søndag 4. november 2012

A casa in Norvegia.

Så er vi tilbake i Norge.

Det ble en hektisk avslutning av oppholdet i år også. Venner stakk innom for å si - ikke farvel, men arrivederci - på gjensyn. Mange av dem med gaver, noe som vi i grunnen ikke liker. Vi har det vi trenger og vår smak er ofte ikke i samsvar med givernes. Men, etter at vi spanderte middag på restaurant på søndag, ser det ut som vi leder gavekappløpet og det må utjevnes.

Pasquale og Vita har fått nøkler til hus og hjem for å passe på vårt paradis mens vi er på vacanza i Norge. Når vi tok avskjed med dem var det såvidt Pasquale klarte å holde tårene borte. Sterkt!
Torsdag var vi hos naboene Suleiman og Mona til lunch. De har det travelt, tre små barn under to år! Men, de tar seg tid til å invitere naboer. Vi benyttet anledningen til å tømme kjøleskap og tørrvareavdelingen slik at de kunne få litt gratis mat........ Ikke at vi nødvendigvis tror at det er nødvendig.
Lille Alia på to år er svært glad i musikk og jeg dro fram mobilen der jeg har Spotify og satte på Enya. Hun ble henført og havnet i fanget en lang periode før moren overtok og hun sovnet.
Om kvelden var vi invitert til Guido m. fam. i San Vito dei Normanni. På grunn av sykdom kunne de ikke være med på søndag, og det tok de igjen torsdag. Mye og god mat der også.

Fredag 2. november dro vi avgårde slik at vi kunne sette inn bilen hos "vår" bilforhandler i Ceglie Messapica.  Pietro Argentiero eier Masseria Sacramento som har gitt navn til området der vi bor. Og når vi kjøpte bilen hos ham, fulgte gratis vinterparkering med i handelen.

På vei til byen var det omkjøring. Veien ved gravlunden var stengt og vi måtte dra mange kilometer omvei. Når vi kom tilbake til byen så vi hvorfor. Torsdag 1. november var det allehelgensdag og fredag 2. november er det markering av de døde troende. (Commemorazione dei Defunti,)  Folk kom bærende på stoler, medbrakt blomster og pakker med spesielle kaker. Veien var altså stengt på grunn av folkevandringen.

Vel hjemme var det på ny tid for bakoversveis. Kjøleskapet var tomt og det måtte handles inn. Det tar nok en tid før man vennes til det norske prisnivået.

Returbilletten er allerede bestilt. Og vi gleder oss til slekt og venner på besøk, til god mat og god drikke, til sol og varme.

Bloggarkiv

Følgere