fredag 16. desember 2016

Kæ kosta lorten

For mange år siden, på Varhaug, var det en mann som hadde kjøpt en av disse nymotens greiene som de kalte radio.
Folk kom innom for å se og høre på vidunderet og det samme gjorde en nabo som ikke satt så godt i det. Når han hadde lyttet en stund kom spørsmålet; "kæ kosta lorten?"

Ingen beundring, ingen misunnelse, bare undring på om dette var verdt pengene.

Slik er det også med huset vårt i Puglia. Mange er interessert i hva det koster å kjøpe hus i området.  Det er et veldig vanskelig spørsmål å besvare. Ikke minst fordi det varierer så mye. Her er det ikke bare beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet som avgjør. Her er det by og land, naboskap, størrelse, tomt, utforming, planløsning etc. som spiller inn.

Vi skal ikke legge skjul på at vi har vært heldige med både beliggenhet naboer, klima og prisen. En meglervenn kom innom med noen som var på leting etter hus noen få år etter at vi hadde kjøpt og når de spurte hva vårt hadde blitt handlet for, la megler til € 40.000,- fordi han syntes det var den reelle verdien som huset burde kostet. Det er nok nærmere hva den er verdt nå etter at vi har eid huset i noen år, bygget til og forandret.



De fleste av oss har det vel på den måten at om vi har kjøpt eller investert i ett eller annet, så blir vi etterpå ekstra opptatt om prisene har endret seg. Helst vil vi at de skal stige, det gjør godt for følelsen av å ha gjort noe riktig.

Som sagt, priser varierer.  Denne samlingen trulli koster € 160.000,-









Eller, om du er rik og riktig vil slå på stortromma kan du få en gammel oljemølle som er restaurert til høy standard.
To bygninger, fem-seks soverom, stort selskapsrom utgravd i fjellet under huset etc.


€ 620.000 må du punge ut med for denne herligheten. 

For oss litt mindre bemidlet går det an å finne bra eiendommer for langt lavere summer. Vi vet om en eiendom som kanskje kommer for salg, 12 mål jord,  3-4 soverom, ny kjøkkeninnredning, trullo med tre kjegler tilknyttet hovedhuset. 40 kvm overdekket terrasse i forbindelse med bakerom med vedfyrt ovn, grill, stort rom som kan brukes til kjøkken, soverom eller bare oppholdsrom. Her er det også et lekkert bad etc. Mye er rehabilitert til meget høy standard. Halvannen million norske så blir den din. Det er bare å ta kontakt, så formidler jeg interesse til eierne.


Enda billigere går det også an. Stue, to soverom, bad og kjøkken for € 70.000. Hage med frukttrær.

Det er mye til salgs, men folk er ikke nødt til å selge så prisene er nokså stabile. Det er allikevel mulig å gjøre noen meget gode kjøp. 

Det er også en eiendom med norske eiere til salgs. Sjekk den på Finn.no


Alle eiendommer  utenfor byene har store tomter. Plutselig har man egenprodusert olivenolje, høstet egne mandler, valnøtter eller kastanjer. Spist seg mett på moreller i mai, lagt aprikoser til tørk i juni, hentet solmodne tomater, fiken og annet godt  fra egen hage - - bare fantasien setter  grenser. 

Her kan man dekke langbord ute og invitere venner og naboer - det blir alltid en fest. 

Så spør du kanskje om det ikke er mulig å få kjøpt seg en ferieleilighet?
Det korte svaret er nei.

Det lange svaret er at Puglia ikke er turistifisert. Turistene som kommer hit er nord-italienere som kommer tilbake til røttene. Og de bor hos mor og far, eller hos nonno og nonna. Det finnes noen få eiendommer i villagio turistico, men det er ofte kjedelige småhus der det kun er liv i juli og august. Ellers er området utdødd.  Hvis det er strandliv man er ute etter, da drar man til Spania.

Det er leiligheter til salgs i byene. Da er det som regel ikke noe sted å være ute for å slikke sol, bortsett fra på en bitte liten veranda, en enda mindre hageflekk, eller i gata. 







søndag 23. oktober 2016

Luksusproblem

På nordsiden av huset står det noen store trær .  Det ene er et aprikostre .  Det bærer rikelig hvert år i slutten av juni .  I fjor især til stor glede for lille Anna .
 Hun spiste seg gjennom lange rekker med utsteinet frukt.  I år var det ikke fullt så interessant ,  men som tørket snacks gikk det an for både barn og voksne .

