det Joniske hav. 
Det betyr rikelig tilgang til havets frukter. Og siden Ceglie Messapica med sine 20.000 innbyggere har minst tre fiskebutikker i tillegg til det som selges i supermarkeder er det rikelig tilgang.
I dag var jeg innom Pescheria Adriatica og kjøpte et kilo blåskjell og fire østers. De ble lagt på grillen og smakte om ikke himmelsk, så slett ikke verst. Problemet er å få tak i skikkelig grillkull på denne tiden av året. Vanlig grillkull er brukt, men det er såvidt det vil ta fyr, så når jeg fant kullbriketter tenkte jeg at endelig... Men det var nedtur det også.  Neste grilling blir nok med bål av mandel- eller eikeved. 
 









Jeg må kanskje ta en tur med motorsaga langs veien og kappe passe greiner til neste års grilling. 

lørdag 7. oktober 2017

Lørdagsblogg

Fortsatt drives det og ryddes etter brannen.  Vedstabelen ble flammenes rov, men sannsynligvis ble akkurat den brannen slukket av brannvesenet..
Men det gjorde at muren bak ble “brannskadd”. Taket har jeg fjernet. Foreløpig får det hvile i fred til jeg finner en annen måte å lage tak på. Jeg hadde vært så lur at jeg hadde brukt popnagler når jeg laget det av platebiter, så nå er det nesten umulig å demontere.

Jeg har forsøkt å brenne restene av veden i “stufa norwegese”, koseovnen som blir brukt som kos i varme sommerkvelder. Det brant videre så jeg trenger ikke kaste den. Men jeg må
flytte veden etterhvert som det kalkes. Flytting gjøres med spade.

Restene av bassenget er også fjernet. Jeg har forsøkt å frese opp jorden, men det var vanskelig. Jorden under bassenget har ikke fått en dråpe vann på mange år og var omtrent så hard som sement. Det er bedre enn det var, men må nok ha litt fuktighet før neste forsøk.


Garasjens bakside skal også kalkes etter pussing. Jeg liker ikke å klatre i stige og jobbe samtidig, dermed ble en annen løsning valgt. Jeg har langt teleskopstang og jeg har kalkkost. Men, kosten må være i vinkel for at jeg skal kunne dyppe i spannet og kalke på avstand. Jernvarebutikken ble løsningen.
Jernvarebutikker, “ Ferramenta” finnes det mange av i småbyene her. Det er en fryd å komme inn i en slik, hilse “buon giorno” og gå på jakt etter smått og stort. Her kan man kjøpe en eneste mutter, eller et brett med tolv syltetøyglass, grillhansker, nytt blandebatteri til kjøkkenbenken, maling til stueveggen, eller netting og påler for gjerde til hønsegarden.  Pluss alt annet som man kan tenke seg og litt til. Litt som Malden på tårjå for de som er gamle nok til å huske. I Ceglie Messapica med ca 21000 innbyggere er det minst tre ferramenti.
Forleden dag kalket jeg resten av muren ut mot veien. Jeg startet tidlig om morgenen for å unngå den verste varmen når solen står på som verst. Jeg hadde med meg mobilen og bluetooth-høyttaler og spilte Staus quo mens jeg jobbet. Plutselig oppdaget jeg at jeg ble fulgt av en firfisle som satt oppå muren Helt stille satt den og kikket på meg. Jeg tik bilde med mobilen på ti cm. avstand, men den rørte seg ikke. Den satt så nær at jeg kom borti med kalkkosten og da flyttet den seg et lite stykke.

Kanskje stolte den på at hvis det ble krise kunne den slippe halen slik den har gjort tidligere. Når jeg var ferdig med å kalke og skrudde av musikken stakk den av.

onsdag 4. oktober 2017

Sempre lavoro (alltid arbeid)


Arbeid er av og til noe herk. Andre ganger er det kjekt.  
Jeg viser to bilder tatt omtrent fra samme sted men med ti års mellomrom. På første bilde viser huset tydelig, men garasjen er skjult av bjørnebærhekk. 







Neste bilde er tatt nå i høst etter brannen. Huset er nå skjult av trær som har vokst seg store i årenes løp, men garasjen viser bedre igjen. 
Det har vært umulig å få behandle baksiden med puss og kalk på grunn av bjørnebærhekken. Men nå ble den flammenes rov.  

Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe. 
Nå gikk det an å komme til for å gi fasaden en annen overflate. 

Det ble innkjøpt intonaco i Villa Castelli. For de uinnvidde; Intonaco er puss av kalk som er blandet med sement. Vann tilsettes til passe konsistens og pronto, pussen er klar til bruk. 
Sekkene er i størrelse som vanlige sementsekker og koster € 3,- 

For å pusse veggen som er ca 10-12 kvm gikk det med intonaco for ca € 5.

Bjørnebærhekken er i god gang med å vokse opp igjen så jeg pusset bare selve garasjen, ikke muren som går under og forbi. 
Om jeg skal pusse helt ned er en vurdering som må tas når buskene har vokst opp. Det er endel svimerker etter brannen på garasjeveggen også. Her er det ikke intonaco, men kalk som må til. 

Kalk selges i 25 kilos plastsekker til samme pris som intonaco og kommer i konsistens omtrent som tannpasta. Kalken blandes ut ganske tynt før påføring. Den er lett å påføre med kost. 
Jeg tok et bilde av muren ut mot veien før jeg begynte kalking og ett etterpå. 


Kalken var ikke helt tørket når jeg tok siste bildet. Om det behøves er det bare å gi ett strøk til. Det er viktig å ikke legge på for mye om gangen. 

Kalken som jeg skriver om er et relativt ukjent begrep for oss nordmenn, derfor en liten forklaring.
Kalkstein brennes til den oppnår en temperatur på ca 800 grader.  Deretter knuses steinen og tilsettes vann. Vi får da det som kalles "lesket kalk" For å få høy kvalitet er det en fordel at dette produktet lagres noen år. 
Når så den leskede kalken blir tilsatt mer vann og brukt som maling, opptar den Co2 fra luften og prosessen "reverseres" Kalkmalingen går tilbake til sin opprinnelige form og blir kjemisk sett til kalkstein. Hvis man bruker ved til oppvarmingen har man altså et helt klimanøytralt produkt. Det er ikke mye maling som kan skryte på seg slike kvaliteter.




SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...