tirsdag 30. oktober 2012

Innspurt før avreise

Fredag 2. november setter vi oss på flight nr. AZ 1612 kl. 11;15 på Bari Flyplass. Stopper underveis i Roma og København og lander forhåpentligvis etter planen på Sola kl. 21;35. Det er lang reisetid og mulig å få kortere, men da koster det kr 12000 ekstra. Da har vi ganske god timebetaling for tre-fire timer.

Men før det skal mye skje. Jeg skrev om vedaskog og vedkløyver tidligere og vedkløyveren har sannelig fått kjørt seg.

Nå er det meste av de stammene kappet og kløyvd, men fortsatt er det mye greiner igjen. Og disse har varierende tykkelse. Mange er såpass tykke at de må kløyves. Det blir nok et prosjekt til våren. Selv om vedkløyveren ikke sliter på kroppen som jobbing med kløyveøks gjør, så kjennes det i ledd og muskler. Og når kløyvingen går så lett er det vanskelig å stoppe i tide.

Tirsdag kjente jeg at nok var nok den dagen, så for å unngå fristelsen, dro vi til kjøpesenteret Mongolfiera i Taranto. Mitt ærend var å kjøpe hummer, Sofie ville ha nye sko. Begge ærend ble utført og det ble et herlig måltid etter hjemkomst.  Prisen på hummer har steget det siste året. Nå var den kommet opp i € 31 pr kilo.

Lørdag kveld kom våre naboer på sørsiden innom. De viser igjen at de setter pris på naboforholdet. Denne gang manifestert i et par pyntegjenstander,  håndlaget i Grottaglie - keramikkbyen. Det blir så alt for meget.

Søndag kveld var det "avslutningsfest" med 20 av våre italienske venner  på restaurant i Grottaglie. Dessverre meldte Guido m.fam. avbud på grunn av sykdom, så vi ble "bare" 19 i alt.



Høy stemning fra første øyeblikk blant alle fremmøtte:

Pasquale og Vita,
Leonardo og Grazia
Fara og Francesco
Francesco og Cira
Maurizio og Annalisa
Mimmo og Lina
Filomena og Riccardo
Rosa
Francesco og Pina

og vi.

Restauranten hadde fått carta bianca (frie hender) når det gjaldt maten. Dermed kom det husets spesielle antipasti (forretter) Ti forskjellige retter i store porsjoner. Så store at mot slutten måtte mye bæres ut igjen uten at gjestene maktet å spise alt.

 Matorgie er vel rette ordet.

Når regningen kom var den av en slik størrelse at vi som nordmenn får tårer i øynene - gledestårer. I tillegg ble regningen avrundet kraftig nedover. Vi har tatt med mange gjester til restauranten og dette var deres måte å vise takknemlighet på. Det og at vi har skrevet om dem på Tripadvisor.


Mandag var vi bedt til Aksel og Lise-Lotte til lunch. Der kom også Gaute og Signe Birkeland og vi fikk servert norsk laks etter forretten! Vi var fortsatt mette fra søndagens matorgie og når vi dro fra Horvei's hadde vi nesten mageknip....
Ikke før var vi kommet hjem kom der innbydelse til lunch på torsdag hos Mona og Suleiman, våre naboer, 200 meter i luftlinje fra oss.  900 meter hvis man skal bruke bil.  Det blir nesten som om det er gjøgrisen som skal feites opp før slakting.

Vi forsøker også å gjø opp Pasquales griser. I veien utenfor vår eiendom og på nabotomten er det mange eiketrær og nå faller nøttene ned. Jeg samler nøtter og gir til Pasquale slik at hans griser skal få noen gode dager på slutten av livet.

 Forrige gang vi kikket innom grisene lå den ene og spiste eikenøtter, for mett til å stå oppreist. De skal slaktes, begge to når bare temperaturen blir lavere. Varm fuktig sønnavind er ikke optimalt når kjøttet skal foredles til pølser, skinker, steiker etc.  Antakelig bøter de med livet til helgen når vi er i Norge.

Det er travelt før avreise. Utemøbler, verktøy, maskiner etc skal lagres innendørs. Og når det meldes regn og kaldere vær, bør det skje så fort som mulig mens det ennå er varmt og opphold.

I tillegg øker mengden av slikt utstyr for hvert år som går. Noe blir lite brukt, andre ting mer. I år har jordfreseren fått kjørt seg lite i forhold til tidligere år. Jorden i grønnsakhagen er såpass bra nå etterhvert at det kreves mindre bearbeiding før jorden er laglig for såing og planting. Og nå er det sådd mye som skal vokse i løpet av vinteren. Både kepaløk, hvit løk, hvitløk, purre og vårløk. I tillegg til fennikel og litt salat.

 Plenklipping har det også blitt lite av i år, ikke minst på grunn av mye varmt vær og lite og ikke regn.
Bakhagen ble harvet med traktor i sommer, dermed ble det lite jobbing med rydningsag, plenklipper og jordfreser i forhold til tidligere år.  Apropos harving, vi har til gode å se en plog her i Puglia. Nei, her kjøres det med store skålharver i stedet. Her er upløyd mark for Kvernelandploger, bokstavelig talt. Vi har også tilgode å se en steinrive her selv om behovet er klart til stede.

Hanen Bøgvald med sitt lille harem på fem høns ble flyttet til Pasquales hønsegård på søndag formiddag. Til store protester under innfangingen, som vanlig. Sikkert en skummel opplevelse for hønene med vinterferie, men  Bøgvald opplever vel flyttingen som "Paradiso" med 30 nye høner.......








tirsdag 23. oktober 2012

Vi glemte reven og Sofies nye hobby.

Søndag gikk Sofie og satte seg utenfor for å røyke. Plutselig ropte hun til meg at det var en rev i hagen. Jeg tok kameraet og stormet ut. Og ganske riktig, en rev stod ute i hagen og spiste nedfallsfrukt fra fikentreet bak grillen. Jeg listet meg stille framover og tok bilde av dyret på ca tre meters hold.


Etter at en fiken var fortært bar det over til treet for å hente en til som han bar tilbake for bespisning midt i hagen.

Bildene ble vist til nabo Mimmo som  kunne fortelle at reven av og til var innom hos dem også. De satte ut mat til han og trodde at det var derfor han var så lite sky.

Jeg har sett rev krysse veien noen hundre meter oppover fra oss. Kanskje det er den samme.


Sofie har fått seg en ny hobby. Vi har fått en liten duk som Cira har brodert.  (Cira's søster Rosa har også gitt oss en, litt større.)
Sofie har fått opplæring, men falt nokså snart av lasset. Hun skal ha for utholdenhet, men det er også alt.

Bildet viser duken som er 18x18 cm. Neste bilde viser broderingen i nærbilde.
Ikke en eneste maske som er feil blir akseptert. Her er det perfeksjonisme. For damer som kan noe om brodering; det er brodert på lin med ankergarn størrelse 60! (nesten som sytråd)

Til slutt Sofies, tja hva skal man kalle det? Forsøk?

Sofie legger til at bestillinger på hennes arbeid mottas!!

Det blir litt lått og løye når Sofie viser sine forsøk til våre venner.

Snart hjemreise, men........

Vi var over hos nabo Mimmo med egg forleden dag. Våre høner verper såpass bra at vi ikke har mulighet til å konsumere alt selv. Det blir gitt egg til venner, naboer og kjente ved enhver leilighet. Pasquale klager over sine verpehøns. 30 dyr ga ett egg, våre fem gir 3-5 egg daglig. Men kanskje våre får bedre forpleining?

 Det varte ikke lenge før Mimmo var tilbake med en skål med nyhøstede kaki.

Kaki er opprinnelsen til det vi i Norge får kjøpt som Sharonfrukt. Sharon har ikke garvesyre og kan dermed høstes umodne. Kaki må være modne før de kan spises. Og da er de så modne at de sprekker. Dermed blir de aldri eksportert til Norge. De er utrolig søte med en deilig vaniljesmak. Og så saftige at det renner......

Kastanjer spiser vi nesten daglig. Rett fra treet og inn i ovnen.
Søndag var vi invitert til lamiaen til Andriani's og kunne ta med oss varme pannekaker, syltetøy fra egne moreller, varme kastanjer og egenprodusert likør av Mele Cotogne.

Våre egne Mele Cotogne er modne nå og jeg laget en ny omgang med likør. Det har blitt gitt bort flere liter i høst. Og vi vil ikke risikere å gå lens! Men etter siste produksjon måtte saftsentrifugen kasseres.  En gjenlemt stein fra moreller i fjor gjorde at det oppsto en sprekk i plasten. Det ble reparert med slangeklemme, men dessverre var skruen litt for stor og silen ble ødelagt. Jeg kom allikevel gjennom de 9,5 kiloene som var hentet.  Noen få "epler" ble skåret i skiver og lagt i en form. Deretter ble det helt på rødvin, fløte. litt smør og til slutt honning før hele sulamitten havnet i ovnen på 180 grader en halvtimes tid. Det ble en herlig dessert.


