mandag 26. januar 2009

Slutten av januar

Fra 1. mars har vi nå postadresse til Buøy.  (c/o Edland, Buøy ring 47 A, 4085 Hundvåg) Da er vi klar til å dra til Contrada Sacramento når lysten måtte komme over oss.  
Denne gang skal vi ta ferje fra Stavanger til Hirtshals og dra "beine veien" nedover. Vi håper å klare det med bare to overnattinger, i alle fall håper Livar det.
Vi har kjøpt inn frø til forskjellige grønnsaker som vi skal så når vi kommer ned. Vi tar endatil med kålrabifrø slik at muligheten for å lage komle øker. Sofie (og jeg) kommer på ting å ta med hele tiden, mellomlageret på loftet er snar fullt. 
Og 30. januar er ferjebillett bestilt. Lørdag 7. mars kl. 21.00 er avreisedag fra Risa ferjeterminal. Gjett om vi gler oss.

Vi har jo blitt pensjonister begge nå. Dermed er det ingen arbeidsgiver som forventer vårt nærvær. Vi er frie. Vi kan reise når vi vil og komme tilbake når vi vil.

Vi sliter litt med papirmøllen. Vi kan ikke melde flytting til Italia, det tillater ikke Skatteetaten. Så lenge vi eier hus i Norge må vi skatte til Norge. Men hvis vi er lenger borte enn 6 måneder pr år, er vi ikke lenger medlemmer i Folketrygden uten å melde flytting til dem. Da må vi ha eget skjema som forteller det Italienske byråkratiet at vi ikke skal ligge dem til byrde, men at Norsk folketrygd tar regningen dersom noe skulle skje. NAV lokalt vet ikke hvordan dette fungerer, de henviser til NAV Utland i Oslo. Vi har søkt om skjema E121, så får vi se hvordan det går.
Reiseforsikring er et annet tema. Vi blir så lenge borte at reiseforsikring ikke gjelder. Men, det er viktig å leve mens vi lever, vi får ta eventuelle problemer hvis og når de dukker opp. Dette året blir uansett et prøveår, i alle fall når det gjelder papirmøllen.

Men, heldigvis ser værmeldingen bra ut allerede nå, 16 - 19 grader er meldt første halvdel av februar. 
Gjett om vi gler oss.




lørdag 3. januar 2009

Folket og folkelivet i Puglia


Av og til føler vi at det nesten er som å komme tilbake til vår barndom.  Her går folk på besøk til hverandre - uanmeldt. Og man har tid til hverandre. Bortsett fra i siestaen. Og her har man seriøs siesta.  Alt stenger ned ca 13 og åpner igjen ca 17.30.  Bortsett fra store kjøpesentre og de har nesten ikke kunder i siestaen.

Men tilbake til folket. Alle er på hils, kjører det noen forbi og ser oss ute, tutes det i bilhornet. Noen stopper og kommer på besøk, noen stopper og gir oss grønnsaker eller blomster fra egen hage.  Noen ganske få går tur og kommer innom for en forfriskning.

Området er herlig fritt for turister. Det kan gå uker mellom hver gang vi hører annet enn italiensk.  Og hvis det skjer er det som regel på ett av markedene, enten i Ceglie Messapica (lørdag), Cisternino (mandag) eller Martina Franca (onsdag) Markedene er helt spesielle. Store områder av byen stenges for trafikk og inn kommer selgere og salgsboder av alle slag. 


Her finner man spesialkjøretøy med kjøledisker for kjøttprodukter og ost, nye og brukte klær henger på stativer under store markiser, Frukt og grønnsaker i store mengder under solseil og markiser. 

Stort utvalg i jernvarer, kjøkkenutstyr etc.

Og kanskje en gammel kone som står for seg selv og har to-tre brett med egg for salg.

Og små lastebiler med planet fullt av løk eller meloner eller appelsiner eller poteter eller.......

Prisene kan være særdeles behagelige og kvaliteten på matvarene er på topp. Her kommer varene rett fra jordet og er det vi i Norge vil kalle "kortreist"

Klimaet i Puglia

Puglia har typisk klima  for østre middelhav.  Milde vintre, men ikke varme. Varme somre, av og til hete.  35 grader er ikke sjeldent i august og september. Men det er tørr luft og varmen er å leve med, i alle fall hvis man ikke må arbeide ute i solsteiken.
Om vinteren kan det komme  mye nedbør og det hender den kommer som snø.  Sommeren er tørr. Veldig tørr. Det kan gå måneder uten regn. Men det kan også komme regnskyll som får norsk vestlandsvær til å minne om oppholdsvær.
Når nedbøren kommer så ujevnt fordelt, gir det ufordringer når det gjelder jord- og hagebruk.  Vann mangelen må kompenseres med dypvannsbrønner. Men man må bore så dypt at det er få brønner og de som har, selger vann.  Der hvor vi kjøper vann er det boret 550 meter ned. Men allikevel er vann billig. Vi betaler € 25 for 700 kvintaler. Og € 40 for 12000 liter. 

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...