Første påskedag er den ene store restaurantdagen her. (den andre er første juledag). Signe og Gaute Birkeland hadde spurt om vi ville være med å spise påskelunch på La Silvana, deres favorittspisested. Forespørselen kom for tre uker siden på grunn av nødvendigheten av å bestille bord i god tid.
Vi møtte opp hos Birkeland's noe forsinket. Vi hadde ikke tatt hensyn til at denne dagen var den store utfartsdagen til gravplassen som vi måtte kjøre forbi i Martina Franca. Det tok ca ett kvarter ekstra å komme forbi. Stengte gater, politidirigering og svart av folk og biler. Heldigvis hadde vi beregnet litt tid hos Signe og Gaute før avfart til La Silvana.
Det var tydelig at de var godt kjent med personalet der. Mottagelse allerede utenfor. Menyen var meget spesiell. trykket i anledning dagen og forsiden var prydet med bestillerens navn.
Vi kom der kl. 13 og serveringen begynte omtrent med en gang. Jeg kan ikke huske alt vi fikk, men det var mye. Masse antipasti, primi, secondi, dolce, vin og vann. Men vi husker spesielt en rett; rå sjømat.
Som dere ser av bildet så var det østers, sjøpinnsvin, sjøkreps, blåskjell, vongole og i glasset; fersk blekksprut. Og enten du tror det eller ei, akkurat dette var nok kanskje det beste ved hele lunchen.
Vi ankom som sagt kl. 13 og lunchen var over kl. 18:30! Nå forstår vi hvordan Italienerne kan innta store måltider.
Stadig interssant å lese kva de opplever. Kom på restaurantbesøket me hadde i Martina Franca då me var med i Comenius prosjektet. 12 eller 13 anti pasti før hovudrett. Utruleg godt og utruleg mette vart me.
SvarSlettApropos blekksprut: Då me feirte sylvbryllupet vårt på Grotto Palzzese i Polignani a Mare fekk me pasta farga mørk blå med blekksprutblekk saman med sjølve blekkspruten.
Dei har utvila matlaginga til stor kunst med få og enkle ingrediensar.
Her er det "back to job" i morgon. Så får ein heller lage seg sitt eige vesle Italia. Det går an å nyte livet her på Vigrest og sjølv om me ikkje lenger har SR-bank på plass.