lørdag 7. oktober 2017

Lørdagsblogg

Fortsatt drives det og ryddes etter brannen.  Vedstabelen ble flammenes rov, men sannsynligvis ble akkurat den brannen slukket av brannvesenet..
Men det gjorde at muren bak ble “brannskadd”. Taket har jeg fjernet. Foreløpig får det hvile i fred til jeg finner en annen måte å lage tak på. Jeg hadde vært så lur at jeg hadde brukt popnagler når jeg laget det av platebiter, så nå er det nesten umulig å demontere.

Jeg har forsøkt å brenne restene av veden i “stufa norwegese”, koseovnen som blir brukt som kos i varme sommerkvelder. Det brant videre så jeg trenger ikke kaste den. Men jeg må
flytte veden etterhvert som det kalkes. Flytting gjøres med spade.

Restene av bassenget er også fjernet. Jeg har forsøkt å frese opp jorden, men det var vanskelig. Jorden under bassenget har ikke fått en dråpe vann på mange år og var omtrent så hard som sement. Det er bedre enn det var, men må nok ha litt fuktighet før neste forsøk.


Garasjens bakside skal også kalkes etter pussing. Jeg liker ikke å klatre i stige og jobbe samtidig, dermed ble en annen løsning valgt. Jeg har langt teleskopstang og jeg har kalkkost. Men, kosten må være i vinkel for at jeg skal kunne dyppe i spannet og kalke på avstand. Jernvarebutikken ble løsningen.
Jernvarebutikker, “ Ferramenta” finnes det mange av i småbyene her. Det er en fryd å komme inn i en slik, hilse “buon giorno” og gå på jakt etter smått og stort. Her kan man kjøpe en eneste mutter, eller et brett med tolv syltetøyglass, grillhansker, nytt blandebatteri til kjøkkenbenken, maling til stueveggen, eller netting og påler for gjerde til hønsegarden.  Pluss alt annet som man kan tenke seg og litt til. Litt som Malden på tårjå for de som er gamle nok til å huske. I Ceglie Messapica med ca 21000 innbyggere er det minst tre ferramenti.
Forleden dag kalket jeg resten av muren ut mot veien. Jeg startet tidlig om morgenen for å unngå den verste varmen når solen står på som verst. Jeg hadde med meg mobilen og bluetooth-høyttaler og spilte Staus quo mens jeg jobbet. Plutselig oppdaget jeg at jeg ble fulgt av en firfisle som satt oppå muren Helt stille satt den og kikket på meg. Jeg tik bilde med mobilen på ti cm. avstand, men den rørte seg ikke. Den satt så nær at jeg kom borti med kalkkosten og da flyttet den seg et lite stykke.

Kanskje stolte den på at hvis det ble krise kunne den slippe halen slik den har gjort tidligere. Når jeg var ferdig med å kalke og skrudde av musikken stakk den av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere