lørdag 27. april 2013

Show / spettacolo

Fredag hadde vi lovet å kjøre Maurizio og Anna Lisa til flyplassen i Brindisi. De skulle til Stockholm på langweekend, så vi må hente dem igjen tirsdag formiddag.

Tidligere i uken så jeg en plakat i Ceglie som annonserte show med Sorelle Marinetti i teateret fredags kvelden. Og ved hjelp av Maurizio fikk vi bestilt billetter. Den eneste muligheten til billettbestilling var nemlig telefon. Ikke personlig frammøte, ikke internett.

Etter hva vi forsto var dette dragshow og det kunne vi meget gjerne tenke oss.

På vei hjem fra flyplassen stakk vi innom Villa Felizia for å sjekke om vanningen gikk greit og for å stjele jordbær fra Geir og
Anne Marie.



 Tilbake i Ceglie var det innom for å hente billettene for så å dra på Osteria Pugliese for et godt måltid mat før showet.
På naboborde satt hele gjengen som skulle underholde oss senere.
Og underholdt ble vi. Flygel og klarinett var instrumentene og musikken var swing fra trettitallet.

På plakaten, bak datoen står H21. det betyr at forestillingen skal starte kl. 21;00. Ikke så i Italia. Kl 21 var det mange plasser ledig i salen og folk stod  omkring og samtalte.  Litt etter halv ti kom det hele i gang.

Billettprisene her er særdeles behagelige. € 8 for nesten to timers show er det ikke noe å si på. Jeg er glad for at jeg oppdaget plakaten. Arrangementet var ikke annonsert på noen annen måte. Heller ikke på hjemmesiden til Sorellene.




torsdag 25. april 2013

Pollaio

Hønene har fått nytt hjem.

Når vi anskaffet høns for første gang i april 2011, stablet jeg noen gamle sementblokker oppå hverandre. Jeg laget en åpning til uteområdet, la metallplater på taket og en metallstang inni som vagl. Verping skjedde i en krå der jeg la høy.
Dette var beregnet til å være en midlertidig løsning. Som mange andre midlertidige ting har også dette eksistert lenger enn planlagt.

Det har forsåvidt fungert greit, men høner driter om natten. Dermed ble det fort mye arbeid med å fjerne etterlatenskapene.  Og noen ganger lå hønene i reiret om natten. Det medførte skitne egg.

Jeg har syslet med tanken om å bygge et bedre hus i lang tid. Nå tok jeg konsekvensen av tenkingen og kjøpte hjem materialer til bygging. Først ble bordene brukt som forskaling til fundamentet til annekset. Deretter inngikk de i byggingen av hønsehuset.

Mye tenking har foregått. Mer enn antatt på forhånd. Søvnløse netter har jeg hatt og da har planlegging av bygget vært en del av søvnterapien.

Nå er det ferdig. Det nye har nettingbunn slik at avføring som ikke faller gjennom lett kan spyles bort. Og det har egen seksjon for egglegging med egen takluke som lett kan åpnes for innhenting av nylagte egg.

I tillegg er det laget to vagler. Alt i alt er det plass for opp mot 20 høner om så skulle ønskes. Vi har ikke planer om så mange, men noen flere enn i dag blir det.


Nå får de eget oppholdsrom og egen verpeavdeling.

Og Sofie syntes det var så stas at det måtte flagges i anledningen.



Så får vi se om de tør gå inn når det nærmer seg kveld. Jeg må nok stenge for verpekassene slik at de ikke sover der. Og når alle er vaglet fjerner jeg stengslet slik at det er klar til i morgen. Egglegging skjer så tidlig om morgenen at vi som regel ikke er oppe da.

Og så må det slåes mer gras som kan bli til høy. Dette huset har mye større verpeplass enn det gamle og nå er vi lens for høy.


Som tidligere blogget, tre av våre høner ble revemat i vinter. Og vi fikk tilbake to pluss en erstatningshøne fra Pasquale.  Sistnevnte har ikke lagt et eneste egg enda. Hun er mer opptatt med å være nær hanefar.  De andre to legger nesten hver dag, men det blir for lite. Vi har ikke nok til å gi bort til venner og naboer.
Heldigvis er det høne- og kaninmarked i Ceglie den 2. mai. Da skal det kjøpes flere høner av forskjellig slag.

Fra første dag vi hadde høns var det etablert en hakkeordning. Bokstavelig talt. Men nå hersker det fred og fordragelighet. Hakkeordningen var initiert av en av hønene som ble revemat. Det skal bli interessant å se når det kommer nye innbyggere om freden fortsetter.

