torsdag 28. mai 2009

Det er nesten en skam å si det....

Men i dag er det litt kaldere - og vi nyter det. Vi har nå bare 22 grader, disig og vind. Vi hører tordenslag i det fjerne og vi har hatt mellom 5 og 10 regndråper.

I går var den varmeste dagen vi har hatt og vi, som trodde at nedkjølingen skulle starte da, dro optimistiske avgårde til Ikea i Bari. Når vi flyttet inn i 2007 kjøpte vi to gyngestoler med fletting i sete og rygg hos en lokal forhandler. Nå ryker setene og vi tør ikke bruke dei lenger. Derfor turen til Ikea.
Vi har temperaturmåler i bilen og på det varmeste viste den 35,5 grader! Heldigvis har Ikea luftavkjøling.
Vi fikk tak i stoler og i tillegg kjøpte vi et større hagebord slik at vi kan spise ute. Det første vi kjøpte var ok til å sitte i, kanskje en drink eller to, men umulig å spise ved. Stolene var for lave og bakoverbøyde.
Men stoler til det nye bordet fant vi billigere og bedre i Villa Castelli - 7 kilomter herfra. På Ikea ville vi også kjøpe lamper til å ha under pergolaen, men de var utsolgt. Beskjeden var den samme som i fjor vår; kom tilbake neste år! Utrolig dårlig av Ikea å være utsolgt for sommerartikler i mai.

Torsdagen ble brukt til oljing av bord og stoler, samt trillebrettet som vi har fra forrige år. Det blir så pent at.....

Og så er det plukket moreller som allerede er syltet. Alle morellesteinen ble fjernet før koking så det ble endel jobb. Og dette var bare begynnelsen. Jeg plukket bare det jeg rakk fra bakken fra ett tre. Og vi har flere som ikke er begynt plukking fra enda.

Å være pensjonist her i Italia, med grønnsakehage og frukttre er nesten fulltidsjobb. Og nå er jeg nede på halv dose leddgiktmedisin.!!!!
Men det er otrolig kjekt. Det spirer og gror det vi har sådd og plantet. Bare det får nok vann. Vi må snart kjøpe vann igjen, men vi har regnet ut at for det vi sparer bare på egenprodusert salat, er nok til å kjøpe en hel tank med vann. Så det går i pluss.

Og værmeldingen sier ca 25 grader hver dag framover. Men litt utsikt til regn. Det hadde vært kjekt med noen dråper fra oven, helst en rotbløyte så alt blir grønt igjen.


tirsdag 26. mai 2009

På tur med megler Pagliara Immobilien

Veldig varmt fortsatt. I dag kjørte jeg Lisa til flyplassen og vi var der før åtte om morgenen. I 28 grader!  Jeg hadde avtale med Guido Pagliara - Pagliara Immobilien om å se på et hus han har for salg. På grunn av at eieren har akutt likviditetsproblem selges huset for € 50.000 + omk. og det er interesse i Norge for å kjøpe. Men jeg ville gjerne se det selv slik at jeg kunne informere interessenten om husets tilstand, beliggenhet etc. 
Det var tydelig at eier må være ganske desperat. 4 mål jord, 400 kvadratmeter flislagt (betongfliser) uterom inkl. innkjørsel. Huset er ca 60 kvm med to soverom, bad og kombinert kjøkken / allrom. I tillegg et lite uthus med dusjmulighet. Og inngangspartiet var overbygget og delvis innebygget slik at det kunne gjøres om til en stue for en billig penge.  
Som alle hus her som legges ut for salg, skjer det ingen styling eller opprydding før bilder tas. Det er mange ganger så rotete inne at det er vanskelig å ta seg fram. Slik her også. Selv om huset selges møblert, kreves det en time eller to med hard rydding før man kommer fram til sengene og kan slenge seg nedpå. Og iflg. megler er det rom for pruting også!
Men verdt pengene, det er det.
Rart system her i Italia når man skal kjøpe eiendom.  Dersom man har bestemt seg for kjøp, må man inngå avtale om kjøp og betale depositum. Til selger, ikke til megler! Selger og kjøper er da bundet. Hvis kjøper trekker se, er depositumet tapt. Hvis selger trekker seg, må han betale tilbake depositumet dobbelt opp.
Omkostningene er et annet kapitel. Som utlending kommer det skatt på kjøpesummen. Og den er diger! Dersom man tar med meglerhonorar, honorar til notarius, oversetting, vitner, og skatt, blir summen ca 17-18%!  Er huset kjøpers "prima casa" - første og eneste hus og kjøper får opphold i Italia innen 18 måneder, bli endel av skatten tilbakebetalt.
Derfor er det enkleste å bruke en omregningskurs på 10-11 i forhold til  europrisen. Da havner man omtrent på sluttsummen. +-.
Og her i Italia kan man ikke som i Norge, overføre penger til partenes konti. Nei, her må man først ha bankkonto, deretter overføre penger fra Norge og til slutt kjøpe bankremisser som man deler ut til partene når skjøtet skrives hos notarius. 