Det andre treet er kastanjer.  Ekte kastanjer.  De modnes fra midten av oktober og utover .
I år var jeg her og kunne ta meg av nøttene.  De fleste faller ned av seg selv ,  men jeg har også laget en lang stang med en krok i enden slik at jeg kan riste i greinene.  Jeg bør bare passe på at jeg ikke får nøtter i hodet .  Især hvis de kommer  med hamsen på.  De veier ikke så mye , men langt fall og kvasse pigger gjør at det ikke er  behagelig å få i hodet .

 Nøttene som vokser her er av langt bedre kvalitet enn de som selges på markedene lokalt.  De er nok plukket i andre provinser og importert.
I og med at det til nå har blitt høstet minst ti kilo betyr det at jeg har hatt rikelig avling til å dele med venner og naboer.  Jeg har passet på slik at jeg har nok å ta med hjem også .



torsdag 20. oktober 2016

Mat - igjen.

Her i området er mat omtrent hellig.  Man tøyser ikke med mat.  Maten skal være slik som den alltid har vært.  Slik som på tippoldemors tid og vel så det. Å forandre er helligbrøde.
Geir stakk innom i dag og siden det nærmet seg tid for lunch foreslo jeg en tur til byen for å spise.
Vi har mange gode alternativer til å få seg god mat og denne gangen havnet vi på Osteria vecchio Piazza.  Stedet har skiftet navn fra Osteria Annunziata  fordi kokken hadde kjøpt ut forrige eier. Som forøvrig drev et utmerket spisested.
Den nye eieren bruker de samme råvarer som de fleste andre.  Men med en vri.  Vi gjorde bare en liten feil.  Vi bestilte secondo etter antipasti.
Antipasti var nok i rikelig grad.  Herlige smaker og pent presentert.
Vi fikk bl.  annet  små tomater i varm olje.  (pluss noen krydder).  Det smakte så godt at jeg  ba om oppskriften,  med tanke på  Sofie som er så glad i tomater og ikke er her.  Men nei,  oppskrift var ikke på tale.  Men siden "mia moglie" ikke  kunne være her,  kom eieren med et stort glass med tomatene klar til å bli varmet opp.
"per tua moglie " Nå står glasset i kjøleskapet. Vi to gressenkemenn skal tilbake i lag med den tredje allerede på lørdag.

mandag 17. oktober 2016

Carrubo

Innerst i et skap fant jeg en flaske hjemmelaget likør. Laget av carrubo  i 2014.
Den ble prøvesmakt og jeg fant ut at dette måtte det lages mer av.  En liten flaske ble fylt opp og tatt med til naboen som bestikkelse.
Det fungerte som det skulle og en bærepose ble fylt opp.


Så var det å rive dem i småbiter før de fikk en runde i min frullatore. Noen av frøene ble tatt vare på.  De skal jeg så for å se om jeg kan få eget tre.
Til slutt ble det helt over sprit og så skjer resten av seg selv.


Frø fra carrubo  er spesielle.  Hvert frø veier nøyaktig det samme og har gitt opprinnelse til det kjente begrepet karat. På norsk kalles frukten for Johannesfrukt.  Lokalt her kalles det for zucchero povero  - fattigmanns sukker.

fredag 14. oktober 2016

Attende

Så var jeg tilbake i paradiset vårt.  Det er forsåvidt kjekt,  men det var også problemer.  Terje hentet meg på flyplassen og vi kjørte til forsikringsselskapet i Francavilla Fontana.  Der fikk jeg ordnet bilforsikringen slik at jeg kan bevege meg utenfor matrikkelen.  Innom et supermarked for nødvendig innkjøp og så til Villa Serena.
Der var alt mørkt. Jordfeilbryter hadde slått seg av og dermed oppsto mange følgeproblemer.  Alarmen er koblet utenom, dermed hadde ikke Giuseppe reagert.  Men,  når det ikke er strøm så lades ikke bilen.  Det betyr flatt batteri.
Vanningsanlegget stopper også og dermed stivner vannpumpa og må ha  starthjelp.
Giuseppe fra alarmselskapet kom innom og jeg fikk forklart at han måtte sjekke jordfeilbryteren hvis det ikke var utelys om kvelden.
Batteriet på bilen er relativt nytt så jeg håper at startkabler kan løse dette prekære problemet.
Ikke alt er like deprimerende.  Ved siden av porten står det pampasgress som jeg plantet for noen år siden I år ble det vakrere enn det har vært noen gang.




Det er også rikelig med mele cotogne så likør blir det nok i år også. Granateple var det bare to  igjen av.


