søndag 29. mai 2011

Søndagsblogg

Nå er endelig skjortene ferdige hos skredderen i Francavilla Fontana. Jeg fikk SMS fredag ettermiddag og dro avgårde lørdag formiddag for å hente dem. Og vi ble imponerte over arbeidet som var gjort. Totalpris for hver skjorte ble i underkant av 300 kroner.




Fredag begynte også egglegging hos unghønene. Søndag ble det frokost med nykokt egg og marmelade fra egne moreller. Samt friskpresset appelsinjuice.


Kortreist mat med andre ord.










I ettermiddag blir det ny morelldugnad. Familiene Andriani, Formuso og Lentini kommer for å få med seg så mye moreller de orker. Alle de fire store trærne bugner fortsatt av solmodne gode moreller. At Francesco og Fara allerede har plukket kilovis av ett tre - det synes ikke i det hele tatt.
Og så har vi ett lite tre som står slik at vi går forbi ofte. Det har ikke så mange moreller, men til gjengjeld er de store.






Jeg har også plukket noe til litt likørproduksjon. Morellene kjøres gjennom saftsentrifugen og resultatet ble en liter saft. Den tilsettes samme mengde sprit og så blir det å vente noen dager før siling og tilsetting av sukkerlake.
Når sentrifugen allerede var i gang, plukket jeg også morbær. Men bare til ½ liter saft. Jeg har aldri hverken hørt om eller sett morbærlikør så det blir spennende.  Restene av frukten havner hos hønene som setter stor pris på slik mat.  
De er forøvrig helt ville etter moreller. Jordbær bryr de seg ikke om, heller ikke hele morbær. 


Livet er bra, temperaturen ligger på 22-28 grader og solen skinner. Hver dag, hele dagen.


Nå er kvelden kommet og jeg måtte bare lage et lite tillegg til dagens blogg. Det ble plukket 21 kilo moreller i ettermiddag. Av samme tre som Fara og Francesco plukket mange kilo fra tidligere i uken. 




Og som jeg har spist av, samt laget likør fra.
Alle var ivrige plukkere...


Og til slutt ble det tid til skøy og spetakkel ved morbærtreet.





onsdag 25. mai 2011

Moreller

Det er kanskje litt irriterende for nordmenn å lese om moreller nå. Vi ser på nyhetene at det blåser og regner i gamlelandet. Men her hos oss, her er morellene modne. Vi har seks morelltrær av varierende størrelse. Og bærene modnes til forskjellig tid. Heldigvis.
I fjor plukket vi fra ett tre og laget ca 7,5 liter likør. Pluss mye syltetøy.  I år gidder vi ikke så mye og ba derfor våre venner Fara og Francesco om å komme på morelldugnad hvis de hadde lyst. 
Det hadde de og tirsdag kveld stilte de opp.  For å få tak i de bærene som hang høyest brukte jeg sag og saget av hele greinene. Da slipper jeg å beskjære disse greinene i september. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.


Men, selv om de dro avgårde med mange kilo bær synes det nesten ikke på treet. Det trengs noen dager til med sol og pent vær, så er det en ny runde med andre venner forhåpentligvis.


Og når det treet er ferdig plukket står neste for tur.
Og det treet bugner med kart. I store mengder.


Det klages i Italia over morell"høsten" i år. På grunn av været modnes morellene over hele Italia samtidig. Det påvirker prisen som blir lavere enn tidligere år. På markedene selges nå moreller for €2,50 -3 pr kilo.
Vi gir bort våre.




Når vi plukker ser vi at en del bær er skadet av fugler. Diss havner hos hønene våre. Og den menyen setter de stor pris på. Uansett hvor mange de får går det bare en kort stund før alle er spist. Inklusive kjernene.
(Nei, Olaug, det er ingen egg foreløpig fra unghønene)


(Hvis du vi se større bilder, klikker du på bildet.)

søndag 22. mai 2011

Skoging og ut på tur

Søndag 22. mai - lite å gjøre. Vi forsøker å holde helgefred, selv om ikke alle omkring oss gjør det samme. Livar trenger å komme til hektene igjen etter en travel lørdag.  Utpå dagen ble motorsaga funnet fram og naboens ønske om fjerning av tre ble imøtekommet.

Det står en rekke med tre i nabogrensen mot sør. Vi vet ikke hvorfor, men han som eier tomten har bedt oss om å fjerne greinene som vokser utover hans tomt. Under greinene er det en steinrøys og derfor mangler vi forståelse.  Men, vi vil ikke ha sjau og har besluttet å fjerne trærne. Eiendommen på ca fire mål er forøvrig ubebodd og beplantet med små oliventrær. Han som eier jorda er innom en og annen søndag og river litt ugress nær trærne.