Etter vi hadde sett dette huset, tittet vi såvidt på en annen eiendom også. Eieren drev og bygget et hotell, og for å ferdigstille det, måtte mer penger til . . . .
Denne eiendommen var veldig spesiell. Først en lang innkjørsel - deretter et digert hus på venstre side. På høyre side en portal inn til en "hytte" som nesten kunne vært norsk. Treverk innedørs er sjeldent her. et par soverom, stue og kjøkken, totalt 70 kvm. Utenfor et digert svømmebasseng som var bygd i vinkel. Stupebrett og greier.
Men det som tok kaka var huset til venstre. I grunnplanet var det to garasjer + toalett og dusj.
1. og 2. etg. var nesten identiske. Stor stue, litt mindre kjøkken, tre soverom og to bad. Hver leilighet på 200 kvm!  Tre boenheter til salgs for ca € 400.000,- Gassfyrt sentralvarme, møblert og to mål tomt.
Her er det ikke slik at en megler har enerett på salget. Det vanlige er at oppdrag legges inn hos flere meglere. Hvem man til slutt velger er kjøpers avgjørelse. Dersom man ikke har tillit til en megler, kan man, dersom selger aksepterer, gå til en annen megler for å få gjennomført salget.

Mye som er fremmed for oss nordmenn, men det funker bra.

søndag 24. mai 2009

Puuh........

For tiden er det utrolig varmt her. Hver dag går gradestokken opp mot, og noen ganger over 30. Som regel er det littegrann vind og det er vi glade for. Men det blir helst å sitte i skyggen eller dorme i hengekøya med ei god bok.
Og så vanning.  Hver kveld er det ut med slangen for å passe på at grønnsakehagen overlever.  Bønnene må endatil få litt vann midt på dagen.  Foreløpig ser det bra ut. mesteparten lever og trives.

Lisa har vært her en uke nå. Hun drar tilbake på tirsdag morgen. Hun har kalket hele huset, noen steder to strøk. I tillegg til muren ute i gata. Det har vært utrolig godt å få hjelp til dette. Helsa er ikke det den var (det har den forresten aldri vært) og selv om kalking ikke er tungt arbeid, røyner det på.
Hun har også fått med seg to markeder. Det store (les; digre) i Martina Franca på onsdag og det litt mindre i Ceglie Messapica på lørdag.  Det har blitt mange par sko i tillegg til bukser, kjoler badetøy, sminke etc. Prisene er jo utrolig lave på disse markedene. Og kvaliteten er ofte høyere enn prisen skulle tilsi.
Og når det trengtes en pause i kalkingen, var bassenget godt å ha til nedkjøling.  

I tillegg har hun tatt masse bilder av alle dyr og insekter som vi ser her. Firfisler piler omkring i mengder, gekkoer klatrer på husveggen, to meter lange slanger kryper over veien (de kommer aldri på besøk) og mange slag småkryp har fasinert henne. 

Søndag 24. måtte vi til stranden. Vi dro til Adriaterhavet, der både Sofie og Lisa måtte i vannet flere ganger.  Videosnutt av dette ligger på webalbumet som du finner på venstre side i menyen.

Sofie planlegger en tur hjemom i juni en gang. Hun vil se Hannah og Sarah og få litt tid sammen med sine barnebarn. Vi savner alle tre barnebarn og heldigvis kommer Lucas i august i lag med Lisa og tantene. Hannah og Sarah kommer også, men ikke før i oktober. 

Stadig dropper det innom naboer og venner, kjente og ukjente.  Pasquale tar ofte en tur oppom til oss når han har besøk, i dag fikk vi besøk av de som eier ruinen på tomta nord for oss.  De ville komme innom en gang siden for å ta oss med på picknik og da skulle de ta med sønnen som kunne snakke engelsk. Vi sliter fortsatt en smule med kommunikasjonen på italiensk. Vi får se etterhvert hva som skjer.  En av grunnene til at de stakk innom var at de ikke er fornøyd med det de betaler en lokal bonde for å pløye og stelle jorda si og ville vite hvor mye vi betalte og til hvem. 
Det er ganske utrolig at vi - stranieri - kan være lokalbefolkningen til hjelp!

tirsdag 19. mai 2009

Lisa er her og arbeider.

Lisa kom 17. mai om kvelden.

Tidligere på dagen hadde vi vært på 17.mai lunch i Trulli Pernoll, eiendommen til Signe og Gaute Birkeland.  God mat i trivelige omgivelser og trivelig vertskap. Sol og varme hele dagen.

Flyet som Lisa kom med var rett og slett for tidlig ute og vi som hadde belaget oss på en del venting, ble overrasket.  Når flyet var meldt ankommet, var Lisa allerede blant oss, inklusive bagasjen.  Og bagasje var det ikke mye av. Det blir mer spennende å se hvor tung bagasjen er på returen.


Hun har nå kalket i to dager, men kun i korte perioder. 


Sterk sol og mye vind gjør at hun må ta det litt rolig for ikke å bli solbrent og for ikke å få kalk i ansiktet. Men det er dager nok å ta av.



                                                                                                                                                                               Lisa kalker veggen fra bakken.


Og fra taket.







Onsdag morgen blir det i alle fall ikke kalking uansett vær og vind, da er det marked i Martina Franca.  Pengene brenner og det renner over med fristelser.
Men, hvilken vits er det i fristelser hvis man ikke gir etter for dem?





Mandag 18. mai var bassenget tømt for gammelt vann, grus og mold som hadde kommet i løpet av vinteren. Og vasket med såpe og høytrykkspyler.
Jeg brukte vannslangen som hevert, dermed fikk alle nye og gamle planter rikelig med vann. Men det tok tid.  Mange dager med sildring.

Om kvelden dro vi til Martina Franca for å sprade litt i byen. Og for å spise. Etter antipasta de la casa, hadde Lisa bestilt en Pizza.  Hun oiet seg når den kom, hun var jo nesten mett allerede.



Men hun klarte det - nesten.













Tirsdag 19. kl. 09;00 kom tankbilen med nytt vann og fyllte i bassenget. 20000 liter.   Det vannet holdt 16,1 grad.  Kl. 16;00 samme dag hadde temepraturen kommet opp i 20 grader. Hvis det fortsetter slik, går det ikke lenge før legemet kan dyppes for en velfortjent avkjøling.

Torsdag ettermiddag er huset ferdig kalket.
Nå gjenstår litt av muren. Særlig den ut mot veien trenger et strøk for å bli så vakker som den bør være.

Og når været er slik som nå, er dusjen inne overflødig når kalk skal skylles av kroppen.

Men bassenget lekker.  Så om kvelden dro vi til Auchan og Leroy Merlin i Mesagne. Vi fikk tak i tape som sannsynligvis kan brukes til tetting. Og så kjøpte vi ny støvsuger. Den gamle har sagt godnatt og er kastet.  På hjemvei var vi innom hos Guido m.fam. i San Vito dei Normanni. 
Fredag forsøkte vi tetting, men det gikk ikke.

Fredag 22. mai, morgenen, har jeg tatt en runde i grønnsakhagen og vurdert situasjonen;
Ertene begynner å blomstre
Bønnene står fortsatt i full blomst
Mainepene og kålrabien- de største er som bordtennisballer. 
Zucchini - den største er som min lillefinger
Tomatene har mye kart, den største som ytterste ledd på lillefingeren.
Pepperoni begynner såvidt å blomstre

I bakhagen spirer nysådde bønner og cicoria. (se bildet)

Mainepene som ble plantet etter tynning i et annet bed, overlever og trives. 

I dag kan vi plukke egne moreller rett av trærne! Vi har fire store og to små, så det blir mye spising og mye sylting nå framover.

Fiken har nådd voksenstørrelse og nå venter vi bare på at de skal bli modne. Det går nok et par-tre uker til.
Morbærene begynner også såvidt å modnes.

Nedturen er at vi har fått svartflekksopp på mange av trærne. Vi har sprøytet to ganger allerede, men det ble kanskje for seint for pæretrea.  Vi får se etter hvert.  

Rosetreet har i alle fall blitt berget fra soppen - og står i fullt flor. Vi må bare passe på at vi vanner nok.  Nesten 30 grader og litt vind gjør at det tørker veldig fort ut.

fredag 15. mai 2009

Calce e terra

Hus og murer må kalkes. Vi har brukt noen timer på kalking av murer som ikke ble kalket i fjor og som var ubehandlet, men selve huset må også få et strøk. Særlig nord og vestsiden trenger en omgang.  Men arbeid med kalkkost og rulle er ikke yndlingsbeskjeftigelsen til to gamlinger, hvorav den ene har leddgikt.  
Mens jeg stod og arbeidet på vestsiden på torsdag 14. mai, fikk jeg nok. Evig nok.  Dro inn og spurte om noen av mine barn ville komme og gjøre jobben for oss.  Først til møllen etc.  Lisa vant trekningen og drar fra Stavanger tidlig om morgenen 17. mai og blir til 26.  Kalkingen bør hun klare i løpet av tre dager, dermed blir det noen dager til avslapping, shopping og alt det andre ungdommen prioriterer.  Neste år får det bli en av de andres tur og da kan vi også planlegge litt tidligere slik at ferieforespørsel kan sendes i god tid.
Heldigvis ser værmeldingen bra ut.  I dag, fredag 15. har det vært kaldt! Bare et par og tjue grader og vind. 
Vi begynte tidlig i dag med prosessen å tømme bassenget. Det var for mye grøpp i vannet til at vi kunne bruke det en sesong til.  Men det tar tid å tømme 21000 liter med hageslange og hevertprinsipp.  Vi har god bruk for vannet som tømmes, alt benyttes til vanning av grønnsakhagen.  Jerdfreseren har fått arbeide et par dager, og fire nye såbed har blitt klargjort bak huset.  Der er sådd bønner, artisjokk, salat og paprika, satt poteter og plantet 15 jordbærplanter, maineper og artisjokk er tynnet i grønnsakhagen og overskuddet plantet i nye bed.
Det er snart et lite småbruk her.  
Men jorda er full av småstein, så under og etter fresing må stein hentes og fjernes. Deretter blir det steinrive for å gjøre alt slik det skal være.  Nå er det bare å vente på at frøa spirer.

tirsdag 12. mai 2009

Trafikken i Italia

Når vi nordmenn hører om Italiensk trafikk, ser vi for oss gater fulle av biler og scootere som snor seg innimellom, tuting, hyttede never og endeløse diskusjoner mellom trafikantene. Samt fotgjengere som snor seg mellom bilene.  Og ja, Italineske storbyer som Roma, Torino, Milano og lignende, kan nok oppleves en smule kaotiske.