Fredag morgen - fortsatt
ikke strøm på bilen.
Heller ikke telefondekning.  Men internett hadde jeg selv om jeg ikke har bestilt og betalt.  Dermed kunne jeg ringe via Skype til Terje som kom bortom med nye startkabler.  Det gjorde susen og jeg kunne kjøre bilen ut til et sted hvor jeg kunne vaske den.  Der stoppet motoren og vi kunne ikke komme nær nok til å få brukt startkabler.  Avgårde til Ceglie for å få tak i skikkelig lader og det fungerte.

Etter noen timer fikk jeg startet motoren og kunne dra til våre gode venner i Grottaglie.  Jeg hadde tatt med røkelaks til dem og det falt så pass i smak at jeg  ble bedt med på lunch.  Bl.  Annet  kom der polpo på tallerkenen.

onsdag 5. oktober 2016

Avgårde igjen

For en tid siden hadde vi besøk av Terje. Han fortalte at han drar til Puglia den 4. oktober. Reis du også sa Sofie.
Jeg lot meg ikke be to ganger og heiv meg over tastaturet for å finne billetter. Det endte med en kombinasjon av SAS til København, derfra med Swiss, via Zürich til Brindisi. Total reisetid 7 timer og 55 min.
Terje hadde en annen rute, via Amsterdam og Roma til Brindisi. Total reisetid to timer og førtifem minutter lenger.

Jeg ventet på Terje slik at vi kunne reise i lag i hans leiebil. Vi dro innom Francavilla Fontana for å hente forsikringsdokumentene til vår bil. Deretter innom en matvarebutikk for nødvendig handling før Terje slapp meg av i Villa Serena og kunne dra videre til Villa Rosmarino.

Dette var begynnelsen på en blogg som omhandlet ting som ikke skjedde.

Onsdag i forrige uke fikk jeg feber, hoste, svimmelhet, kvalme og vondter både her og både der. Jeg så med gru og skrekk på å sitte alene i et hus langt ute på landet i Puglia.
Lørdag formiddag slo samme sykdom til hos Sofie.  Hun ble enda sykere enn jeg var. Det la en stor demper på gleden ved å ha besøk av hennes yngste barnebarn.

Mandag bar det avgårde til fastlegen som også kunne se at jeg slett ikke hadde en kropp som var egnet til langtur.  Heldigvis er billetten betalt med kredittkort slik at det kan søkes om refusjon av utgifter. Normalt vil jeg måtte betale flyskattene selv, men når reisebyrået viser til flyselskapet og flyselskapet henviser til reisebyrået er det vel bare tiden som kan vise hva utfallet blir.


Men, jeg må jo ned for å se til hus og hjem. Avslutte den automatiske vanningen av potter og kar og klargjøre for en sesong som sannsynligvis blir både regnfull og kjølig.

Derfor med min sedvanlige optimisme ble det bestilt ny billett. Denne gang torsdag 13. oktober.
Det var ikke mulig å få samme reiserute med slik god ankomsttid som den avbestilte billetten. Ankomsttid ble 16:40. Det er overkommelig og gir fortsatt rikelig tid til å få tak i både forsikringsdokumenter for bilen før handling og ankomst til vår kjære Villa Serena.

Det betyr jo en ekstratur for Terje som har lovet å hente meg, men det er jo det man har venner for.

Nå er det bare å lage ny nedtelling og glede seg så mye som mulig på forhånd. Vi optimister har jo den fordelen at vi kan oppleve glede flere ganger. Forventningens glede, opplevelsens glede og gleden av gode minner.
Kanskje har pessimisten kun litt av gleden med opplevelsen idet man stadig forventer at det skal gå galt? Men, hva vet jeg som aldri har vært pessimist?

søndag 18. september 2016

Service

Eller mangel på service.  Vi har opplevd mye rart både i Italia og i Norge når det gjelder kundeservice.

For å ta et eksempel fra Italia.
I nærmeste småby finnes et varehus som selger småmaskiner, utstyr til hus og hage, maling, forskjellige ting til kjøkken og soverom etc.
Av og til kjører de kampanjer med store rabatter. En gang på høsten i 2014 kjørte de en kampanje med 50% rabatt. Jeg hadde behov for ny høytrykksspyler etter at ubedte gjester hadde tatt med seg den vi hadde.
Jeg fikk med meg en Einhell spyler til den nette sum av € 72.50.
Dette skjedde rett før vi dro hjem for vinteren og den ble bare satt til lagring til neste vår. Første spyling av gårdsrom gikk som det skulle, men neste forsøk gikk ikke så bra. Den stoppet nokså brått og nærmere ettersyn viste tydelig hva som var feil.