Hønsehold er terapi.

Det er takknemlige vesener som spiser alle matrester vi har. Bortsett fra gulerøtter og fennikel. Nedfallsfrukt spiser de også, men det kan bli et problem med mengden. Moreller, fiken, plommer, pærer, aprikos og morbær får vi så mye av at vi ikke klarer å spise eller konservere alt.
Det beste de får er kjøttrester, pasta og gnocci. Blir kjøttbitene for store blir det kappløp i hønsegarden. Den som har fått tak i kjøttet stikker avgårde og de andre løper etter for å forsøke å stjele biten.

I Norge om vinteren må vi kaste matrester i den brune dunken, her blir de omsatt til gode egg.  Med så gul plomme at den nesten er brun.

Hønsehold er terapi.

Og som dere ser av påkledningen til Sofie, vi har det godt og varmt. De innfødte klager på at vinteren har vært fæl og våren forsinket, men for oss frosne nordmenn er dette bare velstand.
For å gi et lite eksempel viser vi Yr's langtidsvarsel.  For her og Stavanger.

Yr.no tar som regel feil og melder to-tre gradere kaldere enn det som den lokale meldingen går ut på. Og den lokale er mer i samsvar med det vi opplever.

fredag 19. april 2013

Min dag som lærer....

I dag var det dagen jeg skulle snakke med skoleelever hos Leonardo. Det kom en hel busslast med 14-15 åringer.
De skulle ha lært engelsk på skolen. Jeg kan mye mer italiensk enn de kunne engelsk. Med enkelte unntak. Jeg skulle fortelle om viktigheten av å kunne språk, i alle fall hvis de ville få godt lønnet arbeide.

Men først var det pizza. Leonardo hadde hyret inn en profesjonell pizzabaker fra Grottaglie. Det var imponerende å se den mannen i arbeid. Han kom med forhevede emner som han trykket og dro til passe størrelse.


Han brukte store mengder mel på bordet under arbeidet. Faktisk drysset det mel av de ferdigstekte pizzaer også.



Deretter var det på med tomatsaus, så revet mozarella, en stor neve sopp, tynnskårne biter av servelatpølse, peperonipølse og artisjokkbiter.
Ingen krydder utenom det som eventuelt var i sausen.

Så ble pizzaene stekt i vedfyrt bakerovn på relativt svak varme.

Normalt er jeg ikke så veldig glad i pizza, men dette var opptur.  En utrolig smak og konsistens.
Så enkelt - så smakfullt.


Når ungdommene kom var det høyt nivå  på både aktivitet og lyd. Det roet seg ned når de fikk mat og drikke.


Det var da jeg oppdaget at språkkunnskapene ikke var som beskrevet på forhånd. En lærer tolket fra engelsk til italiensk for dem.
Men etterhvert foregikk samtalen mer i små grupper og med varierende temaer.  Jentene var de ivrigste, men også noen gutter deltok i diskusjonen.

I smågrupper  gikk det noe lettere, og en lærer var oftest til stede i bakgrunnen.
Det ble mange rare og uventede spørsmål. Alt fra været i Norge og hva jeg syntes om den nye paven.  
Mine synspunkter på sistnevnte medførte stille applaus fra læreren.
Forøvrig sier selve spørsmålet mye om kulturforskjellen mellom Norge og Italia. Jeg tror aldri at en eneste av 30 norske 14-15 åringer ville vær det minste interessert i hva jeg syntes om den nye biskopen.


Nå er reiå vasket og lagret. Ikke mer betongarbeid for meg på lange tider.  Innen 15. mai er hageboden klar for beising . I alle fall er det skrevet på kontrakten. Det er ikke nevn noe om dagbøter. Kanskje skal jeg forlange et tillegg til kontrakten?
Jeg har avtale  med trelasthandleren om å møte ved Auglends hus på tirsdag for nøyaktig måltaking. Han må kontrollere at garasje og bakehus er helt på linje. Ellers må tverrliggerens bredde justeres. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. Etterpå skal vi hjem til oss slik at Maurizio Santoro får vite hvor hageboden skal settes opp.

torsdag 18. april 2013

Jobbing, jobbing, jobbing.

Det er et hardt liv.

Fundamentering til hagebod er ikke noen latmannsjobb. Når fundamentene var ferdige tenkte vi at det måtte en platting til utenfor døren.

