fredag 25. april 2014

APEkjøp III

Houston, we have a problem.

Det er veldig mye som skal passes på når dyret skal startes.  Først må man åpne bensinkranen, så choken, så dra i spaken. Av med choke, vente litt og så avgårde.
Stopping er litt verre. Det finnes ingen nøkkel eller stoppknapp eller bryter å skru av. Det blir å sette den i gear, bremse og slippe ut klutchen.
Jeg tror at den har stått lenge ubrukt. Alle wirer er nok fulle av gammel størknet grease og støv. Det er tungt med clutch og gear.
Men det verste er at Sofie ikke klarer å dra starthåndtaket for å få motoren i gang.  

Når papirene kommer i morgen eller mandag får jeg ta en tur på verksted og få skiftet wirer og foringer. Forhåpentligvis klarer Sofie startprosedyren da.

Ellers er bilen tipp topp. Kan sikkert bli kjekk å ha.








Setetrekket  var klart modent for utskifting.










Ellers er den relativt enkel å håndtere dersom man vil sjekke understellet.

Sofie er mest imponert av skvettlappene:

APEgave II

Med italienere som hjelpere går det i større fart enn noen skulle ha trodd.

Unormalt fort etter hva vi har forstått.  Vi hadde en avtale med vår gode venninne Pamela som hadde sjekket priser på forsikring og omregistreringsavgift. 10:30 var tidspunktet og ikke lenge etter ankom vi sammen til kontoret der papirarbeidet skulle foregå. Der hadde også Mimmo dukket opp og prosessen kunne begynne. For det er en prosess. Som tar tid. Lang tid og mye papirer. Men etter ca halvannen time var det i orden og det nye skiltet lå på bordet.

Men papirmøllen var ikke ferdig. Vognkort ble utstedt og deretter kom forsikringpapirene på bordet for signering.






Ørten plasser skulle Sofie signere før det hele kunne betales og hun kunne vise fram både dokumenter og skilt.


Alt dette ble så overlevert til Mimmo som skulle få bilen levert av forrige eier. Deretter skal den til EU-kontroll for å være sikker på at alt var i orden.

Normalt er det fem dagers ventetid for å komme til hos Revisione Veicoli. Men Mimmo har en svoger som arbeider på et kontrollsted og dermed slapp vi fram i køen. Kontrollen skulle kunne skje i dag, men på grunn av forsinkelser måtte den utsettes. Det vil si, det er bare stemplingen av vognkortet som reelt skjer. De ser ikke engang på bilen, men stoler på Mimmo når han sier at den er ok. Det blir nok vanskeligere om et par år.

Levering til sluttbruker (Sofie) kunne skje samme kveld var beskjeden vi fikk......
Vi ventet og ventet og endelig kom det melding om de var på vei, fulgt av et bilde av Mimmo som henter bilen i Cisternino.



I mellomtiden laget vi kjøttsuppe. Vi gikk ut fra at Mimmo var kald og gissen etter å ha kjørt bilen et par mil på smale bygdeveier.
Men der tok vi feil. Han hadde hatt bilen bak på en lastebil. Det var bare fra Ceglie Messapica og til oss at de kjørte APE'n.





Begge var fulle av latter når de ankom. De hadde ikke hatt det så moro på lang tid påsto de. Når vi hørte på dem forsto vi at det var "alvorlig" ment.

Fredag den 25. april er frigjøringsdag og da er alt stengt. Vi har nok å gjøre med å få APE'n i form. Den har ikke vært mye brukt i det siste så den må smøres og stelles for å fungere optimalt.
Fredagen blir nok en god dag for prøvekjøring.

Vi har allikevel oppdaget noen særegenheter.

Det er ikke batteri og selvstarter. Vel inne i bilen må man først åpne for bensintilførselen. (3% oljeblanding) Deretter drar man ut choken som er plassert delvis under setet. Til slutt drar man i startspaken og hvis alt er riktig utført starter motoren.  Høyre fot betjener fotbremsen til bakhjulene. Venstre fot betjener en pedal som drar vindusviskeren. Manuelt opplegg der i gården.
Ellers er det ratt som på gamle mopeder. Gearskift skjer ved vridning av håndtaket. Fire gear er det å velge i. For å bytte til revers er det en spak plassert nede ved choken. Vi har ikke testet det ut, men kanskje er det da fire gear bakover også?

Fortsettelse følger.....



onsdag 23. april 2014

APEgave

Våre nærmeste vet at Sofie i mange år har ønsket seg en APE.