Butikken ble kontaktet og kvittering vist fram.
Der var det nei i neven med en gang. Garantien gjaldt ikke så lenge jeg ikke kunne levere den tilbake i originalemballasjen.
Jeg påpekte at det var spyleren som var ødelagt, ikke emballasjen - som jeg forøvrig hadde kastet.
Den eneste løsning ble jeg fortalt, var å levere den inn til en reparatør i byen for å få dem til å fikse problemet. De kunne ikke gjøre noe. Det var forøvrig de som tok ut bryteren for å vise hva som var problemet.
Vel hjemme tenkte jeg at det må kunne gå an å gjøre mer med dette.
Einhell sitt hovedkontor i Tyskland ble kontaktet og jeg beskrev min opplevelse.
Tilbakemelding; du må skrive til vårt kontor i Italia.
Det kom ikke noe svar derfra. Heller ikke noen respons på purringer til Tyskland.

Facebook ble redningen. En beskrivelse på Einhell's FB side gjorde susen. Jeg ble kontaktet av en Deputy Director of International Business Development and Partnermanagement som tok saken alvorlig. 
I løpet av en ukes tid kom det en ny maskin til Ceglie Messapica. 

En del av historien er at vi er i Norge og har liten mulighet til å ta i mot maskinen i Italia.
En forespørsel til Giuseppe som jobber for det alarmselskapet som passer på huset gjorde susen.
"send den til min adresse så setter jeg den inn hos dere" var beskjeden.
Nå står den i stuen vår.

Og butikken i Villa Castelli har mistet minst en kunde.

onsdag 7. september 2016

Priser

Vi får ofte spørsmål om prisnivået i Italia.
Det kan vi ikke svare på, men vi kan fortelle om kostnadsnivået i vårt nærområde i Puglia.

Spørsmålet er litt delt. Noen vil vite hva det koster å kjøpe hus og eiendom, andre vil vite hva mat og drikke koster og atter andre er interessert i driftskostnadene for hus er.

Når det gjelder priser på hus og eiendom er det umulig å gi noen facit. Prisene varierer enormt, alt etter beliggenhet, areal, stand og type hus. Man kan få hus fra € 50.000 og oppover. I den rimeligste prisklasse må man regne med å måtte totalrenovere. For 70- 100.000 kan man få hus som er innflytningsklare og som ikke trenger annet enn enkelte småjusteringer.

De fleste eiendommer er tilknyttet alarmselskap for å sikre seg mot ubedte gjester. Installasjon koster mellom  € 1000 og 1500. Så kommer et månedlig beløp på € 40-50. Kvaliteten på alarmselskap varierer så rådgivning fra lokale kan være gull verdt.

I tillegg til kjøpesum kommer meglerhonorar på ca 3-4%, honorar til Notaio (Notarius Publicus) som står for den formelle delen av overdragelsen, det som vi i Norge vil kalle tinglysing. Til slutt kommer det ca 8% gebyr til staten. Denne siste satsen varierer litt. En sats for hus, en sats for tomten.

Driftskostnadene er også avhengig av størrelsen av hus og eiendom. Det må betales eiendomskatt til kommunen, skatt for vedlikehold av belysning og vedlikehold av veier (selv om det ikke skjer), og til slutt renovasjon.  Satsene varierer fra kommune til kommune og er umulig å anslå generelt.  Man kan regne med oppunder € 1000 pr år.
Elektrisitet er annerledes beregnet enn i Norge og prisen er noe høyere. Først og fremst er det dyrere satser for fritidsboliger - Seconda casa. I tillegg er strømmen dyrest på hverdager mellom 07 og 19. Det er imidlertid omtrent komplett umulig å forstå strømregningene.

Til slutt, mat og drikke.
De færreste hus på landsbygda er tilknyttet offentlig vann. Vann til utvendig bruk får man fra oppsamling av regnvann og hvis det ikke er nok må det kjøpes vann fra tankbil. Noen få hus har boret brønn som leverer vann til all bruk.
Vann til innvortes bruk kan man få på to måter. Enten hente gratis på lokale vannposter, eller kjøpe i butikken. Vann i butikken koster fra € 0.10 og oppover pr liter.