Ergo ble to av trærne felt lørdag, begge ble kappet i passe biter og er klargjort for hjemtransport og kløyving.  Det ene treet ville ikke falle i henhold til planen og havnet hos naboen. Heldigvis traff det ikke noen av hans oliventre, men det medførte mye ekstra arbeid. Og det ser ut som om samme skjebne er tiltenkt resten av trærne i rekken. De lener seg innover naboeiendommen og har også flest greiner på den siden.  helst burde vi ventet til det kom sterk vind fra sør, men det er et sjeldent fenomen her.

Tilbake til søndagen. Dagen opprant med god varme, 20 grader kl. 09. Sofie forslo en tur i finværet og jeg er lett å be. Vi dro østover Salentohalvøya, Gjennom Francavilla Fontana, Manduria og Avetrana før vi til slutt havnet i Porto Cesareo, en by som minnet oss om Spania med sitt fokus på turister.  Vi fikk en absolutt brukbar lunch med sjømat før vi satte kursen hjemover igjen. Men det var varmt i den byen. Termomteret i bilen viste 27 grader når vi parkerte.



Rett etter en kurve på vei hjemover måtte det bråbremsing til. En gjeter skulle ha flokken med geiter over veien til bedre beite.






Vi har det bra her. Sommeren er ankommet med temperaturer omkring 20-25 grader og mørke stjerneklare fløyelskvelder.  Tirsdag blir det største morelltreet klart for innhøsting. Vi har invitert Fara og Francesco til å plukke så mye de orker. Vi har flere trær der morellene modnes etterhvert. Det vi ikke makter å spise eller bruke på annen måte får vel hønsene få.

Og hønsene trives.  De ligger ute og "molder" seg, spiser  det de får og lever herrens glade dager. Men ennå har de ikke begynt produksjonen av det de er anskaffet for.
Men det gjør ingen ting. Det er bare koselig med litt liv og røre i hagen.

onsdag 18. mai 2011

Italieneren i oss......

Gang på gang ser og opplever vi at nordmenn vil til Italia. De har en drøm om å se og oppleve dette historierike landet. De vil oppleve maten, se bygninger og minnesmerker og ta inn kunsten og kulturen. Tilfeldig oppdaget vi en blogg om et ungt par (ungt i våre øyne) som har tatt fri fra jobb i tre måneder og bruker denne tiden på å reise og å oppleve dette fantastiske landet. De skriver blogg om sine opplevelser og det kan du lese her. jeg har selv lest bloggen deres og fått tillatelse til å legge ut linken. Les og kos dere.


17. mai er overstått. Det er lite barne- og folketog her. Men vi tre norske par i området hadde satt hverandre stevne hjemme hos Aksel og Lise Lotte. Som i Norge var ikke været velegnet til å sitte ute og spise, men det var bra innendørs. Og spise fikk vi. Utrolige mengder av velsmakende retter ble presentert til vår store ganefryd. Vi hadde vært forsiktige med matinntak på formiddagen og det blir nok ikke spist mer før langt inn på neste dag. Lise Lotte hadde tatt flere retter fra "Sølvskjeen" Den italienske "rutete kokeboken"  Vi bladde litt i boken og den kommer nok til å stå på vår julegaveønskeliste i år.
Takk til Aksel og Lise Lotte for et uforglemmelig måltid.

lørdag 14. mai 2011

Klær III

Nå er bryllupsklærne i boks. Onsdag kveld dro vi til Grottaglie, hentet Fara og Francesco og sammen dro vi til Martina Franca og klesmagasinet "Pallazzo confezioni" der. Både dress og drakt var ferdige og ble prøvd. De satt akkurat som de skulle. En smule ekstrarabatt ble innvilget, vi betalte og dro glade derfra. Francesco er plaget med migrene og ble stillere og stillere etterhvert. Vi forsto at det beste var å slippe dem av hjemme hos seg selv og at vi dro hjem til oss selv.
Nå gjenstår de håndsydde skjortene som syes i Francavilla Fontana, en annen by i nærheten.


Forrige torsdag var vi på marked i Grottaglie og lette etter en jakke til Livar. Jakke ble funnet og etter endel om og men, forhandlinger om pris og størrelse ble det kjøpt en (sommer)dress til samme pris som en jakke ville kostet. Problemet er buksene som på slike steder alltid selges uten opplegg. Men, for oss som har jevnlig omgang med en skredder i Grottaglie er problemet lite. Buksen er prøvet og tilpasset i skredder Francesco's hjem og skal være leveringsklar på søndag. Alt løser seg med de rette kontakter.