Kanskje i særdeleshet parkeringen. Lommeparkering har en annen mening her. I Norge må vi ha minst en meter eller to både foran og bak bilen før vi overhodet tør prøve oss.
I Italia er "parkeringsplass" er et sted der er plass å parkere!  Og her trengs ikke mye plass. Biler står i veikryss, i rundkjøringer, dobbelparkert, under parkering forbud skilt, under stopp forbudskilt, men aldri aldri foran en privat garasjedør!  Akkurat det har vi selv fått smertelig erfare med borttauet bil og bot. En gang stoppet vi og spurte noen som holdt på å taue bort en ulovlig parkert bil, om vi kunne parkere her?  Ja! var svaret. Vi parkerte og når vi kom tilbake var alle andre biler borttauet, bortsett fra vår.

Italia har særdeles skiftende veistandard. Når vi kjørte fra Brennerpasset og sydøst til Puglia, kjørte vi på bomvei. Bra standard, som regel to felts vei og lite trafikk.  Fartsgrense 130 km/t (tror jeg) Fartsgrenser oppleves oftest som retningsgivende, mange kjører langt over, mens andre ligger godt under. Ingen sure miner hos noen av den grunn. Men fartsgrensene på autostradaer er også avhengig av motorstørrelse. 
Ser du i speilet, vil du ofte se en bil som ligger nesten innpå din egen støtfanger. Ved første mulighet blir du forbikjørt. Ikke for at det er trygt, men fordi det er mulig.

Landeveier bærer ofte preg av manglende vedlikehold. De som klager på Norsk veistandard, burde nok tatt en tur her. Når det er sagt, har jeg ofte inntrykk av at de som klager, sammenligner med tyske motorveier.

Men trafikken her i sør-Italia oppleves annerledes. Smidig er vel det mest dekkende uttrykk.  I de fleste kryss er det skiltet med vikeplikt- eller stoppskilt. Hvis ikke, har du forkjørsrett. Men, pass på; ikke alle respekterer dette og det er viktig å ta det piano. Kommer det en bil fra venstre, er det ikke mer enn alminnelig høflighet å slippe vedkommende fram. Er det så mye trafikk at det er vanskelig å komme utpå, da glir man forsiktig fram og til slutt må trafikken stoppe.  Ingen sure miner av den grunn.

Sikkerhet er et annet aspekt. Beltebruk er ikke mye å rope hurra for. Selv om det er påbudt kjører de fleste uten. Og med barn som står inni bilen, kanskje i forsetet, kanskje bak. Og mor sitter ofte framme med et lite spebarn på fanget. Far kjører og snakker i mobilen samtidig som han gestikulerer med den hånden som ikke holder mobilen.
Bedre og tryggere med et helgenbilde dinglende fra bakspeilet, enn å bruke bilbeltet.



Men vi opplever det som lett å kjøre her. Vi kan kjøre i vårt eget tempo og kjøringen er avslappet selv om det finnes villmenn her og.  Ingen blir sure om vi kjører i 50 i 90 sonen, eller vice versa.

Men for å vise innstillingen som råder, vil jeg gjerne sitere hva Cristina Mannala skriver i sin blogg fra livet i og omkring Napoli; (gjengitt med tillatelse)

Min sønn Dino, skulle ta motorsykkellappen. Vi bor nå, over provinsgrensen, så Napoli er ikke vår by lenger, men er blitt byttet ut med Caserta...
Øvelseskjøring og teori skjer i kommunene, men selve oppkjøringen er her...
Dino har alltid vært veldig samvittighetsfull, han prøver å gjøre alt riktig, og får det som regel til, også denne gangen..
Han kjørte med mikrofon..biltilsynet kjørte bak i bil, og ga ordrer...
Høyre, venstre, rett frem osv.
Han kjørte meget korrekt, forsiktig og "piano"...
Litt for piano, ifølge den kvinnelige sensoren...
Han hørte på øret....høyre, venstre....
OG SE Å FÅ RÆVA I GIR, DU ER IKKE I NORGE NÅ......
Va bene...tenkte Dino,( mangeårig motorinosjåfør), og kjørte på i Casertas gater, slik at bilen hadde problemer med å følge....
Han fikk sertifikatet sitt.......uten problemer og med 0 feil....