Som nevnt i tidligere bloggposter så har vi hatt et enestående vær i sommer og høst. Og det bare fortsetter og fortsetter. 22. oktober var det ut i vedaskog iført kun kortbukse og sko!   Etter at Martino og Pasquale felte trær er det mye ved som skal berges. Kløyving er et problem med store stammer og greiner med kvister. Derfor undersøkte jeg i Villa Castelli om det var mulig å få tak i en vedkløyver. Og det var det, men den måtte bestilles. Utsalgsprisen var € 330, men gode kunder fikk rabatt. Prisen ble satt til € 270,-, i underkant av  2000 norske.   Tirsdag midt på dagen ringte firmaet og fortalte at nå var kløyveren  ankommet. Og når siestaen var over ble "dyret" hentet hjem.
Om den levde opp til forventningene? Jovisst gjorde den det. Store stammer kløyvdes så lett så bare det.

Men, det tar tid. Jeg blir nok ikke ferdig i høst, men det kommer nye lodder neste år.



Det nærmer seg avreise tilbake til Norge. I år har vi vært litt slappe med å invitere til festlig lag hjemme hos oss så nå tok vi den helt ut og inviterte 20 italienske venner til festaften på Ristorante Opera Prima i Grottaglie. Det blir en smaksopplevelse av de sjeldne. Samtlige har takket ja og vi gleder oss til å sette et verdig punktum for årets opphold i paradiset vårt.

En liten ting til slutt. Det finnes også en annen blogg fra området; http://gelleh.blogspot.it/

tirsdag 16. oktober 2012

Høst i Puglia

Det går utvilsomt mot høst. De glovarme dagene er over og vi er nede på norske sommertemperaturer med 20 til 25 grader som maksimum på dagen. Vi har også hatt noen få millimeter med regn og mer kan det bli framover. Det gjør at vi slipper å vanne så mye og vi slipper også å kjøpe mer vann i år.

Forrige søndag morgen 06;30 kom Martino Semeraro for å kutte ned noen trær hos oss. Fra to trær stakk greiner ut mellom strømledningene. Disse ble kuttet helt ned. To andre ble beskåret slik at ikke samme problem skulle oppstå senere. Martino klatret som en apekatt opp i trærne og festet solide tau. De ble igjen festet i traktoren til Pasquale og mens Pasquale dro ble trærne saget slik at de falt i riktig retning.
Det blir mye ved av disse trærne. De er ca tretti år gamle og i dette klimaet vokser pinjetrærne hurtig. Det største var  1/2 meter i diameter.  Nå skal trær og greiner sages til ved. Smågreiner skal gjennom kompostkvern og bli til jordforbedring.









Grønnsakhagen er gjennomfrest og tilsådd. I år med løk, hvitløk, hvit løk, fennikel, purre, vårløk og andre godsaker. Så får vi se hvordan avlingen blir neste år. Det er litt rart å så nå om høsten, men vi slipper i alle fall å vanne. Regnet her kommer stort sett om vinteren.
Etter greiner har blitt kjørt gjennom kompostkverna ble resultatet brukt som ganger i kjøkkenhagen. Slik som jorda er her er det umulig å gå i mold hvis den er fuktig. Da følger det med kilovis av mold på hver sko.



Vi har hatt en utrolig høst værmessig. Hver dag med temperaturer opp mot 25-30 grader i oktober. Kjøligere netter og fuktigere luft er det som minner oss mest på at høsten er kommet.  Vi syntes høsten i fjor var bra, men dette er enda bedre.

Mandag 15 begynte kranene på badet å lekke skikkelig. Jeg forsøkte å plukke dem fra hverandre for å skifte pakninger. Men, de hadde ikke vært åpnet på tretti år og så ut deretter.  Avgårde til Bufano i Villa Castelli for hjelp. Kom hjem med ny vask og underskap, speil,  armatur og oppløftventil. Til den nette sum av € 208,- sånn ca 1540,- for hele sulamitten. Men, det er alltid et aber. Systemet måtte monteres.
Og når skapet var montert og vasken satt på skulle armaturen på plass. Forsåvidt greit, men oppløfterventilen passet ikke til vasken. Tilbake til butikken. Men først vente til siestaen er over, to timer etter at feilen ble oppdaget. Ny armatur og vannlås ble med hjem. Så viste det seg at tilkoblingene ikke passet med de 30 år gamle originalene. Ny runde, denne gang til en annen butikk. Hjemme igjen ble den gamle vasken knust, det var den eneste måten å få den ned på. Når alt var montert sammen viste det seg at avløpet fra den nye vasken var ca 10 cm høyere enn den gamle.
Det hadde vært atskillig enklere og kanskje billigere  å få tak i rørlegger i første omgang.