De fleste som kjennere litt til Italia vet at det produseres scootere som heter Vespa. Vespa betyr veps. Ape derimot betyr bie.
Å møte en Ape på veien er erketypisk italiensk. De finnes i flere størrelser av disse trehjulingene både når det gjelder motor og lastekapasitet. De minste er på 50 kubikk og fart er ikke akkurat det ordet som man tenker på, i alle fall ikke dersom man har en foran seg på de smale bygdeveiene i området.  Ofte ser man slike der det sitter en liten mann og kjører og ved sin side har han en kraftig bygget kone.

I fjor tok vi igjen en på veien mellom Martina Franca og Locorotondo. Det gikk ganske sent i en liten motbakke.

Den ene av de to på lasteplanet la seg ganske flat for å unngå å bli sett, men når anledningen bød seg for en forbikjørsel, oppdaget vi henne.
Det var to damer på lasteplanet, selv om bare den ene synes på bildet. Mennene satt inne i førerhuset.







 Forleden ettermiddag hadde vi besøk av Pamela som driver Sant'Anna B&B i Ceglie. Hun fortalte at hun nå hadde kjøpt enda et stort hus i byen og skulle benytte sin venn Cosimo Leo til å renovere og gjøre det om til enda et B&B. Vi fortalte Cosimo at vi kjente en annen Cosimo Leo som hadde hus rett nedi veien her. Det var riktig forklarte han, det var hans søskenbarn som var gift med Anna Vita. Han fortalte også at han eide et stykke jord 300 meter fra oss. Der var det mandeltrær. "Plukk så mye du vil" var beskjeden.

Som sagt, Sofie ønsker seg en APE. Ønsket ble formidlet til Cosimo (Mimmo) og Pamela. Allerede neste dag kom der bilder av en som var til salgs for en rimelig penge. Vår tilbakemelding var; "Yess, go for it". (Pamela snakker og skriver engelsk) Dermed var det gjort. Denne APE kommer til vårt hjem.

Nå må jeg lage plass slik at Sofie kan parkere den trygt her hjemme før hun;
  • Lærer seg å betjene doningen via rattet.
  • Øvelseskjører i nærområdet,
  • Lærer seg å rygge og snu
  • Kjører til byen for å handle.
Dette kan bli moro  tenker jeg.

Dette blir min tidlige gave til Sofie's 70-årsdag i august. Forsikring og omregistrering tar Sofie seg av. 

Alt er ordnet. Pamela har sjekket forsikringselskaper for å finne beste pris og snart, snart har Sofie endelig sin APE. 

Jobbing med å lage parkeringsplass er allerede i full gang. 

Fortsettelse følger..................

søndag 20. april 2014

Buone Pasqua

Påsken er viktig her. Selv om det bare er 1. og 2. påskedag som er fridager. Forresten 2. påskedag har noen forretninger åpent og førstedag formiddag har noen blomsterhandlere og bakerier åpent.

For oss nordmenn er påsken fellesskap med andre fra Rogaland. Onsdag hos Hausken i lag med deres gode venner som driver restaurant i Latiano.

Torsdag var det feiring av Gaute Auglends 58-årsdag. Mat igjen.
Fredag var vi alle invitert til Trullo Pernoll der Signe og Gaute Birkeland hadde slått på stortrommen og serverte oss mye godt. Bl. annet baccala av norsk klippfisk. Innkjøpt til den eventyrlige sum av € 10 pr kilo. Vi kan trygt si at vi dro derfra ganske så mette alle sammen.


Lørdag ble en dag for avslapping. Bare en kort tur på marked slik at frukt og grønt kunne bli innkjøpt.

Søndag, første påskedag er spesiell her i Puglia. Da dra folk ut for å spise. Slik også med oss. For lang tid siden hadde vi bestilt bord på Osteria da Giuseppe i Ceglie Messapica.  Opptur er vel et svakt ord. Etter antipasti fulgte pasta med polpette, deretter pasta med sjømat, så forskjellig grillet kjøtt for fruktkompott, kaker, spumante og likør ad lib. Og da er sikkert noe glemt.

Matorgier er greit - noen ganger. Nå blir det striskjorte og havrelefse noen dager framover.  
Tirsdag drar seks nordmenn nordover igjen.  Det betyr mindre sosial omgang med disse så vi kan konsentrere oss om våre italienske venner som nok har blitt litt forsømt i tiden rundt påske. Det er ikke kjekt å måtte si nei til middagsinvitasjoner på grunn av andre arrangementer. Men vi kommer sterkt tilbake.

tirsdag 15. april 2014

Ogen er komen

Endelig har vi fått levert ovnen som smeden i Villa Castelli har laget til oss.