søndag 10. mai 2009

Ut på besøk



Søndag skulle Pasquale og jeg til Grottaglie på det som jeg trodde var fesjå. Det var "bare" et lite marked der det ble solgt ender, gjess, høns, kyllinger, kaniner, rotter, mus, fugler og fisker. Samt utstyr til hester, både ride- og kjøreutstyr.
Her lokalt har de en egen hesterase; cavallo Martinese.  Seletøyet og vogna er pyntet med bjeller og annet dingedangel.
Og det var staselige dyr.

Jeg hadde håpet på å få se den lokale eselrasen også, men det var det ikke noen av, bare to-tre vanlige esel.  Og mange ponnier som ble kjørt rundt og rundt.

På hjemveien stoppet vi i Villa Castelli og hilste på venner av Pasquale. De fleste av disse har jeg møtt tidligere hjemme hos Pasquale. Men det er alltid kjekt å se hvordan deres liv er. Og de stod bare på gata og snakket og snakket og snakket, mens kona stod oppe på terrassen og ropte spørsmål og svar ned til mennene.
Vi var også innom Pasquales sønn Raffaelo, som bor med kone og lite barn i byen.  Hjemme igjen var det tid for en liten pause før vi skulle til middag. Vita serverte hjemmelaget pasta; orecchiette og hjemmelaget tomatsaus.  Deretter kom det polpette (kjøttboller med mye annet inni) på bordet og deretter kylling i tomatsaus. Både polpette og pollo ble servert uten noe tilbehør som poteter, salat eller lign.  
Til slutt kom Vita med torta fragole. 
Og vi klarte å klemme ned litt men det var ikke lett.

Hjemme igjen ble det tid til å henge opp hengekøya mellom en furu og et morbærtre. Jeg hadde planlagt å lese litt, men øynene gled igjen og det ble en times tid i drømmeland i stedet. Temperaturen var omkring 25 grader så det var bare velstand.

Etterpå dro vi til Grottaglie igjen. Cira og Franscesco hadde bedt oss på kaffe. Etter kaffe, kake og is, kom også Franco og Pina innom og sammen dro vilbake til vårt hjem slik at de kunne inspisere grønnsakhagen, blomstene etc.  Alene hjemme ble vi ikke før kl. 20;00.  Nesten hele dagen med italienske venner, italiensk språk og væremåte. Vi er nesten utslitt.  Men kjekt; JA.

tirsdag 5. mai 2009

Varmen er her - og med den - arbeid



Nå ser det ut som om vi har fått væromslag. Nordavinden er fortsatt her, men temperaturen har økt og vi har sol.  Bare vi finner livd, er det varmt og godt, av og til nesten for godt.  


Fra i fjor stod det igjen  muren ved grønnsakhagen som ikke var kalket. Det arbeidet ble gjort i dag.



 Men etter at kalken har fått tørke, det vi si i morgen, vil hele muren sannsynligvis være hvit og fin.  Og til glede for lommeboken. Jeg vil tro at total kostnad på kalking av hele muren, er mindre en kr. 20.- Ikke skrivefeil; tjue kroner.

Mye gjenstår, hele huset og resten av murene skal få en omgang med kalkkosten. Forhåpentligvis slipper jeg å gjøre dette arbeidet hver år. Det gjenstår å se.  I 2007 malte vi husets tre vegger med dyr maling. Samt murene omkring gårdsplassen. Nå er hele malingen borte. Sannsynligvis var dette kalket fra før og kalk og maling trivdes ikke i lag.

Men jeg har god tid. Dess varmere det blir, dess mer tørker veggene og kalken biter seg bedre fast. Og når det blir varmere sliter jeg mindre med leddgikta. Så det blir en vinn vinn situasjon. 