Forskaling ble lagt, og det ble lagt stein i bunnen. Deretter gammelt jernskrap.  Deriblant restene av en solstol som gikk i stykker i går. Ikke for det, den har tjent oss trofast i minst ti år.  Til slutt nyinnkjøpt armeringsjern for å toppe det hele.

Så ble reiå satt i arbeid. Nokså snart forsto jeg at det måtte kjøpes inn mer sement og turen ble tatt til nærmeste sted som har slikt, ca 5 km herfra.  Der kjøpte jeg for mye sement. Men vi har for mye sand også, så kanskje jeg bare skal fylle betong mellom fundamentene også.


Det blir ikke gjort i morgen i alle fall. Nå forlanger kroppen minst en hviledag.

Men det er kjekt å arbeide ute når temperaturen er som nå. Mellom 18 og 22 grader strålende sol og litt vind. I dag kunne jeg ikke ha på briller, det ble bare  vanskelig å se når svetten dryppet på glassene.

Jeg husker slagordet på sekkene med Portlandsement fra min barndom;  "Spar på vann ved blandingen, sløs med vann etter tørkingen"  Det prøver jeg å leve opp til.

Nå skal det hele måles nøye opp. Målene skal trelasthandelen ha for å begynne på produsere boden.

mandag 15. april 2013

Stafett

Her i området drives det en form for stafett som vi misliker.
For å ta et eksempel;

I fjor før jul fikk vi en mail fra Riccardo der han spurte om det var mulig å få prøve norsk røykelaks. "Qando ritornerete fammi la cortesia di portare del salmone norvegese affumicato, chiaramente se e' possibile   cosi' vedremo la differenza con quello che si trova da queste parti"
Selvsagt kunne vi det og vi kjøpte inn flere laksesider for å ta med.  Vi delte dem i to for å få plass i kofferten, pakket dem godt inn i bobleplast og avispapir. Og selv om bagasjen ble forsinket med en dag, var laksen fortsatt frossen når den kom fram.

Så Riccardo fikk laks som han ønsket. Så kom han innom søndag mens jeg laget middag. Med gave til meg; En flaske Grappa fra øverste hylle.
Slik virker stafetten. Gir du en gave, får du noe igjen.

Vi ville heller at de sa takk og stoppet der.
Noen gir oss pynteting til huset. Av en slik art og utforming at vi mange ganger sier at vi vil ta det med oss til Norge.

Vi misliker slike stafetter. Og vi sliter med å få forklart av det slett ikke behøves noen gjengaver.

Søndag kveld kom Leonardo og Grazia innom. Heldigvis hadde vi akkurat varme boller i ovnen...... Til et glass vin eller to forsvant bollene fort. Men hovedbudskapet var et annet. Kunne vi komme nedom (600 m) på fredag til pizza en gang mellom ett og to. Begge er lærere, Leonardos elever er 15-16 år gamle og skal ha hatt engelskundervisning.  Fredag kom mange av hans elever på besøk og de ville gjerne at vi kom og fortalte om viktigheten av å kunne kommunisere på engelsk. Fortelle om muligheten for å arbeide i "oljå" og både tjene godt, bo hjemme i Italia i friperiodene og være sikret jobb. Det siste er meget viktig her i området. Arbeidsløsheten er stor, især blant unge.

På den måten kan vi forsøke å gi litt tilbake for alle gleder som vi opplever her.

Mandag formiddagen kom Suleiman med sin lille lastebil og leverte halvannen kubikk med sand og tre sekker sement. Inklusiv transporten kom det på € 30,-, noe mer enn han forlangte.

På forhånd var det laget klar fundament til ene siden av hageboden.














Armering var kjøpt og lagt på plass og nå kunne betongblanderen som vi har lånt hos Geir og Anne Marie få jobben med å blande.










Det hele gikk som en drøm og etter tre blandinger var det hele gjort.



Men nå gjenstår det verste. Neste "stripe" skal plasseres i vinkel og vater med den første.  Og til slutt skal det lages en i midten slik at golvdragerne ikke får for langt spenn.

Og så skal kroppen spille på lag, noe som ikke alltid er tilfellet.  Slik det føles etter jobben må jeg besinne meg og bruke mer tid.




Forøvrig var det en utrolig god Grappa.




lørdag 13. april 2013

Sempre lavoro

Alltid noe å gjøre.
Geir skrev i sin blogg at de mer eller mindre stolte på oss mens de var borte. Det måtte vi ta konsekvensen av og i dag dro vi på inspeksjonstur. Det meste så bra ut, men det kreves nok litt mer utlegg av vanneslanger for å få optimal vokster og trivsel.      