Mat er et helt annet kapittel for oss nordmenn. Her blir øyet stort og vått når man vandrer omkring i butikkene.
Nesten hver butikk, uansett størrelse, har egen delikatessedisk. Med  skinker i flere prisklasser, oster i alle utførelser pluss annet smågodt til matlaging.
Blir butikken litt større har man i tillegg egen kjøttdisk. Her er det sjeldent å se kjøtt innpakket i plast. Nei, her blir kjøttet skåret av større stykker etter kundens valg. Kjøttdeig blir malt av kjøtt man selv velger.
Blir butikken enda litt større finner man kanskje fiskedisk i tillegg. Med fersk fisk, reker, skjell og blekksprut i forskjellige størrelser.

I tillegg har alle byer separate slakterbutikker, ostebutikker, brødbutikker, delikatessebutikker og fiskebutikker.
Noen slakterbutikker har endatil spesialisert seg. Noen selger bare fjærkre, andre bare hestekjøtt.


Jeg viser bilder fra noen tilbudsaviser så kan du vurdere selv.





Brød i brødbutikker selges til kilopris. € 2,50 pr kilo er normal pris. Ett ciabattabrød veier som regel 1/2 kilo.

Ølpriser starter på ca € 0,50 for en halvlitersboks. Da er det importert øl fra Tyskland, Danmark eller Holland. Italiensk øl er noe dyrere og fås i halvlitersbokser, flasker på 0,33 eller 0,66 liter.  Disse koster opp mot € 2 pr liter. I tillegg finnes det microbryggerier med egne utsalg.

Vin er også rimelig. Kommer man med egen beholder kan man får kjøpt vin fra € 1,20 pr liter. Både hos produsentene, i supermarkeder og egne vinbutikker. Flaskevin selges også overalt. Selvsagt kan man også få dyrere vin. Slik som i Norge, man kan kjøpe gull for dyrt.


fredag 1. juli 2016

Retthaveri - skjorter

Retthaveri  er noe som kommer med alderen. På min vei til Ceglie i dag oppdaget jeg et ihjelkjørt dyr i veibanen. Iflg. nettsider som har blitt konsultert er dette et dyr som ikke lever i den delen av Italia hvor jeg befinner meg. Personlig tror jeg det er en mår som har møtt sitt endeligt i møtet med en bil.
Men, jeg kan ta feil. Det minner meg forøvrig om en skoleklasse på Jæren som i sin tid hatt fått ny frøken fra Østlandet.  Hun viste en plansje av en fugl og fortalte at det var en "ful". Til heftige protester fra en liten gutt som påsto at det var en foggel.  Frøken sto på sitt, dette var en "ful" og gutten måtte gi seg, men uttalte at " dæ va jaffal grævligt likt en foggel"

Nødvendige skritt er nå tatt.

Fagfolk er konsultert og resultatet avventes.


Det var retthaveriet.



Nå over til skjorter.

Forrige gang jeg var i Puglia gikk jeg som vanlig, en tur i gatene i Ceglie Messapica. Jeg oppdaget et lite skilt på en vegg som fortalte at her holdt Sartoria Turrisi til, En bedrift som skreddersydde skjorter. De hadde endatil nettside må vite. En nettside som på daværende tidspunkt ikke fungerte. De var også på Facebook og der hadde de bilder av skjortene de sydde - i 2013.
Selv om bildene er tre år gamle, ser skjortene interessante ut og jeg gikk innom for en samtale om muligheten for å få sydd noen før jeg dro tilbake den 5. juli. Første respons var at nå var levering ca slutten på juli. Men når jeg forklarte at det var umulig for meg, laget de en spesialavtale.
Mål ble tatt, farger og utforming bestemt og  jeg ga beskjed om at på gunn av kroppsform så var "slim fit" utelukket. Nei, det forsto de og skulle gi tilbakemelding når skjortene var klar for levering.
Så hørte jeg ikke mer. Nå nærmer det seg avreise og jeg tenkte at siden de ikke hadde kontaktet meg, fikk jeg kontakte dem. Når jeg allikevel måtte til byen for litt handling, stakk jeg innom. Nei, de var dessverre ikke ferdige. Kom igjen kl. 16.  Det gjorde jeg og kunne fornøyd motta fire nye skreddersydde skjorter. Utført helt etter avtale.
Hjemme var jeg ikke sen med å flenge av med den skjorten jeg hadde på meg for å prøve en av de nye. OM jeg ble fornøyd!!!  Nå henger den ene av dem klar til å bli tatt på når hjemreisen starter på tirsdag. Jeg reiser med stil!


Bildene er ikke av skjortene som jeg kjøpte, men fra Facebooksiden til firmaet.
Prisen?
Atskillig  rimeligere enn fullpris på tilsvarende toppkvalitet hos Dressmann.