Ellers så spirer og gror det i grønnsakhagen. Salaten har vi begynt å spise av og vi planter litt ny etterhvert. Det er alltid salg av småplanter på de lokale markeder.

Torsdag ble murene mellom veien og gårdsrommet kalket. Og et prøveprosjekt med gammeldags ugresspumpe og tynn kalk ble iverksatt for å fikse baksiden av garasjen. 



Vi kommer ikke til med kost, det er en to meter høy bjørnebærhekk som gjør tilnærming umulig.










Fredag 8 mai kom varmen for fullt.  Max 27 grader, vindstille, skyfritt og strålende sol.  Om morgenen fikk vi forspørsel fra Guido om vi kunne komme å være med på synfaring av noen tomter han hadde fått opsjon på å kjøpe og bygge ut. Der var vi allerede 10;30 om morgenen.  Tomtene ligger ca 3 kilometer fra stranden ved Adriaterhavet. Fin beliggenhet og fine tomter. Hvert hus får ca 4 mål tomt og kjøper kan bestemme selv hvordan huset skal se ut og hvordan det skal utstyres. Priser starter på ca 120.000 €. Guido ønsker hjelp med markedsføring i Norge og vi får se etterhvert hvordan det utvikler seg.  

Etterpå ble det lunch hos Guido, der Angela disket opp med pasta og artisjokk som forrett, frityrstekt blekksprut og salat til hovedrett og frukt og kaffe til dessert. 
Derfra dro vi til et stort byggemarked der jeg kjøpte jordfreser. Nå skal det bli mer sving over grønnsakhagen. Vi spiser egenavlet salat nesten daglig og må plante ny til stadighet.  men dette er bare kos.                                                                                                                                                        
Her er første tur med jordfreseren.  Bakhagen er neste prosjekt, men det vil ta dager.  Og hvis det blir for tørt, går det veldig sakte.  men det får vi ta som det kommer.

Og lørdag begynte fresingen i bakhagen. Det gikk som en drøm, selv om det allerede e veldig tørt og hardt. 

I grønnsakhagen har det nye bedet blitt fylt med nyplantet salat, basilikum og mynte. 

Pasquale kom innom for å beundre den nye jordfreseren, men etter hans mening var den nok for liten.  Til slutt ble vi enige om at til mitt buk, var den akkurat passe.  Og søndag skal han og jeg til Grottaglie på dyrsku. Sofie blir hjemme, men vi skal til middag hos Pasquale og Vita kl. 12. Og til ettermiddagskaffe hos Cira og Francesco i Grottaglie. De var også innom på vei til lamiaen sin, bare for å be oss komme på besøk.  
Typisk sør-Italiensk gjestfrihet.  Og vi gleder oss.

lørdag 2. mai 2009

2. mai 2009


Lørdag og markedsdag i Ceglie.  I dag kjøpte vi artisjokker for å prøve en ny oppskrift. Dette er ikke slike artisjokker vi får kjøpt i Norge, men mye mindre og avlange. Først skar vi av stilken og litt inn, deretter toppen. Da hadde vi igjen ca 3-4 cm med artisjokk, som så ble delt i fire. Disse ble så kokt (ikke stekt) i ekstra virgin olivenolje, tilsatt saften av 1 liten sitron og litt salt, i 15-20 minutt. Til slutt strødde vi over hakka persille, fra egen hage. 
I mellomtiden ble grillen tent og et aluminiumsfat med poteter, fennikel, løk, hvitløk, cuzzhini, og paprika, satt over grillen.  Etterhvert ble to nakkekoteletter også lagt på.  Det hele ble servert med syltet løk, egenavla salat og god drikke. 
Jo, livet er ganske bra.
I går kveld dro vi også til Ceglie, Sofie ville spise frityrstekt blekksprut. Men, første mai feires her også og det var ikke mulig å få bord.  Vi måtte bare dra hjem igjen med uforettet sak.  Men det kommer flere dager.

Bloggarkiv

Følgere