Den skal være bare til kos. Tidligere har jeg laget en bålpanne av en halv trykktank fra vannpumpen. Det virket forsåvidt bra, men så noe hjemmelaget ut.

Etterhvert ønsket jeg meg noe mer profesjonelt.  Etter å ha sett et glimt av en utepeis på et dansk TV-program ble smeden her satt i arbeid.

Jeg har måttet være tilstede under produksjonen for å få fortalt nøyaktig hva jeg ønsket.

I dag ble den levert.

Og fyrt opp i umiddelbart selv om det var midt på dagen. 

Om kvelden når det skumret så det enda bedre ut.

Og så kom regnet. Men det måtte jo et bilde til for å vise ovnen når det var blitt mørkt.

Jeg er venn med firmaet på Facebook. Jeg tror de er ganske stolte av ovnen de har laget.











Ellers blomstrer det pent hos oss nå. Blåregnen er fylt av blomster. I alle krukker og kar likeså. Det er en fryd.



Jeg har også felt et dødt tre og er i god gang med kløyving. Det godt å ha elektrisk vedkløyver når dimensjonene blir store.

Bare det ene treet erstatter alt vi har brent i fjor høst og i vår.



torsdag 10. april 2014

FÆRIGE!

Det er med stor tilfredstillelse at jeg kan skrive at vi er ferdige. Ferdige med gapahuken med både muring, tak og lys.
Og vi er fornøyde med resultatet.

Først ble det murt ca to meter opp fra den lave eksisterende muren. Pluss en liten vinkel for å stive av muren.
 I selve muren ble det laget tre små hull som det skulle være levende lys i. På baksiden av disse festet jeg speil. Så kom det tak over og dør ut mot baksiden av huset.  Samme smed som laget ny ytterdør laget også lukkeren til den nye døra.  Det ble bare lekkert.

Vi har god kontakt med en lokal elektriker som ble engasjert til å legge opp elektrisk lys. Sammen dro vil til en butikk i Villa Castelli for å ta ut lamper som skulle monteres. Vi måtte også til Grottaglie for å kjøpe stofftrukket ledning og porselensknotter til å feste det hele med.
Det ble ferdigstillet torsdag formiddag.  Elektrikeren måtte dra før han var ferdig med opplegget i garasjen. Han var lydmann for et kor i Villa Castelli og torsdag kveld skulle de ha konsert i en kirke i Lecce. Jeg spurte om de bare sang religiøse sanger? Nei, var svaret. De synger også gospel!

Og om kvelden kunne vi skru på lyset og bare beundre.

Her skal det bli koselige kvelder når temperaturen kommer på ett litt mer behagelig nivå.








Underveis i prosjektet  oppdaget vi at vi har for mye utemøbler. En gruppe på fire stoler og ett bord som vi kjøpte i 2007 er besluttet fjernet. Heldigvis finnes det andre i området som setter pris på "gamle" møbler og torsdag ettermiddag ble hele sulamitten transportert til nye eiere.

Bordet måtte lastes etter at bilen var kjørt ut på veien. Ellers hadde det ikke vært mulig å komme ut gjennom porten.

De nye eiere var ikke hjemme på eiendommen når vi leverte og vi håper at gaven falt i smak.

mandag 7. april 2014

Farten dabber av

Det minker på framdriften. Men det har ikke stoppet opp.

Mandag fikk vi endelig kontakt med "vår" elektriker. Han hadde byttet e-post adresse så det måtte SMS til for å få kontakt etablert.
Om kvelden kom han for å få et overblikk over våre ønsker når det gjaldt belysning i gapahuk og garasje. Vi måtte justere våre planer, men hans var nok bedre. Sammen dro vi til Villa Castelli for å ta ut lamper som skulle monteres.  Onsdag morgen kommer han tilbake for å begynne arbeidet. Det var avtalen. Men tirsdag kveld kom det melding; han var syk med feber og kunne ikke komme i morgen. "god bedring" ønsket vi han og sa at han fikk komme når han var frisk.

Når vi hadde innbrudd ble fjernkontrollen til den ene varmepumpen stjålet. Nabo Martino ble satt på saken med å skaffe en ny. Mens vi stod i butikken for å kjøpe lamper og annet kom Martino inn døren. Det var her han hadde bestilt fjernkontrollen! Den var ikke ankommet og han fikk gitt beskjed om at det i grunnen var jeg som skulle ha den. Dermed må jeg nok tilbake senere i uken for å få den.