Når Gaute og Lill-Karin var på besøk kjøpte jeg en kilo kastanjer på markedet i Martina Franca. Det var første gang våre gjester spiste slikt. Det var forsåvidt ingen usmak. Jeg har kjøpt en halvkilo til i butikken i Ceglie, men de var vanskelige å skrelle.
I forgårs og i dag plukket jeg kastanjer fra eget tre. Det var noe annet. Lette å skrelle og med herlig smak.

I Norge har vi lært at når kastanjer skal stekes, skal man skjære et kryss i den spisse enden. Her i Puglia gjøres det omvendt. Her skjærer man en halvrunding   omkring den butte enden. Det er ingen tvil hos oss om hvilken metode som er best. Aldri mer kryss i den spisse enden.



Her har vi to PC'er. En to år gammel HP og en eldgammel Dell. Nå streiket HP'en der alle bildene er lagret. Heldigvis bruker jeg Picasa med automatisk opplasting til web-album, men når nettet ikke fungerte ordentlig noen uker ble ikke alle bildene lastet opp. Det er ikke bare en ting...... For våre lesere betyr det færre bilder i bloggen.
Vi får se om ikke en tur til en god PC-forhandler i Norge kan løse dette problemet.

torsdag 11. oktober 2012

Nordmenn i Puglia

Søndag kveld var vi alle invitert til "innvielse" av forno a legna - pizzaovnen hos Geir og Anne Marie Hausken i Contrada Coltura i Latiano. Mange til stede,  syv nordmenn og fem italienere.

Været var på vertskapets side og vi satt ute hele kvelden under stjernene i det som best kan betegnes som "fløyelskveld". Praten gikk på en blanding av norsk, engelsk og italiensk, med mye lått og løye.
Blant de som var til stede var Gaute og Lill Karin Auglend fra Sandnes. De har også kjøpt hus i området og en nå her for å skrive under på skjøtet og formelt overta eiendommen i Contrada Nove Caselle i Martina Franca. Eiendommen ligger ca fem kilometer fra vårt hus.  Og vi har vært så heldige å fått være med i denne kjøpsprosessen også.

De bodde hos oss (meg) til de overtok huset torsdag ettermiddag.

 For meg var det en utmerket ordning siden jeg var alene hjemme. Sofie hadde dratt til Brussel for å besøke Siv Elin. Karin kom også dit i lag med Sofies barnebarn; Hannah og Sarah.

Det er kjekt med besøk. Kjekt å få vise hva området kan by på. Ikke minst å kunne ta gjestene med på våre favoritter innen restauranter og osterier. Og flere slike ble besøkt. Noen fikk fram stønning over smaken, andre var bare gode.

Torsdag den 11. var det avgårde til Notaio for signering av skjøte, kjøpsavtale etc. En omstendelig og litt høytidelig prosess. Selgere, kjøpere, meglere, tolk og kontrollør samles rundt et bord og kjøpsavtale leses opp på italiensk, deretter på engelsk. Deretter deles det ut bankremisser til alle som skal ha penger.







En liten kuriositet til slutt. Onsdag kveld på vei til å lukke porten så jeg disse to som hadde en hyrdestund mens de hang på den vertikale muren. Nå skal det bli flere leopardsnegler her. Disse små er ikke vegetarianere og er populære i Norge fordi de spiser brunsneglene.









