søndag 28. september 2014

Dans, mat og likør

I forrige blogpost nevnte jeg Hafrsfjordringen og deres opptreden i Locorotondo. Der var vi lørdag kveld.

Det ble en kald opplevelse, i alle fall for oss som stod stille å så på.

Dersom vi hadde vært sikre på om vi skulle dra dit eller ei, kunne vi bestilt bord på samme restaurant som danselaget. Det var nemlig umulig å gjøre samme kveld.
Dermed måtte vi finne et annet sted å spise.

I Puglia er det vanskelig å finne spisesteder som ikke utmerker seg med god mat. I alle fall i vårt nærområde.Men lørdag kveld klarte vi det. Det er i grunnen best å forbigå bespisningen i stillhet, bare noterer oss at vi aldri går tilbake til Trattoria Centro Storico.

Vi er inne i en dårlig periode værmessig. Vind og temperaturer som ikke går mange gradene over tjuetallet er ikke optimalt. I sørveggen er det allikevel bra og søndag ble vi invitert til naboene på sørsiden på kaffe.
Først småkaker, så en liten kopp kaffe, deretter hjemmelaget likør. Denne gang fikk jeg smake likør av johannesbrødfrukt. Frukten kalles Carrube og treet Carruba. Det smakte godt og jeg fikk dermed med meg en pose Carrube fra deres Carruba. Vel hjemme ble belgene kappet i biter og tilsatt 95% sprit.

Så er det å vente - og vente. Før hele sulamitten skal siles og tilsettes sukkerlake.  Antakelig ganske lite sukker for belgene er ganske søte i utgangspunktet.
"Succhero per il povere"  - Fattigmannsukker var betegnelsen Lina brukte.

Samtidig som jeg var der snakket vi om årets avling. Lite vindruer, lite oliven og andre ting. Jeg klaget på at vi nok fikk lite Mele Cotogne i år. Dermed fikk jeg med en stor bærepose hjem. Morgendagens jobb er fastlagt. Det blir vasking, kapping og sentrifugering av Mele Cotogne. Årets likørproduksjon er berget.




torsdag 25. september 2014

Feiring, Nox rudiae og feiring, eller på godt norsk, fest og basar.


Søndag 20. var vi invitert til Cisternino  for å feire Lise Lotte's 65-års dag. I lag med andre norske og av alle ting; engelske bekjente. Som alltid hos Horvei, god mat og god stemning. 

Siden Geir også deltok på seansen ble han med oss hjem for en liten siesta før vi tre dro til Villa Castelli for å oppleve Nox Rudiae - hvite netter. Litt nedtur i forhold til i fjor da det var mer som foregikk, men det er kjekt å sette seg ned med noe godt i glasset og bare glo på folkelivet. Vi lot oss imponere av en gruppe musikere som spilte torader og tamburin. I tillegg var det en i gruppen som sang. Forøvrig ganske falskt. Men det er tilgitt, de var 12-13 år gamle. 

Vi var også i år innom det lokale museum. Det viser objekter som er datert til ca 400 f.v.t. De stammer fra arkeologiske  utgravinger i byen. Vi lar oss stadig imponere over hva som ble produsert her mens vi i Norge fortsatt var i overgangen mellom bronse- og jernalderen.
Det er tydelig at Puglia var sterkt influert av gresk kultur på den tid. 

Men hovedattraksjonen var også i år orkesteret "Pizzicati sotto lu pete"




video
Glede over musikk, rytme og dans.
Som en liten digresjon. I sommer stoppet en bil utenfor porten. Jeg gikk bort for å høre hva de ville. Det var dette orkesteret som var på villspor. Etter som samtalen gikk, forsto jeg at de hadde sett meg i fjor i Villa Castelli. Visittkort ble utdelt og jeg fikk beskjed om at i år var datoen 20. september. Nå oppdaget de meg igjen når de spilte og det ble vinket fra alle parter. 


Mandag fortsatte festlighetene. Pasquale fylte år og som venner og naboer er vi selvsagt invitert.  Vi er litt usikre på antall gjester, men vi tar ikke mye feil nær vi anslår ca 30.

Yngste jente; Rebecca var bare tre uker og Sofie var kanskje den eldste av alle gjester.

De nest yngste, to jenter på fem år koste seg med å bruke Vita sine klesklyper.

Til stor glede for alle, både de som måtte delta og de som bare så på.





Til helgen er det avgårde til Locorotondo. (den byen i Italia med flest o-er i navnet) Det er ikke mer en ca 15 km herfra og da skal Hafrsfjordringen danse gammeldans i Centro Storico (gamlebyen)

fredag 19. september 2014

Cisternevask

Som jeg skrev i forrige blogg, cisternen må renses.

Vi tenkte at returvannet fra taket med all skitt ville rense seg selv når når vannet fikk stå i ro en stund. Det var feil tenkt.

Brunt vann kom fra alle kraner og det ble ikke bedre.  Dermed måtte det sterkere lut til. Det vil si; fagfolk. Vår gode venn Mimmo Leo ble kontaktet og allerede fredag formiddag ankom hjelpen i form av en slamsuger.

To mann dro ut slanger og satte i gang med pumping. Alt vann fra cisternen ble dermed pumpet over til bilen. Deretter ble det brukt taustige og den ene klatret ned i cisternen.