Ellers så har det blitt felt et furutre på eiendommen. treet er kappet og er nå nesten ferdig kløvet og stablet. Grener er det mye av, de minste kjøres gjennom kompostkvernen, de større blir kappet til ved. Det er godt å ha noe å drive med når helsa tillater.



Hønene trives og vokser, skjønt den minste av dem har sterk utferdstrang. Selv om den er vingestekket to ganger, klarer den å karre seg opp på toppen av nettingen, der den sitter og venter på å bli jaget ned igjen. Her må nok tankevirksomhet til for å finne løsninger som holder den lille Houdini'en på plass.




Søndag hadde vi invitert våre gode venner Guido, Angela og Daniela til et norsk måltid. De setter alltid stor pris på å komme her og spise, så også denne gangen. Det ble først servert litt antipasti; skinke, ost, reddiker, fennikel og anna smågodt, før søndagsteika kom på bordet. Kalvesteik med god saus, potetpure som var iblandet hakket løk og rosmarin og salat fra egen hage.  Dessert; jordbær og fløte.









Etter maten sovnet Daniela i solen og sov en times tid.






Vi andre kunne kose oss ute i godværet.











Familien Pagliara arbeider mye og har sjelden tid til slike besøk lenger. Å starte opp et eiendomsmeglerkontor er mye jobb og når de får kunder gjør de en større innsats enn de fleste andre meglere. Kunder blir tatt med hjem og gitt mat,  tatt med for å vise området i tillegg til de  eiendommer de er interesserte i.


Samtidig skal de ha tid til privatliv samt arbeid i hus og hage. Tiden strekker ikke til og livskvaliteten forringes påstår Guido.


Desto kjekkere er det for oss å kunne gi dem et avbrekk i strevet.




Forresten; hvis du liker det du leser, er kommentarer hjertelig velkomne.

mandag 2. mai 2011

Høner II

 De hønene som ble anskaffet først, var gamle og midt i muteperioden. De hadde sikkert gått inne hele sitt liv og blitt hakket så mye at de var ganske nakne på ryggen.  De ble røde når de havnet her, ute og i solen. Egg var det så som så med. To av dem la egg, men sjelden. En dag kunne vi i beste fall få to egg, noen dager ett, men de fleste dager ingen.  Pasquale - vår eiegode nabo, hadde fortalt at det var hønsemarked i Ceglie den 2. mai og vi hadde blitt enige om at vi dro dit sammen. Mandag formiddag kom han og hentet de fire gamle hønene og innlemmet dem i sin store flokk. Kanskje de verper mer der når der er en hane til å holde orden i flokken.  Vi dro avgårde på formiddagen og ganske riktig, hønemarkedet var i godt gjenge. Vi fikk tilbud om syv høns for € 10, men avslo. De hønene var minst like gamle som de som Pasquale hadde fått. Nå ville jeg har yngre eksemplarer og i tillegg noen som var vakre å se på.  Til slutt havnet en hvit italiener, en brun ditto og to svarte/blå i en eske. De er så unge at det nok kan gå en stund før egglegging starter.  Men vakre er de.





Den hvite er spenstig. Det gikk ikke mange timer før den var på utsiden av hønsegarden. Etter innfanging ble flyvefjærene stusset og de neste to forsøk på flyving endte kun med forsøkene.


De gikk fort inn i huset sitt og lå der i timer. Sannsynligvis er det en traumatisk opplevelse å bli fraktet til og fra marked.


Hønene er primært anskaffet for eggene. Men, vi ser nå at egg er av mindre betydning. Det er kjekt å ha noen levende vesener i nærheten, noen som setter pris på at vi gir mat og vann og i beste fall kvitterer med ett og annet egg.
Vi ble også tilbudt hane til en rimelig pris, men avslo. Jeg husker med skrekk tilbake til Brasil, når jeg første natt kl. 03:30 ble våknet av hanegal. Det viste seg at naboens hønsegarde lå tre-fire meter fra soveromsvinduet. Og vinduene i Brasil var dårligere til å isolere for støy enn de er her i Italia. Jeg tror jeg stod oppreist i sengen i løpet av tre sekunder etter første gal og det hørtes ut som om hanen var inne i soverommet.


Når det er sagt; Pasquale og Vita syntes synd på oss som ikke lenger hadde verpere og begynte å samle inn et par eggleggende høner som vi kunne ha mens våre vokste seg til. Tilbudet ble høflig avslått. Mine høner, mine egg, dine høner, dine egg.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...