Vi fikk vannet mye ved å bære vann, men neste gang tar vi nok med oss vår egen vannslange for å gjøre jobben enklere.










Vi stjal også litt vann til oss selv mens vi var der.


Siden dette var lunchtid tenkte vi at vi kunne dra til Latiano for å spise. Geir hadde skrytt av et spisested som vi også ville prøve. Men den gang ei. Stengte dører var det som møtte oss. Det er nok ikke åpent for pranzo, bare cena.

Så middagen måtte lages hjemme. I påskelunchen fikk vi servert kje  med nye erter og det smakte veldig godt. Vi tenkte å kunne forsøke det samme hjemme, men kje er ikke lett å oppdrive. Derfor ble det lammekjøtt i stedet. 1/2 kilo var allerede innkjøpt (nesten 1/4 lam.). Dette havnet i en gryte i lag med ca 1 liter vin, krydder fra egen hage, løk og hvitløk. Etter en kort koketid ble kjøttet lagt i ildfast form, erter ble drysset over i rikelige mengder,  deretter dekket med potetskiver og overhelt kokesjyen.  Inn i ovnen på 200 grader til potetene var møre.
Smaken stod ikke mye om noe, tilbake fra påskekjeet på restaurant.

Fundamenteringen går sin gang. En stripe er klar til påfyll av sement. Sand og sement kommer mandag og da er det bare å få reiå i gang. Det blir spennende.

Det blir nok verre med de neste stripene som skal være i vinkel og vater med den første.

Men jeg har god tid. Prokrastinering tar også tid..

Innimellom skal det såes og plantes, hønene skal ha stell og i kveld skal vi på amatørteater i Grottaglie.

Og så må vi få plantet to epletrær som vi kjøpte på hjemveien. € 5 pr stk. er ingen upris.

torsdag 11. april 2013

Høge vind

Kort etter at radioen hadde kommet til Norge var det en mann på Ualand i Varhaug som hadde kjøpt et slikt apparat. Han fulgte nøye med, men en gang gikk værmeldingen hus forbi. Når han ble spurt om hva de meldte, uttalte han; "Høge vinn å fint ver øve heila værå"

Vi har høge vind og fint vær.  I alle fall sett med norske øyne. Italienerne klager, våren er en måned forsinket.  Men vi gleder oss over flere timer hver dag med temperaturer over 20-tallet. Men det veksler fort og plutselig kan det være 15 igjen.. Og det er kalde netter, ned mot 6-10 grader på det kaldeste.

Det gjør at tomatplanting må utsettes. De skal helst ikke ha under 8 grader så vi må vente en ukes tid til. Men, det er ikke noe problem. Det er nok å gjøre.

Jeg har tidligere nevnt at vi skal investere i en hagebod. Vi får så mye gjester i sommer at vi får problemer med kapasiteten.
Trelasthandelen i Ceglie Messapica har levert et uslåelig tilbud på Gaute Auglends pergola. Minst € 1500 billigere enn det som er tilbudt fra andre. Men de måtte ha Gautes codice fiscale (personnummer) på fakturaen. Jeg tok en tur innom med nummeret og samtidig viste jeg tilbudet på hagebod som jeg hadde funnet på nettet. Da ble tonen en annen og prisen ble igjen justert. Denne gang tilbake til € 1350.- Jeg vil gjerne handle lokalt og det ble avtalt at boden skulle leveres ferdig montert på fundament som jeg skulle lage.  Da endte vi opp på € 1800,-. Snaut € 200 mer enn byggesettet kunne leveres for.
Vi kunne murt opp en bod i stein, billigere enn dette. Problemet er bare at bygging i stein krever tillatelse fra kommunen. Og da kreves det arkitekt eller geometra til å tegne og prosessen kan ta mange, mange måneder.   Hagebod i tre regnes ikke som byggverk her og da trengs heller ikke tillatelse.
Så nå er jeg i full gang med å lage fundament. Først kjøre jordfreser for å få jorden så løs at den kan spas vekk. Så skal det legges murblokker som igjen skal få et lag armert betong på toppen. Tre rekker på hver tre meter. I vinkel og vater.  Det arbeidet kan ta tid.
Det blir ikke som når Amund murte på Nærbø og ble spurt om muren var bein.  Svaret var at "dæ æ beint hvis trenå på Bø æ beine"

Vår nye nabo Suleiman  skal levere sand, betongblander er lånt fra Geir Hausken og deretter gjenstår å kjøpe sement og armering.