Han fikk med seg høytrykkspylerslange og kunne spyle både tak, vegger og gulv. Alt mens sugepumpen gikk og tok med seg alt grapset opp.

Og det var mye skitt som kom opp. Ikke bare fra gårsdagens takvask, men også alt som hadde kommet ned i cisternen siden forrige vask. Som forøvrig ble gjort av undertegnede for et par år siden.

Når alt var vasket rent la de ut slanger over nabotomten og tømte tanken fra bilen. Sikkert godt for avlingen neste år hos naboen.

Det var et fælt syn.

video

Dette skal vi gjøre hvert år heretter. Nå gjenstår bare å få tankbil på plass for å fylle på nytt rent vann. Det skjer i ettermiddag. 

torsdag 18. september 2014

Flate tak - fuging og kalking

Husene her i Puglia har flate tak. Med god grunn. Det regnet som faller bør taes vare på og da er flate tak godt egnet.
For å få takene tette brukes en spesiell steinsort; Chianche. (utt; kianke) Chianche er en slitesterk og vanntett stein. Ulempen er at den kommer i relativt små størrelser og dermed må det fuges mellom steinene. Fugingen som blir gjort når steinen legges må ettersees relativt ofte, i alle fall hvert annet eller tredje år.
Det finnes flere alternativer. Man kan kjøpe spesialstoff i dyre domme eller man kan bruke oppskriften som de lokale bruker. Siste alternativ er en blanding av kalk, sement og vann.

Vi har forsøkt begge alternativer. Vi har oppdaget at holdbarheten er omtrent den samme. Dermed går vi selvsagt for det lokale alternativ. Som forøvrig koster en liten brøkdel.

Men jeg tenkte at det kanskje var en ide å vaske godt før ny smøring. Det var det. Høytrykkspyling av innvendige vegger, oppå kanten og på flisene ble igangsatt.  Det var sikkert første gang siden huset var nytt for 32 år siden at taket ble skikkelig rengjort.

Minuset er at vannet som brukes renner rett ned i cisternen igjen. Dermed må grapset synke til bunns der før vi kan tappe vann inne. Vi har ingen mulighet til å omdirigere vannet fra nedløpet.

Så blir rens av cisterne et prosjekt til neste år.
Veksling mellom sopra og sotto med andre ord.






Når jobben med vasking er gjort, fuges alle fuger.
I tillegg til sement og kalkblanding ble det i år også tilsatt litt impregnering for betong. Vi får se om det holder lengre da.




Etter det ble de innvendige veggene kalket.

Det er ganske stri jobb. Selv om det ikke er med en 23-24 grader er det vindstille og sol.






Men, når sant skal sies, resultatet ble vi fornøyde med.

tirsdag 9. september 2014

Høst og nøtter

Vi har en mengde nøttetrær på matrikkelen.

Vi har 33 mandeltrær, men det er bare to som bærer skikkelig med mandler. Hvert år.

Mandlene er modne nå.

Det medfører jobbing. Vi har kjøpt inn plastnett som legges på marken og trærne blir deretter ristet og slått og rakt slik at mandlene faller ned på nettet.

En del mandler var plukket rett fra treet tidligere, men  metoden med nett er bedre på flere måter. Når man henter mandlene rett fra treet blir man angrepet av små fluer som biter og det er ikke kjekt. Dermed må slik innhøsting foretas når det blåser.
Metoden med nett er bedre fordi det hele er unnagjort på få minutter. Om det skulle være noen fluer i området blir vi eksponert for dem i så kort tid at det har liten betydning.

Etter at mandlene er havnet på nettet må de renses. Mandler og valnøtter har et ytterskall som må fjernes før nøttene legges til tørk i solen.

Det er mye jobb, men slik putlearbeid er bare kjekt, i alle fall når man kan sitte i solveggen og jobbe.
Jobben er ikke gjort ennå, men det nærmer seg.  Det har i alle fall blitt noen kilo.


I butikken koster slike mandler € 14 pr kilo! Det skurrer litt når man vet at ved juletider i Norge får kjøpt knekkede mandler til langt laver pris.


Jeg vet at vi har elleve valnøttrær. De bærer nok til vårt forbruk hvert år. De modnes nok om et par ukers tid.
Pluss at det har spirt opp noen få fra nøtter. Men de er ganske små foreløpig.
Der vil jeg sannsynligvis ikke bruke nett fordi de modner så ulikt. Det er bare å få på hansker og plukke manuelt. Hansker fordi ytterskallet på valnøttene gjør at hender og fingre ellers ville blitt farget svarte. Med en farge som ikke kan vaskes av, men må slites av.

Vi har ett kastanjetre. I fjor ble det hengende igjen en del nøtter som falt ned og spirte i løpet av vinteren og våren. Noen av disse småplantene er forsøkt utplantet, men resultatet er usikkert. Det er fortsatt 10-12 småtrær under det store. De blir forsøkt plantet når det nærmer seg høstetid for kastanjene om en måneds tid.
Det vil nok gå mange år før vi eventuelt kan høste kastanjer fra de nye, men det er lov å håpe.   Kastanjer er noe av det beste som finnes innen nøtter. Og å få dem ferske rett fra treet er en smaksopplevelse. Vi gleder oss allerede.


Bloggarkiv

Følgere