(Prisene på nettsiden er ikke de samme som de tar ved personlig frammøte)

Jeg har kjøpt skreddersydde skjorter her i Puglia før. Det var mye mer bry med den prosessen og i år måtte de kasseres på grun av at de var sydde for snaue i utgangspuktet.  Det var det der med "slim fit".
Prisen da i 2011 var litt dyrere enn hva de kostet i år.  I tillegg  er de siste kortreist. Bare velstand.


torsdag 30. juni 2016

Alene hjemme - igjen

Men bare for noen få dager.

Anna, Lucas, Silje og Tom dro tilbake til Norge i dag. Glade og lykkelige over å ha hatt et kjekt besøk. Varmt og godt hver eneste dag, varmt vann i bassenget, fyr i uteovnen om kvelden.

Fyring har vært Lucas sitt ansvar. I år som i fjor. Det var så viktig at han helst ikke ville gå ut og spise om kveldene. Og så viktig at han lærte opp Anna også. Det kunne jo hende hun kom hit uten at han var med.

I forrige innlegg skrevv jeg om besøk i zoosafari. Vi har et rikt dyreliv nærmere huset også.
Dyredød i trafikken er også noe som hender. Slik som her, på vei til byen oppdaget vi denne krabaten som hadde måtte bøte med livet i nærkontakt med en bil. (Heldigvis ikke vår)

Biscia kalles typen, på norsk; grønn piskeslange.
Vi foretok noen målinger basert på bildet og kom til at den nok var omkring 140 cm lang.  De finnes overalt, men er ikke giftige.

Vi har også sett rev som krysset veien foran bilen vår. Til stor fornøyelse for Lucas som også fikk et glimt av den en gang.
Den besøker oss i gårdsrommet også for å sjekke om det er noen spiselige rester etter barna. Men disse besøkene skjer om natten når alle sover.










Når man er hos morfar kan det være greit å holde det litt i orden. I alla fall av og til.

Så er det også "minste føre" når været er slik at påkledningen kan være minimal.

Vi fikk også tid til å besøke Grotte di Montevicoli.  Det har vært litt av en prosess å få tilgang. Ceglie har eget turistkontor. Det har blitt besøkt to ganger i år. April og nå i juni. Med spørsmål om når grotten er åpnet. De visste ikke, heller ikke hvem som kunne vite og hvordan man skulle kunne få tak i noen som visste.
Facebook ble redningen. Grotten har egen FB side og der sto åpningstidene. Glad og lykkelig dro jeg avgårde for å sjekke før gjestene ankom. Bomtur.
På skuret merket bigglettiera stod det et telefonnummer som kunne ringes. Det virket ikke. SMS ble sendt, men det var resultatløst.
Via Facebook ble det sendt spørsmål og etter en tid kom det tilbakemelding om at vi kunne ringe det oppgitte nummeret mellom kl. 11 og 12:30.
Når jeg endelig kom fram i telefonen kunne jeg få en avtale på lørdag 25. juni kl. 15:00.
Moroa var ikke slutt...... Jeg spurte Geir om han hadde lyst til å bli med. Det hadde han og skulle møte hjemme hos oss i god tid. Når det nærmet seg avreise var ingen Geir dukket opp. Vi måtte bare dra uten dem.
Vi forsøkte å ringe til dem. Syv ganger uten resultat. Mobildekningen  er nemlig særdeles variabel i Puglia. Til slutt ringte Geir tilbake og fortalte at han ikke fant fram og nå stod ved Cimiterioen og ville vite hva han skulle gjøre. Vi måtte si fra oss omvisningen, heldigvis var det andre kunder også og guiden lovte oss ny tur når Geir var kommet. Jeg dro avgårde til Cimiterio og hentet dem. Dermed fikk vi endelig omvisning, den tredje den dagen.
Til slutt skulle det betales; € 2 pr person. Jeg hadde betalt for oss, men Geir hadde glemt å ta med penger. Jeg skulle legge ut for ham, men guiden kunne ikke veksle min € 50-seddel.
Dermed ble det gratis for Geir og hans to kumpaner. 
På vei gjennom Ceglie etter en pizzakveld på onsdag oppdaget Lucas at guiden også gikk i gaten. Ny kontakt og Geir forsøkte å få betale sin gjeld. Men nei, forslaget ble ikke akseptert.