Når gaute Auglend var her i påsken dro vi til Fasano i lag for å få byttet håndtakene på kjøkkenet hans. Samtidig kjøpte vi hver vår vaskemaskin og vi kjøpte en sovesofa til å ha på gjesterommet.
I dag ble sofaen levert, men håndtakene som skulle leveres samtidig var ikke ankommet til butikken. Det ble lovet ny leveranse etterhvert.


Sofaen passet akkurat inn der den gamle sengen stod.  Og når Sofie har jobbet litt på gjesterommet ble det riktig så pent.


Igjen opplever vi problemet når noe skal leveres til oss. Vi hadde sendt mail til butikken med kart over hvor vi bodde. Kjøreanvisning og hele pakken.

Sjåføren ringte og lovet levering i løpet av en halv time. Jeg spurte hvor han var og om han ville vite hvordan han skule finne oss. Uten respons. Like etterpå ringte en dame fra butikken (snakket engelsk) og ville vite om vi kunne møte sjåføren i Ceglie. Jeg foreslo å sende en SMS til sjåføren med kjøreanvisning, men det kunne ikke la seg gjøre påstod damen. Ei heller hadde de fått noen mail med kart påstod hun. Jeg måtte bite i eplet og kjøre til Ceglie for så å kjøre foran varebilen hjem igjen.

Vi blir en smule irritert over manglende kunnskap. Google maps er ukjent, SMS forstår ikke sjåførene.  De skulle nok hatt noen datakurs.
Som trelasthandleren som har en flott internettside. Med opplysning om mailadresse etc. Men han har ikke tilgang til internett fra sin PC, hverken på jobb eller privat.


lørdag 6. april 2013

Sex, crime and rock'n' roll og litt til

Ja, du leste riktig.
I Martina Franca er det er restaurant som vi frekventerer ofte. Il Baretto er navnet og innehaveren ser ut og oppfører seg som en engelsk butler.  Vi har hatt noen minnerike måltider der.

Fredag kveld var det annonsert spesialkveld;

God mat, god drikke og skuespillere som laget et krim-mysterium rett foran øynene på oss.















Mye Rock'n' roll også selv om musikerne (skuespillerne) mimet til musikken.




Jeg hadde bestilt bord til seks personer, men Aksel og Lise Lotte måtte melde sykdomsavbud. dermed ble det bare Gaute og Signe Birkeland og oss to som utgjorde den "norske bordet"


Vi fikk ikke rett løsning på hvem morderen var, men det gjorde ingen ting.

Det er kjekt å delta i lokalsamfunnet og det som skjer. Samtidig som vi har glede av det, gi det kjærkomne inntekter til de som sliter i et kriserammet land.








Apropos krise. Når vi skal handle maskiner og utstyr har vi tidligere brukt å dra til Leroy Merlin, et fransk konsern med supermarkeder med hus og hage som satsingsområde.  For et par år siden kjøpte vi jordfreser der. Alt var fryd og gammen til den plutselig stoppet. Jeg leverte den inn til et lokalt verksted for service og fikk den fikset. Samtidig fikk jeg beskjed om at kileremmene var nesten utslitt og må€tte skiftes snarest. Ved neste besøk hos Leroy Merlin ba jeg om å få kjøpe kileremmer. Men nei, slikt hadde de ikke på lager og kunne heller ikke skaffe. Men de hadde en reparatør i Ostuni, bare 15-16 km fra oss som hadde lager på reservedeler .. . . . .
Lørdag demonterte jeg jordfreseren og tok de utslitte kileremmene med meg til Ostuni. Mitt spørsmål om reservedeler utløste en tirade om Leroy Merlin, ansvarsfraskrivelse etc. Ingen kileremmer å få.
Jeg måtte dra derfra med uforrettet sak. Det viste seg at "min" spesialbutikk i nabobyen Villa Castelli kunne hjelpe. Kileremmer måtte bestilles og kunne hentes mandag ettermiddag.
Igjen god service fra de små lokale når de store internasjonale kun er ute etter engangsalg og gir blaffen etterpå. Nå har vi lært - tror jeg.  Det skal meget gode tilbud til før vi handler andre steder enn lokalt.

Dette er så forskjellig fra norske forhold at man blir helt satt ut av og til.