I hagen spirer og gror det. Det har vært en god vinter når det gjelder overlevelse.
I fjor klarte vi ikke å spise alle kastanjene, de siste falt til jorden i vårt fravær. Når jeg tok en runde under treet for å fjerne noe eføy oppdaget jeg at de hadde spirt. Nå er ti-tolv stykker spadd opp og har havnet i potter. Det blir spennende å se om det blir til noe.

Kanskje kan det bli til gaver til andre nordmenn i området som ikke har så eksklusiv frukt i hagene sine.

Kanskje må vi beholde noen selv også. Vi har stor tomt med plass til mange flere trær enn vi har nå.















Baksiden av gapahuken var det ikke gjort noe med. Den synes omtrent ikke, kun når man kom ut fra garasjen.  Og hvis man kikket nøye etter. Det var allikevel litt irriterende at det kun var murblokker der når resten var fint pusset. Dermed tenkte jeg at det får jeg gjøre noe med. Som sagt så gjort. To sekker med Intonaco bianco (hvit murpuss) ble innkjøpt og pussearbeidet ble igangsatt.  Få timer etterpå var jobben gjort. Det ble ikke som når de profesjonelle gjør det, men til vårt bruk er det bra nok.

onsdag 2. april 2014

Forsikring og sånt

Vi har hatt innbrudd. De som har lest bloggen vår har nok fått med seg det.
Vi har forsikring. Det er det nok også noen som har fått med seg.
Vi har fått oppgjør. Det har nok de færreste fått med seg.

Innbruddet skjedde 6. mars. Jeg kontaktet forsikringselskapet samme dag for å fortelle hva som hadde skjedd og at jeg tenkte at det var best at jeg dro så snart som mulig for å sikre eiendommen og få orden på sysakene. Jeg fikk beskjed om å dra, selskapet ville dekke reiseutgiftene.
Av bildene jeg hadde fått gikk det klart fram at det måtte lages en ny sikkerhetsdør. Da ville Intasure gjerne ha et overslag over hva denne døren ville koste. Jeg sa at et overslag kunne medføre høyere sluttpris idet en leverandør måtte komme på stedet og utferdige et tilbud. Og da ville det bety at firmaet kanskje tok hardt i for å dekke opp eventuelle vansker med produksjon og installering. Dette godtok Intasure og straks etter ankomst kontaktet jeg vår lokale smed og dørprodusent for å få laget ny dør.
Det ble ingen billig affære.

Samtidig ble huset gjennomgått for å finne ut hva som var stjålet og hva som var ødelagt.  Alt ble notert etterhvert og nye ting ble anskaffet. Det være seg TV, motorsager, printer, PC, subwoofer, og andre "dyre" ting som ble stjålet.  Noe hadde jeg kvitteringer på, andre ting ikke.
Regneark ble oppsatt og Intasure ble gitt tilgang til dette. Ting som jeg oppdaget stjålet ble funnet senere ute på eiendommen. Tyvene har tydeligvis hatt travelt.  Dette ble notert på regnearket.

Jeg kom til huset mandag 10. mars. Intasure ble fortalt at jeg ikke hadde full oversikt før Sofie kom den 26. mars. Beskjeden derfra var at de la ting på vent til hun kom og fikk gått gjennom sine ting for å se om hun manglet noe.
Selvsagt manglet hun noe, bl. annet endel smykker. Iflg. vilkårene er de ikke dekket så der var det ikke noe å hente.
Endelig rapport ble sendt 28. mars.

1. april kom det tilbakemelding om tilbudet fra forsikringselskapet. Det var omtrent i samsvar med vårt krav. De hadde rundet ned til nærmeste € 50,-. Vi aksepterte dette, signerte og sendte tilbake.

2. april kom det melding om at beløpet var overført.

3. april var pengene på konto.

Det skal noe til å slå slik saksbehandling.

Vi vet ikke hvordan et slikt tilfelle ville bli behandlet av et norsk forsikringselskap. Men etter hva vi har erfart og hørt om, ville det nok ikke blitt så lett som det vi har opplevd.  Intasure anbefales på det varmeste.

Selvsagt har vi ikke fått med oss alt. Vi oppdager stadig nye ting som er forsvunnet, men det er småting.  Vi har snart lagt denne episoden bak oss og ser framover. Til nye dager, nye opplevelser og nye gleder.

Bloggarkiv

Følgere