Grotte di Montevicoli er ikke stor så besøket tar ikke lang tid. Det finnes større og langt mer spektakulære grotter andre steder i Italia og verden ellers. Men vi kan sitere en ukjent sjømann, "de har ikke noe som jeg ikke har hjemme, men de har det her"

Torsdag var besøket over. 
Ti dager har morfar fått oppleve to små barnebarn på forskjellige utviklingstrinn i livet. Lille Anna som hver dag får ett nytt ord eller to i vokabularet, Lucas som har fylt ni, er full av vitebegjærlighet og refleksjoner.  
Når han var tre år og på vei tilbake til flyplassen for å dra til Norge sa han; "Sol, varme og lite regn, det betyr frihet" Nivået på refleksjonene er blitt endret, men når jeg siterte en uttalelse fra ham på Facebook var det en venn som kommenterte; det er håp for poden!
Det har vært gode dager. 







mandag 27. juni 2016

Statistikk og mat

Statistikk, tall og sånt kan være kjekt.

Mange av oss, kanskje de alle fleste er glade i mat. Vi spiser for å leve.
I Italia er det ikke slik, der lever de for å spise kan det se ut som.

Derfor har jeg lyst å se litt på statistikk.

Jeg vil bruke Tripadvisor som grunnlag.

I Stavanger er det 185 spisesteder som er rangert på Tripadvisor.  Da regnes absolutt alle, små som store. Fra Take-away til de fineste og dyreste.
Stavanger har et innbyggertall på ca 132.000 noe som gir ca 713 innbyggere pr. spisested.

I Ceglie Messapica er det 60 spisesteder som er rangert på Tripadvisor. Med et innbyggertall på 21,000 blir det 350 innbyggere pr. spisested.

Så går vi ett skritt videre i Rogaland:
Vi tar med Sandes, Sola og Randaberg også. Da kommer vi opp i ca 243.000 innbyggere og 277 spisesteder.  Det blir 877 innbyggere pr. spisested.

I Puglia tar vi med nabobyene til Ceglie Messapica; Ostuni, Villa Castelli, San Michele Salentino og Grottaglie. Disse ligger omtrent med samme innbyrdes distanse som de vi sammenligner med i Matfylket Rogaland.
Her er det 299 spisesteder fordelt på 93000 innbyggere. Da kommer vi ned i 308 innbyggere pr. spisested.
Bildene er fra restauranter og Osterier i og rundt Ceglie Messapica. Bare for å illustrere hvordan maten presenteres.

fredag 24. juni 2016

Kjekt med barnebarn på besøk.

Barnebarn er en bonus. I tillegg å få dem på besøk et sted der det er sommer og varmt er en ekstra bonus - for dem.


Det gikk litt tid før Anna syntes at basseng var kjekt. Lucas for sin del var i vannet før det var gått en time etter ankomst.

Pizza på pizzeria om kvelden er også kjekt. Vi har funnet et nytt sted som serverer pizza med fløte på. Det falt i smak hos alle, både store og små. Beste pizza jeg har smakt var tonen hos dem som har stemmerett.
Prisnivået er også særdeles behagelig.
Fire pizze, vann, brus og (øl til meg) € 25,50 (NOK 240) lar seg høre.
(omtrent 900- 1000 kroner for nesten samme meny i Norge, men her smaker det bedre)

Fredag var det Fasano og Zoosafari som sto på planen.
Lucas har vært der før, men for Anna og Tom var dette første gang. Om det var kjekt? Det var gledeshyl fra den lille når stor giraffer stakk tungen inn i bilen og fik brødrester. Sebraer, dådyr


løver, tigre, elefanter, bjørner, neshorn, flodhest og kameler.+++... alt var like kjekt.


Samt en diger is som vi voksne lurer på hvor hun finner plass til.


Minuset er at morfar ikke er helt i form. Kanskje er det væskemangel, kanskje mineralmangel?
I alle fall måtte jeg legge meg nedpå litt i bilen mens de andre utforsket lekeland.





mandag 13. juni 2016

Hukommelse er noe herk - og andre betraktninger.

Hukommelse er noe herk. I alle fall når den ikke virker som den skal.  Når jeg var her i mars sådde jeg noen frø i en potte og la dryppvanning på.

Når jeg nå kom tilbake hadde det spirt og så ut til å trives som bare det.
Jeg visste godt hva det var jeg sådde. Problemet er at jeg visste det i mars, men jeg vet det ikke nå.

Nå er de flyttet til en ny vokseplass som vart ledig.

De fikk følge av et lite kastanjetre som også har brukt april og mai til å vokse seg til. Det var en del kastanjenøtter under treet på nordsiden av huset. Det har nok vært venner og naboer som har plukket i høst, men siden treet er så stort får de slett ikke tak i alle nøttene.