fredag 5. oktober 2012

Internett, likør og targa

Vi har hatt store problemer med internett. I løpet av de tre siste ukene har vi hatt tilgang ca 10-12 timer tilsammen.
Utallige mailer, sms og forsøk på telefonkontakt resulterte i absolutt ingen ting. Vel, nesten ingen ting. Vi har fått melding om at vi måtte skifte router, noe som ikke hjalp.
Leting etter annet alternativ ble igangsatt og vi oppdaget Tooway. Internett via satelitt. De hadde egen avdeling i Italia, Open-sky.it  og via nett hos Andriani's i Grottaglie fikk jeg bestilt og skrevet ut kontrakt. De hadde en forhandler i Martina Franca som jeg kontaktet og betalte for parabolen, modem etc.
Etter mye om og men, venting, purringer og frustrasjon fikk vi vite at parabolen  var ankommet butikken i Martina Franca. Men, installatøren hadde dratt på ferie og kom ikke tilbake før om en ukes tid. Kanskje kunne vi vente til da????
Det ville vi ikke. Open-Sky.it ble igjen kontaktet og vi fikk vite at de også hadde en installatør i Villa Castelli. Kortere vei for oss enn til Martina Franca.
Tre mann jobbet i fire timer før signal kom til PC'en.

 Men bare til en PC og bare via kabel. Trådløs router fungerte ikke og vi ble anbefalt å kjøpe ny router med en spesifikk egenskap. Det ble gjort, men problemet løste seg ikke. Vi var først innom en butikk og spurte etter router. Ikke noe problem fikk jeg til svar. Esken ble satt på disken og heldigvis sjekket jeg prislappen. € 99 stod det der. Jeg takket nei og sa at veg ikke ville kjøpe denne. Dro da videre til neste butikk som solgte slikt og samme router kostet der € 40. Kjøpet gikk greit, men jeg spurte også om hjelp dersom det ikke virket. Det ble jeg heldigvis lovet og skrev samtidig kjøreanvisning fra butikken og hjem til oss.
Selvsagt virket ikke routeren. Den var akkurat lik den gamle! Telefon til butikken og eier lovet å komme neste ettermiddag for å se på problemet. Det gjorde han og i løpet av en halvtime og en betaling på € 20 var problemet løst. Routeren ble konfigurert, både den gamle og den nye. Så nå har vi nett, raskt og greit.

Dagen før kom Pasquale og Vita innom. De hadde hentet to kasser med mele cotogne til meg.

Mele cotogne er det vi på norsk kaller kvede.  Her brukes frukten til marmelade og som dessert, skåret i tynne skiver lagt i form og overhelt rødvin stekes de i stekeovnen til nesten all vin er fordampet og frukten er kokt. Det smaker godt.
Men jeg lager likør.

Frukten blir skåret i biter og kjørt i saftsentrifuge. Saften blir blandet i like deler sprit som får stå et par-tre dager og trekke smak og farge.
Spriten som benyttes er 95%! To-liters flasker selges i vanlige matvarebutikker og på markeder for ca € 25,00 (ca kr 95 pr liter) 90% er noe billigere.

Til slutt siles produktet og antall liter måles. Deretter kokes sukkerlake 10 deler vann og fire deler sukker. Like deler sukkerlake og saft/sprit blandes og filtreres minst en gang. Så er det bare å tappe på flasker og lagre til neste og påfølgende år.

Vi har hatt navneskilt på muren utenfor huset vårt. Trebokstaver kjøpt i Norge og limt på en hvitmalt fjøl. Der stod det "Huset vårt". Men tidens tann jobbet fort her og i sommer begynte bokstavene å forvitre. Vi har sett at noen har skilt i keramikk og noen i smijern. Det siste alternativ var mest interessant.

Etter en smule brainstorming kom vi fram til at Villa Serena kunne være et passelig navn. Sofie kom med ideen en kveld vi satt ute og nøt stillheten i området. Ikke en lyd kunne vi høre noe sted og vi satt under stjernene. Serena betyr stille og rolig. Al serena - under stjernene.
Naboer anbefalte en smed i Villa Castelli, en mils vei unna. Jeg dro avgårde og bestilte, og tre dager etterpå kunne skiltet hentes. Jeg snakket litt med sjefen og sa at Serena også var navnet på Martino Semeraros lille datter. Om jeg kjente Martino, om jeg ville ha kaffe...... It is'nt what you know, it's who you know.



Torsdag kveld besøkte vi Geir og Anne Marie Hausken i deres nye hjem, lørdag kommer Gaute og Lill Karin Auglend hit. Torsdag skal de signere skjøtet og overta huset i Contrada Nove Casette.

Noen flere som vil ha?

Innimellom fikk jeg også tid til å kalke muren på sørsiden. Denne gang på utsiden slik at det så bedre ut når Mimmo og Lina kikker hitover. Det ble bare ett strøk, det må ett til før det blir bra. Kanskje i år, kanskje neste år........

Bloggarkiv

Følgere