Når det er sagt, vi skal kjøpe en bod til å ha i hagen. Vi ville handle lokalt og fikk tilbud fra en trelasthandel. € 1350.- Jeg slo ikke til der og da, men kom tilbake en ukes  tid senere. Da var tonen en annen. Han kunne selge meg billigere enn det han hadde først sagt - påstod han.  Det hadde jeg liten tro på men selvsagt skulle jeg høre tilbudet. Da var prisen € 2500,-.
 Og det som jeg hadde fått pris på € 1350 på var plutselig steget til € 2000 pluss frakt + beis + taktekking.  Jeg påstod at dette var for dyrt og at jeg kunne få det billigere på internett. Det hadde han ingen tro på, han hadde uslåelig pris.
Han har sikkert uslåelig pris på mange produkter, men hageboden som jeg fant på nettet var litt større og mange hundre euro billigere.
Nå venter jeg svar på hvilke krav som settes til fundamentering. Hvis jeg kan klare meg med å lage et fundament for hver langside blir det mindre arbeid enn hvis jeg må lage en hel platting.


Slik går no dagan.....


torsdag 4. april 2013

Tilbake til hverdagen

I alle fall nesten. Trodde vi.
Vi har internett her på matrikkelen. Men vi har for liten kapasitet. Det trodde vi skulle være en enkel sak å få ordnet. Det er et spørsmål om pris og avtale. Det viser seg vanskeligere enn vi trodde. For å få høyere kapasitet må vi fylle ut et skjema.
Det krever at vi har printer.
Deretter må skjemaet fylles ut og signeres.  For hånd.
Så må skjemaet sendes få telefax til internettleverandøren.
Etter to-tre dager har vi så høyere kapasitet.  I alle fall hvis de klarer å lese håndskriften min.

Man skulle tro at et selskap som driver med tilknytning  av internett brukte systemet de leverer, men den gang ei.
Nå måtte vi finne et kontor som ga oss tilgang til å bruke vår mail på deres PC (ikke lett) og som samtidig har printer og telefax.
Som en liten digresjon; vi hadde en mistanke om at problem kunne oppstå og derfor printet vi et skjema før vi dro fra Norge, fylte det ut, scannet det og sendte.  Dessverre viste det seg at det hadde kommet nye skjema etter at vi forlot Norge. De gamle skjema ble ikke akseptert.

Når det gjelder nymotens ting som internett ligger Italia langt etter Norge. Det sitter saksbehandlere på offentlige kontor som ikke vet at de har tilgang til  internett på den datamaskinen som står foran dem. Og da er det lang vei for dem å forstå hvordan slike ting fungerer.
For ikke å snakke om oppdateringer.
På nettsidene til restauranter kan man fortsatt lese om menyen til jul 2011 og nyttår 2011/2012. De har fått en guru til å sette sammen nettsiden, men ingen kan vedlikeholde.

Dette var dagens hjertesukk.
Men jeg fikk ordnet det til slutt. representanten i Martina Franca var behjelpelig og fikk printet skjemaet og sendt det på fax. Det vil si, det er ikke helt i orden. Men jeg antar at det vil løse seg etterhvert. De har i alle fall begynt prosessen med endringen.

Været er bra nå for tiden. Sol og klarvær i dag. Og meldingene ser bra ut framover også.


Så får vi se om de stemmer.  Det er i alle fall mulig å drive med litt hagearbeid selv om jorden er for våt og tung til å bearbeide med jordfreseren.

Det blir helst litt rydding etter vinteren.

Hønene har fått nytt "tak" mot solen. Jeg forventet mye leven fra Bøgvald (hanen) når jeg skulle jobbe i hønsegarden, men det gikk bra. Kanskje han husket hvordan det så ut i fjor og ønsket muligheten for skygge velkommen?

I fjor når vi dro hjem måtte vi legge igjen endel greiner og ved i bakhagen. Tiden strakk ikke til for å få saget og kappet alt. Nå skal det fram i lyset igjen. Smågreiner skal enten brennes eller kjøres gjennom kompostkvernen. Foreløpig brennes det så mye som mulig.

Vi har rikelig oppkapp fra  i fjor til å dekke gangene i grønnsakhagen når den tid kommer.


































Aprikostreet er nesten avblomstret.

Morellene er midt i høysesongen nå. Slår det til med frukt som blomstringen tyder på, kan det bli noen kilo i år også.  I fjor ble det ikke så mye, året før ca 100 kilo på dette ene treet. Og vi har seks trær!

Bloggarkiv

Følgere