Potten ble ledig etter at en busk nær porten avgikk med døden i løpet av siste år. For å erstatte den tok jeg en rosmarin som hadde etablert seg fra en stikling stukket ned i pottejorden for et par år siden.
Når jorden så i tillegg fikk resten av vannet i bassenget skulle forholdene ligge godt tilrette for at rosmarinbusken overlever på sitt nye hjemsted.

I en annen potte har det dukket opp to tomatplanter. Hvordan de har kommet dit vet jeg ikke, men de blomstrer i alle fall og kanskje blir de spiselige før jeg drar tilbake til min kjære Sofie.

For et par år siden fikk vi også et par rotskudd av pasjonsfrukt fra vår gode nabo Mimmo,
En av dem har slått til riktig så bra.

Men før hjemreisen skjer kommer lille Anna og ikke fullt så lille Lucas på besøk.
Når de var her i fjor ble Anna veldig glad i aprikos. Det ble spist såpass at det gikk ut over fordøyelsen til slutt.

Etterpå ble det fortalt at hun skapte oppstandelse i alle butikker i Stavanger der det ble solgt aprikos. Men når hun fikk smake dem, ble de spyttet ut. Smaken var feil i forhold til frukten hos morfar. Heldigvis ser det ut som om treet bærer nok til at hun skal få nok i år også.
 For Lucas er det nok bassenget som er det viktigste slik det har vært i alle år.

torsdag 9. juni 2016

Tilbake - attende - tornato

Nedtellingen er ferdig, jeg er tilbake i Villa Serena. Etter utallige (i alle fall to) oppfordringer må jeg blogge allerede etter et døgn.

Kari og Ola Bremnes sang i sin tid at "Det skal bo folk i husan" I to måneder har det ikke gjort det her.
Det synes. Ikke minst ute der det er mold underst. Graset står meterhøyt og skjuler nyttevekster i grønnsakhagen og gjør det vanskelig å ferdes alle steder.

Bilen var det nesten vanskelig å se, den var aldeles nedstøvet og kamuflasjefarget.
Grunnen kan være at det har regnet i mitt fravær. Regn avløst av  tørke og vind er en kombinasjon som skitner til.

Før jeg dro koblet jeg til tidsstyrt dryppvanning til alle potter og kar. Det har vært en suksess. Stort sett har alt overlevd selv om den potten som stod sist nok har fått litt for lite vann. Den overlever nok, men blir ikke så praktfull som i fjor.
Nå skal mange potter flyttes og justeres slik at synet blir optimalt.

Det er nok å henge fingrene i, både ute og inne. Heldigvis er ikke varmen påtrengende, bare  25 i dag,

Jeg begynte forsiktig med dra til byen å få vasket bilen utvendig. Men de holdt på med jobben gikk jeg til bakeren og fikk kjøpt brød, samt innom til skredderen (de er ikke flinke å oppdatere nettsiden sin) og fikk tatt mål til fire nye skjorter.
Det et par måneders leveringstid på grunn av stor pågang akkurat nå, men jeg fikk forklart at jeg dro tilbake til Norge den 5. juli. Da løste leveringsproblemet seg.
Pris? Ca 2/3 av hva man får kjøpt skjorter for hos Dressmann i Norge.


Etter bilvask ble det besøk hos frisøren. Jeg og Geir bruker samme frisør, men jeg har ikke samme opplevelse som han. Geir påstår nemlig at han har mer hår etter besøket enn før.

Det ble også tid til en snartur til Grottaglie. Keramikken som ble tatt med hjem forrige gang falt i smak og supplering ble bestilt. Jeg måtte selvsagt innom Macelleria al Cavallino for innkjøp av noen koteletter til å ha på grillen. I Grottaglie er det minst to slaktere som bare selger hestekjøtt.

En liten pensiero til våre venner Cira og Francesco ble overlevert før hjemturen startet. Innom Bufano i Villa Castelli der det ble kjøpt flere kjøkkenkniver* som skal hjem til Norge, før sluttstrek ble satt med pizza i La Locanda i Ceglie Messapica. Forøvrig første gang jeg har spist pizza med sjømat.


* Kjøkkenkniver er kanskje et galt begrep for disse knivene. I Norge ville vi kanskje kalt dem biffkniver. Her i Italia brukes de til alt mulig på kjøkken; brødkniv, påleggskniv. vanlig bordkniv etc. De ser kanskje simple ut, men det mangler ikke kvalitet. I alle fall ikke på de som koster mest her. 
Prisen er ca € 7 for seks kniver. De er merket med Kaimano og er produsert av et datterselskap av Fiskars. 



Bloggarkiv

Følgere